Jeg må si at årets vintervær har vært meget spesielt. Jeg har mange ganger tenkt om været har PMS eller noe lignende. Den ene dagen har det kunne være – 20 grader, mens bare et par timer senere viser gradestokken + 1 grad. Det har gått fra å være full vinterstorm til å bli plussgrader og regn. Det er flere dager jeg har tenkt.. “den våren kom fort i år”, mens bare noen timer senere er det full vinter igjen.
Vi har hatt et par stormdager også. Det var så ille en dag, at da jeg skulle kjøre hjem fra sentrum så var det ett stadie der jeg ikke visste om jeg kom til å finne hjem. Det var så dårlig sikt at jeg så vidt trilla, eller i det hele tatt så hvor jeg befant meg. Helt hvitt. Hvor var det jeg skulle svinge igjen? Den samme dagen ble Daniel værfast i Alta også. Det er jo litt koselig med sånt vær da, heh!
Nå er vi inne i en veldig kald periode, som vi kanskje skulle hatt for to måneder siden? Den siste uken har temperaturen vært under -10 grader, noen dager sur vind og noen dager helt vindstille. Himmelen har hvert fall vært helt nyyyyydelig, både med sol på dagen, og stjerneklar himmel på kvelden. Det har likevel vært noen timer der vi har hatt over -10 grader og lette snøbyger, før kulda har kommet igjen.
Det blir spennende å se hvordan været blir fremover mot sommeren. Det er jo flere år der vi har hatt stengte veier på grunn av snøstorm i slutten av mai, så dette kan jo fint vare helt ut i juni. Det er sjarmen med Nord-Norge, man vet aldri hva man får servert av været. Noen dager er så sykt nydelige, mens andre dager finner man ikke huset på grunn av snøstorm.
De siste helgene har vært virkelig fine. Det har blitt noen koselige hytteturer i godt selskap og utrolig fint vær, men vi har også vært en tur i Narvik for å hente hjem lillebror. Det ble også vår første langtur med elbil.
Det var en fredag midt i måneden. Lillebror skulle, etter noen år i Narvik, flytte hjem igjen. Han er blitt ferdig utdannet, og klar til å ta fatt på resten av livet, men han må bare i militæret først.
Vi hadde tatt med oss en liten henger som vi fikk låne av sjefen. Denne var snop, for den var ikke bredere enn bilen. Noe som gjorde at det ikke var noen forskjell i forbruket på bilen.
Genialt når man kunne parkere hengeren vedsiden av ladestasjonen, så man slapp å ta den av for å ladde.
Det gikk faktisk veldig brå å kjøre elbil så langt, spesielt da vi hadde lille Milo med oss. De gangene vi måtte stoppe for å lade, måtte vi uansett lufte han og oss selv. Så snart vi var ferdig med både det ene og det andre, var bilen ferdig å ladde og vi kunne kjøre videre. Det var ingen problem. Det tar selvsagt litt lengre tid å kjøre elektrisk enn fosilt, kanskje spesielt i kulden, men det er jo billigere enn å fylle tanken i disse dager.
Denne helgen har vi vært i Skoganvarre. Hatt en koselig og fin hyttetur med litt scooterkjøring, samt en god del grilling. Det var godt å nyte tilværelsen litt, og bare ta ting litt som det falt seg. Vi fikk jo også tatt årets første vaffeltur til Jotka denne søndagen! Det har ikke blitt så mye scooterkjøring på grunn av blant annet været og at vi hentet liten valp i begynnelsen av februar.
Lille Milo har det veldig fint. Han har begynt å tisse ute, så lenge vi tar han ut med engang han våkner. I tillegg har han lært seg “sitt” og har sånn smått begynt å sitte slik som Leo pleide å sitte. Vi har også begynt å la han være alene hjemme om dagen, og det går utmerket. Det ser ut til at han sover store deler av tiden når vi er borte, for han er meget søvnig når vi kommer hjem igjen. Nesten uansett hvor lenge vi har vært borte. Han er meget snill med møblene, og biter ingenting i stykker, enda.. det kommer vel?
Jeg vil si at så langt har valpetiden vært veldig fin, så får vi se når han blir litt eldre, hvilken ugagn han finner på da.
Livet ellers fortsetter nu sin vante gang. Noen dager er absolutt perfekt, livet smiler og ingenting ser mørkt ut. Andre dager vil man helst bare bli liggende i sengen og gjemme seg under dyna. Mye står på tapeten for fremtiden, men det er så langt om lenge til at vi lever én dag av gangen. Akkurat nu fokuserer jeg på å nyte de fine vinterdagene ute, og ellers kose meg inne i pleddet når det er svinkaldt eller storm på yttersiden.
Nå er det én måned siden lille Leo gikk bort. Det har vært noen tøffe uker, men det ser lysere ut nå. Jeg visste at jeg skulle hente en liten hund etter hvert, for gleden i en hund er så stor. Det jeg ikke visste, var at den dukket opp fortere enn jeg tenkte.
Jeg bladde litt på Finn, og plutselig kom jeg over et valpekull på tre små chihuahua. Jeg tenkte ikke noe over det, for jeg hadde tittet litt på Finn en stund, for å se hva som fantes der ute. Men da jeg drømte om den ene lille valpen der, så var det gjort. Jeg våknet og hadde bestemt meg, han ene der skulle jeg ha. Det var som om universet fortalte meg at han måtte jeg hente, og jeg lyttet til magefølelsen. Jeg tok kontakt med eieren, fortalte om meg selv og hva jeg kunne tilby denne lille karen. Vi ble enig, og flybilletter ble bestilt. Smekk, smekk, done.
