TELTTUR UNDER STJERNEHIMMEL OG NORDLYS

Vi har endelig tatt den første teltturen for i år, og det under fantastiske forhold – til tross for at værmeldingen sa noe annet.

Det så ganske mørkt ut for turen på fredag, med snø og vind store deler av dagen, men heldigvis lettet det når vi begynte å nærme oss arbeidsslutt. Værmeldingen fortalte at det skulle roe seg utover kvelden, men at både hele lørdag og søndag skulle det både snø og blåse. Da vi ankom Kunes og begynte å laste av hengeren, var det et nydelig vær ute. Selve snøbygene hadde ikke gjort meg noe, men det er vinden som kunne satt en stopper for hele turen. Så når det ble ganske vindstille på ettermiddagen og videre utover kvelden, så jeg lyst på turen.

Vi valgte å campe den første turen ikke så langt unna Kunes, nettopp fordi det var første tur, kun tre dager å campe på og været var meldt litt ymse. Det var heldigvis vindstille gjennom hele helgen, og kun et par snøbyger besøkte oss. Vi fikk dermed både måne, en stjerneklar himmel og et fantastisk nordlys som danset over oss mens vi pakket opp leiren og senere tente et lite bål. Vi ble sittende ute en liten stund, før vi krøp inn i teltet og inn i soveposen.

Resten av helgen ble brukt til å være ute mellom de få bygene som kom, fiske, slappet av og sovet ganske mye. Jeg tror vi var en sliten gjeng på tur, for vi sov ganske lenge på lørdags morgen og gikk tidlig å la oss lørdags kveld. Søndag var duket for pakke dag, og vi fikk pakket ned i en nydelig vær med nesten litt sol (kun noen skyer satt en stopper for det) og helt vindstille. Det var en nydelig temperatur, så før vi kjørte ned stoppet vi på vannet for å fiske litt – til og med uten hansker eller votter på.. i februar! En nydelig tur tok slutt, og det var hjem til hverdagen.. Men men.. vi har nå startet teltsesongen og det blir spennende å se hvor mange turer vi drar på i år.

Jeg har delt alle disse bildene overalt i mine kanaler, så folk som følger meg litt rundt har ikke gått glipp av dem i hvert fall. Men, jeg syns de er så fine og de gir et bilde på stemningen vi hadde denne helgen, så de må deles her også.

Idyll på isen

Det var søndag. Temperaturen var ganske fin. Temperaturmåleren kunne fortelle -1 da vi gikk ut. Det er ikke helt vanlig til januar å være, men jeg tar det jeg får så lenge det er minusgrader og ikke regn. Ute var det også lyst da vi gikk ut, men det mørket litt etter litt mens vi satt der å lyttet. Vi satt på isen i stillhet alle sammen og fisket. Bare lyttet til det naturen ga av lyder. Det eneste som kunne høres var isen som knaket under oss, og den lille vinden som lekte med trærne rundt oss. Ellers var det helt stille.

Det er stillheten her oppe jeg setter mest pris på. Den stillheten du ikke får andre steder. Ingen biler som passerer i det fjerne. Ingen som roper eller snakker. Ingen summing. Ingen stress. Ingen mas. Ingenting. Absolutt ingenting. Bare pusten din, hjertet ditt og naturens lyder.

Snart er solen her

Mange sier at januar er den måneden de helst vil rømme til sol og varmere strøk. For januar her oppe er kald og mørk. Men vet dere hva? Det syns ikke jeg. Ja, den er kanskje kald, men langt ifra mørk og tung. Januar er jo en av de månedene man får det nydeligste lyset!
Lyset i denne måneden kan ikke sammenlignes med noe annet. Når solen er på tur å vise seg etter flere måneder borte. Når det er så kaldt at det skaper en magisk stemning ute. Så klart. Så friskt. Frosne træ
Det er vanskelig å skape det i et bilde, det er bare noe som må oppleves. Suse rundt i naturen på snøscooter/ski, kjenne at kulden biter deg i kinnene, mens solen kaster magiske farger på både himmel og skog. Det er virkelig noe eget.

Året 2024

2024.. wow for et år!!

2024 vil jeg kanskje si er det mest minnerike året på en stund. Det har skjedd så utrolig mye i år, at jeg har fyllt opp minnebanken så til de grader. Jeg har mye fint å se tilbake på, og huske dette året for.
Selvsagt har det vært perioder og stunder som jeg helst vil glemme, men det former deg jo på en måte det også. Det er ingenting jeg angrer på i år, og alt har jo skjedd av en grunn.

Vinteren
Denne vinteren opplevde jeg som den kaldeste på lenge. Ikke i temperatur gjennom hele vinteren, for vi hadde en god periode med varmegrader og regn opptil flere ganger. Jeg syntes derimot det har vært kaldt lengere i år. Vi hadde ikke den typiske “våren” på fjellet, med temperaturer så man kunne sitte med åpen dress i solen. Jeg tror ikke jeg har sittet én gang på fjellet med dressen åpen. I tillegg har jeg kledd på meg mer, og fortsatt begynt å fryse etter en lang dag ute. Jeg har til og med børstet støv av luhkkaen min som jeg sydde på ungdomsskolen, for å ha et ekstra lag over dressen. Den brukte jeg så og si hele vinteren.
Men til tross for at det har vært litt kaldere i fjellet i år, så har vi fått noen turer med teltet vi kjøpte. Det vil jeg egentlig si var en god investering, for dette kan jeg definitivt gjøre mer av. Selv om vi hadde nede mot -30 grader på kvelden i påsken, så klarte ovnen å holde varmen bra i teltet.
Ellers gjennom vinteren har vi så og si nesten ikke vært hjemme i helgene. Helgene er blitt brukt på hytter, i campingvognen eller på fjellet i telt. Gjennom hele vinteren har vi kanskje vært hjemme 3 helger, og de få helgene har blitt brukt på gjøremål som Altaturer, dansekurs eller de planlagte langturene på scooter.
Det har alt i alt vært en ganske fin vinter, selv om den har vært litt kald. Det er jo dette jeg bor her for, utnytte naturen nesten uansett vær.
Våren
Vi har jo ikke vår i Finnmark, som jeg bruker å si, men våren vår er jo noen dager/uker i mai. Så i mai har vi rukket å gjøre litt av hvert faktisk.
Vi fløy oss en liten tur sørover i mai, for å besøke gjengen i Sandefjord. Det var litt deilig med miljøforandring, selv om det bare var for en helg. Vi fikk spist litt is, gått noen turer og vært innom noen butikker. Ikke minst spist god mat!
Jeg har vært utrolig mye syk gjennom våren, både med forkjølelse, spysyka og pollen allergi. Det har vært hardt, og ikke behagelig på noen måter, men jeg har kommet meg gjennom det.
Det var også denne våren at jeg begynte å ri igjen, etter 1,5 år borte fra hesteryggen. Det har vært godt å komme tilbake, og jeg merker at jeg har savnet hesteryggen ganske mye. Stallukten, de litt forutsigbare men også uforutsigbare dyrene, arbeidet.. elsker det.
Sommeren
Hytta er blitt godt brukt gjennom sommeren, og vi har virkelig koblet av hodet i helgene. Ikke minst brukt mye av ferien vår på hytta, men ikke bare av avslappende grunner, for vi mistet plutselig vannet hjemme i slutten av juli på grunn av jordskred. Heldigvis i ferien vår, så vi kunne jo bare rømme til hytta.
Ellers har denne sommeren vært vanvittig fin. Vi har fått vært på både gåturer, båtturer og teltturer.
Ikke minst har været denne sommeren vært helt fantastisk. Jeg og Daniel valgte absolutt det rette året å tilbringe store deler av ferien vår hjemme. Det har virkelig vært som syden her oppe gjennom sommeren, med temperaturer stabilt på over 20 grader store deler av sommeren. De varmeste dagene har det vært oppe i over 30 grader, over en lengre periode til og med. Det er så langt fra Finnmark sommer som du får det, men jeg er veldig fornøyd med det. Jeg har jo til og med badet i år. Denne sommeren skriver seg dermed inn i historieboken som en varm og deilig sommer.
Vi dro likevel på en liten Italia-tur i midten av august, på slutten av ferien vår. Dette var en billig-billig tur som vi bestemte oss for å ta, da vi uansett måtte bruke julegaven fra lillebror. Italia var et bedre alternativ enn Oslo, og siden det ikke kostet så mye mer enn en tur dit, så var valget lett.
Jeg likte dessuten Milano veldig godt, så jeg kan godt tenke meg å reise til Italia igjen. Kanskje et annet sted neste gang, som til kysten av Italia ettersom jeg er veldig glad i utsikt over sjø/hav/vann, men kan varmt anbefale å reise til det landet og Milano.
Høsten
Årets høst har vært varm. Uvanlig varm. Den har også vært lang. Veldig lang. Når det kommer til været har høsten vært unik, vi har ikke fått ordentlig vinter før mot slutten av november. Vi hadde én dag i midten av november med plutselige 15 varmegrader, det var veldig spesielt. Resten av november lå vi på rundt 3 til 6 grader, og noen ganger på minus siden. Hele september og oktober koste vi oss med langt over 10 grader. Jeg var i vedskogen med pappa i 17 varmegrader..! Det var varmt å jobbe da for å si det mildt. Sesongen på hesteryggen har vært lang og fin den også på grunn av været. Det har bidratt til at jeg har deltatt på flere kurs, og vi har virkelig fått jobbet. Det har vært gøy da!
Denne høsten har vi også vært mye på farten; Tromsø, flere Alta-turer, Oslo, Lillestrøm og Sandefjord. Vi har spist utrolig mye god mat, på mange forskjellige steder. Vi har også nådd å forberede alt på eiendommen for vinteren. Det har egentlig vært en ganske så travel høst, frem til det sa bom stopp.
Da jeg skadet meg på innebandy-trening, var jeg og sofaen bestevenner i noen uker. Jeg fikk dermed ikke gjort stort, og lå for det meste å så på serie, spilte HayDay eller bladde i sosiale medier. Jeg så alt av storyer til en mengde influensere, og fant noen nye favoritter.
Det har tatt tid, men nå er jeg endelig på beina igjen og trener opp ankelen så jeg kan begynne med alle sportene mine igjen. Dette er min første ankelskade (som jeg husker) til at jeg har drevet så mange år med forskjellig idrett, så jeg vil tilbake dit at jeg tåler en liten støyt.
Midten av september og enda 15 grader på kvelden. For en høst!
Vedskogen i 17 varmegrader.

