For noen uker tilbake i tid, sendte jeg et brev til bestemor. Jeg fikk høre av mamma i senere tid at hun ble kjempe glad, og det rørte meg! At det lille brevet som dukket opp i postkassen hennes, kunne få det lille smilet fram hos henne.
I dag fikk jeg svar tilbake. I dag satt jeg meg spent i bilen for å åpne det. Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte, det var så herlig å lese det hun hadde skrevet tilbake til meg og virkelig satt pris på brevet mitt.
Brev er noe man brukte veldig mye av før i gamledager, og jeg vet at bestemor elsker å få brev. Det var jo slik man kommuniserte før med familie som bodde langt unna. I en digitalisert verden, så kan det lille brevet bety så mye for noen. Det kan bety at man har giddet å bruke den lille ekstra tiden på det, vise at man tenker på dem.
Jeg oppfordrer alle til å gjøre noe for sine eldre. Ta en tur innom, omså bare for en halv time eller bare for å si hei. Send et brev. Send sjokolade eller noe annet godt. Det trenger heller ikke være i form av ord, send et utklippet hjerte eller en tegning barna har tegnet. Det skal ikke så veldig mye til, men det kan bety alt for dem.
Å, så utrolig fint innlegg. Enig med deg, at alle burde ta godt vare på sine eldre.