Månedens sang: Draze, Emanuel – Love Me Now.
Månedens opplevelse: det må bli den sinnssykt koselige kveldsturen vi hadde på fjellet sammen med mamma og Hjalmar. Det var nydelig vær, og verden virket rolig. Det var bare oss og naturen, sammen med bålet vårt som lyste opp i mørket. Det er en tur jeg ikke kommer til å glemme.
Månedens høydepunkt: Det må kanskje bli påskeaften. Det at vi først tok en spinntur, fikk luftet hodet og kjørt rundt, før jeg, Benedicte og Daniel dro å bålet sammen med mamma og Hjalmar sin familie i NYDELIG påskevær. Det var faktisk en av de bedre turene denne måneden.
Månedens skole: jeg har hatt utrolig lite motivasjon til å jobbe med bacheloroppgaven, men endelig mot slutten av måneden kom jeg meg i gang! Til nå har jeg fått ned 3 500 ord.
Månedens vær: har vært variabel, som resten av vinteren egentlig. Det har vært veksling i temperaturen, og vi har vært nede i alt fra tosifret minustall, til flere pluss grader. Snøen har begynt å forsvinne (selv om det er mye som gjenstår før bakken vises igjen), og mange steder har veiene blitt bare. Vi har også vært borti skikkelig snøstorm som har stengt flere veier, og gjort det lite hyggelig å gå ut av døren. Det har stort sett vært overskyet og vind, men noen få solskinnsdager har vi fått.
Månedens humør: Jeg merker på humøret at det begynner å gå mot lysere dager. Jeg har virkelig satt pris på livet denne måneden, selv om jeg har hatt dager der jeg har vært fryktelig langt nede.
Månedens tanke: Dette med korona er egentlig ganske fjernt for meg. Jeg merker det ikke fysisk på meg, og mitt liv ser ikke annerledes ut enn det vanligvis ville gjort i akkurat denne perioden. Jeg er student, og jeg hadde uansett vært mye hjemme i denne perioden på grunn av bacheloroppgaven.
Jeg klippet meg (heldigvis) før krisen inntraff, og om jeg ikke hadde gjort det, så er det bare et par slitte tupper jeg ikke hadde fått fjernet. Jeg går inn og ut av døren som jeg vil. Jeg overholder reglene om avstand, men det er ikke så fryktelig vanskelig i en liten bygd i Finnmark, og jeg går ikke så fryktelig nært folk til vanlig heller.
Det eneste som plager meg med denne krisen, er at jeg ikke kan gå på kafé. Kafé for meg er nøkkelen min til å komme meg ut døren hjemme i et par timer, ta med skolearbeid og bare dykke inn i en annen verden uten forstyrrelser. Jeg klarer å blokke verden mer ute på kafé og jeg får gjort mer, enn jeg klarer hjemme.
Måneden generelt: har vært veldig fin faktisk. Jeg har ikke lagt så fryktelig mye merke til denne Korona-krisen, annet enn at det er plassert ut håndsprit overalt og det er masse skilt i butikkene. Jeg har vært på utrolig mange scooterturer denne måneden, fått grillet store mengder med pølser og marsmellows på bålet, og drukket ganske mange liter kakao i både sol, overskyet og snøvær. Jeg og Daniel har gådd oppå hverandre i 7 uker nå, og jeg er faktisk ikke lei han enda, MEN, jeg merker at det er vesentlig vanskeligere å konsentrere seg med han hjemme 27/4.