Strandet i sofaen med serie og hunden. Gipsen trengte jeg heldigvis ikke ha så lenge.
Julen
Julen startet litt uten at jeg var helt forberedt. Plutselig var liksom desember bare der. Jeg pynter bestandig til jul 1. søndagen i advent eller 1. desember. I år var dette en og samme dag, så da ble det pynting. Jeg og mamma pyntet juletreet hennes etter frokost, før jeg dro videre å pyntet vårt hus.
Jeg har sett en mengder julefilmer, pyntet ganske mange pepperkaker (mange fler enn årene før), pakket inn en liten håndfull julegaver og hørt på mye julemusikk.
Jeg og mamma har vært på en liten juletur til Alta, der vi bodde på hotell og koste oss skikkelig fra søndag til mandag. Jeg hadde litt greier jeg måtte få gjort i Alta en mandag, så da tok jeg fri fra jobb. Heldigvis har butikkene åpne på søndager i desember, så vi fikk unna litt juleshopping også når vi ankom!
Julen er også en tid for å besøke folk. Jeg setter dermed av litt ekstra tid i julen til å dra innom folk jeg er glad i. I en travel hverdag rekker man ikke rundt til alle, men i julen setter jeg “hverdagen” litt mer til sides og gjør en litt ekstra innsats for dem. Jeg blir som regel litt lengre også, gjerne hele ettermiddagen og finner på litt aktiviteter. For eksempel dro jeg og mamma over til tante og onkel i Hamnbukt. Jeg tok med pepperkaker, glasur og non stop så vi kunne pynte de sammen, mens vi mimret litt om gamle dager. Det var en veldig koselig kveld.
Etter en fin førjuls tid var det tid for juleferieeeee, noe som var veldig etterlengtet. Jeg trengte virkelig den ferie og få en liten restart før man tar fatt på det nye året med ny motivasjon.
Denne ferien har vi stort sett tatt det med ro og tilbringt mye tid med familien. Vi har sett en mengde filmer, spist mye god mat og sovet leeeenge på morgenen. Kjenner jeg kunne trengt noen dager til med ferie.
Aktivitetsnivået i år 
Dette året har aktivitetsnivået vært skyhøyt. Hele det første halvvåret har det blitt trent styrke hver uke, bortsett fra når jeg har vært syk, og det har blitt gådd maaaaange turer både sommer og vinter.  Vi har holdt tempoet oppe med å spille innebandy frem til sommeren, og begynt på igjen når høsten kom. I tillegg har jeg opprettholdt dansingen og begynt med ridning igjen dette året. Tror ikke jeg har vært så aktiv siden jeg gikk på grunnskolen, og det begynner å bli bra mange år siden nu, heh! Det stoppet litt opp eneste da jeg skadet meg på slutten av året, men nå begynner jeg å komme tilbake til styrketreningen hvert fall.
Jeg er stolt over meg selv for at jeg har klart å holde det gående såpass lenge, og jeg satser på at jeg klarer å fortsette. Det er jo faktisk litt gøy også!
2024 har gått fort. Veldig fort. Jeg føler vi akkurat startet dette året, men nå er vi liksom ved veis ende. Vi skal starte et nytt år. Jeg kjenner likevel at jeg er klar for 2025. Vi har mange planer for 2025, og jeg er ganske spent. Hvordan blir dette året? Hva vil være høydepunktene? Hva vil 2025 bringe? Så mange spørsmål, som bare kan besvares med tiden.
God nytt år alle sammen!

GANSKE LEI SOFAEN

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her. Tiden strekker ikke til alt, men akkurat nå har jeg tid. Veldig god tid. Jeg begynner å bli ganske lei den sofaen, og det er mye annet jeg heller skulle gjort, enn å ligge her. Men.. nå ligger jeg her og må gjøre det beste ut av tiden.

Jeg har mye å fortelle, for denne høsten har vært fin. Jeg kan likevel starte med det nyeste, for dere lurer sikkert på hva jeg mener med avsnittet over. Det har seg nemlig slik at jeg har vært på innebandy trening, og hatt et lite uhell. Jeg humper dermed nå rundt på krykker med en veldig vond ankel, er litt sykemeldt og må ta livet meget med ro. Det var heldigvis ikke noen store brudd som røntgenbildene viste, og hvis det er brudd så er det så lite at det gror fint av seg selv ifølge legene. Jeg har heldigvis fått av den store klumpete gipsen, så går bare rundt med kompresjonsbandasje. Det gjør det veldig mye lettere å kle på seg.

Siden sist har det skjedd litt av hvert. Vi har vært mye på farten i helgene, og hverdagsrutinene i ukedagene gjør at det går litt i ett. Jeg har fått trent en god del, både gjennom dans, innebandy, styrketrening og på hesteryggen.

Jeg har deltatt på to ridekurs denne høsten, og det har virkelig hjulpet på ridningen. Noe annet som har skjedd på hesteryggen, er at jeg har fått et møte med bakken og spist litt sand. Jeg og hesteeieren bestemte oss for å dra en tur ut på stranden, sjekke ut forholdene og se hvordan hesten Armani er ute på tur. Det var en veldig, veldig fin tur i nydelig vær. Jeg storkoste meg! Frem til vi snudde og begynte å gå hjemover. Armani syns det gikk for sakte.. han ville hjem. Fort. Han ville ha meg av ryggen, så han startet å bukke. Jeg prøvde så godt jeg kunne å holde meg på ryggen hans, for dette har jeg gjort mange ganger med han før (bare på ridebanen).. men.. bukkene hans var større, jeg lettet fra salen og begynte å miste balansen. Akkurat når jeg begynte å miste balansen på ryggen hans, tok han et bukk i en liten nedover helling i sanden. Det var ikke håp, jeg klarte ikke å holde meg i salen. Jeg er sjeleglad for at det var sand, og ikke noe annet. Jeg var også godt polstret med tykk vinterjakke og sikkerhetsvest. Det gjorde dermed ikke vondt og jeg kom helskinnet var hendelsen uten en skramme.
Så snart Armani hadde fått meg av ryggen hans, satt han i full gallopp tilbake til stallen. Vi kunne se han hele veien langs stranden, da stallen ligger ved den samme stranden. Vi fikk tak i stalleieren, og hun var heldigvis hjemme for å ta han imot. Han var visst ganske så svett når han kom frem.
Jeg har ridd siden den hendelsen i høst. Skal innrømme at jeg var litt skjelven for å sette meg på ryggen hans den første gangen etter det, men siden da har det gått bra. Det ble ikke siste gang med bukk, for han viste sitt sanne jeg på det siste kurset vi var med på nå i slutten av oktober, og tok et par “show off” bukk for både ridelæreren og publikum i starten av timen. Jeg holdt meg i salen denne gangen, og jeg er litt glad for at han gjorde det på kurset. Jeg fikk dermed et par tips til hvordan jeg skal stoppe bukkingen hans raskere, og kanskje til og med hindre det.

Helgene har som sagt blitt brukt til å farte rundt denne høsten. Oktober var den måneden vi fartet mest. Vi kjørte til Tromsø en helg, bare på en tulltur, men hovedformålet med turen var å se på fliser. Vi fikk sett på fliser, og veldig mye annet, samt spist god mat og slappet av. Vi leide AirBnB for første gang, og fikk egentlig mer-smak på det når vi er flere som skal på tur. Det er jo ganske rimelig når man er flere.

Vi reiste med jobben ned til Lillestrøm for å dra på VVS dagene. Det ble en liten firmatur ut av dette, der vi spiste middag sammen med kjeden på kvelden før gjengen vår dro på stand-up show på Latter rett etter. Dagen etter spiste vi sammen på en bra restaurant i Lillestrøm som en avslutning på turen, før vi splittes oss for helgen. Noen valgte å reise hjem, mens andre ble igjen sørpå frem til søndag på hver sin kant. Jeg og Daniel utnyttet muligheten til å kjøre ned til Sandefjord for å besøke moren hans. Det var godt å komme dit igjen, ettersom jeg ikke hadde sett de siden begynnelsen av juli.

Et nydelig illustrasjonsbad hos Vikingbad på VVS dagene

I begynnelsen av november var det duket for en liten tur til Alta. Her skulle vi nemlig se Erlend Osnes sitt nye show, og flere av kollegaene våre hadde joinet oss på denne turen. Vi tok en litt bedre middag sammen før showet, så vi var klar for å ha det gøy og jeg må si.. jeg lo så jeg gråt mange ganger. Jeg har sett Osnes før, men dette showet toppet alt annet jeg har sett fra han tidligere.
Vi hadde booket oss inn på hotell til dagen etter, så vi fikk unna noen julegaver og litt annen shopping, før vi kjørte hjem igjen. På vei hjem bestemte jeg og Daniel oss for å kjøre videre til Kunes, der mamma og Hjalmar oppholdt seg.. de hadde nemlig stjelt hunden vår mens vi var i Alta. Det var også en gylden mulighet til å sjekke at alt er som det skal før vinteren.

Et meget bra show av Erlend Osnes!

Ellers har vi gjort litt av hvert før vinteren skal melde sin ankomst.. blant annet raket hagen, kappet noen trær, gravd strøm til hagelys og fått de opp, samt revet bort verandaen.
Skal sies at denne høsten har vært LAAANG. Vi er nå i midten av november.. og vi har enda ikke fått vinteren helt. Vi hadde litt snø mellom 2. november og 8. november.. men 8. november smalt plutselig temperaturen opp i 15 grader og all snøen forsvant på et blunk. Siden da har vi ikke sett snurten av snø her i den lille bygda mii. Det er utrolig rart. Jeg kan ikke huske å ha opplevd en tosifret pluss-temperatur i november, så det var forvirrende.. hva kler man på seg da? Jeg hadde jo gått i vinterjakke dagen før..

