2020 … what a year!
Dette er et år som skriver seg inn i historiebøkene..
Nå som dette året er på hell, tenkte jeg å oppsummere hele dette merkelige året. Hele året begynte med litt reising. Jeg måtte sørover for å ta noen dager på skolen, pakke ned leiligheta i Kristiansand og hente bilen min hjem. Jeg sa meg ferdig med Kristiansand i januar, selv om jeg måtte nedover et par ganger i forbindelse med noen undervisningsdager og avslutning i løpet av våren. Jeg flyttet offisielt, på papiret, til Lakselv i mars, men tok med meg flyttelasset allerede i starten av året.
Skolen dette året startet med noen innføringsdager i Kristiansand, før vi ble sendt i ekstern praksis hele gjengen. Det forandret ganske mye av mitt syn på den utdanningen jeg nå hadde foretatt meg. Jeg passet overhodet ikke inn i rollen som journalist, og det innså jeg under praksisperioden. Likevel, jeg fullførte studiet. Det ville vært idiotisk å ikke fullføre. Nå har jeg hvert fall en bachelorgrad i journalistikk, som jeg kanskje ønsker å ta opp igjen ved et senere tidspunkt. Jeg syns likevel det var gøy å være i praksis hos Finnmark Dagblad, og jeg savner enda den fine gjengen.
Vinteren 2020 var en merkbar vinter. Jeg har aldri opplevd så mye snø i Lakselv før, og det er mange som har bitt seg merke i snømengdene dette året flere steder i landet. Temperaturen har også svingt skikkelig ujevnt gjennom hele vinteren.
Jeg har fått kjørt en god del snøscooter, og tilbringt mye tid til fjells. Jeg har jo fått tilbringe hele vinteren hjemme i år, og det skal jeg forhåpentligvis fortsette med fremover. Når mars og april kom, var været enestående/imponerende og vi fikk kost oss med grilling og flere timer til fjells i sola. Vinteren ga seg heller ikke når mai kom, vi måtte helt ut i juni før snøen forsvant helt og trærne ble grønne. Det gikk likevel rett fra vinter til sommer på én uke, nesten bokstavelig talt. Det skapte igjen ringvirkninger, for vannmengdene økte over sine bredder og Porsanger opplevde tidenes flom, 200 års flom som de kalte det. Det var helt sykt!
Mars 2020 ble en virkelig spesiell måned. Først slutte jeg på iFinnmark (Finnmark Dagblad), noe som var veldig rart etter så mange uker der. Så kolliderte vi for første gang, men heldigvis ikke alvorlig, og både jeg og Daniel kom fint ut av det. Så kom coronaviruset å snudde hele verden på hodet, og både jeg og Daniel måtte sitte 14 dager i karantene etter å vært en liten tur på Sørlandet. Daniel ble også permittert, noe som gjorde at vi var rundt hverandre 24/7 i et par måneder, og jeg ble faktisk ikke lei han!
Sommeren ble for veldig mange en sommer utenom det vanlige. Min sommer var ikke så fryktelig ulik de andre. Jeg og Daniel hadde jo hatt “ferie” gjennom nesten hele våren, og vi tok derfor ikke ferie denne sommeren. Daniel kom seg endelig tilbake i jobb, og jeg begynte i min nye jobb som rørleggerlærling. Det vi faktisk gjorde denne sommeren var å hente hjem den nye campingvognen vår i Bodø, og brukte deretter helgene våre til å dra på turer forskjellige steder i fylket vårt.
Vi brukte også store deler av sommeren og høsten til å jobbe på huset. Vi har fått mye større parkeringsplass etter et digert graveprosjekt. Huset har skiftet farge. Samt at vi har ryddet bort store mengder skog.
Høsten har gått sin vante gang, med både noen høydepunkter og nedturer. Jeg har endelig kjøpt meg inn i huset, og føler at jeg bidrar. Jeg har vært å hentet meg ny bil, og solgt min gamle. Jeg har vært sengeliggende med prolaps, og prosessen med å bli bedre. Det har totalt, vært en grei høst, selv om vi kunne hatt bedre vær!
Det har selvfølgelig vært noen nedturer gjennom hele året også, hvem trodde vi skulle komme gjennom et år uten nedturer? Den første var helt i starten av året, min aller kjæreste bestemor Ellen døde i begynnelsen av februar. Savnet etter henne har vært stort. Det har vært merkbart at hun ikke lenger er her, og fredagene ble liksom litt ekstra tomme. Dagen vi bestandig dro på kafé, og handlet. Desember startet også ganske brått med at Daniel plutselig mistet bestefaren sin, og det ble noen tøffe dager i etterkant.
For å oppsummere dette året, er annerledes, men for meg, ikke så alt for annerledes. Jeg har stort sett levd som “normalt”. Jeg har ikke så mange venner jeg omgås med, jeg fester ikke, og jeg er stort sett bare på jobb og hjemme. Det gjorde derimot at vi virkelig fikk nyte den fineste tiden i Finnmark til det fulle, nemlig mars og april, i fantastisk vær på fjellet.
Nå er jeg virkelig spent å se hva 2021 vil bringe! GODT NYTT ÅR FOLKENS❤️
