Er det en ting jeg har innsett etter å bodd noen få år på Sørlandet, så er det at jeg elsker fylket mitt. Sommer som vinter. Det har jeg spesielt lagt merke til, etter at jeg flyttet opp igjen. Jeg setter så utrolig pris på de tingene jeg elsker ved å bo her oppe. Det er det mange grunner til, men jeg har valgt å ta med fem hovedgrunner.
Mørketiden. For mange, til og med finnmarkingene selv, er mørketiden er ganske hard tid. Det er mørkt døgnet rundt i ca. to måneder, og “blåtimen” er det lyseste vi har i løpet av en dag. Men jeg liker det. Det er kanskje litt tungt å stå opp, men jeg sover utrolig godt i mørketiden. Desember er dessuten ikke det samme uten mørketiden, og det fikk jeg hardt kjenne på når vi har tilbringt julen sørpå.
Midnattssolen. Den fineste solen jeg vet om, er midnattssolen. Den er mye finere enn solen på morgenen eller dagen ellers. Himmelen får en helt annen farge, og det er virkelig vakkert. Veldig vanskelig å forklare, det må bare oppleves.
Vinter er vinter. Etter noen vintre sørpå, så skjønner jeg meget godt at søringer hater vinteren. Det er jo ikke ordentlig vinter! Der er det slaps, vått og glatt. Her oppe er det snø. Ikke våt snø, men snø. Pudder snø. Lett snø som daler fra himmelen. Veiene er heller ikke glatte, fordi vi bruker ikke salt. I mange tilfeller er veien nesten bedre på vinteren enn sommeren.
En kort vår. Er det en tid på året jeg “hater”, så er det våren. Det er så fryktelig stygt med alle trærne uten blader, og den skittene snøen. Gammelt løv og gress fra fjoråret. Fysj, nei. Derfor er jeg glad at våren er kortere her enn sørpå.
Naturen. Naturen her oppe er ikke den samme som nede i Sør-Norge. Jeg syns naturen her oppe er utrolig mye finere. Landskapet. Her tørr jeg også gå utenfor turstier, og det finnes ikke så mange rare insekter her. Her kan man dessuten gå ut i naturen uten å møte på noen! Det er vel kanskje noe av det jeg liker best her oppe.
