I går kom jeg fram til Kristiansand klokken ni. Jeg gikk nesten med engang å la meg når jeg kom inn døren hjemme. Det var ikke før i morges at alt føltes veldig merkelig. Jeg føler meg rar, som om jeg ikke er i mitt eget liv.

Det er vanskelig å beskrive følelsen, men jeg føler meg ikke som meg selv. Jeg føler meg fjern. Distansert. Fraværende. Bortkommen. Full av følelser jeg ikke kjenner igjen. Hva gjør man liksom med det?