Vekkerklokka hylte for å vekke meg. Regnet pisker mot taket. Herlige dråpe lyder vugget meg lenger og lenger inn i søvnen. Hodet vurderte hardt mellom å bli liggende å sove, eller faktisk stå opp for å trene som var planen. Argumentene var sterke for å bli liggende, og det fristet meget, men av en eller annen grunn var jeg meget overtalende til å stå opp. Jeg kom meg opp av senga, kledde på meg og dro på trening da vekkerklokka ringte for andre gang.
Det som var overtalende, var rutine. Sluntret jeg unna én dag, ville det ødelegge den rutinen jeg prøvde å bygge opp for meg selv. Et annet argument som var overtalende ovenfor meg selv var.. ta det rolig. Når det blir litt tyngre å stå opp for å trene, senk terskelen. Jeg trenger ikke trene til svetten pipler og musklene skriker. Det kan true treningslysten. Motivasjonen for å trene, er jo å komme seg opp og bevege kroppen på en annen måte enn jeg gjør i det daglige.
Jeg valgte derfor å ta en rolig, fin økt på tredemølla denne morgenen. Helt enkelt. Jeg skulle egentlig tatt en løpetur ute i naturen, men jeg hæres ikke å løpe ute når det er kaldt, og hvert fall ikke når det er vått. Gradestokken var nede i 5-6 grader denne morgenen, samt at luften var rå og kjølig. Det syntes jeg blir for utrivelig, og valget falt på mølla innendørs.
