Øyelokkene begynner å bli tunge. Soverommet frister bare mer og mer. Den behaglige sengen, og dynen som holder rundt meg. Mørket som omfavner meg. Tankene som fordufter.
Jeg er blitt skikkelig glad i sove de siste dagene! Jeg sov dårlig den første natten etter at Daniel var reist, men etter det har jeg virkelig kviet meg å gå ut av sengen på morgenen. Jeg har også lagt meg veldig mye tidligere enn hva jeg ellers pleier. Jeg merker at jeg syns det er helt fantastisk å sove. Det er så godt. Bare forsvinne i 7,5 time. Ingen tanker. Alt er bare svart. Det eneste er at jeg har noen merkelige drømmer innimellom.
Jeg vil si jeg har et ganske sunt sovemønster, om man skal høre på alle ekspertene. Jeg legger meg og står opp til omtrent samme tid hver dag. Bortsett fra i helgen, da står jeg kanskje opp 1-2 timer senere, men legger meg til omtrent samme tid som ellers.
Jeg har til og med søvnplan på telefonen min i ukedagene, som vil si at den minner meg på legge tiden min og skrur på “ikke forstyrr” funksjonen i tidsrommet 23:00-07:00. Det er ganske digg egentlig. Jeg har jo også Apple Watch, som måler søvnen min. I helseappen ser jeg blant annet at jeg har sovet mer enn vanlig de siste 14 dagene. Tidligere sov jeg ca. 6,5 time, mens i det siste har jeg sovet nesten 7,5 time. Jeg er egentlig ganske flink å bruke helseappen på telefonen, og jeg liker jo å ha kontroll.
Jeg begynte faktisk på dette innlegget i går kveld, men så begynte klokken å bli så mye og jeg hadde fryktelig lyst å gå i seng 21:30. Jeg la derfor bort macen, stelte meg og gikk i seng. Fysøren det var virkelig digg å legge seg i sengen, og jeg kjente etter en episode med Home And Away at jeg bare skulle lukke øynene og falle i søvn. Det var helt fantastisk. Derfor gjennomfører jeg det samme i dag, så nå skal jeg pusse tennene og finne sengen.
