Ja.. da var vi faktisk på tur sørover. Jeg sitter igjen med en veldig ekkel klump i halsen, fordi det er enda veldig trist. Følelsen av å si hade til pappa i går kveld var helt jævlig, for han får jeg faktisk ikke se før til jul. Det å kjøre ut gjennom porten i morges mens mamma og Hjalmar sto på trappen, med bilen og hengeren fullstappet av sakene våre – det var grusomt. Jeg måtte bruke litt tid på å samle meg før vi gikk inn på bensinstasjonen. Det er en av de tyngste tingene jeg har gjort. Men det må gjøres, det er livets gang og skal jeg komme videre må jeg ut av pikerommet – uansett hvor tungt det er.
Det er i slike situasjoner man innser hvor glad man er i foreldrene sine, innerst inne. Jeg har aldri lagt skjul på hvor mye foreldrene mine betyr for meg, selv i mine vanskelige tenåringsdager der man skal "mislike" foreldrene for å løsrive seg. Jeg vil kalle det trasalderen på nytt med et høyere nivå. Jeg vet ikke helt om jeg ikke husker det, eller om jeg faktisk ikke har vært så aktiv å løsrive meg på den måten – det kan kanskje være grunnen til at denne avskjeden var så tung. Heldigvis er de bare en telefon unna, selv om det er flere mils avstand i luften.
Samtidig som jeg kjenner på denne triste følelsen, så kjenner jeg en stolthet og spenning. Spenning for et "nytt" liv. Ettersom jeg ikke er kommet inn på skolen enda, så kan jeg ikke juble riktig enda – men det er et skritt i riktig retning.
Nå er det kun to dager til vi drar avgårde, og jeg kjenner mest på engstelsen nå. Det å sette ut på egenhånd er litt skummelt. Jeg har heldigvis Daniel, så det er ikke det at jeg ikke føler meg trygg nok, men det er bare litt skummelt og litt morsomt på samme tid.
I dag (i går) har vi hatt en liten feiring her hjemme. I forrige uke, på vei hjem fra Alta kom mamma med en strålende idé om å feire bursdagen min før vi drar. Jeg er ikke her på bursdagen min, og siden store deler av familien min bor her oppe, var det like greit å feire mens vi enda er hjemme. Jeg har ikke bursdag før om tre uker, men det gjør vel egentlig ingenting?
Det var utrolig koselig å ha alle her, og ønske meg lykke til videre. Det er nok en stund til jeg får råd å reise oppover, det er ganske dyrt å bare sette ut på reise som student. Tusen takk mamma for en minnerik bursdagsfeiring tre uker før tiden! Det var super stas.
I morgen (i dag) er den store pakkedagen. Jeg har pakket helt siden Daniel reiste for to uker siden, men det jo enkelte ting jeg ikke har kunne pakket ned – som i morgen blir pakket ned og inn i bilen/hengeren med alt sammen. Nå har noe av det lugget på rommet mitt i to/tre uker, og rommet har rett og slett ikke sett ut når esker har stått i hytt og pine. Det var som rene labyrinten å komme seg til døren enkelte ganger. Nå begynner rommet å bli ganske så tomt, og det er en litt rar følelse – en veldig rar følelse faktisk. Men nå skal jeg prøve å få i meg litt søvn her!
Ukens bok: Jeg ble nettopp ferdig med boken Et helt halvt år og jeg elsker historien! Men for meg var boken faktisk litt kjedelig, enkelte ganger, det var mye jeg hoppet over, men hovedhistorien var fantastisk nydelig og ufattelig trist. Måtte faktisk gråte litt på slutten. Nå gruer jeg meg faktisk litt til å se filmen, men jeg skal gjennomføre det.
Ukens film: Ettersom forrige uken ikke har bestått av så sykt mye, og jeg som regel har hatt veldig sene kvelder har jeg sett en del filmer. Men den jeg elsket mest var faktisk “A cinderella story. If the shoe fit”, noe som kan minne om en barnefilm – men jeg digget den, på en søt måte. Den finnes på netflix for de som vil sjekke den ut.
Ukens artist: Ettersom jeg har kjørt litt bil, og min egen bil ikke har aux – har jeg gått for CD og jeg har virkelig fått minnene tilbake med å høre på Justin Bieber. Jeg rett og slett elsker sangene hans.