Det er nå én uke siden vi fløy ned til Oslo for å hente vår nye lille kompis. Vi tok leiebil på Gardemoen, og kjørte opp til Brumunddal. Det første som slo meg når jeg så han var, å helledussan så liten han var! Lille karen var bare 8 uker, og veide 800 gram. Vi ble der en liten stund å prate med de vi hentet han hos, før vi kjørte ned til Sandefjord hvor vi tilbringte helgen. Vi fikk tid til å bli litt kjent, før vi skulle dra han med på et fly nordover og hjem. Han var overraskende lett å reise med.
Den første uken her har vært utrolig fin, og jeg er imponert over den lille tassen. Han er utrolig rolig, litt rampete og nesten “stueren” allerede. I den forstand at han tisser på et eget tisseteppe, og ikke overalt ellers. Vi har sånn smått begynt å lære han å tisse ute, men han har hittil vært mest fokusert på at det er kaldt på potene, heh!
Han er utrolig sjarmerende, og utrolig søt. Det blir spennende å se hvor stor han blir, og hvordan personligheten hans utvikler seg. Gleder meg til denne reisen videre.
Gjennom mine år har jeg reist mange turer med bil i dårlig vær. Jeg har vært gjennom ganske mye, og som oftest har det gått fint. Jeg vet at det finnes begrensninger, men heldigvis så blir veien stengt om været blir så dårlig at man ikke kan ferdes på veien. Finnmarksvær skal man ikke spøke med, men mange er heldigvis forberedt.
Onsdag denne uken hadde jeg time på Hammerfest sykehus. Det var mye vind denne dagen, og jeg var i tvil om man i det hele tatt skulle starte over fjellet. Magefølelsen min var også i tvil, men det var noe som fortalte meg at jeg måtte dit. Jeg er glad for at jeg startet over. Hvis ikke hadde jeg nok ikke fått den legen jeg fikk, og tidligere har jeg følt at de ikke har tatt meg like seriøst. Hun her var veldig flink, og jeg følte meg faktisk trygg. Svarte faktisk på spørsmålene mine uten at det ble for vanskelig for meg å forstå. Det ble også avgjort at jeg skal opereres. Det er ingen stor operasjon, bare en kikhullsoperasjon, men jeg er litt spent. Det må jeg innrømme.
Også et bilde fra en stille og fredfull kveld i Finnmark.
Turen over til Hammerfest gikk greit. Litt rokk og fokk over fjellovergangen Hatter, men det gikk fint når vi tok det rolig. Turen hjem ble det litt verre med. Jeg hadde heldigvis med meg mamma, og var ikke alene. Vi kom oss fint over til Skaidi, litt vind bare. Det som møtte oss i Skaidi var en stengt bom. På Statens Vegvesen sine nettsider sto det at fjellet var stengt, med ny vurdering klokken 22. Vi kom til Skaidi rundt halv seks den ettermiddagen. Det var altså 4,5 time til klokken var 22..
Vi prøvde derfor å finne et sted å oppholde oss disse timene, og eventuelt en plass å sove dersom vi ikke kom oss over fjellet. Vi kjørte først til Skaidi hotell, men det var stengt. Jeg sitter enda å lurer på hvorfor.. Vi kjørte dermed videre til bensinstasjonen og “kroa”, for der har de motell. De hadde heldigvis ETT rom ledig. Ettersom værmeldingen ikke meldte om noe bedre vær utover kvelden, tenkte jeg at vi måtte bare ta det siste rommet så vi hadde en plass å være i natt, og det er jeg glad for at vi gjorde.
Vi stuet oss inn på rommet, krøp i sofaen og satt på tven. Vinden tok mer og mer tak, så håpet for å komme oss hjem den kvelden ble mindre og mindre. Jeg sjekket nettsidene til Statens Vegvesenet når klokken nærmet seg 22, og det var som jeg trodde.. enda stengt og ny vurdering ved midnatt. Da bestemte vi oss for å legge oss, og det var lurt.
Jeg våknet flere ganger i løpet av natten, og da sjekket jeg nettsidene også. Det var stengt gjennom hele natten med nye vurderings tidspunkter. Siste jeg sjekket var klokken tre, og da var det nye vurderings tidspunktet klokken 06.
Vi kom oss fra Skaidi klokken 06. Da var det helt vindstille, mørkt og bittelitt snø i luften. Nydelig kjørevær. Det var veldig godt å komme seg hjem. Vi hadde ikke med oss toalettsaker, for planen var jo å komme hjem samme dag. Det var derfor ekstremt godt å dusje og stelle seg ordentlig før jobb. En spennende dag i Finnmark.
Dette året startet jo på et veldig spesielt vis. Det går fint med meg. Jeg tar én dag av gangen. Det var veldig tungt i starten å venne seg til at hunden min ikke kom løpende etter meg når jeg skulle ut døren. Jeg syns enda det er rart, og ikke minst tomt. Det ble en litt ny hverdag, ikke trenge å mate eller lufte voffen. Uansett, livet går videre på et vis, og det går fint.
Derfor, tar jeg et par nye steg i 2023 og kaster meg litt ut i ting. Jeg har fått en fast hverdag, og jeg vet hvor min plass er. Jeg har en jobb å gå til, mine arbeidsoppgaver og jeg trives godt med det. Likevel, vil jeg ha noe litt nytt dette året.. så derfor kastet meg ut i noe jeg har hatt lyst til en stund.
Jeg har lenge hatt sykt lyst å lære meg å danse, og kanskje spesielt swing. Swing fordi det var det pappa og mamma, tante og onkel pleide å danse når vi var på besøk hos et vennepar på hytta, og jeg husker at jeg syns det så utrolig gøy ut.
