Nå tenkte jeg å ta opp en viktig ting. Det er så utrolig sjeldent jeg får spørsmålet; hvordan går det med deg? Går det bra?

Det spørsmålet kan lede til så mange ting. Det spørsmålet kan få den du spør, til å føle at noen faktisk bryr seg om dem. Det spørsmålet kan få noen til å åpne seg uten at de skriker ut randomt at de ikke har det bra, eller trenger noen å prate med. Det spørsmålet kan få en til å reflektere over sin egen situasjon, har jeg det egentlig bra? Å det spørsmålet kan gjøre noen sin dag så mye bedre.

Det skal så lite til, så hvorfor gjør vi det så sjeldent? Bryr vi oss egentlig ikke? Forventer vi at de som egentlig trenger dette spørsmålet, skal komme til oss å bare starte med å si at man ikke har det bra og buse ut om hvordan man føler seg? Det er trist å si, men det ville ikke jeg gjort med mindre samtalen ledet den veien. For hva om jeg bretter ut følelsene mine til en som ikke kunne brydd seg mindre, og jeg føler meg bare enda verre etterpå?

Jeg er ikke så flink med dette selv, som jeg skulle ønske – men det er alltid rom for forbedring.

Jeg vil si dette spørsmålet er en nødvendighet, som jeg skulle ønske flere stilte. Ikke bare meg, men andre også. Å det er like så viktig å spørre de som gir uttrykk for å ha det bra, de som ler mest, som de som gir uttrykk for å ikke ha det fint, for man vet aldri hvordan de egentlig føler seg og gjør når de blir alene. Man må kanskje også spørre de mest åpne, for å vise at du bryr deg og faktisk lytter til det de har sagt deg – gi noe tilbake. For plutselig er ikke de så åpne lengre, og føler at du kanskje ikke bryr deg om hva de snakker om.

Et enkelt spørsmål som kan gjøre en forskjell. Å svarer de «bra», eller ikke vil snakke om det, så har du i det minste prøvd! ❤