I dag.. hadde jeg et moment for meg selv.
Der jeg virkelig følte meg skikkelig takknemlig for det livet jeg har. Takknemlig for at jeg har en kropp som fungerer og er frisk. Takknemlig for at jeg kan pushe kroppen min på trening, for å bli sterkere. Takknemlig for at jeg har en jobb å gå til hver eneste dag. Takknemlig for at jeg har en fantastisk kjærest, gode venner og en skikkelig god familie rundt meg.
Det er jo ikke alle som har det. For noen er livet skikkelig tøft. For noen fungerer ikke kroppen som de skulle ønske. For noen sliter de med få seg jobb. For noen har de ikke en støttende familie. For noen har de ikke de enkleste ting engang som mat på bordet, eller tak over hodet.
Alle i verden lever forskjellige liv, alle tar ting forskjellig og ingen tenker likt. Det er slik verden er, og det er urettferdig. Verden er urettferdig. Vi har de rikeste av de rike, vi har de fattigste av de fattige, også har vi alle oss andre i midten i forskjellige grader.
Det som er fint da, er at verden er blitt mer åpen. Vi ser det grufulle i verden, men vi ser også det fine. Vi har litt av alle aspekter. Vi har mer kunnskap om mye, og vi lærer av hverandre.
Alt det gode livet har gitt meg, tar jeg litt forgitt. Det forsvinner i haugen med masse greier, og en hektisk hverdag. Noen ganger må man bare stoppe opp, og virkelig nyte livet. Være takknemlig for det man har, og gi en ekstra tanke til de som ikke har det slik.
Det var dagens torsdagsord fra meg, ha en fin helg!