Jeg tok derfor steget når jeg så det var satt opp grunnkurs i swing nå i januar, og jeg angrer ikke ett sekund. Det var så utrolig gøy! Jeg har jo elsket å danse siden jeg var liten. Jeg pleide å rocke rundt på gulvet på rommet mitt med musikken på full guffe, der inne var det show. Så at jeg syns dette var gøy, er faktisk ikke overraskende.
Denne mandagen var det også dansekveld med den gjengen som holdt kurset, og dit måtte man selvfølgelig for å sjekke ut dette her. Herregud så artig. Alle som var der var jo utrolig koselige, og inkluderende. Stemningen i det lokalet var til å ta å føle på, alle storkoste seg, ikke minst jeg selv. Jeg tror jeg har fått meg en ny hobby.
Starten på 2023 ble ikke slik som jeg så for meg. Det gjør så vondt, og jeg er tom. Det er så mange minner som har spilt om og om igjen i hodet mitt. Hjertet mitt er tungt, og i sorg. Dyp sorg.
Mitt lille hjerte. Min lille øyensten. Min lille, kjære hund Leo ble lørdag 7. januar påkjørt på tragisk vis. Et sjokk for oss alle. Vår elskede lille venn.
En hund er ikke bare en hund. En hund er et kjært familiemedlem. En bestevenn på fire bein. Jeg har hatt hund hele livet. Forskjellige hunder, store og små, men bestandig en firbeint venn trippende etter meg. Det blir tomt uten en.
Leo var en unik liten hund. Jeg har aldri møtt en lignende hund tidligere. Han hadde en stor personlighet til en liten kropp. Jeg vil si han var livets hund. En hund du aldri glemmer. En hund som setter sine potespor i hjertet ditt. Alle elsket Leo. Han sjarmerte en hver. Han var ikke en typisk Chihuahua. Alle som møtte han ble overrasket over oppførselen hans. Den sto ikke i stil til rasen hans, og det elsket jeg med han. Han var så enkel, og jeg kunne ha han med meg overalt. Han overrasket meg stadig. Jeg kunne be han om alt, lydig som få. Gud som jeg elsker han.
Det gjør vondt at jeg aldri får se han igjen. Aldri se den lille logrende halen hans. De store brune øynene. Det river i hjertet mitt at jeg aldri får stryke over det lille hodet hans, eller se lykken i han når man nevner ordet «godis» eller «tur». Vår tid sammen ble spesiell, og uforglemmelig.
Hver gang jeg tenker på at jeg alltids kan skaffe meg en liten krabat, så roper hjertet mitt «men jeg vil ha Leo». Min Leo.
Det vil nok komme en liten krabat når tiden er inne, men akkurat nå trenger jeg å sørge litt for meg selv. Ingen kan erstatte den hunden Leo var, men han lever videre i hjertet mitt. Takk for alt ♥️
2022 har vært en merkelig år. Et år full av usikkerhet. Et år full av så mange spørsmål og så få svar. Det har også vært et minnerikt år. Et år med spennende ting som har skjedd. Et år jeg har fått lov å slappe av. Et år jeg virkelig har nyt livet, føler jeg. Prøvd for harde livet å ikke stresse. Finne hvilepulsen, og ta en dag av gangen.
Året begynte med varetelling, som vanlig. Ikke minst begynte jeg året med å gå i læring av min nye jobb. Jeg begynte min karriere som kjøkken konsulent, og brukte starten av året til å lære meg det jeg måtte kunne. Hittil har jeg hatt en god del salg, og jeg trives enda med det, så får vi bare se hvor dette bærer.
Ser jeg tilbake på vinteren 2022, ser jeg kun mange nydelige scooterturer. Jeg bodde nesten på snøscooteren denne vinteren. Sammenlagt ble det rett over 2000 km denne sesongen. Mange fine langturer under nydelig himmel, sol, snø, vind, kulde og behagelige temperaturer. Det har blitt mange fine bål- og fisketurer også. Ikke minst den årlige helgen på Laksefjordvidda!
Jeg minnes også tilbake på en vinter med mye sykdom. Jeg har ligget ganske mange timer i sengen og vært syk. Jeg fikk jo også Covid denne vinteren, og den var ikke så alt for ille, da jeg akkurat hadde vært skikkelig syk noen uker før.
Totalt har vel vinteren min bestått av scooterkjøring og sengeligging, hah! Innimellom har jeg også kommet meg i stallen sammen med Silje og det har virkelig vært balsam for sjela.
Nydelig tur i -19/-20 grader på fjellet, fikk se glimter av solen også! Tatt i slutten av februar.Sengeliggende for ørtende gang.Ganske artig tur i begynnelsen av april. Nydelig vær ute!
Sommeren 2022 kan jeg minnes som vanvittig varm. Det var nesten konstant varmt fra juni til august. Jeg husker jeg var så lei av varmen, at jeg ønsket meg 10 grader og litt skyer en periode der. Jeg fikk én dag med det, så var det rett tilbake til over 20 grader igjen, hah! Denne sommeren har jo vært eksepsjonell, og en av de bedre. Vi lå jo faktisk på stranda i Skoganvarre flere dager denne sommeren, og dro med båten for å fiske iført bare t-skjorte. Jeg skal virkelig ikke klage, for sommeren var meget bra.
Ble mange fine timer på standa i Skoganvarre i løpet av sommeren.
Sommerferien ble delvis tilbringt nede i Sandefjord, og delvis hjemme i Finnmark. Det ble derfor en slapp, og lite spennende sommer. Det vil jeg si at passet meg egentlig ypperlig, etter den aktive vinteren. Mye av sommeren brukte vi på hytta med avslapping, og fisking i nydelige omgivelser. Jeg trengte denne rolige sommeren med sol og natur. Vi fikk jo litt spenning da vi var nede i Sandefjord med lek, shopping og familietid. Vi fikk gjort mye der på kort tid. Med andre ord var denne sommerferien noe eget, mange minner ble skapt selv om det ikke innebar så mye fart og spenning. Noen ganger er det greit å bare nyte stillheten litt også.
