Det var veldig stille å komme til min egen leilighet på søndag, etter en utrolig flott tur i finværet med hele gjengen og middag ute. Helgen gikk så utrolig fort, og det var så fint å ha folk rundt meg hele tiden. Besteforeldrene til Daniel var også i Sandefjord denne helgen, så vi var jo ganske mange i huset. Da ble det litt ekstra stille når jeg kom til Kristiansand. Her er det bare meg. Av og til hører jeg kanskje små barneføtter som løper over gulvet hos utleieren min i etasjen over. Av og til lukter jeg kanskje middag som jeg selv ikke lager. Av og til hører jeg bussen kjøre forbi. Av og til gir telefonen min lyd fra seg. Men ellers er det bare tven som surrer i bakgrunnen av mine egne tanker. 

I dag måtte jeg opp til den tiden jeg brukte å stå opp engang i tiden og som er ganske vanlig for veldig mange. Jeg har sovet til langt over klokken 08 de siste to ukene, og det var ganske tungt å faktisk stå opp klokken 07 i dag, hah! Det endte faktisk med at jeg sovnet og sov i to timer midt på dagen. Men intervjuet i morges gikk veldig bra, og vi fikk begynt å skrive på saken som handlet om intervjuobjektet. De siste ukene har vi prøvd å kontakte folk vi kan intervjue, samtidig som vi har begynt å skrive på sakene som ikke har trengt intervju – men informasjon som vi kunne funnet rundt på nettet. Så vi er i god rute, ser det ut til. 

Ellers har jeg brukt ettermiddagen min i byen. Fikk tatt en god varm kakao på Dampbageriet, mens jeg filosoferte litt for meg selv, før jeg gikk rundt i Markens Gate. Innom de butikkene som interesserte meg, og gjorde det litt sakte for å hale ut tiden. Jeg merker at når Daniel ikke er her, må jeg prøve skikkelig hardt for å ikke bli sittende innesperret i leiligheten hele kvelden. Jeg må komme meg ut, gå sakte, surre rundt uten mål og mening, bare for å fordrive tiden min. Det gjelder egentlig hele tiden når jeg er alene, og ikke har noen andre rundt meg. Når jeg er i Sandefjord gjør vi ting hele tiden, og jeg føler ikke for å finne på noe utenom det jeg gjør med familien. Når jeg er i Finnmark, har jeg så mye å ta tak i den lille tiden jeg er der – jeg må besøke den og den, vi drar til Finland for å spise, vi drar til Alta på bytur, der er det nesten vanskelig å ligge i ro. Det er det ikke her, alene i Kristiansand.♥
Nå skal jeg nyte kvelden i mitt eget selskap, kanskje jeg sovner? kanskje jeg begynner på en serie? kanskje jeg ser en film? eller kanskje jeg bare blir sittende i sofaen og ikke gjøre noe?