Jeg pakker meg inn i klær, da telefonen min forteller meg at det er minus 15 grader ute. Snøen knaser under skoene mine, mens jeg pakker bilen. Jeg trekker inn frisk og kald luft, mens blikket hviler på sola som prøver å trenge seg opp fra fjellet og kaster et magisk lys over himmelen. Jeg elsker virkelig Finnmark, og denne tiden på året. Det er så vakkert.
Jeg setter kursen mot Skoganvarre. Ut på tur. Frosttåka ligger som et lite teppe over Øvrevann i Skoganvarre. Jeg kaster et blikk på temperaturen idet jeg parkerer; minus 21 grader. Her er det bare å kle på seg. Jeg orker ikke prøve å kle på meg ute engang, og kryper derfor i baksetet. Det er knotete, men det går. Bilen min er kanskje liten, men jeg er jo ikke noe større. Det er lysnet enda litt mer da jeg har lastet av og klar til å starte, tåka er også borte.
Minusgradene biter i kinnene og nesetuppen. Det er helt stille ute. Her, midt på vannet, langt unna bebyggelse. Den eneste lyden er isen som rører seg under meg og snøscooteren, knaker. Fjellene omkranser det lille, islagte vannet, mens det nydelige lyset brer seg over himmelen. Løypene hit var litt humpete, men det gjorde ingenting. Det var fint å få kjørt litt snøscooter. Bare meg og naturen. Jeg blir sittende litt, her ute på vannet og bare nyte alt, før jeg suser videre.
Det var fint med en kald og frisk tur, men det var også godt å komme inn i en varm dusj etterpå. Både 1. og 2. juledag har jeg lugget langflat på sofaen under pleddet sammen med mamma heeeele dagen, tatt noen små powernaps, lest litt osv.. så det var godt å røre seg litt denne mandagen. Jeg kjente jeg virkelig trengte denne ferien.
Fortsatt god jul, og ha en utrolig fin romjul alle sammen!
Vakkert 🙂 Fra en 50% finnmarking