Høsten setter virkelig sine spor nå. Trærne er blitt helt gule og oransje, men snart er bladene borte. Vinden denne helgen tar tak, og river de av grenene. Trærne blir nakne og mørke. Mørket senker seg tidligere og tidligere fra dag til dag. Regnet hamrer mot vinduet, men telysene skaper en lun følelse inne i huset.
Høsten er en fin tid, når det faktisk er farger rundt omkring. Jeg syns den blir mindre fin når trærne er helt nakne og det eneste vi venter på er snøen. Barfrosten er heller ikke så fryktelig koselig, for da blir det KALDT. Brrr…
Anyway. Jeg var hos legen på torsdag, ettersom jeg hadde en nummen følelse i venstre foten. Jeg syns det var skikkelig ekkelt, og siden jeg aldri har hatt dette før, så dro jeg til legen for å få svar. Det var ikke farlig, sa han. Jeg fikk også vite hva som kunne være “feil” med meg, og det kan se ut til at jeg har fått skiveprolaps i ryggen med en nerve i klem. Jeg fikk også beskjed om at når jeg klarte å gå litt, så måtte jeg bare gå, maaaassseee.
Jeg ble hjemme også torsdagen, og prøvde ut det legen sa. NEMLIG Å GÅ! Jeg brukte mine to første dager til å bare ligge, det var så vondt, helt jævlig. Torsdag var jeg bedre, og klarte faktisk å gå. Det er spesielt i slike stunder som dette at jeg har en hund som får meg ut, og Leo er den beste hunden jeg kunne fått. Så da gikk jeg tur med Leo, tok det rolig, og vi gikk litt i forskjellig terreng for å teste ut hvordan det føltes. Jeg haltet jo, men jeg gikk og følte meg klar til å dra på jobb morgenen etter.
Jeg angrer på ingen måte at jeg gikk på jobb fredag, selv om jeg er sykemeldt. Jeg følte meg veldig mye bedre etterpå, og det gjorde susen. Jeg har de siste dagene sovet utrolig dårlig, men etter å vært på jobb fredag, fikk jeg sove utrolig godt natt til lørdag. Fantastisk! Jeg tok det rolig, ingen overanstrengelser, ønsket virkelig ikke å bli sengeliggende igjen og det ga resultater. Jeg skal nok ta det litt rolig fremover, men jeg føler meg helt klart veldig mye bedre.