Ut på tur, aldri sur! Bilde fra tidligere i høst mens det ennå var blader på trærne.

Det var litt av høsten min.. sikkert masse jeg har glemt å fortelle, men ble litt tom for ord og husker ikke flere hendelser som er verdt å nevne. Så nå skal jeg fortsette å slenge her på sofaen, hvile nok, se masse serier, lese litt bøker og forhåpentligvis snart komme meg på beina igjen. Og selv om jeg begynner å bli meget lei den sofaen nu, så er det heldigvis ikke akkurat slik at jeg blir tom for serier med det første heller.. for det har jeg jo vanligvis ikke tid til å se på. Noe positivt må det jo være med den sofaen i denne situasjonen også.

Ha en fin dag!

NYDELIG VÆR, NY BIL, FERIE, ITALIA OG HVERDAGEN

For en sommer vi har hatt her oppe i år..!
I år valgte vi å bli hjemme i ferien, da vi har planlagt å spare store deler av feriepengene til prosjektet vi skal gjennomføre neste år. Og jeg tror vi valgte rett sommer å være hjemme på, for du steike vi har hatt et nydelig vær i år. I flere uker har det vært varmt, nesten ingen nedbør og lite vind. Gjennom både juli og august har vi hatt flest dager over 20 grader, enn vi har hatt dager under. Det er en unormal Finnmarks sommer, men den har vært deilig. Jeg har jo faktisk blitt ganske brun i år, til å nesten bare være hjemme. Jeg har til og med badet.. to ganger i år!

Gjennom ferien har vi gjort litt forskjellig, og vi startet den med å dra på hytta. Nye noen late dager der før vi fløy ned til Bodø. Dette fordi jeg bare noen dager før ferien solgte bilen min.
Jeg bestemte meg i begynnelsen av juli for å selge bilen min og kjøpe en billigere. Jeg trengte å spare de ekstra kronene i måneden, men så fant vi ut at vi heller kunne selge både min bil og Golfen til Daniel, for å kjøpe en bil sammen. Daniel solgte Golfen ganske raskt etter at vi hadde bestemt oss for det. Det manglet bare at min forsvant, og mens vi ventet på det så vi på hvilken bil vi kunne kjøpe. Vi var innom flere alternativer, og ettersom vi valgte å kjøpe ilag kunne vi gå for en litt dyrere bil. Men det måtte være elbil, da det er grisebillig å kjøre rundt i. Så når min forsvant bare noen dager før ferien, sto vi plutselig bare igjen med én bil.

Vi sto mellom Peugeot E-208 og Volkswagen ID3, men det endte med Peugeot´en. Den så bedre ut en ID´en, finere innvendig, god å kjøre og hadde gode anmeldelser. Jeg så ikke for meg å råne rundt i en ID.. Minuset med 208en er at den har litt kortere rekkevidde enn IDen, men til den kjøringen vi skal gjøre med den har det egentlig ingen betydning for vår del. Vi kan kjøre den uten problem til Alta uten å måtte lade, og det er egentlig den distansen vi trenger. Vi klarte fint å kjøre Golfen til Alta, men den ladet vi på Skaidi. Skal vi lengre, så har vi jo XC70´en som både kan trekke henger og går på diesel.

Vi fant en fin 208 i Bodø, og dermed var det gjort. Vi reiste dagen etter bursdagen min, tidlig på morgenen. Vi hadde en lengre mellomlanding i Andenes, og siden flyplassen der er MEGET kjedelig og vi hadde to timer ventetid før neste fly, valgte vi å spasere litt rundt i Andenes. Bygda er ikke så stor, men overraskende fin. Det var ryddig og pent der, flaks med været hadde vi også.
Vi kom oss omsider til Bodø, fikk hentet den nye bilen vår og startet kjøreturen nordover.

Andenes

Dagen vi reiste til Bodø, var vi plutselig uten vann da vi sto opp på morgenen. Vi fant ut senere den dagen via iFinnmark hvorfor.. det hadde gått et stort leireskred i Brennelva, og tatt med seg den kommunale vannledningen som forsyner oss og mange flere. Når vi da kom hjem igjen var vi jo fortsatt uten vann, så vi bestemte oss å bare kjøre opp på hytta. Vi hadde jo ferie uansett.
Kommunen fikset en midlertidig løsning samme uken, men vi ble like gjerne på hytta litt til. Skal sies at vi enda har forsyning fra en brannslange mellom to kummer på hver side av Brennelva. Håper bare de fikser det snart før kulda slår inn og den frys..

Ellers i ferien har vi vært et par turer i Alta, handlet litt, kost oss på hotell. Vi har vært mye på hytta og egentlig bare surret litt rundt i nærområdet vårt. Vi har også vært på en liten fjelltur sammen med mamma og Hjalmar, langt inn på Børselvfjellet.

Børselvfjellet
Laaaangt innover fjellet kjørte vi
Campen!
En ganske bra dag ved Børselva

Og så skal jeg innrømme at vi egentlig ikke bare har vært hjemme i ferien.. skal sies at vi har vært en liten tur i Italia. Men jeg kan forsvare den turen med at den var MEGET billig. Sånn under 5000kr billig. Det ble bare en langhelg i Milano, men jeg er fornøyd med det. Vi fikk sett ganske mye på den lille tiden, som den vanvittig fine kirka, den dyre shoppinggata under tak og mye annet fint. De detaljene på de bygningene er.. jeg finner ikke ord. Det er litt av et håndverk. Jeg syns det var rett og slett nydelig i Milano. Det var ikke skummelt å farte rundt i gatene, og jeg vil si det er en veldig rolig by. Jeg fikk spist både pasta, pizza og gelato, så da er jeg mer enn fornøyd. 10/10 tur, og drar gjerne til Italia igjen!

Hverdagen er nå tilbake for fullt. Jeg er tilbake på jobb, og har tatt opp rutinene mine igjen. Det er ganske digg å være tilbake på trening, men jeg kjenner at kroppen har hatt ferie. Jeg har trent ganske lite i juli og august, ikke bare på grunn av ferie, men mest grunnet at det har vært så vanvittig varmt. Det er ikke noe særlig å løfte tunge ting når det er 25+ ute.

Denne helgen har vi vært på telttur i Loftevarre, et nydelig sted som bare ligger et steinkast unna bygda. Det var ganske høvelig akkurat denne helgen, da det ikke var meldt det beste været.
Fredag var det nokså greit vær, litt vind som gjorde det litt surt eneste. Vi satt likevel ute å grillet litt pølser en god stund etter å fått opp teltet.

Lørdag lå hvert fall jeg store deler av dagen i teltet å sov. Det var litt bedritent vær ute, regn i lufta og ganske greit med vind, men det var godt å sove i det. Det roet seg betraktelig ut mot ettermiddagen, så vi spaserte til et litt lunere sted for å grille et fantastisk måltid. Skikkelig digg fjellmat.

Da vi kom tilbake til teltet hadde vinden roet seg så mye at det var blitt vindstille. Vi tente derfor like greit et bål utfor teltet også. Vi visste at det var regn på tur, så vi tenkte at vi bare båler frem til det treffer oss. Vi ble sittende ganske lenge, noen fisket og vi andre bålet. Det var fantastisk fint ute, og det mørknet mer og mer. Vi fikk med oss at det PISSREGNET i bygda gjennom Snap, så når vinden begynte å øke på ikke lenge etterpå, da skjønte vi at nu.. nu kommer det hit. Jeg løp da bort til utedoen som var i nærheten, en siste gang før natten, og i det jeg nådde frem til den kjente jeg noen små dråper. Jeg måtte være rask, for jeg ville ikke være ute når himmelen åpna seg for fullt. Jeg klarte akkurat å komme inn i teltet når det skjedde. Jeg var blitt litt våt på vei til teltet, men ikke like våt som jeg kunne blitt.

På søndag var egentlig hele gjengen ganske lei vinden, så vi pakket bare ned alt så snart vi sto opp og gikk ned igjen. Det var meldt regn utover dagen, som vi helst ville slippe unna. Det er jo ikke så koselig å pakke ned telt i regn og vind. Dermed ble søndagen brukt til å pakke ut alt vi hadde hatt med på tur, vaske litt klær, se litt Formel1 og få unna litt småting i huset. En veldig bra søndag vil jeg si.

Nyte helgene, Formel 1, overraskelsesparty ++

Det er stille på hytta. Tven er avskrudd og det eneste som høres er during fra kjøleskapet på kjøkkenet. Utenfor vinduet hopper ekornene forbi med munnen full av mat. Milo ligger vedsiden av meg og studerer dem, nøye, men sier ingenting. Denne søndags morgen satt jeg bare å nøt boken min i stillhet, så på ekorn og ventet på at gjengen skulle våkne til frokost. Livet er virkelig herlig noen ganger.
Kvelden før hadde hytta vært fyllt med latter og lukten av biff. Vi hadde gått en tur langs stranden i nydelig vær, spilt ludo etter middag og bare kost oss i hverandres selskap.

Det er blitt flere slike helger i det siste. Helgen etter dro jeg og Daniel alene opp på hytta, nøt hverandres selskap og så på dyrelivet utenfor hytta. Ikke bare så vi ekorn, men også hare. Vi bålet i nydelig sommervær, ble nesten litt solbrent, så en film (noe vi aldri gjør ellers) og sov til langt ut på dagen på morgenen.

Lørdagen etter suste vi innover de finske skoger, med nesen vendt mot Inari. Vi hadde ett oppdrag denne helgen, og det var å besøke bestemoren til Daniel og Benedicte denne helgen. Lite visste jeg at vi skulle trille ut derfra på søndag. For så snart vi gikk inn dørene hos henne, fikk vi servert finnbiff med potetmos. Den beste finnbiffen jeg har spist på alt for lenge. Vi tok noen runder yatzy før det kom både kake, boller og te på bordet. De bollene var farlig gode, og jeg spiste alt for mange av dem. Vi tok noen runder med yatzy til, før vi gikk ut til bålplassen hennes. Her fyrte vi på, og gjett hva som dukket opp da? Pølser. Jeg begynte å bli rimelig mett, så her klarte jeg bare å tylle i meg én pølse.