En av mange nydelige fisketurer i både fantastisk vær og litt mindre fint vær.
Høsten har heller ikke vært noe kaldere. Det har vært uvanlig varmt til Finnmark å være. Hele september har vi ligget på rundt 10 grader, og mye av oktober hadde vi ikke minusgrader. Jeg ble en smule bekymret for at vi ikke skulle få noe snø til julen, og når det først kom litt snø, så kom regnet like etterpå å lagde speilføre ute. Det var bra glatt da! Jeg trengte vel egentlig ikke å bekymre meg, da snøen kom i midten av desember og brakte med seg en god slump julestemning.
Høsten tilbringte jeg ikke noe mindre tid ute. Det gikk mye i gåturer, men det ble også en tur i vedskogen sammen med pappa og Daniel. Ikke minst flere hytteturer.
Årets vedskjul ble litt større enn vi hadde ventet oss, selv om pappa sa han hadde prøvd å ikke kutte så mange trær i år.. heh!
Som dere kanskje skjønner har jeg brukt ekstremt mye tid ute i vår flotte natur dette året. Sommer som vinter. Det har blitt mange scooterturer, men også utrolig mange gåturer og fisketurer i båten. Ikke minst mange turer i vogna bak hesten Castelle sammen med Silje. Jeg vil si vi har vært utrolig heldig med det været vi har hatt i år, som har gjort at jeg har kunnet tilbringt så mye tid ute.
2022 har vært et ganske fint år. Alle år har sine oppturer, og sine nedturer, og det har dette året definitivt også hatt. Men når jeg ser tilbake på dette året, har det stort sett vært bra. Jeg har mange gode minner som jeg kommer til å ta godt vare på, og håper 2023 blir minst like bra!
Min siste arbeidsdag dette året ble gjennomført i dag, så nå skal jeg ikke på jobb igjen før til neste år. Vi hadde en veldig fin dag da, og egentlig en ganske så normal arbeidsdag med litt ekstra kos i lunsjen. Det var siste innspurt med å få unna ting som skal være gjort før jul, men nå kan vi alle ta ferie med god samvittighet!
Det skal bli deilig med litt ferie, og ta livet skikkelig med ro. Noe av det beste jeg vet med julen er julaften, 1. juledag og 2. juledag. Dagene der “alt” er stengt. Dagene der man enten bare ligger hjemme, eller bruker tiden utendørs om været er fint. Det er ingen forventninger til at man skal gjøre noe til en hver tid. Det er ganske digg faktisk. I fjor lå jeg og mamma to dager på sofaen å bare sov eller leste litt bok/bladde på sosiale medier.
Denne adventstiden har vært veldig fin. Fram til nå har jeg pyntet en god del pepperkaker, hvis jeg skal gjette; sikkert tre-fire bokser med pepperkaker. Jeg syns det er ganske koselig, og ikke minst så blir pepperkakene så utrolig mye bedre med litt glasur og nonstop. Nonstop er utrolig viktig under pynting. Jeg elsker pepperkaker med nonstop på. Det er alfa omega i julen, sammen med julebrus og en god julefilm.
Ikke minst har jeg fått alle julegavene ferdig, og levert de. Så nå kan jeg virkelig bare sløve resten av julen.
GOD JUL DA FOLKENS! Finn på noe gøy, slapp av og kos dere!
De siste ukene har det vært ganske så trist og trasig på værfronten. Vi har hatt sinnssykt fint lys ute, men det har vært mangel på både snø og kulde. Jeg hadde håpet det ble skikkelig beinkaldt nå før snøen la seg, men hittil har det ikke vært kaldt, og det har ikke snødd.. inntil denne uken! Snøen meldte sin ankomst på mandag, og da var det bare å dra frem spaden! Har derimot ikke vært så kaldt, men kulden håper jeg kommer veldig snart.
Med snøen kommer også julestemningen! Jeg pyntet til jul allerede den første søndagen i advent, men har manglet den lille ekstra julestemningen. Den kom for full pott denne uken, når det ble skikkelig hvitt ute. Elsk.
Jeg har så mange fine planer i desember, samtidig som jeg skal ta det helt med ro. Hittil har jeg, mamma, Hjalmar og Daniel laget figurer av marsipan, og det var egentlig en ganske artig aktivitet. Det ble ganske mye latter rundt bordet. I tillegg har vi pyntet juletreet, med ganske så mye pynt. Det ble jo fint da.
Jul for meg er familieaktiviteter. Aktiviteter man vanligvis ikke gjør sammen. Aktiviteter som man tenker som “barnslig”, men som er like gøy for voksne som for barn. Jeg vokser nok aldri opp fra juleaktivitetene, og kommer nok bestandig til å pynte pepperkaker og pepperkakehus.
Jul for meg er å gi. Jeg elsker å finne gaver til de jeg er glad i. Gaver de ikke visste at de trengte, men også gaver som de ønsker seg. Den lille stunden jeg har for meg selv til å pakke inn julegavene er for meg kos, og jeg lager gjerne en kopp kakao med krem og tenner masse lys rundt for å gjøre det litt ekstra koselig.
Jul for meg er hjem. Du vet når alle som bor langt unna, kommer hjem for å feire jul. Eller når du selv reiser hjem for å feire jul. Tilbake til dine røtter. Tilbake til familien. Det er en tid hvor man får se personer man ikke ser til vanlig. Det syns jeg er ganske fint. Da jeg bodde i Kristiansand var julen et høydepunkt, for jeg fikk reise hjem. Hjem til nord.
