Tenke. Tenke. Tenke.

Mange ganger havner jeg inn i tankespiraler. Ting går gjennom hodet mitt, og jeg tenker mer enn vanlig. Da kan jeg tenke på mye, men det er spesielt en ting som går igjen. Jeg prøver bestandig å finne ut hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hvorfor jeg tenker som jeg tenker, eller hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Men jeg finner aldri noe svar. Ikke et konkret svar, bare spekulasjoner. Spekulasjoner jeg ikke er sikker på om stemmer.

Når jeg trenger å klarne hodet, finne ny motivasjon eller skjønne at jeg ikke trenger å overtenke alt. Da går jeg ut. Hvis været er bra nok til å kunne sitte ute å tenke. Jeg har funnet en fast plass jeg går til hver gang, der jeg bare kan se utover havet og fjellene, og bare eksistere. Høre fuglene kvitre, eller vinden rasle i bladene på trærne. Bare la tankene fly avgårde, dagdrømme eller tillate meg å tenke på ting jeg ikke vanligvis vil tillate meg å tenke på. Noen ganger gråter jeg, noen ganger ikke. Tårene hjelper meg å få følelsene ut, og klarne hodet. Jeg trenger det av og til. Noen ganger føler jeg meg lettere, andre ganger ikke. Men jeg får følelsene ut, og det er det viktigste.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg