HVERDAGEN GÅR ALT FOR FORT

Nyyydelig mars himmel

Tilbake i jobb. Tilbake i hverdagen. Den travle hverdagen der kampen om å rekke alt gjelder. En kamp du aldri kommer til å vinne.

Nå var jeg veldig dramatisk her, men det var meningen. En dramatisk start på et helt ordinært blogginnlegg. Det gir deg litt lyst å lese videre, selv om det kanskje er helt meningsløst.

Grunnen til at jeg er så “dramatisk” er fordi livet går alt for fort. Vi er i mars allerede, og jeg føler at 2024 akkurat startet. Jeg føler det siste halvåret har jeg brukt den setningen veldig mye.. “livet går så fort”. Men det er det jeg føler mye for tiden. Januar gikk unna i et svuuusj, februar i et poooff. Det er snart påskeferie, og ikke så mange helger igjen av vinteren. Hvor ble den av?

Jeg stresser ikke så alt for mye over at livet går så fort, men det føles litt sårt. Det er så mye jeg skulle gjort, men tiden går så fort. Jeg skulle gjerne vært både her og der, samtidig som jeg skal nå å ta det litt med ro og puste litt, nyte alle øyeblikkene. Ukene går fort når man har det gøy. Livet går så fort når man har det gøy. Det er jo slik det er?

En etterlengtet solskinnsdag en søndag i februar!
Traff på kjentfolk gjorde vi å.

Hverdagen min nå består mye av aktivitet. Jeg er blitt veldig aktiv det siste året egentlig. Jeg drar på dans hver uke, vi har innebandytreninger hver uke, og i tillegg skal jeg nå noen styrkeøkter hver uke. Oppå alt dette, så vil jeg jo gjerne besøke familien eller venner, samtidig tilbringe kvalitetstid med kjæresten. Det er ikke hver uke man rekker alt, og da blir det gjerne lenge mellom hver gang for enkelte ting.. for ukene går, u know?
Jeg prøver å gjøre rom for alt jeg vil gjøre, samtidig med ting jeg burde gjøre. Ett menneske kan ikke rekke alt, men det handler jo om prioriteringer. Alt i livet handler om prioriteringer. Noen gjør det på en måte, og andre gjør det på en annen måte. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen prioriterer likt.

I helgene priser jeg meg selv med ro. Jeg må få tid til å slappe av også, koble av og bare “eksistere”. Det er ikke alltid det går, men de aller fleste helgene ønsker jeg å bruke til å samle energi. Jeg får energi av forskjellige ting til forskjellig tid, så derfor fokuserer jeg å gjøre ting jeg ønsker å gjøre i helgene. Ladde opp på forskjellige plan. Det har med andre ord ikke vært rom til å skrive så ofte som tidligere.
Helgene i år er blitt godt brukt. Hittil i år har vi bare vært hjemme 2 helger, begge i februar, ellers har vi vært andre steder. Det har gått mest i hytteturer, men har også klart å presse inn en tur sørover i januar. Hittil har vi ikke kjørt så utrolig mye scooter, mest chillet inne, for været har vært utfordrende mange av helgene hittil. Men vi har kost oss forde, og presset inn noen turer på de dagene som har vært mulig!

Årets første båltur og fisketur! Vekslende vær, men fin temperatur
Ble litt kjølig på slutten av dagen eneste
Avsluttet med en koselig ettermiddag på platten.

SNØDRØM

Denne uken har store, hvite flak dalt ned fra himmelen så og si døgnet rundt. Den herlige snøen har meldt sin ankomst, i store mengder, og jeg elsker det. Jeg blir i så godt humør av snø, og det gjør liksom ingenting for meg at fremkomsten er litt vanskeligere enn normalt. Jeg syns bare det er gøy med den lille ekstra spenningen i hverdagen, som kommer jeg opp bakken nå? Kjører jeg meg fast her? Vi har heldigvis én firehjulstrekker her i gården, slik at vi hvert fall kommer oss på jobb om morgenen. Men det er jo alltids spennende med tohjulstrekkerne. Gøy!

Det innebærer jo mye jobb med snø da, for det skal jo flyttes på og fjernes fra parkeringsplass osv. men det går fint, for jeg brøyter ikke, heh! Daniel liker å brøyte, også er jeg med av og til på firehjulingen mens han holder på. Det er koselig. Det er også gøy å se mengdene som kommer. Denne uken så har vi jo brøytet på kvelden, men dagen etter så ser det ikke slik ut for da var all snøen tilbake.
Med all denne snøen, så blir det jo også fantastisk scooterføre, og ingenting er jo bedre enn det!

