Spørsmålet kverner i hodet mitt. Jeg har vært så vandt til å bo mange i et hus, om det er dårlig plass eller ikke. Det er svært sjeldent jeg har vært alene hjemme. Derfor gjør det det vanskelig å plutselig bare være to stykker. Jeg får sjeldent til å sove med engang, fordi jeg ligger å lytter til alle små lyder og prøver å finne forklaringer på dem. Når dere bare er to i en liten leilighet, kan man ikke bruke unnskyldningen “det må være den eller den personen” – for den andre du bor med ligger ved siden av deg. 
Når jeg skal sove, må jeg finne en unnskyldning som roer meg ned så jeg kan slappe av og sove. Slik er det ikke når vi er flere. For eksempel har jeg lettere innsovning når vi er hos Therese eller når vi er hjemme i Finnmark, for der vet jeg at vi to er ikke alene lengre og det kan være forklaring på lydene.

Det er ikke slik at jeg hater å bo alene sammen med Daniel. Tvert imot. Det er faktisk ganske fint å bare være oss to litt, og at vi bestemmer over alt her. Dette er liksom vårt, og vi kan gjøre det som vi vil uten at noen andre har noen mening om hvordan det skal se ut. Selvfølgelig er det ikke bare for oss å bygge i hytt og pine, fordi vi faktisk leier – men hvordan vi skal ha det, alt fra kjøkkenutstyr og pynteting til hvor ting skal stå.
Å når sant skal sies, så sovner jeg mye fortere når Daniel er hjemme, enn hvis jeg er absolutt HELT alene. Han får meg til å føle meg trygg♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

//Minner om konkurransen som foregår akkurat nå! Klikk HER og sjekk den ut!