Det å være hjemme igjen, er helt fantastisk deilig. Jeg kjente at når jeg landet i Lakselv på mandag, så fikk jeg en indre ro i meg. Det var ubeskrivelig godt å se igjen både huset, dyran mine og familien! Jeg har fått hilst på både tante Stina, ungene og bestemor. Det var helt vanvittig digg å få hilse på tante igjen, for vi ser hverandre svært, svært sjeldent.
Det eneste jeg mangler nå, er å få Daniel hjem igjen fra Vardø. Det er så utrolig typisk at han er borte når jeg kommer hjem, det er som om vi er hjemme på skift. Jeg har jo ikke sett han på én måned! Og jeg får ikke sett han så mye heller, for når han nu kommer fra Vardø, så blir han jo bare én uke her.. så reiser han på sjøen igjen! Jeg blir trist bare av tanken. Nå må jeg virkelig bare nyte den lille tiden han er her hjemme.
Anyway, jeg er nesten halvveis på refleksjonsnotatet og føler meg ganske ferdig med selve formidlingsoppgaven! Jeg trenger bare å banke inn 800 ord til på refleksjonsnotatet. Det er ganske deilig å tenke på når det er en uke til innleveringsfrist. Så nå skal jeg prøve å få de ordene i boks, så kan jeg koble helt bort mens Daniel er her.