Vi valgte å dra til hytta i Skoganvarre denne helgen, selv om det var meldt kaldt vær. Det ble det også, men det gjorde ingenting for svett ble jeg uansett. På lørdagsturen på snøscooter var det ikke mange som hadde kjørt løypa opp mot Gagga, og det fikk jeg kjenne på. Det var jo kommet MYE snø, og jeg har ingen skills i puddersnø, de er ikke-eksisterende. Vi kom oss dermed bare halvveis til Gagga før jeg ga opp og ville hjem etter 2.gang som «fast». Med fast mener jeg at jeg kom meg ingen vei, mens Daniel trengte bare hoppe på scooteren og gi gass. Det vil si, kom med hans erfaring i feltet.
Vi kom oss til hytta, men rett før parkeringsplassen klarte jeg for 3.gang å grave meg ned, og da var jeg ganske møkklei, kort oppsummert. Med et smil, altså! Jeg orket ikke engang prøve selv. Jeg var søkksvett, selv om det ikke varmt ute. Der også, Daniel hoppet bare på, rygget litt og fikk den opp på parkeringsplassen. Følte meg litt ubrukelig etter den lille turen, men det var jo litt gøy da. Fikk trimmet mannen.

1. gang
2. gang
3. gang

Søndagsturen var bedre, og mye kaldere. Vi tok bare en liten tur mot Livnas, ikke Gagga altså, jeg ville ikke bli like svett i dag. Det ble ingen kamp, heldigvis. Bare en veldig rolig, kald søndagstur, heh.

Helgen har vært veldig fin. Vi har slappet veldig av, tatt livet helt med ro og ikke stresset med noe. Vi så også en veldig bra film lørdagskveld etter å sett Hver Gang Vi Møtes, som faktisk ble sendt på direktetv; Mr. & Mrs Smith. Den var spennende, og litt humoristisk. Vi kunne dermed ikke gå å legge oss før den var ferdig.
Gradestokken krøp ned til -29 grader før vi kjørte hjem i dag fra Skoganvarre, og det var ikke noe bedre hjemme med -25 grader. Nå skal vi få i oss litt mat her hjemme, før vi chiller resten av kvelden tenker jeg. Alt av snømaskiner står nå i garasjen på tining. Det ble litt snø her og der, heh!

 

MÅ bare poengtere helt til slutt at det er ikke scootermerke sin skyld til all trimmen vi fikk på lørdag. Det er rett og slett føreren sin skyld. BARE så det er sagt. Merke har ingenting å si i dette tilfelle.

MILO ETT ÅR

I dag er min lille kjære blitt hele ett år gammel. Tiden flyr virkelig avgårde, det var jo ikke så lenge siden han var pitteliten valp som fikk plass i jakkelommen. Nå er han blitt en mer voksen liten chihuahua gutt. Han er fortsatt liten, mye mindre enn det Leo var, men han passer størrelsen sin. Litt problematisk å finne klær som passer han da, men det får vi prøve å lete. Nå veier han hele 2,3 kg og det har han så og si veid siden juni. Han har likevel vokst, for han er blitt mer voksen i ansiktet og pelsen sin.

Milo er vokst til å bli en liten gutt som virkelig elsker kos og er ekspert på å mase seg til mer kos, i tillegg elsker han virkelig å leke og løpe ute, samtidig som han er en tøff skeptiker til nye mennesker og ting. Han er glad i å utforske, men litt redd på samme tid. Det gjør at han strekker seg så lang som han kan, bare for å lukte litt på det fremmede først.

Vi har også prøvd så godt vi kan å utsette han for mange ting i løpet av den lille tiden vi har hatt sammen. Vi har vært på lange bilturer, scooterturer, vært rundt mange hunder på en gang, prøvd oss litt på rallylydighet, vært i møte med flere dyrearter, deriblant hest, katt, fugler og andre hunderaser. Vi har prøvd å fly når vi hentet han, men ikke flydd noe etter dette, så det kan jo bli interessant den dagen vi skal ut å gjøre det igjen. Det gikk jo veldig bra når vi hentet han, men da var han jo veldig liten.

Så nå skal vi bare fortsette med det gode arbeidet, og nyte tiden. Ingenting er som å komme hjem til det trøtte, men veldig glade ansiktet hans. Det gir en glede som er ubeskrivelig, som virkelig gjør noe med humøret.

VI HAR BYTTET ELBIL

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

Rally lydighet

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.

SYK..

Wow, den sykdommen tok hardt på denne gangen altså. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var begynt å bli litt pjusk, det skjedde på bursdagen min og dagen etter var jeg enda litt dårligere, men håpet at det skulle gå fint. Jeg skulle jo være alene i butikken på jobb i to uker, så det passet liksom ikke å bli syk. Gjett hvem som ble skikkelig syk? Jo, det var meg det.

Jeg var så dårlig at det var helt grusomt. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Jeg var pottetett alle veier. Hostet som om lungene skulle ut av brystet. Ikke minst hadde jeg feber. Jeg svettet som en gris det ene øyeblikket og frøs som om det var -20 og stiv kuling det andre øyeblikket. Jeg burde absolutt holdt meg hjemme og i seng, men nei.. denne frøkna karret seg på jobb. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg ettersom det bare var meg å holde butikken åpen.

Nå er jeg ENDELIG på bedringens vei. Nesten tre uker med sykdom tar på. Jeg har enda den forferdelige hosten da.. som jeg håper snart forsvinner, samtidig som jeg håper dette var min dose med sykdom for denne høsten. Jeg hater virkelig å være syk.

