De vanskelige beskjedene

Livet er uforutsigbart. Livet kan være urettferdig. Livet kan være vanskelig. Det finnes vanskelige beskjeder å få. Det har det vært noen av den siste perioden, spesielt to som stikker litt ekstra langt inn.

Først, min kjære bestemor og mormor. Den beste og kuleste dama. Kreft, med spredning. Aggressiv kreft. Det var en veldig vanskelig beskjed å få. Jeg kjenner at det er veldig vanskelig, og det gjør tiden fremover med henne veldig viktig. Minnene vi har sammen blir svært verdifull. Hun er tross alt den av de besteforeldrene jeg har tilbringt mest tid sammen med, både i barndommen og nå som ung voksen.

Før jeg reiste Sørover i september, fikk jeg en følelse av at jeg var nødt å ta noen bilder sammen med henne. Jeg måtte ha noe å se tilbake på. Jeg fikk det for meg at vi ikke hadde tatt så mange bilder sammen de siste årene, og vi måtte ta noen bilder før jeg reiste. Så kom beskjeden, noen uker senere. Da mamma ringte meg, hørte jeg med engang på stemmen hennes at noe var galt.

Andre, min kjære farmor sovet stille inn med sine kjære rundt seg denne tirsdagen. Jeg har egentlig ikke ord som kan beskrive det nå, annet enn: Hvil i fred kjære farmor..❤️

Det er en tid for alt, og det er jo slik at vi ikke kan være her for alltid. Slik er livet. Vi pårørende må ta vare på de minnene vi har sammen med dem, for det er det eneste vi kommer til å stå igjen med. Minner varer livet ut.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg