To dager i uken starter jeg litt seinere enn vanlig, på mandager starter jeg kvart på tolv og på onsdager starter jeg kvart på ti. Det er disse dagene humøret mitt er best på morgenen. Det som er godt med å starte litt seinere på dagen er at jeg får mye bedre tid på morgenen. Jeg sover ikke så veldig mye lengre, men jeg får utrolig god tid til å spise frokost, stelle meg og forberede meg på dagen.
Med god tid på morgenen får jeg også en utrolig god start på dagen, og jeg får et mye lettere sinn. For min del kunne skolen bare startet en halv time senere så hadde det hjulpet masse på min hverdag! I dag var en slik dag, det var ufattelig deilig å kunne sto opp, ikke stresse seg ut av sengen og gjøre alt i et rolig tempo. Herlig! Selvfølgelig kan man stå opp tidligere, men jeg syntes selv jeg står opp tidlig nok, haha!
Jeg har kanskje ikke selv kjørt så veldig lenge, men jeg har sittet mye på i bil og fulgt med i trafikken. Jeg og Daniel har kjørt flere tusen kilometer sammen, helt siden han fikk lappen for rundt 1 1/2 år siden. Vi har hatt mange samtaler om hva som er viktig, irriterende og hva mange sjåfører gjør feil på norske veier. Vi ser ganske mye rart langs veiene.
Blant en av dem er hvordan mange sjåfører reagerer når de blir forbikjørt. Det som har gått spesielt godt igjen, er at sjåfører i bilen som blir forbikjørt bremser før forbikjøreren har kommet opp på siden av bilen. Mange mener det kanskje godt og vil gjøre det enklere for den som tar forbikjøring, men det kan skape veldig mange farlige situasjoner. Ved å bremse før forbikjøreren har kommet opp på siden av deg gjør at de ikke får muligheten til å avbryte forbikjøringen hvis de blir nødt til det. Om det oppstår noe slik at forbikjøreren er nødt å avbryte, f.eks noe i veibanen eller møtende trafikk, og du har bremset ned allerede før h*n er kommet opp ved siden av deg, så vil ikke h*n ha muligheten til å avbryte. Dere kan jo kanskje tenke dere til selv hvordan utfallet kan bli.
Kjørelæreren min sa også klart ifra når vi hadde forbikjøring på kjøretimene, det kan være livsfarlig å bremse før vi ser at bilen er på siden av deg og den IKKE har mulighet til å avbryte forbikjøringen og legge seg bak deg igjen: det er da du skal bremse og lette forbikjøringen slik at det ikke oppstår noen farlige situasjoner.
I dag reiste kjæresten ut på jobb igjen. Selv om han denne gangen bare skal være én uke borte, så blir jeg like trist hver gang. For de eneste gangene vi faktisk er borte fra hverandre, er når han er på jobb; og slik har det vært siden vi ble ilag. Det har aldri vært et alternativ å sove hver for oss. Så da blir det litt ekstra tøft de ukene vi faktisk må sove hver for oss. Det er heldigvis ikke så veldig lenge til han er tilbake og da er det påskeferie!♥
Sånn helt egentlig er det på en måte “bra” at han drar akkurat denne uken, for jeg har så mye på skolen at jeg virkelig trenger all konsentrasjonen jeg kan få. Jeg hadde selvfølgelig hatt back-up planer om han faktisk hadde vært hjemme denne uken, men nå får jeg virkelig konsentrert meg og gjort alt jeg skal før ferien og da kommer han hjem! Er vel egentlig bare å se det positive i alt, eller? Jeg prøver ut noe nytt.
For de som ikke vet; Daniel jobber offshore ute i Nordsjøen som roughneck (boredekksarbeider). Han har en turnus som tilsier at han er ute på jobb to uker, og hjemme/fri fire uker.
