Så var det duket for årets telttur med mamma og Hjalmar på Laksefjordvidda.
Mamma og Hjalmar kjørte opp på vidda allerede én uke før vi kom oppover for helgen. Vi pakket alt klart på torsdag; scootera, pakkslede, mat og klær, så vi bare kunne spise og kjøre utover på fredag. Vi ville jo komme opp så tidlig som mulig den kvelden.
Da vi kjørte over mot Kunes på fredag, fikk jeg skikkelig flashback til året før. Været var det samme, vekslende med snøbyger og sol. Da vi kom opp til parkeringsplassen, kom det en ny snøbyge. Jeg tenkte for meg selv; tru om vi kommer opp på første forsøk i år? Prøve skulle vi gjøre uansett, og nu visste vi jo hvor vi skulle, kontra året før.
Vi pakket sleden klar, på med hjelmen og satt oss på scooteren for å kjøre innover vidda. Å været? Det ble jo helt nydelig! Lyset var nydelig, ikke blåste det og temperaturen var veldig fin. Vi kom oss opp på første forsøk denne gangen!
I det vi trødde oss inn i teltet, og la oss på gulvet, kom snøbygen som hadde jaktet oss hele veien fra parkeringa og opp. Mamma og Hjalmar hadde hatt det fint til fjells, selv om været hadde vært skikkelig drit flere av dagene den uken. Vi tok et slag yatzy enda, før vi organiserte om teltet til soveplass. Hele gjengen sluknet på et blunk, og sto ikke opp før det var gått 12 timer. Vi sov skikkelig godt, og trur vi trengte det.
Hele helgen har vi bare kost oss på det lille vannet; fisket litt, kjørt en liten runde å sett i området og bålet litt. Været på lørdag var meget vekslende, noen snøbyger, men heldigvis ikke så mye vind. Mamma disket opp med taco på lørdagskvelden, med kjøttdeig som var stekt på bålet. Mmm, det var faktisk godt! Resten av kvelden koste vi oss i det varme teltet med smågodt og flere runder yatzy.
Søndag røyk det opp til et skikkelig finvær da vi sto opp. Bare én time tidligere hadde jeg ligget å lyttet til vinden og snøen som pisket mot teltet. Vi kom oss opp og ut, der vi ble sittende i solen å grille litt marshmallows og drikke kaffe/kakao, før vi begynte å rive leiren. En fin helg på fjellet var ved veis ende, og det var på tide å starte hjem.
