Etter at jeg flyttet til en by, har jeg gått skikkelig lei på “bylivet”. Spesielt den siste tiden her nede har jeg kjedet med ekstremt mye. Jeg har hatt mye fritid, og lite som har skjedd på skolen selv om jeg har mye å gjøre. Jeg kan jo ikke jobbe 24/7 med skole heller.. det er jo absolutt ikke sunt. Også er det jo begrenset på hvor mange ganger man kan gå innom de samme butikkene før det blir kjedelig.
Jeg er også student, så jeg har begrenset med penger – å alt koster jo! Det er mange ting jeg har lyst å gjøre, som jeg ikke kan gjøre fordi jeg ikke har penger til det. Det er noe annet når man reiser på bytur, for da har man som regel spart opp litt penger til å gjøre ting.
Det er noe helt annet når jeg reiser hjem, for der føler jeg at jeg har tusen ting å gjøre. Jeg føler ikke jeg har tid til å ligge i ro, til tross for at vi nesten ikke har noe av det de tilbyr i en by. Vi har ikke tusen butikker, vi har noen butikker så vi kan handle det vi trenger. Vi har ikke bowling eller vi kan ikke gå på kino hvilken som helst dag vi vil. Likevel liker jeg livet så mye bedre i bygda, enn i byen.
De siste dagene har jeg og Daniel virkelig prøvd å finne på noe å gjøre, men det har alltid endt opp med å gå langs sjøen i byen – men etter flere dager på rad, begynner vi å bli ganske lei det også. Vi gikk også innom Ikea her om dagen, kun for å drive tiden litt og brukte ganske lang tid på å gå gjennom alt.
Vi har begge konstatert med at det ekstremt lite å gjøre i en by, og at det skal bli ganske digg å reise hjem. Nå reiser jo han lenge før meg, så jeg må nok holde ut litt til her. Men været her nede på Sørlandet har jeg virkelig ingenting å klage på!