Jeg føler at helt siden jeg fikk korona, så blir jeg oftere syk enn tidligere. Før ble jeg så og si aldri syk, var så og si aldri borte fra jobb på grunn av sykdom. Holdt meg frisk og fin lenge, men etter korona.. du søte jeg har brukt mange timer i senga, fordi jeg har vært dårlig. De gangene jeg har blitt syk, så jeg har også blitt ordentlig syk. Ikke bare pjusk, men skikkelig dårlig.

Anyway, utenom at jeg brukte de to første ukene tilbake i hverdagen og ferien til å ligge på sofaen etter jobb, så har vi nådd å gjøre litt småting hvert fall, som å kjøre campingvogna ut til Kunes. Vi har sett mengder med serie, og tatt igjen ganske mye på den fronten. Takk gud for at serier finnes i slike tider som dette.

Ha en fin helg alle!

Sommerens aktiviteter

Sommer byr på mange forskjellige aktiviteter i hverdagen. På samme måte som vinteren byr på snømåking, snøscooterkjøring, isfiske og båling i fjellet, byr sommeren på hagearbeid, grilling ved sjøen eller på verandaen, og fine spaserturer i både fjell og skog. Nå som sommeren har meldt sin ankomst med fine utetemperaturer, har vi begynt sommerens aktiviteter.

Hagearbeidet tok vi fatt på allerede i mai, og venter nå bare på at det skal gro. Det var greit å få unna, mens det enda var litt kjøligere i luften.
For noen uker siden gikk vi en liten tur opp til Hamnbukttoppen, og har flere gåturer i uken for å lufte Milo. Det er det fine med hund, at de tvinger deg på en måte ut på tur, noe som er veldig fint egentlig. Ingen har vondt av litt frisk luft.

Hittil har vi også grillet middagen vår ute ved flere anledninger. Vi har kledd på oss litt ekstra enn hva man trenger til at det er “sommer”, men det har vært nødvendig for å være komfortabel. Det er ikke helt været til å sitte ute i bare t-skjorta. Bålet har også hjulpet å gjøre det litt koseligere å sitte ute. Bål er tingen, året rundt.

Denne helgen har vi også vært ute med båt for første gang i år. Ikke på sjøen da.. og selv om det var tosifret på gradestokken, kan jeg ikke si at det var så fryktelig varmt. Det var fint likevel, og vi fikk fisk.

Nå er det ikke lenge til det er sommerferie heller. Det skal bli litt deilig, og vi har noen spennende planer for ferien. Det blir kanskje ikke så voldsomt til avslapping denne ferien, men gøy tror jeg det blir. Jeg skal hvert fall nyte ferien, uansett hva som skjer og hvor mye vi skal gjøre. Tre uker med ferie går jo utrolig fort, og før man vet ordet av det så er man tilbake på jobb igjen.
Sommeren er jo ikke bare ferie da, vi får jo gjort utrolig mye fint i helger også gjennom sommeren.

Tiden etter operasjon, hagearbeid og Milo

Da var scootersesongen over for i år. Min siste tur ble rett før operasjonen, for etter det var det ikke mulig for meg å humpe rundt på et scootersete. Selv det å sitte kunne by på utfordringer.

Nå er jeg heldigvis oppegående, jobber på og gjør nesten alt som før. Tiden etter operasjonen har vært grei, og sårene har grodd fint. Klesvalget har stort sett gått i joggebusker og tights, da det har vært vondt å gå i stramme jeans. Flaks man kjøpte inn tidenes beste tights rett før operasjonen, uten å vite at man trengte det.

Den siste tiden har gått i hagearbeid, for å få en finere hage. Da vi flyttet inn i huset i 2019 så det virkelig ikke ut på yttersiden, så helt siden da har det blitt jobbet iherdig med å få det fint ute.
Da vi flyttet inn måtte vi fikse den daværende parkeringsplassen, og begynte sånn smått med å sage ned trær. Det arbeidet fortsatte våren 2020. Sommeren samme år fikk vi også gravd ut ny parkeringsplass på øvresiden av huset, som ble utrolig lekker og praktisk. Nå som vi er vandt til så stor parkeringsplass, skjønner jeg virkelig ikke hvordan vi klarte oss med den lille vi hadde helt i begynnelsen.

Sommeren 2021 begynte vi i selve hagen, sage ned trær, fjerne busker og div. Sommeren 2022 begynte arbeidet med å fylle opp og flate ut litt, for å få bort de største ujevnhetene.
I år begynte vi tidlig med å få ut måll, så det blir grønt der iløpet av sommeren. Jeg har til og med planter én potteplante som står ved inngangspartiet. Så gjenstår det bare å se om den overlever, og om jeg har grønne fingre. Har mine tvil, men vi får se.

Sommeren kom også som en kanon hit til nord. Det gikk fra ett par plussgrader, til at vi hadde + 25°c for ikke så lenge siden. Det er jo helt villt. Pang så var det liksom sommer..! Så fikk vi et tilbakefall med vinter noen sekunder, ned mot 0 grader og slaps over fjellovergangene. Det varte ikke så lenge da heldigvis, og nå er vi tilbake til rundt 10 grader og overskyet. Ikke dårlig det altså, for den lille tiden med supersommer, så ble det jo faktisk grønt på null komma niks.

