Frykten i livet er min største utfordring. Jeg går ikke én dag uten å være redd, engstelig eller bekymret for noe, stort eller lite. Det kan være alt fra kjøring av bil, betaling, samtaler, møter, hvor jeg skal sitte under forelesningen og diverse ting. Det kan være så enkelt som å fylle diesel, eller kjøre en liten tur på besøk. 
Alt må planlegges nøye, og gjerne med både plan B og C. Når jeg skal ut å kjøre til plasser jeg vet er vanskelig, eller som jeg aldri har kjørt før, da kommer bekymringene krypende. Jeg er fullstendig klar over at det er få ting som kan gå galt, og jeg vet jeg klarer det, men likevel må jeg planlegge, finne løsninger osv. Vet jeg at jeg skal noe dagen etter som jeg er usikker på, ligger jeg i sengen og sovner sjeldent fort da jeg tenker alt for mye på nettopp det. 

Skal jeg være ærlig, så har jeg ikke snøring på hvorfor jeg er redd, bekymret eller engstelig for hver minste ting. 

Det som er så rart, er at jeg aldri lærer. Jeg kan gjøre en ting hundre ganger, men likevel kan det skape bekymringer i mitt lille hodet. Jeg føler meg veldig.. rar og unormal. Hvorfor må akkurat jeg ha det slik, og hvorfor har jeg det slik?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er et følelsesmessig vrak for tiden. Det spinner så mange følelser rundt i kroppen min, og det er merkelig og kan være en grunn til. Gjennom disse to dagene har jeg lest ferdig boken jeg holdt på med, og vi har sett en film på skolen. Der begge inneholdt ting som vekket følelser i meg, følelsen av sinne. Det er vanskelig å beskrive hvorfor, men det har gjort at jeg ikke vet helt hvor mine egne følelser er opp i alt dette. På toppen av det hele føler jeg meg usikker, usikker på hva framtiden min vil bringe og bekymringer knyttet til det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg lengre, fordi jeg har et følelsesmessig rot inni meg knyttet til fantasi og virkeligheten. Merkelig, men sant. At en bok og en film kan påvirke så mye, det hadde jeg aldri tenkt over.. 

Alt jeg ønsker, er å bare leve uten å tenke for mye. 

Dette kan høres helt feil ut, men misforstå meg rett. Jeg elsker snø og vinter, men da hjemme i Finnmark. Der folk kan kjøre bil på vinterføre, der jeg kan kjøre snøscooter og der snøen er snø, ikke sørpe. Her nede bruker de tonnevis med salt, bilen ser helt jævlig ut og den ruster i stykker, samt blir det aldri ordentlig vinterføre når det først snør. Tenk på det flotte vinterføre vi kunne hatt nå om man faktisk bare hadde brøytet og ikke saltet? I stedet har vi sørpe og det er glatt så og si overalt.

Her nede virker det som at de prioriterer å salte veiene, i stedet for å brøyte den. Konsekvensen av det er at all den snøen som daler fra himmelen, blir til sørpe, og når det da er masse av det på veien blir det utrolig lett å bli stående. Hjemme i Nord-Norge brukes det ikke salt, der prioriterer de å brøyte veien og strø med sand om det er nødvendig. Der er veiene fantastiske på vinteren, og folk kan faktisk kjøre bil selv når det er hvitt på bakken. 

Jeg er lei av all den snøen som daler ned fra himmelen, og jeg blir deprimert av å se på værmeldingen at det skal snø hele uken. Ikke fordi jeg ikke elsker vinter, men fordi måten de gjør ting på her nede med tanken på vinteren er helt håpløs.!  Så for min del, kan våren bare komme ned hit, eller snøen bare forsvinne. Mitt ønske er at all den snøen som daler her nede, heller daler ned i Finnmark nå som påsken nærmer seg. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Å dette skal jeg overleve med i to vintre til..?! 

//Sorry! Måtte bare få ut litt frustrasjon over denne delen av Norge.

Ukens sang: Clara Mae – I’m Not Her.