Søndag var ikke noe bedre, for det tok ikke langt tid mellom frokost og en tre retters middag. Vi fikk spilt noen runder yatzy før laksesuppen var servert, og restene etter finnbiffen dagen før ble også spist. Jeg er usikker på hva som ble til dessert, men det var pisket fløte med en rød bæraktig géle til. Den var god! Etter så mye mat på rundt 26 timer, og lite bevegelse, måtte vi rett og slett ta beina fatt på en liten topptur for å få fart på magen igjen når vi kom hjem.

Det er virkelig nydelig her.. men også sinnssykt med mygg.

Ut på topptur etter å trillet ut hos bestemor i Finland.

Gjennom disse ukene har det blitt flere spaserturer, men også en god del styrketrening på studio. Jeg har klart å holde treningen vedlike selv om det er blitt finere temperaturer ute, men så klart nyter jeg de fineste dagene på andre måter enn å dra på studio for å løfte unødvendig tunge ting – som å gå en litt lengre tur.

Denne helgen her har vi gjort noe helt annerledes enn det vi bruker. Vi har overrasket Benedicte med bursdagsparty ettersom hun fylte 20 år på søndag. Jeg har vært så stresset før denne helgen, at jeg var jo nesten helt uslitt før festen hadde begynt. Hun skjønte greia på middagen vi hadde før partyet, uheldigvis, men vi klarte å holde det hemmelig helt til da.. og det er jo ganske godt gjort i seg selv.
Til festen hadde jeg også lagd géleshots, og det har jeg aldri gjort før. Alle ble borte, så jeg antar at det var en sukse? Noen sa dem var veldig god, og andre sa dem smakte jævlig. Så det kommer vel an på hvem man spør. Jeg vil ikke si at vodka er så veldig godt akkurat..
Det var en veldig vellykket kveld da! Jeg lo så jeg gråt mange ganger.. for en herlig gjeng.

Nå er det heller ikke lenge til Daniel reiser på Formel1-løp. Jeg har, av økonomiske årsaker, valgt å bli hjemme i år og heller se det løpet på tven. De skal til samme plass som i fjor, bare en annen plassering på banen, så dermed føler jeg ikke at jeg går glipp av så mye. Selv om jeg tror stemningen kan bli spennende der i år, fordi de siste løpene har det vært forskjellige førere som har vunnet. Det er liksom ikke lengre bare ett lag som vinner hver helg, det begynner å jevne seg litt ut og da blir det gøy. Jeg skal nu se hva jeg finner på mens gjengen er borte.

SOMMERVÆR, SYK, ALLERGI ++

Sommeren har meldt sin ankomst, og som været ellers dette året, svinger det mer enn humøret mitt en regnfull dag. Det kan være 3 grader på morgenen, og bare noen timer etter være 20 plussgrader.
Jeg bruker å si, Finnmark har ikke vår, her går det rett fra vinter og minusgrader til sommer og tosiffer på gradestokken, samt trærne får grønne blader så snart snøen forsvinner. Jeg kødder ikke når jeg sier at det tok knapt to dager fra varmen kom til skogen var grønn. POFF!
Noe som ikke gjør meg noe, for jeg liker ikke vår. Vi kan fint hoppe over det.

Dette væromslaget har jo da gjort at jeg har vært en del syk. Etter at jeg hadde korona, så virker det som at bakteriene biter på meg og slår ut i full blomst med engang. Jeg blir lettere syk nå, enn det jeg gjorde før. Kanskje det er alderen? Hvem vet.
Uansett, det begynt med en forkjølelse den første helgen i mai. Det gikk fort over, men den blusset kraftigere opp igjen dagen før 17. mai. Jeg nektet å la det stoppe meg, så jeg feiret både 17. mai og var på en liten shoppingtur til Alta 18. mai. Jeg var riktignok ikke i form til det, og burde kanskje bare holdt sengen, men det skjedde ikke. Det fikk jeg svi for dagen etter, på søndagen, og litt mandagen, for da lå jeg å sov nesten hele dagen.
Jeg ble bedre rett før vi skulle tilbake på jobb etter langhelgen, men det varte ikke så lenge. Helgen etter fikk Daniel spysyka, og jeg var jo dermed dømt til å få det jeg også. Mandagskveld tok den meg, og det var GRUSOMT. Jeg fikk heldigvis sove, i motsetning til Daniel, og sov bort hele tirsdagen. Jeg fikk ikke i meg mat, så det eneste jeg spiste hele den dagen var én banan. Jeg var ikke oppegående nok til å tenke på jobb før midt på dagen torsdag.

Tilbake på jobb og i full sving igjen, så begynte jeg å reagere på noe, og jeg tror det er pollen.. Jeg kjente det sånn smått i fjor, men det var ikke like ille. I år er det myyee verre. Jeg har derfor vært en tur innom legen, og fått medisiner, samt fått ordnet time til å ta blodprøver for å sjekke teorien. Jeg tror jo jeg har det siden medisinene demper plagene. Dette er jo noe jeg aldri har reagert på tidligere, men nu skulle jeg altså få det..

Utenom alt dette helseopplegget, har jeg nå tatt opp ridningen igjen! Det er ca. 1,5 år siden jeg holdt på med hest sist og hadde virkelig begynt å savne det. Så med litt hjelp kom jeg i kontakt med en veldig trivelig kvinne, og har nå begynt sånn smått å ri hesten hennes. En hest rett i min gate, og det er fantastisk å være tilbake på hesteryggen igjen. Litt rusten, men det går seg til, og med litt instruktør hjelp så blir det nok bra!

Vi har også begynt sesongen for å gå turer, og har allerede gått et par kilometer litt her og litt der. Det er jo så fint å bevege seg, og spesielt ute i naturen på sommeren. Gleder meg til å fortsette med dette fremover. Ikke bare for å bevege seg, men nyte friluftslivet også.

Påske, bål, teltturer ++

Den siste tiden har den beste tiden av året vært her, og den har nytes til det FULLE. Det har vært sol, og litt varmere i været, men samtidig ennå vinter. Den beste tiden å dra på teltturer til fjells, sitte timevis med fiskepilken eller ved bålet. I år har det riktignok vært kjøligere enn det bruker å være, og vi har dermed ikke sittet for lenge ute av gangen.

Vi har til nå brukt teltet fem dager i påsken, og to helger nå i april. Jeg har nå fått skikkelig sansen for teltlivet til fjells.
I påsken var det kanskje litt vel kaldt på kveldstid, men det var utrolig fint likevel. Vi hadde ingen temperaturmåler, men vi tipper det var mellom -25 og -30 grader på kvelds og natterstid av mange grunner. Dagtid var det kanskje nede i -10 grader, men med strålende sol og vindstille. Det hjalp virkelig på.
Vi fikk fisket masse (jeg fikk ingen fisk vel og merke), kost oss i sola, bålet en god del og gått en liten tur på vannet. Det ble yatzy på kvelden i teltet, for det var alt for kaldt til å sitte ute, men det var like koselig det. Ikke fullt så koselig å måtte gå på do da.. på plastlokk.

Påskeleiren
Kaldt, men utrolig fint ute på kvelden
Første middagen ute i påsken ble på palmesøndag
Mamma hadde laget pinnebrøddeig som vi kunne steke på bålet, og de var undervurdert.. sykt godt.
Vi fikk kveldsfisket litt også
Grillplassen vår ble godt brukt iløpet av de fem dagene til fjells
Frokost ute på bålet i fantastisk vær! Vindstille, sol og litt kaldt, men vi overlevde.
Fikk gådd en liten tur på vannet, trimme litt selv om man er på tur.
Ute middag!
Dette var en skikkelig fin fiskedag! Jeg fikk som vanlig ikke fisk, men alle andre fikk. Solen varmet, så det var ganske digg. Ikke et vindpust var det heller.

Ellers i påsken var vi både vært i Skoganvarre og ute på Veines. I Skoganvarre tilbringte vi noen dager, og deltok på to fiskekonkurranser. Jeg fikk som vanlig ingen fisk, og vant heller ingenting på loddene. Sosialt og koselig var det jo likevel. På Veines ble det som vanlig litt arbeid i vedskogen, men også grilling og kos i snøskavla i nyyyydelig påskevær.

Fiskekonkurranse
Hunden var med på all morroa.
Ble en liten spinntur også, i meget pent vær.
Ingen tur uten litt vedarbeid. Vi fikk ned litt om ikke annet.

De to siste helgene av scootersesongen har vi vært på Laksefjordvidda med mamma og Hjalmar. Den første helgen var det virkelig fint. Det var litt små kjølig, men likevel ikke alt for kaldt. Vi satt flere timer ute på lørdagskvelden med bålet foran oss, helt vindstille, med utsikt over vannet og hørte på rypa i skogen bak oss. Idyllisk. Jeg elsker slike kvelder. Det er det beste med teltturene.
På dagtid kjørte vi innover vidda på fiskevannene for å fiske. Som vanlig ble det ingen fisk på meg, og Hjalmar var den eneste som fikk én stakkarslig fisk iløpet av helgen.

Pent vær, litt sur vind eneste.

Ingen vind ved leiren da, så veldig fint grillvær.
Ble en ganske så god burger på bålet.

Lørdagskvelden skulle nytes her!
Ble jo litt mørkere etter hvert også, men det var jo bare koselig. Ikke et vindpust var det heller denne kvelden. Nydelig.