For rundt ett år siden kjøpte jeg min aller første scooter, på egen hånd, med egne penger. Selvfølgelig med litt hjelp fra foreldrene mine i prosessen. Nå er situasjonen en annen, jeg har solgt en scooter for første gang! Scooteren jeg fikk av pappa i konfirmasjonsgave har nå fått et nytt hjem.
Det er liksom et skritt i riktig retning, nå har jeg gjort dette også. Det er virkelig livet med å bli voksen, og det gir en følelse at man faktisk er blitt eldre. Det er litt rart, egentlig. Nå er også det ute av verden, en tanke mindre å tenke på. Kjøperen virkelig hvertfall veldig fornøyd, så da er jeg fornøyd.
Ukens humør: Humøret denne uken har faktisk vært utrolig bra, godt humør så og si hele tiden; ingenting galt i å være i godt humør!♥
Ukens høydepunkt: Det at Therese, moren til Daniel, og Benedicte kom en tur oppover; kanskje ikke i den hyggeligste grunnen, men det var godt å se dem begge to igjen, det er en stund siden nå. Heldigvis er det ikke så lenge til vi får se de neste gang♥
Ukens nedtur: Denne uken var jeg i begravelse til et familiemedlem av Daniel, og for å si det enkelt; er det en ting jeg liker minst her i verden så er det nettopp begravelser. Jeg tror det er det mest triste jeg vet om.
Ukens sitat: Greit nok at jeg er liten, men vet du ikke at ugresset vokser fortere enn blomstene?
For en travel helg, men så ufattelig artig og koselig! På fredag var det begravelse hele dagen, og det var veldig tungt, men vi kom oss gjennom det også. På kvelden var det å fikse alt klart til neste dag. Fikse papirer, vaske scooteren og ordne alle hengere hit og dit.
Lørdag våknet vi av vår egen lille alarm; Neo (nymfeparakitten vår). Vi lot vel egentlig bare rullegardinen være åpen med vilje, så han kunne vekke oss. Kl 08 var vi ute av senga og klar for å ta fatt på dagen. Daniel gikk ut å lastet på scooterne i hengeren, mens jeg lagde frokost til oss. Dagen startet med scootertur, og gud som jeg elsker å suse til fjells. Bare den følelsen er helt magisk. Det var litt skiftende byger, men temperaturen var fin.
Når vi kom ned fra fjellet var det bare å få den ene hengeren på plass og hekte på den andre. Klar for å kjøre i møte med kjøperen av scooteren min. Skal fortelle mer om det i et annet innlegg. Slik at når vi kom hjem igjen, var det bare å hekte av hengeren, fylle diesel og starte til Kistrand. Det ble ganske sent før vi var framme i Kistrand og var ikke i der før i 11-tiden; da fikk vi endelig middagen!
Kvart over syv søndag morgen kom moren til Daniel å vekte oss. Vi skulle kjøre hun og lillesøster til Alta, så dem kom seg hjemover til Sandefjord igjen. Tidlige morgener gjør at man får tid til masse i løpet av en dag, og nå er vi allerede på tur hjem. Så får vi se hva resten av dagen bringer; det er jo nydelig vær ute!
I dag har det egentlig vært en utrolig tung dag, for ganske mange egentlig. Det rører veldig å se at så mange mennesker kan sørge sammen. Begravelser er alltid utrolig trist, og jeg begynner alltid å gråte. Uansett hvor lite kjennskap jeg har til personen som ligger i kisten. For bare å se andre gråte, får meg til å gråte på en måte. Jeg er veldig lett påvirkelig av tårer.
Det gikk bra helt til vi kom inn i kirken, da kjente meg tårene presse på med engang. Det var liksom som å gå inn i en vegg av.. jeg vet ikke.. tårer. Å det var veldig tungt å gå opp mot alteret og se alle hilsenene som var lagt helt opp mot kisten. Det var flere ganger jeg var nødt til å se i taket for å ikke begynne å gråte så tidlig, men jeg klarte ikke holde tårene tilbake veldig lenge. Begravelsen i seg selv var utrolig fin, og trist.
