For noen uker tilbake i tid, sendte jeg et brev til bestemor. Jeg fikk høre av mamma i senere tid at hun ble kjempe glad, og det rørte meg! At det lille brevet som dukket opp i postkassen hennes, kunne få det lille smilet fram hos henne.

I dag fikk jeg svar tilbake. I dag satt jeg meg spent i bilen for å åpne det. Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte, det var så herlig å lese det hun hadde skrevet tilbake til meg og virkelig satt pris på brevet mitt.

Brev er noe man brukte veldig mye av før i gamledager, og jeg vet at bestemor elsker å få brev. Det var jo slik man kommuniserte før med familie som bodde langt unna. I en digitalisert verden, så kan det lille brevet bety så mye for noen. Det kan bety at man har giddet å bruke den lille ekstra tiden på det, vise at man tenker på dem.

Jeg oppfordrer alle til å gjøre noe for sine eldre. Ta en tur innom, omså bare for en halv time eller bare for å si hei. Send et brev. Send sjokolade eller noe annet godt. Det trenger heller ikke være i form av ord, send et utklippet hjerte eller en tegning barna har tegnet. Det skal ikke så veldig mye til, men det kan bety alt for dem.