Ukens skuespiller: Amanda Seyfried. Jeg vet ikke helt hva det er med henne, men jeg digger hun og jeg syntes hun er ufattelig nydelig.
Ukens spill: Hay Day. Jeg spiller nesten ikke annet enn det, bortsett fra candy crush engang i blant. Jeg har spilt det siden det kom ut, og jeg bare digger det.
Ukens sang: Jax Jonas, Demi Lovato, Stefflon Don – Instruction.
Ukens middag: Vi har spist så god middager denne uken at det blir vanskelig å velge, men må jeg velge blir det nok cæsarsalaten – ingen stor overraskelse.
Ukens cravings: Hmm, ettersom det har vært ganske varmt enkelte dager har jeg virkelig hatt sugen på isen sandwish, eller frukt – spesielt eple og kiwi.
Ukens humør: Denne uken har humøret mitt hvert vekslende mellom godt og dårlig. Det har vært en fin dag, og jeg har vært strålende fornøyd med dagene – men kveldene er som regel preget av frustrasjon og tårer. Jeg håper på et bedre humør til neste uke.
Ukens høydepunkt: Det må være jenteturen til Alta sammen med mamma og bestemor. Det er den koseligste turen jeg har vært på, og det var fint å få en slik tur før jeg reiser. Det var definitivt uken høydepunkt.
Ukens nedtur: Selv om det har vært utrolig varmt og deilig på dagen med sol, så har regnet kommet nesten hver kveld. Det har lagt en liten demper på humøret. Bortsett fra at humøret har vært litt dalende, har uken vært utrolig fin.
I dag har det vært en helt utrolig bra dag! I morges våknet jeg i halv ti tiden, så jeg ble liggende i 1,5 time å lese boken Et helt halvt år, og jeg elsker den. Jeg har filmen også, som jeg skal se når jeg har lest boken ferdig. Jeg leser alltid boken (hvis jeg rekker) før jeg ser filmen, for boken er som regel litt dypere enn hva filmen er. Dermed kan jeg huske når og hvor i filmen de og de tankene er, tanker som blir beskrevet i boken. Jeg elsker dessuten å vite om mine bilder jeg får når jeg leser, blir det samme på lerrete – det er det gøyeste med hele opplevelsen av å skape en bok til film. Er det en bok jeg virkelig ønsker skal komme på film er perfekt kjemi av Simone Elkeles, om den ikke allerede finnes da.
Etter å lest, var det på tide å komme seg i stallen. Solen skinte på den blå himmelen, som ikke eide en eneste sky. Gradestokken viste 18 grader, og jeg hadde planlagt med meg mindre klær – sånn i tilfelle jeg svettet bort i varmen. Jeg gjorde alt stallarbeidet før jeg hentet inn Eemil, og brukte goooood tid på å stelle han. Jeg hadde det ikke travelt, og vi skulle bare kose-ri uansett. Jeg kommer virkelig til å savne denne hesten utrolig mye. Han har et hjerte av gull♥ Dette var nok siste dagen jeg fikk ri gullhesten på en veldig god stund, men har bestemt meg for å dra innom hver gang jeg er i bygda og mulighetene tilsier det – så det var forhåpentligvis ikke farvel for alltid.
Den solrike dagen fortsatte, og jeg er glad jeg fikk vært ute noen timer – for når jeg kom hjem og hadde vært i dusjen fikk jeg maks 10 minutter med den deilig solen og boken. Mørke skyer kom snikende over fjellet og slukte solen. Da gikk jeg heller inn, og begynte på plikten – pakke mer. Nå ligger alt på gulvet (bortsett fra klærne mine, de skal jeg prøve å få vasket nå før jeg setter de i kofferten – om jeg ikke gjør det før til uken, må se litt på det).
Jeg har også fått spilt krokket med mamma og Hjalmar – og denne gangen vant jeg begge rundene! Det har vært umulig helt siden fredag i forrige uke å slå Hjalmar, men endelig klarte jeg det – det var virkelig på tide! Det er på en måte blitt en liten rutine å spille krokket etter middag, og det er utrolig koselig.