Ukens middag: Kyllingsalaten jeg spiste på torsdag, sammen med Neo. Det må ha vært tidens måltid, både selskapsmessig og selve maten.

Ukens cravings: Vann. Kaldt vann. Skulle helst hatt Finnmarksvann, men jeg overlever, halvveis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ukens humør: Denne uken har humøret vært litt blandet, på både godt og vondt. Denne uken har følelsen av bekymring grepet om hjertet mitt litt ekstra, og jeg har tenkt ganske mye. Noe som ikke er bra, for jeg går bare rundt meg sjøl og gjør meg mer usikker enn jeg var i begynnelsen. Jeg har blitt i betraktelig bedre humør nå i slutten av uken, og jeg tror det bare var godt å komme seg litt bort for å besøke familie.

Ukens nedtur: Daniel reiste fra meg, deffinitivt. Men eksamen var ikke akkurat noe høydepunkt heller, den fører alltid med seg hodepine og stress.

Ukens høydepunkt: Det er definitivt turen til Fredrikstad/Sarpsborg. Jeg har stor kost meg her med onkel Sigmund. Jeg har fått kjørt litt Volkswagen, bilen min har fått ny nøkkel, vi har spist god mat, sett mange rare filmer, vasket bil og jeg fått litt onkeltid.❤ Nå skal jeg snart innom Hansi og ungene en liten tur også❤

Ukens favorittbilde:

// Fotograf: Pål-Magne Wågan Johansen 📷 Lille søte Lucky❤

Lørdag! Du søte lørdag! Det er helg. Som jeg elsker helg. Selv om jeg ikke har hatt skole denne uken, så har jeg fremdeles levert en type eksamen og det vil jeg si er nesten det samme, så da fortjener jeg helg.♥
Denne helgen har jeg tatt turen over til Fredrikstad. Her holder litt av familien min til, og jeg kjente det var på tide å besøke de. Jeg trengte litt familietid. Samtidig så trengte jeg min onkels ekspertise på bilelektronikk. Nøkkelen min har ikke fungert ordentlig på en stund, og førerdøren har vært et sant mareritt enkelte ganger. Så da slo jeg like greit to fluer i ett smekk 😉

I går ankom jeg Fredrikstad i tre tiden, og jeg kom til jobben hans, men der var han ikke. Jeg ventet vel en time, samtidig som jeg snakket med de som var der. De klarte å holde meg med selskap. Når han til slutt dukket opp, dro vi en liten tur til Sverige på en mini handletur. Den var ganske kjapp, for vi brukte max ti minutter inne i butikken, før vi startet tilbake. Det er nok den raskeste Sverige turen jeg har vært med på så langt. Når vi da kom tilbake, ble det bestilt Domino`s pizza, på hjemmelevering. Mmm!
Onkel satte i gang med arbeidet på bilen min etter å fått i seg litt mat. Jeg ble sittende å oppdatere meg på sosiale medier og skrive halvferdige blogginnlegg. Det ble jo selvsagt kjedelig til slutt da jeg hadde gått gjennom alt, så da “stjal” jeg nøklene til bilen hans for å ta meg en liten prøvetur. Jeg har aldri kjørt noen nyere Volkswagen biler tidligere, så nå har jeg gjort det! Denne bilen var manuell, og det er jo jeg overhodet ikke vant til, men det gikk seg til. Men jeg må si at jeg faktisk liker å kjøre min nærmere 2001 modell BMW bedre, faktisk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg da kom tilbake hadde onkel fikset førerdøra, men hadde litt problemer med nøkkelen min. Den var visst litt vrien da den bare ville låse igjen bilen, men ikke opp. Så når vi kom dit i dag, ble jeg sittende litt før jeg tok meg en tur på kjøpesenteret, slik at han kunne få litt arbeidsro. Å tror dere ikke han hadde fikset det i løpet av den timen jeg var borte? Ja visst!

Tusen takk til onkel Sigmund, og Nordic Motortuning!♥

Nå skal vi kose oss, og se hva kvelden bringer videre. Det er hvert fall helt greit for meg å få litt annet enn snømåking og late dager alene i leiligheten sammen med Neo. Hva skal du gjøre i kveld?

