Det er veldig rart dette egentlig med år. For fire år siden hadde jeg akkurat flyttet inn hos stefaren min, for fire år siden ble jeg sammen med Daniel. Fire år med utvikling av meg selv, og min psykiske helse til det bedre.
Nå, fire år senere, har jeg fjernet alt som er mitt i huset som nå skal selges. Jeg bor jo i Kristiansand, selv om dette føles mer som hjemmet mitt enn det der nede. Men er det en ting jeg er glad for, så er det at jeg har mitt eget sted – selv om det ikke er her.
Nå, fire år senere, har jeg det mye bedre psykisk. Jeg har jobbet meg gjennom tøffe perioder, og takler disse beskjedene jeg har fått i det siste mye bedre enn hva jeg hadde gjort tidligere.
Nå, fire år senere, har jeg og Daniel det enda utrolig bra sammen. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten den gutten der, for en fantastisk person! Ja, jeg har irritert meg over ting, men det forsvinner i den utrolige personen han er. Han har stått der med meg gjennom alt, og han er her enda. Min klippe, motivator og bestevenn❤️
Livet kan forandre seg ganske mye på fire år, selv om jeg syns disse årene har gått skrekkelig fort. Kanskje spesielt de to siste årene har føltes som har gått veldig fort.