Marerittet mitt var ekte

For noen år siden hadde jeg en veldig ekkel opplevelse. Dette er noe jeg aldri glemmer, og som skremmer meg litt den dag i dag. 

Det er helg. Jeg er reist til hytta sammen med pappa og lillebror, hvor vi skal være over helgen. Mamma er bortreist hun også. Det er ingen hjemme i Lakselv. Både huset til pappa, og leiligheten til mamma står tomme. 
Natt til lørdag våkner jeg flere ganger av mareritt. Jeg klarer ikke å få tankene over på noe annet, og har problemer med å sovne eller forbli i søvne. Denne natten får jeg veldig lite søvn. En konstant følelse av at sikringsskapet på loftet brenner slipper ikke taket. Marerittene slipper ikke taket. Gjennom hele natten drømmer jeg om at sikringsskapet brenner. 
Heller ikke natt til søndag blir det særlig mye søvn, men mer enn natten før. Marerittet om at sikringsskapet brenner hjemsøker meg. Både i våken og sovende tilstand. Jeg tenker for meg selv at jeg har overlevd begge nettene, så dette går fint. 

Søndag reiser vi hjem, og natt til mandag er alt som før. Jeg fikk sove, og ingen mareritt plagde meg denne natten. Mandag betyr bytte dag, vi skal avgårde fra pappa til mamma. De bor ikke lengre sammen, og hver uke pakker vi sammen sakene våre for å bo hos en av dem. Mamma har noe å fortelle oss. 
“Det har brent i sikringsskapet mens vi har vært borte.” 
Jeg ser på henne. Usikker på hva jeg skal gjøre, si eller reagere. Hovedsikringen i sikringsskapet hadde brent av og sluknet med det, og dermed ikke skapt noe ytterligere brann. 

Den helgen kunne vi mistet hus og hjem. Den helgen kunne blitt en katastrofe. Men det gjorde den ikke. Den leiligheten har hatt en skytsengel. 

Etter å stått stum litt, klarer jeg å fortelle mamma om marerittene mine. I marerittene mine har sikringsskapet brent, riktignok ikke det samme sikringsskapet. Men budskapet var der. Et sikringsskap har brent.  I marerittene mine har bedt til Gud. Jeg har bedt han om å passe på leiligheten, jeg har bedt han om å passe på. 

Denne opplevelsen skremmer meg. Ikke fordi det som skjedde var veldig skummelt, men fordi.. tenk om det jeg drømmer er virkelig? Tenk om de marerittene jeg har, er virkelige? Det er det som skremmer meg. 

Welcome may!

Endelig er det mai! Endelig er det bare én måned og en uke til jeg er ferdig på skolen. Endelig begynner sommeren å nærme seg med stormskritt. Mai måned startet ikke med det fineste været, for i dag har det bare vært regn her i Kristiansand. Derfor har jeg tatt denne første dagen i mai til litt vasking! Jeg har vasket hele leiligheten, vasket klær og tørket støv. Nå er det rent og pent. 

I morgen starter vår siste praksisperiode for dette året. Jeg tror det blir en veldig rar og stressende praksis, for vi har ingen fulle uker. Denne uken er det en fridag på grunn av 1.mai. Neste uke har vi fri to dager, torsdag og fredag. Uken etter er det 17. mai, som betyr fri. Og til slutt har vi fri mandagen den siste uken i praksisen, som vil si vi den uken bare har én dag før det hele er over. (Se bilde for å kanskje skjønne hva jeg snakker om) Det som også er nytt for denne praksisen er at vi har helgevakter, og vi er flere på vakt i helgene. Jeg har heldigvis fått vakt den første uken i praksisen, så da blir jeg fort ferdig med det. Jeg elsker mai og alle fridagene♥