Milo vokser og vokser fremdeles. Han blir større og større. En aktiv liten krabat som elsker å være ute. Han trives virkelig når han får være ute og løpe rundt i den store hagen. Det fine er at vi (foreløpig) ikke trenger bånd på han, så vi kan fint jobbe ute med han løs. Vi bare holder et litt ekstra øye med han, sånn i tilfelle. Så håper vi det fortsetter i dette sporet, for til nå har han vært veldig flink.

DET GODE LIV I NORD

Ettermiddags solen varmer lavt på himmelen. Bakken er frossen og hard etter meget lave temperaturer på natterstid. Temperaturen er fin, og ikke et vindpust er å kjenne. Naturen er helt stille. Jeg kaster et blikk på det fredelige, åpne landskapet her vi sitter midt på det islagte vannet og fisker. For litt siden satt vi i kroken på andre siden av vannet, og grillet middagen vår på bålet. Det ble pølser og små burgere til middag denne lørdagen, i et forrykende vær. Jeg trekker inn den friske luften, og bare nyter ettermiddagens siste solstråler.

Milo ligger i dressen min å sover, lille karen er sliten av å være friluftshund for en ettermiddag. Det virker dog som at han trives på tur, for han har ikke tid å ligge i ro utenom da han er trøtt.
Flere av oss har napp av fisken i hullet, men ingen får den på kroken. Den bare erter. Det blir kjøligere og kjøligere jo nærmere kveld det blir, så til slutt pakker vi sammen og kjører ned. En nydelig dag på fjellet er over.

Det nærmer seg slutten på årets sesong, så nå må de fineste dagene på fjellet bare nytes. Det er på denne tiden av sesongen som er absolutt finest, og været er best. Det pleier å bli lange dager til fjells på denne tiden av året, når det blir lengre og lengre lyst utover kvelden.

Søndag dro vi ut i vedskogen sammen med pappa og fruen. Her hentet vi den siste lasten med ved, før vi grillet litt pølser og karbonader på bål. Nok en dag med forrykende vær, helt fantastisk faktisk. Solen sto høyt på himmelen, temperaturen var mildere enn dagen før og det var helt stille i skogen. Snakk om å ha det fint her ute i det fri..! Føler meg så ekstremt heldig som får bo her oppe, og ha tilgang på denne naturen, rett utenfor døren. Livet i nord er virkelig herlig.

Kan virkelig ikke klage på været!

På treningsfronten

Det er lenge siden jeg har oppdatert dere på hvordan det går med treningen min, og dere er sikkert litt nysgjerrig på om jeg klarer å holde ut?
For hvor mange ganger har man ikke hørt om folk som skryter på seg at de har begynt å trene, så holder de ikke ut lengre enn noen uker? Jeg hadde et mål når jeg først begynte, og det var å ikke gi seg med det første. Det holder jeg, for jeg drar enda på trening.

Jeg har riktignok begynt å rullere litt på dagene, for det passet ikke lengre med tirsdag og torsdag. Jeg har jo begynt å dra på dansekvelder på mandager, og det må jeg si.. det er sykt bra trening. Meget bra kondisjonstrening, noe jeg tror jeg hadde trengt mer av. Jeg er ikke så fan av det, men burde kanskje bare begynne med det..
Jeg har med dette begynt å dra onsdag morgen istedet, for da får jeg hvilt tirsdager.
Den andre dagen i uka, den er litt som en sprettball. Det varierer veldig når jeg tar den andre økta. Jeg liker best å ta den søndags morgen, men det er ikke bestandig det går hvis man er på hyttetur. Av og til tar jeg den fredags morgen også. Eller så dropper jeg den faktisk helt, heh!

Nå som månedene er gått, så syns jeg det går veldig fint å dra på trening. Jeg er kommet meg inn i dette, og flere ganger tester jeg nye øvelser jeg enten ser på instagram eller Tik Tok. Noen får jeg til, og andre .. får jeg ikke til. Jeg har fått noen favoritt øvelser, og noen jeg misliker litt mer (men gjør de fordet).

Jeg trives egentlig godt med trening, og liker den følelsen man får etter en økt. Noen dager hater jeg det, og andre dager digger jeg det. Jeg får lyst til å ta én til, eller være litt lengre. Det gjør at jeg er veldig glad i søndagsøktene, for det er ingenting som stopper meg fra å holde på lengre. Jeg kan holde på så lenge jeg orker.
Jeg liker jo best å trene på morgenen, så derfor blir det litt dårlig tid når man har jobb enda. Jeg skulle jo ønske de åpnet senteret én halv time før, for da hadde jeg rukket én times økt. Det hadde vært fint.

Nå er jeg litt spent å se om det dabber av etter hvert, eller om jeg faktisk klarer å holde det gående. Jeg klarer det inntil videre, men kanskje man går lei etter noen år?

