Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.

Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.

Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.

Lille karen har fått navnet Milo♥️