Den andre helgen var fin den også, men været var litt mer ruskete enn helgen før. Vi dro dermed ikke så langt når vi først skulle fiske, men vi fikk flere fisk denne helgen enn den første. Jeg fikk fortsatt ikke fisk da eneste, og det gjør at jeg ikke har fått en eneste fisk hele denne vintersesongen.
Vi fikk grillet mat ute, og kost oss med det. Vi satt derimot ikke ute på kveldstid, men koste oss inne i teltet.
Helgen ble også litt kortere ettersom at vi pakket ned hele leiren når søndagen kom. Vi brukte dermed hele søndagen på å pakke ned leiren, kjøre hjem og få alt på plass dit det skulle – både scootere, sleder, telt, henger og pikk pakk. Vi avsluttet vår scootersesong etter denne teltturen. Jeg vil si det var en ganske god avslutning på sesongen!

Nå kommer våren i fullfart, og da er det andre ting som står på agendaen. Kom sommer kom!

TAR DET FORGITT

I dag.. hadde jeg et moment for meg selv.

Der jeg virkelig følte meg skikkelig takknemlig for det livet jeg har. Takknemlig for at jeg har en kropp som fungerer og er frisk. Takknemlig for at jeg kan pushe kroppen min på trening, for å bli sterkere. Takknemlig for at jeg har en jobb å gå til hver eneste dag. Takknemlig for at jeg har en fantastisk kjærest, gode venner og en skikkelig god familie rundt meg.

Det er jo ikke alle som har det. For noen er livet skikkelig tøft. For noen fungerer ikke kroppen som de skulle ønske. For noen sliter de med få seg jobb. For noen har de ikke en støttende familie. For noen har de ikke de enkleste ting engang som mat på bordet, eller tak over hodet.

Alle i verden lever forskjellige liv, alle tar ting forskjellig og ingen tenker likt. Det er slik verden er, og det er urettferdig. Verden er urettferdig. Vi har de rikeste av de rike, vi har de fattigste av de fattige, også har vi alle oss andre i midten i forskjellige grader.
Det som er fint da, er at verden er blitt mer åpen. Vi ser det grufulle i verden, men vi ser også det fine. Vi har litt av alle aspekter. Vi har mer kunnskap om mye, og vi lærer av hverandre.

Alt det gode livet har gitt meg, tar jeg litt forgitt. Det forsvinner i haugen med masse greier, og en hektisk hverdag. Noen ganger må man bare stoppe opp, og virkelig nyte livet. Være takknemlig for det man har, og gi en ekstra tanke til de som ikke har det slik.

Det var dagens torsdagsord fra meg, ha en fin helg!

HVERDAGEN GÅR ALT FOR FORT

Nyyydelig mars himmel

Tilbake i jobb. Tilbake i hverdagen. Den travle hverdagen der kampen om å rekke alt gjelder. En kamp du aldri kommer til å vinne.

Nå var jeg veldig dramatisk her, men det var meningen. En dramatisk start på et helt ordinært blogginnlegg. Det gir deg litt lyst å lese videre, selv om det kanskje er helt meningsløst.

Grunnen til at jeg er så “dramatisk” er fordi livet går alt for fort. Vi er i mars allerede, og jeg føler at 2024 akkurat startet. Jeg føler det siste halvåret har jeg brukt den setningen veldig mye.. “livet går så fort”. Men det er det jeg føler mye for tiden. Januar gikk unna i et svuuusj, februar i et poooff. Det er snart påskeferie, og ikke så mange helger igjen av vinteren. Hvor ble den av?

Jeg stresser ikke så alt for mye over at livet går så fort, men det føles litt sårt. Det er så mye jeg skulle gjort, men tiden går så fort. Jeg skulle gjerne vært både her og der, samtidig som jeg skal nå å ta det litt med ro og puste litt, nyte alle øyeblikkene. Ukene går fort når man har det gøy. Livet går så fort når man har det gøy. Det er jo slik det er?

En etterlengtet solskinnsdag en søndag i februar!
Traff på kjentfolk gjorde vi å.

Hverdagen min nå består mye av aktivitet. Jeg er blitt veldig aktiv det siste året egentlig. Jeg drar på dans hver uke, vi har innebandytreninger hver uke, og i tillegg skal jeg nå noen styrkeøkter hver uke. Oppå alt dette, så vil jeg jo gjerne besøke familien eller venner, samtidig tilbringe kvalitetstid med kjæresten. Det er ikke hver uke man rekker alt, og da blir det gjerne lenge mellom hver gang for enkelte ting.. for ukene går, u know?
Jeg prøver å gjøre rom for alt jeg vil gjøre, samtidig med ting jeg burde gjøre. Ett menneske kan ikke rekke alt, men det handler jo om prioriteringer. Alt i livet handler om prioriteringer. Noen gjør det på en måte, og andre gjør det på en annen måte. Sånn er det, og sånn vil det alltid være. Ingen prioriterer likt.

I helgene priser jeg meg selv med ro. Jeg må få tid til å slappe av også, koble av og bare “eksistere”. Det er ikke alltid det går, men de aller fleste helgene ønsker jeg å bruke til å samle energi. Jeg får energi av forskjellige ting til forskjellig tid, så derfor fokuserer jeg å gjøre ting jeg ønsker å gjøre i helgene. Ladde opp på forskjellige plan. Det har med andre ord ikke vært rom til å skrive så ofte som tidligere.
Helgene i år er blitt godt brukt. Hittil i år har vi bare vært hjemme 2 helger, begge i februar, ellers har vi vært andre steder. Det har gått mest i hytteturer, men har også klart å presse inn en tur sørover i januar. Hittil har vi ikke kjørt så utrolig mye scooter, mest chillet inne, for været har vært utfordrende mange av helgene hittil. Men vi har kost oss forde, og presset inn noen turer på de dagene som har vært mulig!

Årets første båltur og fisketur! Vekslende vær, men fin temperatur
Ble litt kjølig på slutten av dagen eneste
Avsluttet med en koselig ettermiddag på platten.

SNØDRØM

Denne uken har store, hvite flak dalt ned fra himmelen så og si døgnet rundt. Den herlige snøen har meldt sin ankomst, i store mengder, og jeg elsker det. Jeg blir i så godt humør av snø, og det gjør liksom ingenting for meg at fremkomsten er litt vanskeligere enn normalt. Jeg syns bare det er gøy med den lille ekstra spenningen i hverdagen, som kommer jeg opp bakken nå? Kjører jeg meg fast her? Vi har heldigvis én firehjulstrekker her i gården, slik at vi hvert fall kommer oss på jobb om morgenen. Men det er jo alltids spennende med tohjulstrekkerne. Gøy!

Det innebærer jo mye jobb med snø da, for det skal jo flyttes på og fjernes fra parkeringsplass osv. men det går fint, for jeg brøyter ikke, heh! Daniel liker å brøyte, også er jeg med av og til på firehjulingen mens han holder på. Det er koselig. Det er også gøy å se mengdene som kommer. Denne uken så har vi jo brøytet på kvelden, men dagen etter så ser det ikke slik ut for da var all snøen tilbake.
Med all denne snøen, så blir det jo også fantastisk scooterføre, og ingenting er jo bedre enn det!

Vi valgte å dra til hytta i Skoganvarre denne helgen, selv om det var meldt kaldt vær. Det ble det også, men det gjorde ingenting for svett ble jeg uansett. På lørdagsturen på snøscooter var det ikke mange som hadde kjørt løypa opp mot Gagga, og det fikk jeg kjenne på. Det var jo kommet MYE snø, og jeg har ingen skills i puddersnø, de er ikke-eksisterende. Vi kom oss dermed bare halvveis til Gagga før jeg ga opp og ville hjem etter 2.gang som «fast». Med fast mener jeg at jeg kom meg ingen vei, mens Daniel trengte bare hoppe på scooteren og gi gass. Det vil si, kom med hans erfaring i feltet.
Vi kom oss til hytta, men rett før parkeringsplassen klarte jeg for 3.gang å grave meg ned, og da var jeg ganske møkklei, kort oppsummert. Med et smil, altså! Jeg orket ikke engang prøve selv. Jeg var søkksvett, selv om det ikke varmt ute. Der også, Daniel hoppet bare på, rygget litt og fikk den opp på parkeringsplassen. Følte meg litt ubrukelig etter den lille turen, men det var jo litt gøy da. Fikk trimmet mannen.

1. gang
2. gang
3. gang

Søndagsturen var bedre, og mye kaldere. Vi tok bare en liten tur mot Livnas, ikke Gagga altså, jeg ville ikke bli like svett i dag. Det ble ingen kamp, heldigvis. Bare en veldig rolig, kald søndagstur, heh.

Helgen har vært veldig fin. Vi har slappet veldig av, tatt livet helt med ro og ikke stresset med noe. Vi så også en veldig bra film lørdagskveld etter å sett Hver Gang Vi Møtes, som faktisk ble sendt på direktetv; Mr. & Mrs Smith. Den var spennende, og litt humoristisk. Vi kunne dermed ikke gå å legge oss før den var ferdig.
Gradestokken krøp ned til -29 grader før vi kjørte hjem i dag fra Skoganvarre, og det var ikke noe bedre hjemme med -25 grader. Nå skal vi få i oss litt mat her hjemme, før vi chiller resten av kvelden tenker jeg. Alt av snømaskiner står nå i garasjen på tining. Det ble litt snø her og der, heh!

 

MÅ bare poengtere helt til slutt at det er ikke scootermerke sin skyld til all trimmen vi fikk på lørdag. Det er rett og slett føreren sin skyld. BARE så det er sagt. Merke har ingenting å si i dette tilfelle.

Året 2023

Bedre sent enn aldri å se tilbake på året som gikk, eller hva?

Året 2023 startet ikke på den beste måten. En stor sorg traff hjertene våre da min elskede lille hund Leo ble borte fra oss. Jeg husker den dagen så utrolig godt, for den startet veldig bra med en luftetur på scooter. Det var vanvittig fin himmel, og egentlig en nydelig dag. Den endte derimot på tragisk vis. Jeg var ikke forberedt på det, den ulykken som inntraff..
Livet gikk derimot videre. Jeg hadde heldigvis mange å lene meg på, og støtte meg mot. Det er likevel ingen som kan erstatte den lille bestevennen min.