Årets vintervær

Jeg må si at årets vintervær har vært meget spesielt. Jeg har mange ganger tenkt om været har PMS eller noe lignende. Den ene dagen har det kunne være – 20 grader, mens bare et par timer senere viser gradestokken + 1 grad. Det har gått fra å være full vinterstorm til å bli plussgrader og regn. Det er flere dager jeg har tenkt.. “den våren kom fort i år”, mens bare noen timer senere er det full vinter igjen.

Vi har hatt et par stormdager også. Det var så ille en dag, at da jeg skulle kjøre hjem fra sentrum så var det ett stadie der jeg ikke visste om jeg kom til å finne hjem. Det var så dårlig sikt at jeg så vidt trilla, eller i det hele tatt så hvor jeg befant meg. Helt hvitt. Hvor var det jeg skulle svinge igjen? Den samme dagen ble Daniel værfast i Alta også. Det er jo litt koselig med sånt vær da, heh!

Kommet litt snø altså

Nå er vi inne i en veldig kald periode, som vi kanskje skulle hatt for to måneder siden? Den siste uken har temperaturen vært under -10 grader, noen dager sur vind og noen dager helt vindstille. Himmelen har hvert fall vært helt nyyyyydelig, både med sol på dagen, og stjerneklar himmel på kvelden. Det har likevel vært noen timer der vi har hatt over -10 grader og lette snøbyger, før kulda har kommet igjen.

Det blir spennende å se hvordan været blir fremover mot sommeren. Det er jo flere år der vi har hatt stengte veier på grunn av snøstorm i slutten av mai, så dette kan jo fint vare helt ut i juni. Det er sjarmen med Nord-Norge, man vet aldri hva man får servert av været. Noen dager er så sykt nydelige, mens andre dager finner man ikke huset på grunn av snøstorm.

Koselige hytteturer og langtur med elbil

De siste helgene har vært virkelig fine. Det har blitt noen koselige hytteturer i godt selskap og utrolig fint vær, men vi har også vært en tur i Narvik for å hente hjem lillebror. Det ble også vår første langtur med elbil.

Det var en fredag midt i måneden. Lillebror skulle, etter noen år i Narvik, flytte hjem igjen. Han er blitt ferdig utdannet, og klar til å ta fatt på resten av livet, men han må bare i militæret først.
Vi hadde tatt med oss en liten henger som vi fikk låne av sjefen. Denne var snop, for den var ikke bredere enn bilen. Noe som gjorde at det ikke var noen forskjell i forbruket på bilen.

Genialt når man kunne parkere hengeren vedsiden av ladestasjonen, så man slapp å ta den av for å ladde.

Det gikk faktisk veldig brå å kjøre elbil så langt, spesielt da vi hadde lille Milo med oss. De gangene vi måtte stoppe for å lade, måtte vi uansett lufte han og oss selv. Så snart vi var ferdig med både det ene og det andre, var bilen ferdig å ladde og vi kunne kjøre videre. Det var ingen problem. Det tar selvsagt litt lengre tid å kjøre elektrisk enn fosilt, kanskje spesielt i kulden, men det er jo billigere enn å fylle tanken i disse dager.

Denne helgen har vi vært i Skoganvarre. Hatt en koselig og fin hyttetur med litt scooterkjøring, samt en god del grilling. Det var godt å nyte tilværelsen litt, og bare ta ting litt som det falt seg. Vi fikk jo også tatt årets første vaffeltur til Jotka denne søndagen! Det har ikke blitt så mye scooterkjøring på grunn av blant annet været og at vi hentet liten valp i begynnelsen av februar.

Lille Milo har det veldig fint. Han har begynt å tisse ute, så lenge vi tar han ut med engang han våkner. I tillegg har han lært seg “sitt” og har sånn smått begynt å sitte slik som Leo pleide å sitte. Vi har også begynt å la han være alene hjemme om dagen, og det går utmerket. Det ser ut til at han sover store deler av tiden når vi er borte, for han er meget søvnig når vi kommer hjem igjen. Nesten uansett hvor lenge vi har vært borte. Han er meget snill med møblene, og biter ingenting i stykker, enda.. det kommer vel?
Jeg vil si at så langt har valpetiden vært veldig fin, så får vi se når han blir litt eldre, hvilken ugagn han finner på da.

Livet ellers fortsetter nu sin vante gang. Noen dager er absolutt perfekt, livet smiler og ingenting ser mørkt ut. Andre dager vil man helst bare bli liggende i sengen og gjemme seg under dyna. Mye står på tapeten for fremtiden, men det er så langt om lenge til at vi lever én dag av gangen. Akkurat nu fokuserer jeg på å nyte de fine vinterdagene ute, og ellers kose meg inne i pleddet når det er svinkaldt eller storm på yttersiden.

LITEN HUND

Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.

Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.

Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.

Lille karen har fått navnet Milo♥️

Swing!


