Turen denne søndagen var helt magisk, til å være så kald. Selv om gradestokken viste ned mot 20 minus, hadde vi bestemt oss for å kjøre til Jotka likevel. Årets første tur til Jotka. Det angrer jeg overhode ikke på at vi gjorde. Det var helt fantastisk. Vi hadde kledd oss godt, og stoppet på Jotka i den varme fjellstua med kanelbolle, vafler og kakao gjorde virkelig susen. Det er ikke veldig mange som begir seg ut i denne kulden, men helt ærlig; det er noe eget med det også! Så lenge du har kledd deg godt, og ikke fryser, så er slike turer som det her virkelig noe spesielt. Fargespillet i naturen blir så vanvittig vakkert.
Snøkrystaller dekket trærne helt hvit. Solen ble tildekket av et tynt lag sky. Kulden bet i nesetippen, og prøvde å trenge gjennom scooterdressen. Jeg opplevde til og med at rypa fløy vedsiden av meg. Først to foran, og den siste måtte fly litt vedsiden av meg før den vrengte over scooterpanseret mitt den også. Det var utrolig kult, og jeg fikk studert den litt i fart, på nært hold. Uansett hvor mange ganger jeg får sett en rype, eller for så vidt andre dyr også, så blir jeg like fasinert hver gang jeg får sett de ute i naturen. I deres hjem. Jeg får aldri nok av det.
På hjemturen var himmelen helt vanvittig fin. Det var også kaldere hjemover, og jeg frøs faktisk litt på tommelen. Men det gikk bra, for samspillet mellom kulden og lyset på himmelen gjorde turen tilbake like magisk.