Jeg visste jeg skulle ha en ny liten hund etter hvert. Jeg visste det kom til å bli samme rase. Det jeg ikke var klar over, at det skulle skje så fort. Ja, jeg bladde litt på Finn av og til, men det var ikke planen min å hente så fort. Det var frem til jeg fant Milo. Jeg hadde sett han flere ganger i annonsen, uten å legge merke til han, men det var én dag det forandret seg. Jeg studerte han litt mer, og den natten drømte jeg om han. Jeg våknet opp dagen etter med  en så bestemt stemme i hodet mitt; han skal du hente. Så da gjorde vi det. Jeg hørte på den stemmen, og det angrer jeg ikke et sekund på i dag, for han er en helt herlig liten hund. Minner meg på mange måter om Leo, men med sin egen vri og personlighet.

Søte lille Milo, ikke gamle karen.

Vinteren

Vinteren sprang avgårde med fjellturer og valpetid. Det har vært noen nydelige dager til fjells hele vinteren gjennom med både kjøring og bålturer. Temperaturer har ikke stoppet meg denne vinteren, da vi har hatt flere turer i -20 grader og nedover. Noen dager har det vært kaldt, andre dager ikke så fryktelig. Det gjaldt å bare kle seg godt med klær på disse turene.
Det ble ikke den årlige helgeturen til fjells med mamma og Hjalmar, selv om de dro, på grunn av været og vi ikke kom oss opp til dem, men jeg har likevel fått en god dose fjelluft i nesen.
I tillegg har jeg lært meg å danse swing denne vinteren, og det var jo utrolig artig! Jeg har alltid hatt lyst å lære meg å danse swing, og når jeg oppdaget at det var et grunnkurs i dette denne vinteren, meldte jeg meg og en kompis på. Dette har vi fortsatt med, og danset nesten alle mandagene det har vært og vi har hatt mulighet å være med.

Årets første titt på solen, i slutten av januar.
Det er bare nydelig her oppe, rett og slett. Tatt i februar.
Årets første Formel1-løp ble fulgt med fra hytta, både inne og i grillhytta.
Tur i vedskogen med pappa i påsken, da må det grilles litt.
Var ikke så mye fint vær den palmehelgen, men vi fikk det lille glimtet med pent vær på foto.
Akkurat denne kvelden var ord litt fattige, selv med nydelig nordlys på himmelen.
Påskehelgen, vi fikk helt ok vær den helgen. Nok til å fiske, og nok til å båle. Da er jeg fornøyd!
Scootersesongen begynte å nærme seg slutten, og det nyydeligste været skinte opp. Tror faktisk det var plussgrader på denne turen, eller noe slikt. Kaldt var det hvert fall ikke.
Nydelig vær, men noe lave temperaturer.
Dette var virkelig en fin ettermiddag på fjellet, tror klokken var rundt 17, eller begynte å nærme seg 18.

Våren

Denne våren ble det mange rolige dager på meg, da jeg ble operert i slutten av april. Jeg fikk fjernet fire cyster på eggstokkene, noe som har gått veldig bra og jeg føler meg fin. Snart skal jeg på årskontroll, for å sjekke hvordan ståa der nede er. Det var jo en opplevelse i seg selv, da jeg aldri har ligget i narkose før. Det var rart å våkne opp, og jeg husker at jeg var veldig trøtt etterpå. Jeg tok det dermed ganske rolig i begynnelsen av mai.
Likevel har vi fått tid til å fikse hagen gjennom våren, og laget en unødvendig stor plen. Den ble jo veldig fin da! Mye bedre enn det som var her opprinnelig. Det kan jo komme godt med senere i livet dersom man får barn og trenger lekeapparater i hagen. Hunden trives hvert fall i den store hagen, selv om vi syns den kan være et herk å klippe..

Endelig var all mollen spredd ut, og da var det bare å vente på at gresset skulle gro.

Sommeren

Denne sommeren har det ikke blitt like mange båtturer sammenlignet med året før, men vi har gått vesentlig flere toppturer dette året. Vi har fått inn noen hytteturer også, selv om det heller ikke er blitt like mange som tidligere år, men det er ikke alltid man rekker alt. Daniel har jobbet utrolig mye overtid denne våren/sommeren, så da har vi tilbringt store deler av tiden hjemme. Det hadde kanskje blitt flere om han hadde hatt mer fri, men sånn ble det ikke dette året.

Sommerferien bringte med seg mange fine minner, da vi blant annet har kjørt nedover Sverige med de stoppestedene vi ønsket som for eksempel Skellefteå, Örebro og Gekås (Ullared). Vi reiste også til Budapest for å se Formel1, samt se byen. Det var en opplevelse, ikke bare Formel1, men det å være i en ny by også. Jeg er ikke så veldig bereist til det store utlandet, så alle turer ut av landet (bortsett fra Sverige og Finland) er en egen opplevelse for meg. Budapest var veldig fint, og varmt ikke minst, som jeg godt kunne tenke meg å dra tilbake til.’

Nydelig topptur en ettermiddag midt i uken.
Enda en nydelig topptur i fint vær, på kvelden. Ser kanskje ikke slik ut, men tror faktisk klokken var bikket 9-10 en sommerkveld.
En fin ettermiddagstur opp til fjelltoppen ikke langt unna huset.
Skellefteå! Fantastisk fint vær på morgenen en dag i juli.

En natt i Oslo, og lunsjen tok vi på Pincho Nation før vi kjørte mot Sandefjord.
Sandefjord byr stadig på nydelig lys!
Går så og si aldri inn porten til Utlandet, men denne sommeren gjorde jeg for engangsskyld det! Budpest, here we come!
På en av våre veldig mange gåturer i Budapest. De føttene mine fikk virkelig kjørt seg på reise.
Kveldstur på elva. Budapest har virkelig mye å by på!
Blir så rørt av alle de fine menneskene jeg har rundt meg!

Høsten

Høsten har inneholdt mye sykdom. Jeg har stort sett vært syk gjennom hele høsten. Helt fra vi kom hjem fra ferie, til nesten snøen lå på bakken. Ikke sengeliggende vel og merke, men enten vondt i halsen, tett nese eller hoste. Jeg var sengeliggende noen dager bare.
Jeg har likevel klart å delta på kurs med Milo i rally lydighet, og det synes vi var veldig gøy. Skal innrømme at det falt litt bort når vi var ferdig med kurset, men hvem vet? Kanskje vi tar det opp igjen.
Jeg har også klart å dra på flere hytteturer, og vedskogen med pappa. I tillegg har jeg vært på mitt første årsmøte med Nettoline i Ålesund, noe som var spennende og interessant. Det var et bra opplegg, og jeg lærte mye nytt, samt fikk ny inspirasjon som jeg kan bruke i min egen arbeidshverdag.

Det har blitt et par turer litt forskjellige steder. Jeg og Daniel tok jo turen til Haparanda/Tornio og Rovaniemi på scootermessen, og det var jo en vellykket tur. Vi må heller ikke glemme den fine opplevelsen vi hadde på Sorrisniva Wilderness Lodge like utenfor Alta.

Denne høsten har vi også begynt med en ny sport, både jeg og Daniel. Vi har begynt å spille innebandy. Meget god trening, og ikke kjedelig. Det er jo noe annet, og jeg merker at det er fint med litt variasjon gjennom uken. For i tillegg til innebandy, så danses det både swing og trenes styrke. Vi har med andre ord fylt ukene med sosiale aktiviteter som vi tar med oss inn i det nye året.
Så til tross sykdom som har hemmet meg mye gjennom høsten, så har jeg likevel fått gjort mye og vil oppsummere det siste halve året som full av opplevelser egentlig.

Vår nest siste rally lydighets time, så stolt liten hund!
Årets tur i vedskogen med pappa, ble en bra fangst på årets vedskjul!
Fantastisk bra kjærlighetstur til Sorrisniva Wilderness Lodge, kan varmt anbefales!
Upåklagelig utsikt å våkne til.

 

Roadtrips!

Nordlyset har danset mye i høst! Fantastisk fint.
Dette er nydelig.

Julen

Julen i år syns jeg suste avgårde i rekordfart. Jeg rakk jo nesten ikke tenke at det var desember engang før det var over. Jeg syns jo julen var fin, men jeg nådde liksom ikke nyte det. Vi tilbringte julen sammen med gjengen i Sandefjord dette året, og denne gangen kjørte vi sørover da flybillettene var så sykt dyre. Vi startet ned rundt 21. desember, og var fremme 22. Der nede ble det mange spaserturer på forskjellige plasser, både i sol, men også i snø. Det snødde en god del på julaften da vi gikk tur, men ble en fin tur likevel. Vi tilbringte noen dager sørpå med forskjellige aktiviteter som gåturer, skøyting, litt shopping, brettspill og en god del julefilmer, før vi startet nordover igjen for å ferie nyttårsaften.

Julelys, snø på trærne og nordlys. Det skaper julemagi det.
Driving home for christmas.
En av flere fine gåturer i fin natur i Sandefjord-området.
Litt rart å se sola i desember da.. for min del.

2023 – oppsummert

Jeg vil si at 2023 har vært et veldig fint år, men som jeg føler har gått veldig fort. Svuuuusj så var det over.  Går livet liksom fortere når man bikker 25? For det føles nesten sånn.
Jeg er uansett fornøyd med 2023, og det er ingenting jeg angrer på eller som jeg ville gjort annerledes dette året. Jeg har tatt tak i de tingene jeg har ønsket å ta tak i, gjort noe med det og fått det mye bedre.

 

Takk 2023, du var en glede!

MILO ETT ÅR

I dag er min lille kjære blitt hele ett år gammel. Tiden flyr virkelig avgårde, det var jo ikke så lenge siden han var pitteliten valp som fikk plass i jakkelommen. Nå er han blitt en mer voksen liten chihuahua gutt. Han er fortsatt liten, mye mindre enn det Leo var, men han passer størrelsen sin. Litt problematisk å finne klær som passer han da, men det får vi prøve å lete. Nå veier han hele 2,3 kg og det har han så og si veid siden juni. Han har likevel vokst, for han er blitt mer voksen i ansiktet og pelsen sin.

