Jeg føler meg ikke alene

Jeg har helt siden jeg var liten trodd på at det finnes ånder og overtroiske ting. Jeg har opplevd mye selv når det kommer til dette punktet, og det har gjort at jeg er veldig skeptisk å være alene, da spesielt hjemme – der jeg har opplevd det. I leiligheten mamma hadde før hun ble sammen med Hjalmar, har jeg opplevd mest. Der har jeg blant annet sett en liten jente med rødt hår i to små fletter og en høy mann med hatt og langt skjegg. Ikke helt klart å tydelig, men i skygger og i forbifarten. Vi har også et glasskap som kommer fra en bruktbutikk, som vil si at det har tilhørt noen andre, og uansett hvor vi flytter det – så er det akkurat som om noen knipser i glasset en gang iblant. En gang jeg husker spesielt godt er når jeg så fotballen til lillebror flytte på seg, uten at noen hadde vært borti den.

Når vi var i Finnmark nå sist, så opplevde vi alle sammen med noe. Ved siden av komfyren står det redskaper som slikkepott, øser og slike ting. Den ene øsa løftet seg plutselig opp, og datt på benken. Ikke sånn at den kom flygende liksom, men som om en hånd tok den bittelitt opp og glapp den. Det var litt sykt. 

Når jeg og Daniel flyttet ned hit til Kristiansand, fant vi oss en flott leilighet 10 minutter unna byen. Denne er ganske moderne, og det ligger i et ganske nytt område. Når Daniel reiser fra meg, skulle man kanskje tro at jeg skulle føle meg alene, men jeg gjør ikke det. Uansett om det ikke er noen her, så føles det ikke som om jeg er alene. Det er noen her, som jeg ikke ser. Jeg bare føler det. Jeg har ikke merket noe, har ikke opplevd noe unormalt, men.. jeg føler meg aldri alene. Det er aldri på en dårlig måte, ikke at noen prøver å skremme meg vekk ellernoe, men mer på en god måte – noen som kanskje bare passer på meg, som ser til at jeg har det bra, umerket. Er ikke det litt rart egentlig? 

Vi har opplevd så mye sykt i vår familie, som ikke kan forklares med virkeligheten. Tro meg, jeg har prøvd. Det gir ikke mening, noe av det. Jeg tror derfor at det finnes, uansett hvor absurd det høres ut. Jeg bryr meg fint lite om hva andre tenker om temaet, for jeg tror på det og gjør ikke du det så er det også helt greit. 

Tror du på overtroiske ting? 

Positive ting med at kjæresten er bortreist

Når det kommer til det punktet, hver måned, at kjæresten reiser bort, blir det alltid veldig ensomt og trist. Jeg er vandt til å ha han rundt meg 24/7, og den eneste tiden jeg er uten han er når jeg er på skolen, eller han er bortreist på jobb. Å sånn har det vært, helt siden vi ble sammen i 2015. Jeg kan finne haugevis av ting som er negativt når han er bortreist, men listen blir veldig lang og de aller fleste kan skjønne alle de negative tingene uten at jeg trenger å skrive dem. Så nå har jeg bestemt meg for å lete etter noen positive ting med at han er bortreist, for jeg prøver å se positivt i selv de mest negative tingene her i livet – får det ikke alltid til, men det er lov å prøve. 

→ Får fokusert på skolearbeidet. Altså, jeg har et eget lite studiested her hjemme – og det er på rommet. Når jeg går dit for å studere pleier jeg å lukke døren for å få litt fred, men det går akkurat en halv time – så braser han inn på rommet med ett eller annet han skal vise eller fortelle meg. BAM, det var den konsentrasjonen. Det er dessuten vanskeligere å studere med han hjemme (selv om jeg er på skolen), da alt jeg vil er å finne på gøye ting sammen med han og bare være rundt han hele tiden fordi jeg aldri får nok. Men når han er borte, får jeg plutselig masse tid! 