Jul er rom for å slappe av. Flertallet av oss har litt fridager i juletiden, blant annet på 1. og 2. juledag. Det gir rom for å slappe av, ligge ekstra lenge i sengen eller chille i sofaen med masse julefilmer på tven. Det gir rom til å tilbringe ekstra tid med familien. Spise masse god mat og nyte tiden litt.
Frosten biter meg i kinnene. Ute er det blikkstille og stjerneklart. Himmelen er full av hvite prikker og virker for meg mystisk. Tro hva som finnes der ute? Vi kan umulig være å alene i dette universet.
Hundene tripper avgårde, snuser på alt, tisser litt her og bæsjer litt der. Den ene drar meg den ene veien, og den andre drar meg den andre veien.
Skoene jeg bare trødde på meg i gangen hos mamma er for stor, og som to bakglatte ski. Hver gang en hund drar litt for hardt mister jeg balansen og går nesten på ræv. De er varme da, for temperaturen har sunket betydelig de siste to dagene. Det er fint, så blir det forhåpentligvis ordentlig vinter snart.
Frisk luft er godt for meg. Magen skumper og vrenger seg. Jeg er så dårlig. Fysøren. Fysj. Jeg håper inderlig at det går over snart. Jeg har likevel opp i det hele klart å passe hundene til mamma, vært litt på jobb og hatt kurs, samt klart å gjøre stallarbeid.
Det værste og tyngste var definitivt stallarbeidet. Jeg hadde mest lyst å bare legge meg ned og bli liggende. Jeg klarte likevel å gjøre alt jeg skulle, pluss at jeg gjorde bitte litt ekstra før jeg kastet inn håndkle og dro hjem. Hjem til en god, varm dusj.
Nå er det endelig helg, som skal brukes på stallarbeid, bli frisk og forhåpentligvis kommer jeg meg på snøscootermessa som er denne helgen. Det blir første gang på to år siden covid at messa endelig er oppe å går igjen. Jeg har derfor ikke så veldig lyst å gå glipp av den. Det kommer jo veldig an på om formen tillater det eller ikke. Jeg krysser fingrene.. så får dere ha en strålende helg!
Nå er det kommet et par hvite volvo V40´er til bygda, og det er ikke bare bare for en vanlig person å se forskjell på de. Nå er det heldigvis bare én bil som er helt lik min, med de nye lyktene som kom i 2017. Jeg er litt over gjennomsnittet interessert i bil, og vil ikke at min bil skal se helt lik ut som alle andre. Jeg måtte derfor finne på noe lurt. Noe som skiller seg litt ut, og som ikke koster alt for mye å gjøre. Resultatet ble å farge emblemene bak!
Now it´s pink!Dette er hvordan den ser ut originalt!
Daniel kom med en glimrende idé etter at jeg luftet ønskene mine for han. Jeg hadde et ønske om å få emblemene mine svart, og få bort det som er krom. Det var ikke noe problem sa han, det er jo bare å plastidippe dem. Vi fant svart, men også en utrolig søt rosa farge, og den måtte jeg selvsagt ha!
Jeg kunne fint hatt “Volvo” i svart også, men da hadde den forsvunnet litt og det ville jeg ikke. Jeg ville at det skulle være synlig. “V40” og “D3” ble i svart, mens R-design merket fikk forbli i krom. Kanskje jeg tar den etter hvert, men akkurat der og da var det litt mye arbeid å tegne en R for å feste den over. Jeg vil gjerne ha R-en i den originale fargen som symboliserer “R-design”.
Jeg har også et ønske om å få bort de kromme listene rundt vinduene, men inntil videre får det vente da peng ikke noe man har flust av. Jeg må ha nye sommerdekk først og fremst, og en ny service begynner å nærme seg med stormskritt..
Den siste uken har virkelig vært litt av hvert på agendaen!
Forrige uke byttet jeg om til vinterdekk på bilen min. Vi skulle kjøre over til Alta dagen etter og levne bilen min der, mens vi dro sørover. Ettersom vi skulle være noen dager borte, og snøen begynte å melde sin ankomst, var det tryggest å legge om til vinterdekk. Gjett om vi hadde rett da! Dagen vi reiste sørover, ble det vinterføre på veiene i Finnmark.
Vi reiste sørover til Oslo på torsdag sammen med firmaet. Målet var VVS dagene! Vi hadde booket hotell i Oslo sentrum, men selve messa var i Lillestrøm. Vi brukte både torsdag og fredag på messa, fant mye ny inspirasjon og nyheter. Det var så utrolig mye fint, og hele opplevelsen var veldig lærerik.
Torsdags kveld tok vi en finere middag på Olivia på Aker Brygge, hele gjengen samlet før vi delte oss, der noen dro ut på byen, mens jeg og Daniel spaserte tilbake på hotellet. Jeg var helt skutt etter den dagen, og sluknet så snart hodet traff puta. Vi hadde vært våken siden klokken 05, ettersom at flyet fra Alta gikk klokken 07. Det gikk i ett hele dagen på messa, finne hotellet vårt, traske litt i sentrum, spise osv osv. Jeg sov med andre ord som en stein gjennom natten.
Liten sneakpeak på noe av det vi så på messa, veldig mye fint der.! Resten kan dere se på Instagramkontoen @vvsnord.
Frokosten på morgenen etter var himmelsk. Det føltes ikke ut som jeg hadde spist på flere dager. Egg, bacon, nydelig nybakt brød, agurk, honningmelon.. Alt smeltet på tungen, og roet den knurrende magen min. Jeg hadde riktignok spist meg ganske mett på Olivia kvelden før, men jeg var skrubbsulten likevel.