Milo er vokst til å bli en liten gutt som virkelig elsker kos og er ekspert på å mase seg til mer kos, i tillegg elsker han virkelig å leke og løpe ute, samtidig som han er en tøff skeptiker til nye mennesker og ting. Han er glad i å utforske, men litt redd på samme tid. Det gjør at han strekker seg så lang som han kan, bare for å lukte litt på det fremmede først.

Vi har også prøvd så godt vi kan å utsette han for mange ting i løpet av den lille tiden vi har hatt sammen. Vi har vært på lange bilturer, scooterturer, vært rundt mange hunder på en gang, prøvd oss litt på rallylydighet, vært i møte med flere dyrearter, deriblant hest, katt, fugler og andre hunderaser. Vi har prøvd å fly når vi hentet han, men ikke flydd noe etter dette, så det kan jo bli interessant den dagen vi skal ut å gjøre det igjen. Det gikk jo veldig bra når vi hentet han, men da var han jo veldig liten.

Så nå skal vi bare fortsette med det gode arbeidet, og nyte tiden. Ingenting er som å komme hjem til det trøtte, men veldig glade ansiktet hans. Det gir en glede som er ubeskrivelig, som virkelig gjør noe med humøret.

Etterlengtet roadtrip

Denne helgen har jeg og Daniel tatt en etterlengtet roadtrip, siden det er så lenge siden sist. Hovedplanen vår var at vi skulle til Rovaniemi i Finland for å dra på Kelekkamessut. Skandinavias største messe for snøscooter.
Fra tidligere erfaringer vet vi at det er utrolig mye folk der på lørdagen, så i år skulle vi gjøre det litt annerledes.

Vi startet hjemmefra lørdags morgen, der vi vanligvis ville startet rett etter jobb på fredagen. Vi kom oss ut døren litt etter klokken bikket 07, og endestasjonen vår skulle være Tornio i Finland som ligger på grensen til Sverige. Vi kjørte dermed bare rett forbi Rovaniemi, hvor vi vanligvis bruker å ha hotell. Denne turen tok rundt 7,5 time i meget pent og kaldt vær, pluss litt mat- og tissestopp.

Fra Tornio kunne vi dra til Haparanda, som er på svensk side av grensen mellom de to landene. Her var vi både innom Ikea og Candy World, hvor vi fikk med oss litt diverse før vi tok middagen på MAX. Vi hadde hotell i Tornio, og her hadde vi bestilt Juniorsuite. Det høres kanskje superfancy ut, men det var det ikke. Rommet var stort og fint, nesten som en liten leilighet egentlig. Stor stue, eget kjøkken, ok bad og fint soverom. Hotellet var derimot gammelt, men til prisen vi betalte var det ganske bra egentlig. Vi chillet resten av dagen i sengen med Formel1 på iPaden, og litt godis.

Søndag startet med en helt ok hotellfrokost, før vi hoppet i bilen og satte kursen mot Rovaniemi. Vi skulle jo innom messen før vi kjørte hjem. Vi satset på at søndagen var det litt mindre folk og roligere, enn lørdagene har brukt å vært. Det hadde vi rett i og vår tanke var vellykket. Jeg vil derimot ikke si at den messen blir noe bedre fra år til år, da vil jeg si at vår egen scootermesse i Lakselv er på samme nivå (om ikke bedre faktisk). Men vi fikk nu svingt en tur innom der, sett det vi hadde lyst og se, før vi satte kursen hjemover.

Mange vil nok riste på hodet, og si vi er tullat som kjører så langt for “ingenting”. Men både jeg og Daniel er veldig glad i å kjøre bil, og liker å ta flere roadtrips litt hit og dit for å se andre ting enn det vi vanligvis ser. Nå var det jo en stund siden sist tur, som var i sommer, så det var en litt etterlengtet tur. Vi hadde jo noe vi skulle, men vi hadde det ikke travelt og vi storkoste oss på veien, til tross for at det var meget glatt på søndag. Det gjorde likevel det hele litt mer spennende. Men så klart, det er jo alltid godt å komme hjem igjen! Vi savnet jo lille voffen vår, som hadde vært med mamma hele helgen og led ingen nød sånn sett. Det var likevel godt å se han igjen. Borte bra, men hjemme er absolutt best.

Kjærlighetstur til Sorrisniva

Dette er på ingen måte spons (for jeg har betalt for alt selv), kanskje litt reklame, men jeg er nødt til å dele med dere det fantastiske oppholdet vi hadde i helgen.

Jeg er veldig opptatt av å bruke det vi har lokalt, eller i nærheten, så vi faktisk har muligheter her oppe i nord. Ikke bare for vår egen del, men også arbeidsplasser. Så da Daniel sa at han ønsket seg en “getaway”-tur i bursdagsgave, istedet for masse ting han ikke egentlig trenger og ettersom han ikke kom på noe, tok jeg turen på nett for å finne ut hvor vi kunne dra. Jeg søkte på steder i Troms og Finnmark, for det er ikke så langt å reise og vi kan bruke bilen for å komme oss dit.

Det var da jeg kom over dette stedet. Sorrisniva Arctic Wilderness Lodge. 20 minutter unna Alta, langt inni skogen. På en nokså øde plass egentlig, men wow så fint! Føltes som bortgjemt luksus.
Stedet ligger helt ved elvebredden i rolige omgivelser, og de behagelige vannlydene fylte sinnet med en ubeskrivelig ro. Rommene hadde små terrasser med sitteplasser, så man kunne sitte ute å nyte stillheten, naturlydene og vannet som rente forbi.

Rommene var utrolig fine, med utsikt over elven, skogen og fjellet. Det ga en skikkelig hyttevibe, moderne da vel og merke. Det jeg virkelig elsket var at det eneste du så ut av vinduet var naturen. Det du våknet til var naturen. Jeg kunne ligget i den sengen hele dagen og bare sett ut av vinduet.
Det var også meget behagelig at rommet ikke hadde TV. Man fikk en slags avbrekk fra alt som tilhører hverdagen. Jeg og Daniel nødt bare hverandres selskap, uten forstyrrelser for en gangs skyld.

Den senga var vanvittig god
Utrolig fine bad
Elsket detaljene på rommene.
Utrolig fin resepsjon

Begge sovnet ganske tidlig på kvelden, så vi var jo våken tidlig begge to på søndags morgen. Vi var dermed veldig tidlig til frokosten, de første faktisk. Frokosten var også helt nydelig. Brødet smakte himmelsk og det var enda varmt når vi kuttet i det, så det var nesten jeg stappet det under genseren og tok det med meg hjem. Frokosten var ikke stor, men de hadde det meste. Det var også litt lokalmat til frokosten, samt andre typer pålegg som ikke er normalt å servere på hotell (som jeg har sett). Deriblant kalkun, reinpølse, multebær, potetsalat og noe mer som jeg ikke husker navnet på her og nå.

Så mye godt å velge i
Vanvittig god frokost

Etter frokosten ble vi bare liggende resten av morgenen i sengen, før vi måtte ut av rommet. Det var 10/10 avslapping. Vi startet dermed rett hjem etter utsjekken. Litt deilig å være tidlig hjemme også.
Jeg føler dette var en etterlengtet helg for min del, tilbringe tid på hverandre og bare rømme fra hverdagen. Komme seg litt vekk og fokusere på noe annet. Jeg er hvert fall meget fornøyd og tilfreds.

Våknet til dette synet her!

VI HAR BYTTET ELBIL

For noen måneder siden vi la vi Polestaren ut for salg på Finn. Markedet har vært utrolig tregt på dyre biler, og vi har heller ikke stresset med å få den solgt. Det har derfor tatt den tiden det har tatt for å få den solgt, til en ok pris. Vi hadde vel egentlig nesten bestemt oss for å beholde den, men så var det én som ville ha den.. og da dro den.

Mange vil nå kanskje spørre seg, hvorfor? Jo, den eneste grunnen til at vi nå har solgt den fine elbilen, er fordi vi har et mål om å pusse opp huset om cirka to år. Da er Daniel ferdig med fagskolen, og har dermed tid til å pusse opp. Planen er å totalrenovere hele kåken, og bygge ut. Det trenger man penger til.
Vi har vært i banken, hørt litt hvordan vi økonomisk skal få dette best til, og planlagt ut ifra dette. Vi bestemte oss derfor raskt at den dyreste bilen måtte bort, for å bli kvitt det lånet. På denne måten kan vi også spare mest mulig egne penger til prosjektet, og det blir lettere å få mer lån når vi ikke har så mye fra før.

MEN, siden det er såpass billig å kjøre elbil rundt i bygda og vi er blitt veldig glad i det, så har vi altså gått til innkjøp av en billigere elbil. En elbil til å bruke i bygda. Det ble derfor en E-Golf!
Hvorfor akkurat denne? Jo, fordi det er den jeg liker utseendemessig best av alle “billigere” elbiler på markedet. Det fins mye der ute, som kanskje hadde vært billigere eller bedre, men denne ser best ut og er meget god å kjøre. Vi har sett på mange elbiler, men E-Golfen er den jeg likte best. Bil er en big deal her i gården, så her er det en del som skal klaffe.

Så langt liker jeg denne bilen ganske godt, og det er en meget billig bil å kjøre rundt i bygda med. Vi har den med lengre rekkevidde enn de første modellene som kom, så vi har bare trengt å ladde 1 gang i uken når vi bare har småkjøring til og fra jobb/butikk. Det utgjør veldig få kroner på strømmen, og vi sparer på diesel utgiftene til de to andre bilene. Mer penger spart til prosjektet. Vinn-vinn.

Rally lydighet

En kveld satt jeg i sofaen, tullet inn i et pledd i en skikkelig chillestilling, mens jeg bladde meg gjennom facebook. Det var da jeg kom over det. Nybegynner kurs i Rally Lydighet. Jeg begynte å tenke litt, leste litt grundigere før jeg fyrte avgårde en melding til kursholderen der jeg spurte litt om hva dette var og innebar.

