Finnmark har den siste uken vært i sorg, og da spesielt Alta, etter helikopterulykken på lørdag. De omkomne har vært en tur i Tromsø på obduksjon og identifisering. I går ble de fem ungdommene fraktet i en kortesje med bårebiler ledet av en politibil fra Tromsø til Alta. Ankomsten deres til Alta gir meg gåsehud. Det er måten hele Alta tok imot de på, som virkelig rører meg. Det viser samhold i en vanskelig tid. På NRK skriver de som følger:
“Det ble tent lys. Det ble satt opp blomster. Og folk møtte opp langs veien for å hedre de omkomne og vise sin støtte til de berørte. Det sto folk langs veien flere steder mellom Tromsø og Alta, og på det siste strekket fra Talvik og inn til Alta sentrum var det flere hundre biler som fulgte kortesjen helt fram.”
Les hele saken og se bilder på NRK.no/Finnmark
Dette er en av mange grunner til at jeg liker å bo på små steder, der innbyggertallet ikke er så høyt. Det samholdet man har, både i fine og tøffe perioder. Det er selvsagt både fordeler og ulemper med å bo på små plasser, men jeg liker meg best her i lille Lakselv.
I dag har jeg vært en tur i sentrum, en kjapp tur, og møtt på masse kjentfolk. Det er også en grunn til at jeg liker å bo på små plasser, kanskje da spesielt her i Lakselv. Jeg møter bestandig på hyggelige mennesker, noen kjente og andre ikke fullt så kjente. Jeg har den siste uken jobbet på YX, det som før var Esso når jeg jobbet der i helgene, og det kommer utrolig mange fine mennesker innom stasjonen i løpet av dagen. Det gjør virkelig noe med det å jobbe der. 