Hey og ho! Jeg er endelig ferdig med eksamen for denne gang og kan endelig slappe av igjen. Må si det ikke gikk som forventet, men håper det holder. Jeg ble i det minste ferdig, så det er hvertfall bedre enn ingenting. Det gikk helt greit, altså. Men, vi får se.

Disse to dagene er jeg imponert over snømengden som har dalt ned fra himmelen her på Sørlandet. Jeg er helt øm i skuldrene etter all snømåkkingen. Skulle bare ønske dette var hjemme, for da kunne jeg faktisk kjørt litt snøscooter og kost meg på fjellet. Istedet sitter jeg her inne og nyter den varme leiligheten, for ute er det litt småkjølig. Kanskje ikke så kaldt som sørlendingene klager over, for jeg har opplevd verre enn dette. Per nå er det bare -8°c ute, så fin temperatur også har vært sol til og med. I dag var det faktisk ganske herlig å måkke snø, hadde mest lyst å kaste jakka til slutt. I går derimot var det ikke så koselig å måkke.. for da både blåste det, snødde og var rundt -12°c ute. Det føltes ikke som -12, men kanskje rundt -18. Hver gang jeg kastet snøen, så kom den tilbake – bare i ansiktet mitt. Hahha! Jaja, men jeg fikk jobben gjort.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I natt var det dårlig søvn på meg. Jeg lå i to timer å vridde meg og fikk ikke sove. Rundt halv ett klarte jeg ikke ligge mer, så da sto jeg like gjerne bare opp og fant på noe fornuftig å gjøre. Jeg fikk faktisk skrevet 100 ord på eksamensinnleveringen! Klokken var tross alt midt på natten, så bare det i seg selv er imponerende. Ikke nok med at jeg var oppe til halv to i natt, så våknet jeg jo selvfølglig klokken halv åtte i morges..! Jeg begynner å kjenne at jeg er litt sliten, samtidig så er det kanskje litt tidlig å legge seg. Vi får se hva jeg skal bedrive tiden min med videre for kvelden.

//Lille Neo spiste middag sammen med meg i dag❤

Min far er en kul type. En type mange liker. Min far er en kunnskapsrik og god person, som lærer meg de merkeligste og mest nyttige tingene du trenger i livet. Han hjelper meg i en hver situasjon, samtidig som han lærer meg viktige ting. Min far var den som alltid ble med klasseturene mine når de trengte foresatte, og jeg kunne stolt fortelle at han var min far. Han lagde bål, han tørket klærne mine og han lagde maten min. Ingenting var som å ha han med på tur.

Gjennom hele oppveksten er det turene våre jeg husker best. Turene til fjells på snøscooter. Fisketurene. Overnattingsturene. Turene i vedskogen. Bestandig lagde min far fantastisk mat til fjells, ikke bare pølser og burgere, men røykakjøtt, biffstrimler osv. For meg var det hele høydepunktet med alle turene våre. Ingen turer er det samme uten min far, hans smil og hans humor. Eller hans drahjelp til akebrettet 😉

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Min far oppdater facebooken sin daglig, med humor, matbilder, frustrasjoner over saker, vaffelbilder og diverse. Dette kan for noen være plagsomt og ses på som «spam», men jeg digger det. Jeg kan følge med på hans liv, selv om jeg ikke er der. Jeg kan få med de hverdagslige tingene som ingen forteller til hverandre i en chat eller over telefonen. Det er disse statusene i facebook feeden min jeg setter pris på, ikke alle de «morsomme» tagg din venn postene som man ser 40 ganger i løpet av en uke og som er i feeden hver eneste dag.

Jeg er stolt av at jeg kan kalle han min far. For han er en fantastisk mann, og ingen kan fortelle meg noe annet.

Takk pappa, for all den gode maten du lager. Takk for at du lærer meg viktige ting. Takk for at du gjør facebook feeden min bedre. Og takk for alt det du gjør for meg.❤