Rally lydighet går ut på å gå gjennom en bane som består av 15-22 skilt med øvelser fra lydighet, agility og freestyle. Det fine med rally er at du ikke trenger masse fancy utstyr for å gjøre det hjemme på et lavt, hobby nivå. Det eneste du trenger er godbiter, hunden din og hukommelse til å huske øvelsene, så kommer du godt på vei. Ønsker du derimot å trene til konkurranse, er det best å ha skiltene du kan øve på.
Det er heller ikke nødvendig å konkurrere for å ha det gøy med rally, for det er en fin måte å stimulere hunden og få et fint bånd sammen.

Milo kan det veldig grunnleggende som sitt, ligg og er veldig flink på innkalling. Han går for det meste løs hjemme, og går fint i bånd på tur. Jeg tenkte derfor at dette kunne være interessant for oss, for å få enda flere verktøy i kassa til å trene han. Stimulere hjernen hans på en litt annen måte, og rally passer jo for alle hunderaser i alle aldre. Jeg meldte oss derfor på.

Vi er har akkurat fullført vår andre uke med trening, og det går veldig i bølgedaler. Den aller første treningen hadde jeg med blant annet feil godbiter, og Milo var alt for interessert i dette nye og spennende stedet. Han har jo aldri vært omringet av så mange forskjellige hunder på en og samme tid, med så mange nye lukter. Han var med andre ord ikke interessert i å være med meg gjennom øvelsene.

Runde 2 i ringen gikk mye bedre, da hadde jeg disket opp med pølsebiter som godbit, pluss at her hadde han vært før. Han kjente igjen stedet. Han var dermed mye mer konsentrert, og villig til å bli med på hva enn vi holdt på med. Det gjorde det hele veldig mye artigere og motiverende.
Runde 3 gikk enda bedre. Det så ut til at Milo også syns dette begynte å bli artig. Vi har jo selvfølgelig en liten vei å gå for å se ut som at vi kan dette, men vi kommer kanskje dit en dag hvis vi er flink å øve.
Runde 4 gikk også veldig bra, litt ukonsentrert noen steder, men det går fint. Han kan ikke være konsentrert heeele tiden, det øver vi inn. Denne gangen hadde vi kjegler på banen, gå 8 tall og slalom. Det var gøy. Jeg og Milo holder også på å øve at jeg kan gå litt rettere i ryggen, med godbiten litt lengre opp og han fortsatt følger etter selv om godbiten ikke er rett foran nesen hans som de tidligere gangene.

Planen videre med rally for vår del er at vi skal ha noe å trene på hjemme i hverdagen og stimulere hjernen litt. Jeg har ikke tenkt å konkurrere, for det er jeg alt for pysete til. Konkurranser har egentlig heller aldri vært min ting. Jeg har ikke syns det har vært gøy. Når jeg har drevet med sport eller en aktivitet, så har det bare vært for det sosiale og det å ha en hobby. Noe å bruke ettermiddager til, treffe nye mennesker. Jeg er virkelig ikke et konkurranse menneske, og det plager meg ikke. Vi er heldigvis forskjellige alle sammen.

SYK..

Wow, den sykdommen tok hardt på denne gangen altså. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg var begynt å bli litt pjusk, det skjedde på bursdagen min og dagen etter var jeg enda litt dårligere, men håpet at det skulle gå fint. Jeg skulle jo være alene i butikken på jobb i to uker, så det passet liksom ikke å bli syk. Gjett hvem som ble skikkelig syk? Jo, det var meg det.

Jeg var så dårlig at det var helt grusomt. Hodet mitt holdt på å eksplodere. Jeg var pottetett alle veier. Hostet som om lungene skulle ut av brystet. Ikke minst hadde jeg feber. Jeg svettet som en gris det ene øyeblikket og frøs som om det var -20 og stiv kuling det andre øyeblikket. Jeg burde absolutt holdt meg hjemme og i seng, men nei.. denne frøkna karret seg på jobb. Jeg følte jeg ikke hadde noe valg ettersom det bare var meg å holde butikken åpen.

Nå er jeg ENDELIG på bedringens vei. Nesten tre uker med sykdom tar på. Jeg har enda den forferdelige hosten da.. som jeg håper snart forsvinner, samtidig som jeg håper dette var min dose med sykdom for denne høsten. Jeg hater virkelig å være syk.

Jeg føler at helt siden jeg fikk korona, så blir jeg oftere syk enn tidligere. Før ble jeg så og si aldri syk, var så og si aldri borte fra jobb på grunn av sykdom. Holdt meg frisk og fin lenge, men etter korona.. du søte jeg har brukt mange timer i senga, fordi jeg har vært dårlig. De gangene jeg har blitt syk, så jeg har også blitt ordentlig syk. Ikke bare pjusk, men skikkelig dårlig.

Anyway, utenom at jeg brukte de to første ukene tilbake i hverdagen og ferien til å ligge på sofaen etter jobb, så har vi nådd å gjøre litt småting hvert fall, som å kjøre campingvogna ut til Kunes. Vi har sett mengder med serie, og tatt igjen ganske mye på den fronten. Takk gud for at serier finnes i slike tider som dette.

Ha en fin helg alle!

SVERIGE, UNGARN, FORMEL1, BURSDAG

For en fin, og hektisk ferie det har vært i år! Vi har opplevd mye, sett mye og kost oss samtidig. Som jeg fortalte i forrige innlegg var vi noen dager hjemme før vi satte kursen ut i verden, og det var da den hektiske delen av ferien startet.

Vi startet på tirsdag rundt klokken 12, og da satte vi kursen mot Sverige. Vi kjørte til Skellefteå første dagen, det var utrolig fint vær og vi koste oss litt der før vi dagen etter tok en skikkelig kjøredag og kjørte ned til Örebro. Her var vi bare for å sove før vi kunne kjøre videre. Vanligvis ville vi tatt kjappeste vei inn til Norge igjen, men planen vår var å kjøre ned til Ullared, før vi kjørte til Oslo. Jeg ville en tur innom for å se etter noe jeg trengte, da jeg vet ting er litt billigere på Ullared. Vi handlet faktisk ikke så mye der, da prisene har steget såpass at det var veldig lite å spare på å handle der, kontra hjemme i Norge.

Skellefteå, Sverige
Skellefteå, Sverige
Sverige

Tilbake i Norge, og i Oslo, tilbringte vi litt mer tid enn de andre stedene. Vi brukte én og en halv dag i Oslo. Vi ankom i 7-tiden på kvelden, sjekket inn på hotellet vårt før og tok T-banen inn til sentrum hvor vi spiste middag på Egon. Dagen etter gikk vi bare å surret itt rundt, handlet litt, spiste på Pincho Nation til lunsj og på Mirabel Sørenga til middag sammen med et vennepar av oss. Det var veldig koselig.

Lunsj på Pincho Nation

Etter en tur i Oslo, kjørte vi videre ned til Sandefjord hvor vi tilbringte et par dager. Her ble det både shopping, masse is spising, litt trening og en god dose avslapping. Noe som var meget godt. Trenger litt ferie på ferien av og til.

Etter et par dager var det på tide å pakke sippen igjen. Vi skulle videre til Lillestrøm. Her skulle vi levne lille Milo hos faren til Daniel, mens vi selv skulle til det store utlandet.

Nydelig himmel i Sandefjord

Ungarn, budapest. Vår destinasjon. Her skulle vi tilbringe seks dager. De første tre med å undersøke byen, fått ufattelig mange skritt, shoppe litt og spise masse god mat. De andre tre skulle brukes på banen, for å se Formel 1. Noe som var hovedgrunnen til at vi reiste til Budapest. Det var en opplevelse, utrolig gøy! Ikke minst er Budapest en veldig fin by. Varmt var det, og jeg har svettet vanvittig mye.

Vi møtte også på Daniel Ricciardo, som er en av førerne. Utrolig nok så møtte vi han i køen på vei opp til banen. Vi ble sluppet av taxien litt lengre ned i gaten den dagen, så vi måtte gå et stykke oppover. Daniel sir til meg “se der, en Honda Civic type R!”. En blå sportsbil, ganske stilig. Guttene stirret litt på bilen mens vi gikk litt videre. Plutselig oppdaget guttene han som satt i passasjersetet på bilen, “ligner ikke det veldig på Daniel Ricciardo?” De gikk nærmere, stirret skikkelig og jammen var det ikke han! Jeg og Daniel rakk ikke ta bilde sammen med han, da det ble så mange mennesker som så hvorfor vi samlet oss ved den bilen, men heldigvis fikk tre i vårt reisefølge bilde med han.

En port jeg vanligvis aldri går gjennom, men nå fikk jeg endelig gå inn der
Budapest, Ungarn
Budapest, Ungarn

Vi kom tilbake til Norge på mandag denne uken. Vi sov en natt i Lillestrøm, hentet hunden og pakket bilen, før vi startet å kjøre nordover. Vi ville komme oss forest mulig hjem, så det ble litt færre stopp på vei nordover kontra sørover. Vi sov bare i Skellefteå denne gangen, før vi kom hjem. Vi ville hjem til eget hus, eget bad, litt kaldere klima og senke skuldrene.

Hjemme har vi slappet masse av, samtidig prøvd å få unna litt ting på gjørelisten vår. Deriblant klippe gresset i hagen, rydde ugress foran huset og vaske bilene innvendig. I tillegg til å vaske masse klær, pakke ut og sortere.

Det var ekstremt godt å komme hjem, og faktisk ha litt fri hjemme også. Ferie fra ferien.
Jeg fylte også 25 år i går (lørdag) og storkoste meg, selv om været ikke var det beste. Daniel dullet litt med meg, og vi var på slektstreff der det ble mange bursdagsklemmer. Alt i alt storfornøyd med dagen.
Jeg har også fått presset inn en treningsøkt, før jeg nå er blitt litt uggen i formen. Det passet jo bra rett før man skal på jobb.. Krysser fingrene for at det ikke forverrer seg til i morgen.