Fredag var siste dag på messa. Resten av gjengen skulle fly nordover igjen, mens jeg og Daniel tok toget videre ned mot Sandefjord og tilbringe litt tid med gjengen vår her nede.
Helgen ble fylt med utrolig mye god søvn, vanvittig god mat, mye barnehyl, slitne legger og en god dose tv-titting. Lørdag feiret vi en litt forsinket bursdag av den lille gulljenta vår, med tidenes tacobuffe og masse deilige kaker. Så snart ungen var i seng, kunne vi voksne kose oss med Skal Vi Danse, selv om noen sovnet så fort en traff sofaputa. Det var ikke meg altså.
Søndag ble fylt med litt mer fart og spenning på isen. Det var gøy å stå på skøyter igjen, det har jeg ikke gjort siden jul i fjor! Det var gøy, samtidig så tungt for leggene. God trening! Jeg og Daniel fikk hevet i oss litt deilig Dominos pizza, før Therese kjørte oss til Asker så vi kunne ta toget videre til Gardemoen og flyet opp til Alta.
Vi ble én natt i Alta, fordi på vei hjem skulle vi stoppe innom Harila. Dagen er mandag.. 24. oktober. Dagen som Daniel har gledet seg bittelitt til. Dagen som han skulle få utlevert sin nye bil! Bilen han har ventet et halvt år på. Polestar 2.
Det passet liksom ypperlig at den var leveringsklar akkurat når vi skulle hjem fra Oslo. Det gjorde at vi bare ble noen timer forsinket på jobb, i stedet for å ta en hel dag fri for å hente den! Gutten er hvert fall fornøyd, og ingenting er bedre enn det.
Jeg må virkelig skryte av servicen til NAF veihjelp!
For noen uker siden trengte jeg virkelig hjelp. På vei hjem fra Alta, var jeg så uheldig å punktere ikke langt unna Skaidi. 99 km hjemmefra. Dekket var ikke mulig å lappe, så jeg måtte ha et nytt dekk. Jeg så for meg at nå havnet jeg et helt annet sted, og at tusenlappene fløy på nye dekk. Vanligvis så bringer bergingsbilen deg til nærmeste verksted for å få problemet ditt fikset, dersom det ikke kan løses langs veien, men det var sent på ettermiddagen, alt var stengt og det var langt til verkstedene fra der jeg sto. Enten Alta eller Hammerfest, og begge var feil vei i forhold til hvor jeg skulle. De ordnet det derfor slik at bergingsbilen kjørte meg faktisk helt hjem! Jeg ble så glad at jeg nesten danset.
Takket være en god venn fikk jeg tak i to brukte dekk den kvelden, som hvert fall var hel, og fikk lagt det om samme kvelden, slik at jeg igjen hadde bil! Jeg må si jeg var bra heldig med den. Hva skulle man gjort uten slike venner?
Dette er overhode ikke sponset eller noe. Jeg har vært medlem siden jeg fikk billappen i 2016, og betalt for medlemskapet mitt hvert år siden da. Pappa kjører bergingsbil i helger og litt i ferier, så han sa det var veldig viktig at jeg hadde et slikt medlemskap. Det har jeg jo også fått erfare i ettertid.
Mange vil si at man bare kan bruke forsikringen, men på den tiden som jeg ble medlem hadde jeg en gammel bil med bare ansvarsforsikring. Dessuten så er NAF-medlemskapet personlig, så det følger deg og ikke bilen. Det vil si at jeg kan bruke mitt medlemskap uansett bil, også selv om jeg bare er passasjer i en annen bil.
Jeg elsker også at det er så lettvint. Det er bare å ringe, og de finner en løsning for deg! Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har testet det gjennom forsikringsselskapet, men der er det jo en egenandel i tillegg. Gjennom medlemskapet har jeg tre gratis berginger i året, og hittil i år har jeg brukt to.
Endelig begynner den nydeligste tiden med nordlys og stjerneklar himmel!
Høsten betyr siste innspurt før vinteren. Det er mye som skal gjøres før snøen faller på bakken, og kulden setter inn. Det er alltid like spennende hvor god tid man har på høsten, for den snøen dukker ganske plutselig opp. Av og til fortere enn man forventer, og noen ganger så drøyer den ganske så lenge. Blir spennende å se snøen legger seg i år. Kanskje vi kan kjøre en liten gjettekonkurranse i kommentarfeltet? Når tror du snøen legger seg i vårt vakre fylke?
Nå tipper jeg helt i det blinde, men jeg tror den første snøen legger seg rundt 18. oktober.
Mat må man ha, og da er det ypperlig med pølse på bålet.
Denne helgen har jeg brukt på å gjøre én av de tingene vi gjør hver høst. Vi har vært i vedskogen og hjulpet pappa med veden. Trærne har blitt kvistet, og reist opp slik at det skal være mulig å hente det i vinter. Det ble en fin dag med arbeid, og litt kos rundt bålet. Det var heldigvis ikke meldt så fryktelig mye regn, og vi fikk kun noen dråper mot slutten. Det artige hver høst er å se hvor mye pappa har sagd ned, for hvert år kommer påstanden hans: “jeg har prøvd å ikke ta så mye”. I år var intet unntak, og han var sikker på at han hadde hatt mindre enn året før.. vel, jeg tror derimot at det ble dobbelt så mye som i fjor.
Det ble et ganske heftig vedskjul.
