I dag har vi fått en innføring i prosjektet som nå skal foregå hele oktober. Dette blir litt av en oppgave! Under dette prosjektet er vi grupper, og hver gruppe har fått et land som vi skal undersøke. Der vi blant annet skal se på hvordan media er i dette landet, hvilke saker skriver Norge om dette landet, intervjue en journalist fra det landet osv osv. Innleveringsfristen er ikke før 1. november, men likevel har vi en del arbeid foran oss nå! Jeg er litt spent på dette, skal jeg ærlig innrømme. For under forelesningen kjente jeg bare at panikken begynte å stige og hjernen jobbet for fullt på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg er heldigvis ikke alene om dette, vi er tre stykker og tre hoder tenker bedre enn ett. Nå gjelder det bare å stå på!
Min gruppe har valgt Russland, så hvis noen av dere som leser har kunnskap, kjenner/vet om noen som jobber som journalist i Russland, eventuelt noen norske journalister som har lagd saker fra Russland, tar jeg veldig gjerne imot masse tips og alt dere kan/vil bidra med!♥
I går var jeg på tur med Therese, Roman og Julie, og vi skulle da gå i skog og mark til Tønsberg Tønne på Østerøya i Sandefjord. Dette var litt av en opplevelse skal jeg fortelle dere, for i den skogen, så var det faktisk ikke en normal tursti – det var platting, store deler av veien. Jeg ble litt overrasket egentlig, for hvem har platting i skogen? Dette ser du ikke i Finnmark, der vil du kun finne planker i skogen om det er en myr eller det er en bro. Jeg kan skjønne det hvis det er ujevnt med tanke på funksjonhemmede, men det var for det første veldig fint å gå der de hadde platting og de plassene som hadde trengt platting hadde ikke det. Spesielt for en som ikke er vandt til dette.
Det var også rart å se hvordan folk her nede kler på seg når de skal ut i skogen en tur. Jeg så både folk i de nyeste joggeskoene, dongeribukser, fine jakker osv osv. mens her kommer jeg i joggebukse, usminket og håret til alle kanter. Hah! Samtidig, så når man går i skogen her – er man langt ifra alene, mens går man ut i skogen i Finnmark, er du som regel alene og møter sjeldent på folk. Nok en ting jeg ikke er vandt til.
Vel, man må jo prøve noe nytt hele tiden 😉