Dette året startet jo på et veldig spesielt vis. Det går fint med meg. Jeg tar én dag av gangen. Det var veldig tungt i starten å venne seg til at hunden min ikke kom løpende etter meg når jeg skulle ut døren. Jeg syns enda det er rart, og ikke minst tomt. Det ble en litt ny hverdag, ikke trenge å mate eller lufte voffen. Uansett, livet går videre på et vis, og det går fint.

Derfor, tar jeg et par nye steg i 2023 og kaster meg litt ut i ting. Jeg har fått en fast hverdag, og jeg vet hvor min plass er. Jeg har en jobb å gå til, mine arbeidsoppgaver og jeg trives godt med det. Likevel, vil jeg ha noe litt nytt dette året.. så derfor kastet meg ut i noe jeg har hatt lyst til en stund.

Jeg har lenge hatt sykt lyst å lære meg å danse, og kanskje spesielt swing. Swing fordi det var det pappa og mamma, tante og onkel pleide å danse når vi var på besøk hos et vennepar på hytta, og jeg husker at jeg syns det så utrolig gøy ut.
Jeg tok derfor steget når jeg så det var satt opp grunnkurs i swing nå i januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Det var så utrolig gøy! Jeg har jo elsket å danse siden jeg var liten. Jeg pleide å rocke rundt på gulvet på rommet mitt med musikken på full guffe, der inne var det show. Så at jeg syns dette var gøy, er faktisk ikke overraskende.
Denne mandagen var det også dansekveld med den gjengen som holdt kurset, og dit måtte man selvfølgelig for å sjekke ut dette her. Herregud så artig. Alle som var der var jo utrolig koselige, og inkluderende. Stemningen i det lokalet var til å ta å føle på, alle storkoste seg, ikke minst jeg selv. Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby.

God jul!

DA har jeg endelig tatt juleferie!

Min siste arbeidsdag dette året ble gjennomført i dag, så nå skal jeg ikke på jobb igjen før til neste år. Vi hadde en veldig fin dag da, og egentlig en ganske så normal arbeidsdag med litt ekstra kos i lunsjen. Det var siste innspurt med å få unna ting som skal være gjort før jul, men nå kan vi alle ta ferie med god samvittighet!

Det skal bli deilig med litt ferie, og ta livet skikkelig med ro. Noe av det beste jeg vet med julen er julaften, 1. juledag og 2. juledag. Dagene der “alt” er stengt. Dagene der man enten bare ligger hjemme, eller bruker tiden utendørs om været er fint. Det er ingen forventninger til at man skal gjøre noe til en hver tid. Det er ganske digg faktisk. I fjor lå jeg og mamma to dager på sofaen å bare sov eller leste litt bok/bladde på sosiale medier.

Denne adventstiden har vært veldig fin. Fram til nå har jeg pyntet en god del pepperkaker, hvis jeg skal gjette; sikkert tre-fire bokser med pepperkaker. Jeg syns det er ganske koselig, og ikke minst så blir pepperkakene så utrolig mye bedre med litt glasur og nonstop. Nonstop er utrolig viktig under pynting. Jeg elsker pepperkaker med nonstop på. Det er alfa omega i julen, sammen med julebrus og en god julefilm.
Ikke minst har jeg fått alle julegavene ferdig, og levert de. Så nå kan jeg virkelig bare sløve resten av julen.

GOD JUL DA FOLKENS! Finn på noe gøy, slapp av og kos dere!

JUL! SNØ!

De siste ukene har det vært ganske så trist og trasig på værfronten. Vi har hatt sinnssykt fint lys ute, men det har vært mangel på både snø og kulde. Jeg hadde håpet det ble skikkelig beinkaldt nå før snøen la seg, men hittil har det ikke vært kaldt, og det har ikke snødd.. inntil denne uken! Snøen meldte sin ankomst på mandag, og da var det bare å dra frem spaden! Har derimot ikke vært så kaldt, men kulden håper jeg kommer veldig snart.

Med snøen kommer også julestemningen! Jeg pyntet til jul allerede den første søndagen i advent, men har manglet den lille ekstra julestemningen. Den kom for full pott denne uken, når det ble skikkelig hvitt ute. Elsk.
Jeg har så mange fine planer i desember, samtidig som jeg skal ta det helt med ro. Hittil har jeg, mamma, Hjalmar og Daniel laget figurer av marsipan, og det var egentlig en ganske artig aktivitet. Det ble ganske mye latter rundt bordet. I tillegg har vi pyntet juletreet, med ganske så mye pynt. Det ble jo fint da.