Vi fikk heldigvis gjort alt på en dag, og vi kan nå offisielt avslutte vedsesongen 2022. Neste steg blir tatt i 2023, og det er å frakte ned årets “fangst”. Fram til da skal vi nyte frihet, kose oss med mørket og vente på vintersesongen. Dette er den tiden av året der jeg virkelig kan nyte en god serie, mens jeg venter på scootersesongen. Dersom denne sesongen blir like heftig som i fjor, så gjør jeg jo ikke annet i helgene enn å suse innover vidda. Det kommer vel egentlig an på hvilket vær og hvor mye snø vi får. Mye som skal klaffe. Men forrige sesong var jo ganske så bra da!
Høsten har virkelig gjort sin ankomst her i Finnmark. Trærne har byttet drakt fra grønt til både gult og oransje. Det skaper en helt magisk stemning ute i naturen, så mange farger. Synd det ikke varer så lenge, for snart kommer vinden å river det av. Gjør trærne nakne og sårbare mot kulden. Kulden som har begynt faretruende å banke på døren med temperaturer nede mot 0 grader om kvelden, forberede oss og naturen på at vinteren og snøen er på vei.
Mørket har også begynt å bre seg lenger og lenger utover mot ettermiddagen, og snart vil vi være oppslukt av mørket fram til solen titter frem igjen i januar/februar. Mørketiden er en fin tid, og har både positive og negative sider ved seg. Negativt at det blir tyngre å stå opp, tyngre å fungere “optimalt”, tyngre for humøret. Positivt for koselige kvelder, positivt for å “tvinge” oss til å slappe av og sove godt etter en lang og fin sommer med sene kvelder og dagslys 24/7. Synet på mørketiden er individuelt, noen hater det og noen elsker det. Jeg elsker det.
Velkommen skal du være høst! Jeg gleder meg til vinteren.
Vekkerklokka hylte for å vekke meg. Regnet pisker mot taket. Herlige dråpe lyder vugget meg lenger og lenger inn i søvnen. Hodet vurderte hardt mellom å bli liggende å sove, eller faktisk stå opp for å trene som var planen. Argumentene var sterke for å bli liggende, og det fristet meget, men av en eller annen grunn var jeg meget overtalende til å stå opp. Jeg kom meg opp av senga, kledde på meg og dro på trening da vekkerklokka ringte for andre gang.
Det som var overtalende, var rutine. Sluntret jeg unna én dag, ville det ødelegge den rutinen jeg prøvde å bygge opp for meg selv. Et annet argument som var overtalende ovenfor meg selv var.. ta det rolig. Når det blir litt tyngre å stå opp for å trene, senk terskelen. Jeg trenger ikke trene til svetten pipler og musklene skriker. Det kan true treningslysten. Motivasjonen for å trene, er jo å komme seg opp og bevege kroppen på en annen måte enn jeg gjør i det daglige.
Jeg valgte derfor å ta en rolig, fin økt på tredemølla denne morgenen. Helt enkelt. Jeg skulle egentlig tatt en løpetur ute i naturen, men jeg hæres ikke å løpe ute når det er kaldt, og hvert fall ikke når det er vått. Gradestokken var nede i 5-6 grader denne morgenen, samt at luften var rå og kjølig. Det syntes jeg blir for utrivelig, og valget falt på mølla innendørs.
Du vet alle har nyttårsforsetter der de skal begynne å trene? Vel, sommeren er over og jeg starter høsten med et nytt mot. Jeg har nemlig begynt å trene!
Daniel har mast på meg et halvt år allerede, men pengene har liksom ikke strukket helt til for å punge ut til et treningsstudio. Nå har jeg imidlertid gjort det da, og begynte for to uker siden. Jeg begynner rolig med to ganger i uken, så får vi se om jeg øker antallet dager etter hvert. Jeg tenker jeg må først komme litt inn i det, og prøve å gjøre det til noe gøy slik at jeg ønsker å fortsette med det.
Nå som jeg har begynt å sitte mer og mer på kontor, må jeg gjøre noen grep. Når jeg sprang rundt å lekte rørlegger, følte jeg at jeg fikk nok trening gjennom jobb med alle løftene og slikt. Dette gjør jeg nesten ikke lenger, kun en sjelden gang, og da er det fint å finne andre måter å holde seg i aktivitet på. Ikke bare trene på studio, men også gå tur i den nydelige naturen vi har her.
Jeg trener ikke for å oppnå resultater, men mest for helsen sin del. Det å ikke bli for mye stillesittende og slikt. Jeg begynte jo også å få muskler når jeg jobbet som rørlegger, etter mange år på skolebenken, og jeg ønsker jo å opprettholde den styrken jeg har fått. Det er jo gøy å kunne løfte litt tungt uten å drite på seg.
Jeg og Daniel har også valgt å trene på morgenen, før jobb, og det funker egentlig veldig fint hittil. Studio åpner klokken 06, så da er vi på plass. Jeg klarer å presse inn en økt på 45 minutter, før jeg må hjem og stelle meg klar til jobb. Det er egentlig en fin måte å starte dagen på og da kan jeg disponere ettermiddagen slik jeg ønsker.
Yes.. første uken tilbake på jobb er nå unnagjort, og jeg må si det ikke var så fryktelig ille. Jeg trodde det skulle bli helt krise å stå opp på mandagen klokken 07, da jeg hadde prøvd hele uken i forveien å stå opp klokken 09 uten hell.. men det gikk bra!
Helt klart, jeg skulle virkelig hatt én uke til med ferie, men men. Det var jo litt godt å være tilbake å. Jeg hadde jo litt av hvert å ta tak i etter tre uker borte, og det er jo gøy. Jeg liker jo litt perioder der det er litt hektisk, og mye å henge fingrene i på jobb.