Men vi har alle kommet gjennom dagen, selv om det var tungt og trist, så kom vi gjennom den. Det er viktig å ta dag for dag, og settes pris på alle fine øyeblikk man får oppleve. For plutselig er det over, alt kan skje så fort og uventet. Å viktigst av alt; ta vare på hverandre.
Jeg elsker å lese bøker, og jeg har min favorittsjanger innenfor romantikk. Så og si alle bøkene jeg har i hylla er om romantikk og kjærlighet, jeg har også begynt å utvikle litt interesse for seksuelle faktabøker, om man kan kalle de det. Når jeg kommer meg på en bokhandler og har råd skal jeg kjøpe en bok som heter “gleden med skjeden”. Jeg så den i Tromsø, når vi var der; men jeg endte opp med en annen bok istedet og jeg angrer skikkelig på det valget der. Men mine topp 3 favoritt bøker er:
Hva er skipet ditt lastet med? Appelsiner? Bananer? Familie? Venner? Gode karakterer? Hunder og katter? Kjæreste og sex? Drømmer om å bli lege? Hvor mye skal til før skipet ditt synker? Mitt skip er en rosaboble. Min rosaboble er lastet med Hello Kitty, Barbie-dukker, selfies, selvskading, selvbruning, angst, blogginnlegg, overfladisk glede og dyp sorg. En rosaboble synker ikke.
Jeg virkelig elsker boka til Sophie, den er så utrolig bra og den overrasket meg virkelig når jeg leste den. Jeg fikk et helt annet syn på hva hun egentlig har opplevd og gått igjennom. Boken var lett å lese med korte kapitler, men forskjellige temaer i hvert kapittel. Dette gjorde også lese opplevelsen mye bedre, enn hva jeg tidligere er vandt til.
Liane Moriarty – Ektemannens hemmelighet
Min elskede Cecilia, hvis du leser dette betyr det at jeg er død… Cecilia Fitzpatrick er lykkelig gift med John-Paul, inntil hun finner et brev som ektemannen skrev for mange år siden. I brevet står det noe som vil forandre alt i livet hennes.
Når jeg kjøpte denne boken, måtte jeg egentlig bare ha en bok å lese på flyet og denne fant jeg i en kiosk på flyplassen. Den så faktisk litt spennende ut, så jeg valgte dermed å kjøpe den. Den var ikke så dårlig, den var faktisk ganske bra. Nå husker jeg ikke så veldig mye av det som skjedde i den boken, fordi det er ganske lenge siden jeg har lest den. Det skjer på en måte ting og mysterier hele tiden, noe som boken sjeldent blir kjedelig. Dette er ikke en lett lest bok, så om man ikke liker å lese, så er definitivt ikke dette boken for deg.
Simone Elkeles – Sjansespill
Da han blir kastet ut av internatskolen, har ikke pøbelen Derek Fitzpatrick annet valg enn å flytte sammen med den vimsete stemoren sin mens faren mønstrer på i marinen. Det går raskt fra ille til verre da Derek finner ut at de skal flytte hjem til barndomshjemmet hennes i Illinois. Derek teller ned dagene til han er på frifot igjen, og det siste han vil, er å bli blandet inn i familiedramaet til noen andre. Èn ting vet Ashtyn Parker ganske visst – folk man bryr seg om, drar sin vei uten å se seg tilbake. Et fotballstipend kan endelig gi henne sjansen til å dra. Så hun satser alt på å vinne delstatsfinalen, helt til kjæresten hennes, topp-quarterbacken, svikter alle ved å gå over til motstanderlaget. Ashtyn trenger en ny strategi, men den fordrer at hun stoler på Derek – en hun bare kjenner så vidt, en som bryter alle regler. Er hun klar for å sette følelsene sine på spill for å kunne vinne alt?
