Ordene surrer rundt i hodet. River opp i gamle sår. Magen velter seg rundt og jeg får lyst til å kaste opp. En konstant uro som ligger å dveler, unødvendig men den gjør det og jeg klarer ikke stoppe det. Tankene spinner rundt i hodet. Teorier, krangler, stygge ord, forståelse, frykt, minner.
Jeg får ikke ordene ut av hodet, de vil ikke forsvinne. De går på repeat der inne. Det river tak i meg. Jeg får lyst til gråte, men ingenting kommer ut. Jeg føler meg tom, og sjokkert. Jeg skjelver, men ikke fordi jeg fryser. Jeg er rådløs, men livet går videre.
Ord er skarpere enn et sverd, tenk litt på det.
1 kommentar
De skarpeste knivene er oftest de som er så skarpe at selv det mest veltrente øyet ikke engang makter å se det.. <3