Nå gleder jeg meg til resten av høsten, og ikke minst så ser jeg frem til julen. Favorittiden min. Livet har mye å by på, og er veldig uforutsigbart. Jeg må bare leve det så godt jeg kan, på min måte.
Det var virkelig godt å komme hjem igjen. Jeg hadde en fin ferie sørpå, men det var godt å komme hjem og faktisk ha litt fri hjemme også. Få litt hvilepuls, og nyte tiden langt fra folk.
Det var også ganske digg å få gjort unna småting, som man ikke får gjort når man har jobb. Deriblant titte innom våre egne butikker her i bygda. Jeg og mamma tok også turen over til Karasjok, for å levere koftebeltet mitt for å få sydd på knapper. Vi surret faktisk litt rundt i Karasjok også før vi kjørte hjem igjen.
Noen dager etter at vi kom hjem, tok vi turen til hytta i Skoganvarre. Det var skikkelig godt å være bare to. Ikke tenke på dusjetider eller vente på ledig bad. Det var skikkelig digg å kunne levne badedøren åpen mens man dusjet, og få utsikt over det blikkstille vannet.
Det var godt å kunne dra ut med båten og fiske litt. Heeelt stille rundt, og bare eksistere. La tankene fare. Bare la kroppen slappe helt av. Da kjente jeg hvor trøtt jeg plutselig ble. Jeg merket at kroppen begynte å slappe mer og mer av. Dette trengte jeg. Stillhet, ute i naturen, langt fra virkeligheten. Det var deilig.
Spilt litt yatzy har vi også, det var gøy!
Ikke minst var det fint å kunne sette seg i grillhytta, grille litt mat og snacks, og samtidig se på serie. Det er her vi har tilbringt de siste kveldene, og det har virkelig vært fint. Det har endt med veldig sene kvelder, og tror ikke vi har sovnet før klokken har bikket ett. Det er jo langt ifra normalt til oss å være, men sånn har det bare blitt. Nå skal vi nyte siste rest av ferien. Lade batteriene, før det bærer tilbake på jobb.
Denne sommeren er det mange reisende som har befunnet seg i flere vanskelige situasjoner på reise. Jeg fikk faktisk kjenne bittelitt på det selv også da jeg reiste hjem.
Det begynte med at jeg mistet det første flyet jeg skulle reise hjem med. Jeg blandet med tidene på vekkerklokken min, og endte opp med å stå opp en time for seint. Jeg var klar til å dra til flyplassen, da flyet forlot bakken.. Flyet mitt gikk klokken 06:05, men istedet for å stå opp klokken 04:30 for å rekke alt før jeg dro til flyplassen rundt klokken 05.. så klarte jeg å sette vekkerklokken på 05:30. Jeg var for trøtt til å legge merke til denne feilen, før klokken bikket 06 og jeg sto med bagasjen i hånden, ferdig sminket og påkledd, klar til å hive den i bilen. Først da innså jeg hva klokken var.. 06.
Det var ingen ledige billetter den dagen, så da måtte jeg bare reise hjem dagen etter. For å hindre at det samme skjedde igjen, bestilte jeg et litt senere fly: klokken 08:55.
Det første flyet gikk fint. Jeg kom meg til Bergen, og der hadde jeg en ventetid på rundt fire timer før jeg skulle videre til Tromsø. Tiden gikk, men én time før flyet skulle gå.. ble det kansellert. Hjertet sank i brystet. Å nå da??
Måtte lufte hunden litt, mens vi ventet.
Jeg ble ombooket kjapt, med en ny reiserute. I stedet for å reise til Tromsø, reiste jeg til Oslo. Ikke med det første, jeg måtte vente tre timer ekstra i Bergen først. Totalt satt jeg syv timer på flyplassen i Bergen.
Jeg kom meg over til Oslo, gikk å trødde der én time, før flyet videre til Alta gikk. Jeg måtte mellomlande i Tromsø da, men trengte heldigvis ikke gå ut av flyet.
Klokken 22:15 satt flyet hjulene på bakken i Alta. Jeg kom meg heldigvis helskinnet fram til Alta denne dagen, og ble ikke fast noen plasser. Vel og merke litt forsinket, men jeg kom fram. Opprinnelig skulle jeg jo egentlig vært i Alta klokken 17:40.
Fikk i meg litt mat i Bergen også.
Uflaksen min stoppet derimot ikke der, selv om jeg kom meg helskinnet fram. For det gjorde derimot ikke bagasjen min. Den kom ikke fram i det hele tatt.. Så der sto jeg, uten bagasje. Heldigvis med bilnøklene i veska så jeg kom meg hjem, ettersom at bilen min sto på flyplassen. Jeg måtte likevel vente en god stund før jeg fikk hjelp til å melde inn at den ikke var kommet fram. Det var ikke så mange personer på jobb, så han stakkars ene som var på jobb hadde hundre ting å gjøre den kvelden. Jeg var heller ikke den eneste som hadde mistet bagasjen..
Jeg fikk derfor ikke startet fra Alta før klokken bikket 00, og var ikke i seng før nærmere klokken 02:30. Jeg var helt utslitt etter en lang reisedag. 18 timer tok det meg å komme hjem. Uten bagasje.
Den fikk jeg ikke se igjen før nesten én uke senere. Jeg kom hjem onsdag, men ikke før tirsdags morgen fikk jeg bagasjen min. Jeg hadde egentlig bare flaks at det var på hjemreise, hvor jeg faktisk har litt ting og klær på lager som jeg kunne bruke av. Det var likevel utrolig tungt å være uten koffert, for det var en god del ting i den kofferten som jeg trengte. Deriblant hudpleieproduktene mine. Huden min har lidd gjennom disse dagene ved å bruke reserveløsninger, og det var derfor sykt digg å få tilbake rutinen min.
