Endelig litt sol!

Etter flere uker med bare regn, vind og snø er det godt å få et glimt av solen. Det er nå 13 grader ute og solen skinner på himmelen mellom de få skyene. Vinden er vi ikke kvitt, men det gjør absolutt ingenting – for det holder nemlig myggen unna. Den kommende uken er det meldt utrolig fint vær, og selv om jeg aldri helt har stolt på værmeldingene, ser det faktisk ganske lovende ut. Men vi vet aldri, plutselig dukker det opp en usynlig snøbyge igjen.. Vi bor tross alt i nord. 

I dag var det muntlig eksamenstrekk, og gjett hva? Flaksen min for årets eksamener fortsetter. Jeg har vært heldig de to tidligere årene, 1.året kom jeg ikke opp i eksamen og 2. året kom jeg opp i skriftlig matte (mitt høyeste ønske), så engang måtte lykken snu. Jeg ble med andre ord ikke trekt opp i dag, noe som gjør at jeg blir trekt opp i morgen – og mest sannsynlig det faget jeg på høyest nivå ikke ønsker å komme opp i. Grunnen til at jeg ville bli trekt opp i dag er for å få det unnagjort, slik at fredagen kun går til avslutningen – men sånn ble det altså ikke.. Nå blir fredagen å gå til både eksamen og avslutning, noe som kan gjøre at jeg ikke får tid i det hele tatt til å fikse meg, avhengig av hva den resterende gjengen (meg inkludert) kommer opp i. 

Nå skal jeg prøve å lese litt videre på de fagene jeg har høyest sannsynlighet for å komme opp i. Det positive med å ikke komme opp idag, er jo at jeg får en ekstra lese dag – men om det er verdt det eller ikke, gjenstår å se i morgen. Har jeg jobbet forgjeves, eller kommer det til nytte? 

 

Ut. Ut i den store verden..

Det begynner å nærme seg skoleslutt med storm skritt. Juni har så vidt begynt, men det er ikke så veldig lenge igjen til sommeren er i full gang og man vender nesen sørover. Jeg er så spent, men jeg gruer meg også litt. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg tenker om dette lengre. Jeg har hatt en spenning i kroppen i flere måneder, og jeg har på en måte gledet meg til dette, men nå fylles hele kroppen med nervøsitet og redsel for den store verden. Redselen for å være alene. Jeg har gledet meg i så lang tid, for å oppleve noe nytt – men samtidig har jeg alltid hatt et lite snev av uro og usikkerhet, som nå bare blir større og større for hver dag som går. For hver dag nærmere vi kommer. Det er ikke lengre en fantasi, en drøm, et ønske – men en virkelighet. 

Plassen vi flytter til, er en plass jeg ikke kjenner en sjel og har ingen tilknytning til. Det er helt nytt, og ingen av oss kjenner plassen særlig godt, det er både skummelt og veldig spennende – mye å utforske og for alt vi vet blir vi veldig glad i plassen. Men frykten for å bli alene er veldig stor, spesielt når man ikke kjenner noen, eller plassen, særlig godt. Derfor er jeg sjele glad for at jeg flytter sammen med Daniel. Vi kan oppleve og utforske sammen, og jeg føler meg med engang ikke så alene lenger. 

Det som blir tristest med å flytte så langt bort, er familien min. Jeg er student, som betyr at det er ikke bare å sette seg på flyet for å besøke de heller, må faktisk ha penger til det også. Det blir tøft – hvertfall når det kommer til de vanskelige tidene. Det er ikke bare løpe i armene på mamma og gråte da. Heldigvis sørger dagens teknologi at jeg kan snakke med de hver dag om jeg har behov for det. 
Dette er også grunnen til at vi har valgt å flytte dit vi skal flytte, for det er hvertfall litt nærmere Daniel sin familie. Det er ikke så himmelsk langt til noen kjente og kjære. 

Men nå er det bare å håpe man kommer inn på skolen man har søkt på!♥

Uke 22 – uken som gikk..

Ukens sang: Liam Payne – Strip that down. 

Ukens middag: Svinebiff med fløtepoteter. 

Ukens cravings: Chai tea latte – sånn du får i kaffemaskinen Dolce Gusto. Det tok bare én måned å få kapslene da, hah.. Bestilt på nett, ettersom de ikke selger det her. 

Ukens humør: Humøret denne uken har vært godt, men jeg har følt meg veldig fortvilet. Jeg har ikke følt eksamenene har gått som jeg håpet de skulle, og da føles alt litt håpløst. 

Ukens høydepunkt: Jeg og Daniel har vært sammen i 2 år, og vi var en tur i Finland på mandag. 

Ukens nedtur: Sosialkunnskap eksamen.. 

Ukens favorittbilde: 

01.06.2017

Nå er jeg snart ferdig med min siste skriftlige eksamen, og det er den verste av de alle er til sist; samisk. Jeg har litt nerver for i morgen ja, men jeg skal gjøre alt jeg kan. Temaet for denne eksamenen er spor. Alle typer spor – historiske spor, digitale spor, spor i naturen, menneskelige spor i naturen osv. Det kan bli litt spennende å se hva oppgavene går ut på – det er nesten som en norsk eksamen, bare litt lettere og på samisk. Så dette skal bli spennende. 

Dagen i dag er litt spesiell dag, for i dag har jeg og Daniel vært sammen i 2 år. Vi tok feiringen litt på forskudd forrige helg med hotellopphold i Tromsø, men vi skal på kino i morgen – så en type feiring blir det jo, på en måte. Det er veldig rart å tenke på at årene er gått så fort, og det er når man begynner å se tilbake på ting at man merker hvor fort tiden går. Jeg husker alt, som om det var i går. Hele historien vår er egentlig ganske romantisk, og jeg blir glad hver gang jeg tenker på den. 

Oppdatering på været – det ser ut til at Finnmarkingene begynner å bli veldig værsyk, og man ville jo trudd at juni skulle være uten snø, men vet dere, dette er ikke unormalt, det er bare vi som har vært sykt heldig de siste årene med tidlig sommer. Men det er jo litt artig med værsyke finnmarkinger, du finner så mye rart på facebook her oppe fra, haha! Spesielt på iFinnmark.no

Men nå skal jeg legge meg i det nyvaskede sengetøyet, nydusjet og se årets Paradise finale!