Det å være fullstendig ferdig med praksisen er en herlig følelse. Jeg føler meg fri igjen! Jeg har derfor tatt meg friheten til å faktisk reise hjem.
Hjemme klarer jeg virkelig å slappe av, og legge alle tanker om skole på hylla. Det er faktisk nesten litt vanskelig å gjøre noe skole i det hele tatt når jeg er hjemme. Jeg kobler virkelig av, og det kjenner jeg at jeg trenger nå. Jeg har derfor skrevet ferdig metoderapporten som skal leveres i neste uke, så det eneste jeg trenger å gjøre er å levere når innleveringen åpner.

Når jeg er i Kristiansand, klarer jeg aldri å slappe helt av. Som mamma sa, jeg forbinder byen med skole – og det er jo derfor jeg er der. For å studere. Hadde det ikke vært for at jeg skulle gå på skole, så hadde jeg aldri flyttet dit i utgangspunktet.

Reisen min startet tidlig i går. Jeg var på vei mot flyplassen allerede klokken 05:45. Flyet mitt gikk 07:00, men vi reiste litt før tiden, nøyaktig 06:53 og landet på Gardemoen et kvarter før tidtabellen.
På Gardemoen hadde jeg ventetid på rundt 2,5 time. Jeg fikk finpusset enda litt mer på metoderapporten, og slappet av med boller. Jeg hadde klart å trø i meg et knekkebrød før jeg kjørte hjemmefra, men det var det jeg rakk.

I Tromsø rakk jeg så vidt være på terminalen mer enn 1 minutt, da flyet fra Oslo var litt forsinket. Når jeg kom inn på terminalen ropte en i skranken “nå mangler vi bare én. Lakselv!” og jeg bare rakk opp hånden og signaliserte av det var meg. Jeg gikk én gate til høyre, og mannen i skranken spurte om navnet mitt mens jeg gikk mot han. Jeg trengte ikke engang vise boardingkortet, for han gjorde det via datamaskinen. Så jeg bare løp til mitt neste fly. Så snart bagasjen var kommet, var jeg oppe i lufta igjen.

Det var sinnssykt deilig å lande i Lakselv. Jeg ble hentet av lillebror på flyplassen, og det var en merkelig følelse. Lillebror som kjører bil, som har lappen. Jeg har ikke helt klart å plassere hodet mitt med det helt enda.

Når jeg kom inn døren hjemme var det ingen der, bortsett fra Neo. Jeg måtte jo selvfølgelig gå bort å hilse på den lille krabaten min, og han var faktisk glad for å se meg. Han kom til gitteret, begynte å synge og snakke til meg. Helt herlig å se han igjen, for jeg har jo savnet den fuglen veldig❤️