Jul for meg er familieaktiviteter. Aktiviteter man vanligvis ikke gjør sammen. Aktiviteter som man tenker som “barnslig”, men som er like gøy for voksne som for barn. Jeg vokser nok aldri opp fra juleaktivitetene, og kommer nok bestandig til å pynte pepperkaker og pepperkakehus.
Jul for meg er å gi. Jeg elsker å finne gaver til de jeg er glad i. Gaver de ikke visste at de trengte, men også gaver som de ønsker seg. Den lille stunden jeg har for meg selv til å pakke inn julegavene er for meg kos, og jeg lager gjerne en kopp kakao med krem og tenner masse lys rundt for å gjøre det litt ekstra koselig.
Jul for meg er hjem. Du vet når alle som bor langt unna, kommer hjem for å feire jul. Eller når du selv reiser hjem for å feire jul. Tilbake til dine røtter. Tilbake til familien. Det er en tid hvor man får se personer man ikke ser til vanlig. Det syns jeg er ganske fint. Da jeg bodde i Kristiansand var julen et høydepunkt, for jeg fikk reise hjem. Hjem til nord.
Jul er rom for å slappe av. Flertallet av oss har litt fridager i juletiden, blant annet på 1. og 2. juledag. Det gir rom for å slappe av, ligge ekstra lenge i sengen eller chille i sofaen med masse julefilmer på tven. Det gir rom til å tilbringe ekstra tid med familien. Spise masse god mat og nyte tiden litt.

Hva er jul for deg?

Hundepass og dårlig form

Frosten biter meg i kinnene. Ute er det blikkstille og stjerneklart. Himmelen er full av hvite prikker og virker for meg mystisk. Tro hva som finnes der ute? Vi kan umulig være å alene i dette universet.
Hundene tripper avgårde, snuser på alt, tisser litt her og bæsjer litt der. Den ene drar meg den ene veien, og den andre drar meg den andre veien.
Skoene jeg bare trødde på meg i gangen hos mamma er for stor, og som to bakglatte ski. Hver gang en hund drar litt for hardt mister jeg balansen og går nesten på ræv. De er varme da, for temperaturen har sunket betydelig de siste to dagene. Det er fint, så blir det forhåpentligvis ordentlig vinter snart.

Frisk luft er godt for meg. Magen skumper og vrenger seg. Jeg er så dårlig. Fysøren. Fysj. Jeg håper inderlig at det går over snart. Jeg har likevel opp i det hele klart å passe hundene til mamma, vært litt på jobb og hatt kurs, samt klart å gjøre stallarbeid.
Det værste og tyngste var definitivt stallarbeidet. Jeg hadde mest lyst å bare legge meg ned og bli liggende. Jeg klarte likevel å gjøre alt jeg skulle, pluss at jeg gjorde bitte litt ekstra før jeg kastet inn håndkle og dro hjem. Hjem til en god, varm dusj.

Nå er det endelig helg, som skal brukes på stallarbeid, bli frisk og forhåpentligvis kommer jeg meg på snøscootermessa som er denne helgen. Det blir første gang på to år siden covid at messa endelig er oppe å går igjen. Jeg har derfor ikke så veldig lyst å gå glipp av den. Det kommer jo veldig an på om formen tillater det eller ikke. Jeg krysser fingrene.. så får dere ha en strålende helg!

It´s pink!

Nå er det kommet et par hvite volvo V40´er til bygda, og det er ikke bare bare for en vanlig person å se forskjell på de. Nå er det heldigvis bare én bil som er helt lik min, med de nye lyktene som kom i 2017. Jeg er litt over gjennomsnittet interessert i bil, og vil ikke at min bil skal se helt lik ut som alle andre. Jeg måtte derfor finne på noe lurt. Noe som skiller seg litt ut, og som ikke koster alt for mye å gjøre. Resultatet ble å farge emblemene bak!

Now it´s pink!
Dette er hvordan den ser ut originalt!

Daniel kom med en glimrende idé etter at jeg luftet ønskene mine for han. Jeg hadde et ønske om å få emblemene mine svart, og få bort det som er krom. Det var ikke noe problem sa han, det er jo bare å plastidippe dem. Vi fant svart, men også en utrolig søt rosa farge, og den måtte jeg selvsagt ha!
Jeg kunne fint hatt “Volvo” i svart også, men da hadde den forsvunnet litt og det ville jeg ikke. Jeg ville at det skulle være synlig. “V40” og “D3” ble i svart, mens R-design merket fikk forbli i krom. Kanskje jeg tar den etter hvert, men akkurat der og da var det litt mye arbeid å tegne en R for å feste den over. Jeg vil gjerne ha R-en i den originale fargen som symboliserer “R-design”.

Jeg har også et ønske om å få bort de kromme listene rundt vinduene, men inntil videre får det vente da peng ikke noe man har flust av. Jeg må ha nye sommerdekk først og fremst, og en ny service begynner å nærme seg med stormskritt..

Work in progress

VVS messa, Sandefjord og ny bil

Den siste uken har virkelig vært litt av hvert på agendaen!

Forrige uke byttet jeg om til vinterdekk på bilen min. Vi skulle kjøre over til Alta dagen etter og levne bilen min der, mens vi dro sørover. Ettersom vi skulle være noen dager borte, og snøen begynte å melde sin ankomst, var det tryggest å legge om til vinterdekk. Gjett om vi hadde rett da! Dagen vi reiste sørover, ble det vinterføre på veiene i Finnmark.

På tide å skifte over til vinterdekk!