Først må jeg faktisk bare si, jeg elsker alle bøkene til Simone; dem er bare helt fantastisk. Selv om de kanskje ligner en smule på hverandre, så gjør dem ikke det likevel. Jeg får aldri nok av hennes kjærlighetshistorier. Men skulle jeg plukket ut kun èn bok fra hennes samling, må det bli denne boken. For når jeg leste denne, klarte jeg faktisk ikke å legge den fra meg. Det er humor, kjærlighet og sorg på en og samme tid. Det blir en helt fantastisk blanding. Samtidig som du ble utrolig forvirret i midten, så skjønte du absolutt alt på slutten, det ga mening til slutt!
Fant du noen bøker du kunne lest? Eller har du lest noen av dem? #Bøker #Lesehest
I neste uke er det siste uke før påskeferie, og jeg forbinder den siste uken før en ferie med stress. Dette av den enkle grunnen at ALLTID, uansett hvilken ferie, så får vi masse innleveringer, eller framlegg, eller prøver, som skal skje akkurat den siste uken før ferie. Lærerne har vel lært at man glemmer ofte ting over ferien. Alt skal på en måte skje før ferien, og det skaper den siste innspurten før ferien. På en annen side blir det ti ganger bedre å ta ferie, for da vet man at man er ferdig med alt og bare kan nyte ferien.
Denne påskeferien blir min første der jeg har jobb, jeg har bare jobb palmehelgen og skjærtorsdag da, men det er bedre enn ingenting. Samtidig så får jeg litt ferie også. Det som også er så fint med at påskeferien er i mars/april hvert år, er at man får et siste ordentlig avbrekk før siste innspurten på skolen kommer, gir litt ekstra motivasjon og energi til å gjennomføre siste delen av året. Jeg gleder meg bare ekstremt mye til å bli ferdig med hele skoleåret og åpne et nytt kapittel i livet mitt. Men aller først er det russetid og eksamenstider!
Mitt navn er Stine, og er fra en liten plass midt i Finnmark kalt Lakselv. Etter å tidligere bodd noen år i Kristiansand hvor jeg studerte journalistikk, har jeg nå flyttet tilbake til hjembygden min. Her bor jeg sammen med kjæresten min, Daniel, to nymfeparakitter, Neo og Teo, samt en liten chihuahuagutt, Leo. Her inne kommer du til å kunne lese om min hverdag, mitt liv og mine tanker. Hverdagen min inneholder for det meste jobb, hest og personer som står meg nær.
Siden jeg var liten har jeg drevet med hest, og har nå funnet en mektig fin frieser-vallak, Sebastiaan, som jeg steller to ganger i uken. Det gir meg et fint avbrekk i hverdagen, og gir meg mye glede.
Noe mer som har gitt meg glede er det å ta bilder. Jeg har en liten interesse for foto, og liker å løpe rundt med kameraet. Det blir også mange fine bilder når jeg ute i skog og mark, og jeg elsker naturen. Etter å bodd noen år på Sørlandet, har jeg funnet ut at det er ingenting som slår naturen i Finnmark, og er mye av grunnen til at jeg bor her oppe.
Sentrale personer i mitt liv, som kommer til å bli nevnt her inne:
Etter 6 år på min forrige blogg; snaam, bestemte jeg meg for å lage en helt ny. En helt ny blogg, med helt nye muligheter. Det har vært så mye å gå igjennom på min forrige blogg, at jeg bestemte meg for å starte helt på nytt og begynne et helt nytt prosjekt.
Det er egentlig litt tungt å starte med helt blanke ark, for du må liksom starte helt på nytt med nye følgere og det er ikke sikkert de gamle bloggleserne vil lese de nye bloggen fordi de kanskje syntes det er tungt å lære seg et helt nytt navn. Samt du fortelle hvem du er og begynne med alt det nye. Men jeg ville ha noe eget, for den forrige bloggen var skapt som en felles blogg helt i begynnelsen. Dessuten syntes jeg det er litt gøy å begynne på nye prosjekter. Så vi får egentlig se hvordan denne opplevelsen blir, lykkes jeg eller lykkes jeg ikke?
