Wow, for en uforglemmelig tur!
Den første teltturen på fjellet, på seks år! Utrolig fint selskap, og mange fine minner som ble skapt denne helgen. Etter å kjempet noen timer i uværet på fredag, fikk vi kost oss masse i teltet på lørdag, og hatt en super fin søndag utendørs.
Turen startet fredag. Vi skulle opp på Laksefjordvidda, og overnatte i telt sammen med mamma og Hjalmar. De hadde allerede vært der siden onsdag.
Været hadde vært vekslende hele dagen, men vi planla å komme oss til Kunes hvert fall. Derfra kunne vi se an været. Alt var pakket ferdig og bilene sto klar. Det var bare å spise litt etter jobb, før vi startet over fjellet.
Bilturen over til Kunes gikk fabelaktig. På Børselvfjellet var det null vind og bare noen skyer. Vi bestemte oss derfor for å prøve oss på å kjøre til mamma og Hjalmar som allerede var på fjellet. Vi visste at det var en liten storm på tur, men ettersom vi var godt utstyrt med både soveposer, fjellduk, mat, drikke og flere skiftemuligheter, valgte vi å starte. Vi hadde pakket for en fjelltur, så dersom det skulle blåse opp var vi forberedt.
Og det gjorde det.
Vi møtte det dårlige været. Det var en opplevelse, men hverken jeg eller Daniel fikk panikk da vi ikke så noe. Vi lo litt når vi kjørte rundt i sikksakk, på jakt etter løypestikker. Midt i alt klarte jeg å tippe også, da jeg traff en liten skavvel på skrå. Det gikk bra, og det var bare å rulle den rett igjen. Hah, for en kløn. Noe som gjorde det hele enda litt artigere.
Herregud, så dårlig det er stikket på Laksefjordvidda! Vi surret rundt en stund, men når vi ikke så neste stikke, og selv om vi var bare fem minutter unna mamma og Hjalmar, måtte vi bare snu. Været bedret seg ikke, og vi hadde mistet sporet. Vi måtte bare gi opp, og sett dagen etter (når vi faktisk så noe), hadde vi nok ikke klart å finne stikkene.. så dårlig var det stikket. Daniel fant frem telefonen, som han hadde hatt sporing på hele veien, og vi fulgte sporet tilbake. Minus de plassene der det bare var krusiduller, hah!
I det vi bare var noen minutter unna bilen, rett over bakkekanten, presterte Daniel å kjøre seg fast. Godt fast. Han brukte sikkert en halv time på å få den løs, ettersom han måtte gjøre det på egenhånd. Jeg hadde Leo inni scooterdressen, og det var ikke bare å gå rundt i dypsne med han.
Like før han fikk sin løs, kom det to scootere til, som også fikk problemer. Lakselvfolk de også. Vi surret i denne lille bakken hvert fall én time til, og alle de fire scooterne vi var hadde vært fast. Da vi fikk løs én, satt en annen seg fast. Mennene jobbet, og vinden virvlet snøen rundt oss.
Vel nede ved bilene igjen, tok vi med oss det vi trengte og kjørte ned til Kunes. Her har mamma og Hjalmar campingvogn, som vi søkte ly i. Været ble bare verre og verre, og jeg tenkte på de oppe på fjellet. Det var flere ganger jeg tenkte at «nå tar vinden med seg vogna», som gjorde at jeg tenkte enda mer på de i teltet, langt inne på vidda. Utslitt etter flere timer ute i stormen, falt jeg i søvn. Dyp søvn.
Denne fredagen var et sirkus. Et skikkelig sirkus.
Lørdags morgen startet med et lite problem: bare pølser som mat, men ingenting å steke dem på. Gassflaskene hadde mamma og Hjalmar tatt med til fjells, og ingen tørrmat var å finne i skapene. Det ble dermed en litt alternativ frokost: kalde pølser i lompe. Mat fikk vi i oss hvert fall!
Så, med litt ekspert hjelp, sleden hekta på og hunden i scooterdressen, kom vi oss endelig til fjells vi også! Hjalmar skulle ned til bilen å hente en ny gassflaske, så vi tok bare følge med han. Været var aldeles nydelig, og det var null problem å kjøre, kontra dagen før.
Det ble mye å fortelle hverandre, i det vi trådde inn i teltet og fikk satt oss ned. Det ble mye latter. Etter å fortalt det meste, kom vi oss alle ut av teltet, og ned på isen. Det var på tide å fiske! Jeg la meg godt til rette, i sola, med fiskepilken i hånda. Det her er virkelig livet!
Resten av lørdagen ble bare brukt til kos. Jeg, Hjalmar og Daniel dro ut å kjørte litt i området, mens mamma satt med kasserollene og disket en ganske så digg middag! Fysøren det var godt. Vi fikk spilt litt yatzy også på gulvet, før vi begynte å gjøre om teltet til soveplass. Vi fikk plass hele gjengen, og jeg sov faktisk ganske godt.
Søndagen startet med snøbyger og grått vær, men ingen vind. Vi brukte lang tid på å stå opp, lå lenge i soveposene, og bare slappet av, men gjengjeldte det med å bruke hele dagen utendørs. Først å fiske i noen timer, både mamma og Daniel fikk fisk. Jeg og Hjalmar fikk ingenting.. Vi fikk grillet litt deilig mat på bålet, og kost oss med marshmallows, før vi pakket ned hele leiren i halv seks tiden. Det var ganske deilig med en rolig søndag, der det ikke var noe stress med noe. Turen hjem gikk utmerket, med både scooter og bil.
For en helg..!