Vi reiste sørover til Oslo på torsdag sammen med firmaet. Målet var VVS dagene! Vi hadde booket hotell i Oslo sentrum, men selve messa var i Lillestrøm. Vi brukte både torsdag og fredag på messa, fant mye ny inspirasjon og nyheter. Det var så utrolig mye fint, og hele opplevelsen var veldig lærerik.
Torsdags kveld tok vi en finere middag på Olivia på Aker Brygge, hele gjengen samlet før vi delte oss, der noen dro ut på byen, mens jeg og Daniel spaserte tilbake på hotellet. Jeg var helt skutt etter den dagen, og sluknet så snart hodet traff puta. Vi hadde vært våken siden klokken 05, ettersom at flyet fra Alta gikk klokken 07. Det gikk i ett hele dagen på messa, finne hotellet vårt, traske litt i sentrum, spise osv osv. Jeg sov med andre ord som en stein gjennom natten.

Liten sneakpeak på noe av det vi så på messa, veldig mye fint der.! Resten kan dere se på Instagramkontoen @vvsnord.

Frokosten på morgenen etter var himmelsk. Det føltes ikke ut som jeg hadde spist på flere dager. Egg, bacon, nydelig nybakt brød, agurk, honningmelon.. Alt smeltet på tungen, og roet den knurrende magen min. Jeg hadde riktignok spist meg ganske mett på Olivia kvelden før, men jeg var skrubbsulten likevel.
Fredag var siste dag på messa. Resten av gjengen skulle fly nordover igjen, mens jeg og Daniel tok toget videre ned mot Sandefjord og tilbringe litt tid med gjengen vår her nede.

Helgen ble fylt med utrolig mye god søvn, vanvittig god mat, mye barnehyl, slitne legger og en god dose tv-titting. Lørdag feiret vi en litt forsinket bursdag av den lille gulljenta vår, med tidenes tacobuffe og masse deilige kaker. Så snart ungen var i seng, kunne vi voksne kose oss med Skal Vi Danse, selv om noen sovnet så fort en traff sofaputa. Det var ikke meg altså.

Søndag ble fylt med litt mer fart og spenning på isen. Det var gøy å stå på skøyter igjen, det har jeg ikke gjort siden jul i fjor! Det var gøy, samtidig så tungt for leggene. God trening! Jeg og Daniel fikk hevet i oss litt deilig Dominos pizza, før Therese kjørte oss til Asker så vi kunne ta toget videre til Gardemoen og flyet opp til Alta.

Vi ble én natt i Alta, fordi på vei hjem skulle vi stoppe innom Harila. Dagen er mandag.. 24. oktober. Dagen som Daniel har gledet seg bittelitt til. Dagen som han skulle få utlevert sin nye bil! Bilen han har ventet et halvt år på. Polestar 2.
Det passet liksom ypperlig at den var leveringsklar akkurat når vi skulle hjem fra Oslo. Det gjorde at vi bare ble noen timer forsinket på jobb, i stedet for å ta en hel dag fri for å hente den! Gutten er hvert fall fornøyd, og ingenting er bedre enn det.

Meget pen bil da..

NAF medlemskap er gull verd!

Jeg må virkelig skryte av servicen til NAF veihjelp!

For noen uker siden trengte jeg virkelig hjelp. På vei hjem fra Alta, var jeg så uheldig å punktere ikke langt unna Skaidi. 99 km hjemmefra. Dekket var ikke mulig å lappe, så jeg måtte ha et nytt dekk. Jeg så for meg at nå havnet jeg et helt annet sted, og at tusenlappene fløy på nye dekk. Vanligvis så bringer bergingsbilen deg til nærmeste verksted for å få problemet ditt fikset, dersom det ikke kan løses langs veien, men det var sent på ettermiddagen, alt var stengt og det var langt til verkstedene fra der jeg sto. Enten Alta eller Hammerfest, og begge var feil vei i forhold til hvor jeg skulle. De ordnet det derfor slik at bergingsbilen kjørte meg faktisk helt hjem! Jeg ble så glad at jeg nesten danset.

Takket være en god venn fikk jeg tak i to brukte dekk den kvelden, som hvert fall var hel, og fikk lagt det om samme kvelden, slik at jeg igjen hadde bil! Jeg må si jeg var bra heldig med den. Hva skulle man gjort uten slike venner?

Dette er overhode ikke sponset eller noe. Jeg har vært medlem siden jeg fikk billappen i 2016, og betalt for medlemskapet mitt hvert år siden da. Pappa kjører bergingsbil i helger og litt i ferier, så han sa det var veldig viktig at jeg hadde et slikt medlemskap. Det har jeg jo også fått erfare i ettertid.
Mange vil si at man bare kan bruke forsikringen, men på den tiden som jeg ble medlem hadde jeg en gammel bil med bare ansvarsforsikring. Dessuten så er NAF-medlemskapet personlig, så det følger deg og ikke bilen. Det vil si at jeg kan bruke mitt medlemskap uansett bil, også selv om jeg bare er passasjer i en annen bil.

Jeg elsker også at det er så lettvint. Det er bare å ringe, og de finner en løsning for deg! Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har testet det gjennom forsikringsselskapet, men der er det jo en egenandel i tillegg. Gjennom medlemskapet har jeg tre gratis berginger i året, og hittil i år har jeg brukt to.