→ Kjenne på savnet. Jeg vet ikke helt om dette er en positiv ting, men det er en skikkelig oppvekker. For når noen drar bort, så kjenner man virkelig på det savnet og hvor mye en person egentlig betyr for deg. I en hektisk hverdag er det utrolig lett å glemme det og ta den andre forgitt. 

→ Kan ta igjen litt blogging. Jeg kan sjeldent sitte i fred med bloggingen min, og det blir alltid mas om jeg snart kan bli ferdig så vi kan gjøre ting. Eller så kommer han å tar macen min og setter seg på fanget mitt med et søtt uttrykk som skriker “OPPMERKSOMHET” – selv har han sittet med telefonen eller sett på tven før jeg i det hele tatt begynte å blogge, men straks jeg begynner å blogge.. aah!
Derfor flyr fingrene mine over tastaturet når han er borte, få flest innlegg ferdig produsert så jeg har noe å publisere når jeg ikke har tid til å sitte å skrive. 😀

→ Kan være litt latere enn vanlig. Når det bare er meg hjemme, så vet jeg at oppvasken ikke går noen steder og jeg vet at klærne ikke henger seg opp av seg selv. Daniel pleier å ta slike ting hvis jeg er litt for treig, og da tar jeg alt jeg kan så fort som mulig – så han skal slippe å rydde opp etter meg HELE tiden. MEN når han ikke er hjemme, så kan jeg være litt slappere og ta ting i mitt tempo. Oppvasken kan stå én time, den går ingen veier liksom – men oppvasken har aldri lugget i vasken over ett døgn. Det skjer ikke, ikke i mitt hjem. 

Daniel er som regel borte to uker, når han først er borte, og tro meg når jeg sier at to uker går sykt sakte. To uker høres kanskje ikke så lenge ut, men om jeg sier at det er en halv måned, så høres det straks lengre ut. Samtidig får det året til å gå skikkelig fort, for det føles som at fire uker bare “poff”, borte. Det er kun de to ukene som føles som en evighet.!

Måneden oktober!

Oktober har vært en skikkelig rosa måned. Byen har danset i rosa! Det er utrolig hvordan man dekorer og markerer denne måneden her sørpå.
Denne måneden har jeg følt meg utrolig bra, og jeg er så utrolig stolt over meg selv. Bare det å føle hvor langt jeg er kommet med tanke på humøret mitt. For tre år siden var jeg nesten konstant i dårlig humør, så utrolig negativt på meg selv og det føltes som om livet var imot meg hele tiden. Nå føler jeg meg sterkere, og har mindre dårlig humør. Forskjellen er at når jeg er i dårlig humør nå, så er det skikkelig ille og jeg klarer ikke styre meg på noen som helst måte. Jeg bare eksisterer, føler og gråter. Men det er mye bedre enn hva det var før da!♥

Månedens sang: Astrid S – Vi er perfekt men verden er ikke det. 

Månedens vær: Nå har jo jeg vært litt overalt denne måneden, men det har store deler av måneden vært regn. Det har vært så mye regn, selv om det tok seg ganske fint opp nå mot slutten av måneden. De få soldagene det har vært, har virkelig vært utnyttet. 

Månedens høydepunkt: Jeg tror denne månedens høydepunkt må virkelig være turen til Finnmark, det var helt amazing å komme hjem en liten tur etter så mange måneder borte. Herlig♥

Månedens nedtur: Jeg har egentlig ikke hatt noe skikkelig nedtur denne måneden, hvert fall ikke utenom det vanlige. 

Månedens innlegg: Jeg må bare si at jeg er utrolig stolt over meg selv og månedens blogging! Jeg tror aldri jeg har hatt en så kreativ bloggmåned før, men det nå altså skjedd. Men månedens innlegg må bli Dagen min i klokkeslett – jeg kom på denne ideen da jeg prøvde å skrive om dagen min på en kreativ måte, og jeg vet andre bloggere har blogget på en slik måte før. Så da måtte jeg også bare prøve! 

Månedens bilde: