Da var det over. 2020.
Dette er den første nyttårsaften jeg feirer uten Daniel. Vi har ikke feiret hver jul sammen, fordi han har vært på jobb, men på et vis har han vært hjemme på nyttårsaften. Jeg syns det er best å ha han hjemme på nyttårsaften, gå inn i det nye året sammen. Men det skjedde ikke i år. Vi visste det kom til å skje, og var derfor forberedt på det begge to. Jeg hadde likevel en fin feiring sammen med mamma, Hjalmar, lillebror og onkel. Hvordan var din nyttårsaften?
Jeg er spent å se hva dette året bringer. Vi så jo at hele verden, bokstavelig talt, ble snudd på hodet iløpet av veldig kort tid. Som Maria Sandberg skrev så bra i storyen sin på Instagram:
2020.. what the hell was that
2021.. what the fuck is next
Vi er på den tredje dagen i det nye året. Jeg er nok en gang blitt helt alene, da lillebror kjørte tilbake til Narvik i dag. Det kjennes rart, og litt ekstra trist. Det er fint å ha noen rundt seg hele tiden. Jeg kjenner også at jeg ikke er helt klar for å starte det nye året. Jeg er ikke klar for å gå tilbake til virkeligheten og hverdagen. Jeg vet den kommer, om jeg vil eller ikke. Det er bare å spenne fast sikkerhetsbeltet og finne tilbake rutinene. Jeg begynner med å rydde ut julen (😢 ) i dag, og gjøre litt husarbeid, for å få alt klart til hverdagen igjen, og planlegge ukens handelen. Jeg skal ikke minst nyte den siste dagen i “frihet”.
Velkommen 2021!
