Solen står høyt på himmelen. Fuglene kvitrer. Litt trekk i lufta gjør det ikke for varmt, men man kan fint sitte ute. Den lille bekken rett nedfor huset har begynt å åpne seg, lyden av vann som renner er svak, men den er der. Smaken av jordbær er både bittert og søtt. Druene er harde og søte, jeg syns de er best slik.
De neste dagene er det ikke meldt like fint vær som i dag, så hver solstråle må nytes til det fulle. Det er mektig deilig å kunne sitte på egen veranda, med utsikt til skogen og bare nyte tilværelsen. Det beste med å bo på “landet”, eller litt utfor sentrum, er stillheten. Kun lydene av naturen. Det er kanskje en og annen bil inni mellom som suser forbi. Jeg kan ligge naken på verandaen om jeg vil, det er ingen som ser meg. Jeg kan gå som en slask for å lufte hunden, og det er ingen som ser meg. Det er deilig det.
Jeg tror mange finnmarkinger er veldig værsyke nå, etter den ganske lange vinteren vi har hatt i år. Jeg har vært sørpå en rask tur, så jeg er ikke værsyk, heh!
