Jeg har helt siden jeg og Daniel ble sammen, sagt at vi skulle begynne å trene sammen. Etter en liten stund, så skjønte jeg at det ikke kom til å skje så lenge vi bodde i Lakselv. Jeg bestemte meg dermed for at når vi flyttet sørover, da skulle det skje og nå er det altså skjedd. På onsdag i forrige uke ble vi medlem på et treningsstudio her i Kristiansand, og har allerede vært på tre treningsøkter. Dette er det første treningsstudioet jeg er medlem av, og jeg har aldri trent på studio før. Derfor har spesielt disse tre øktene vært til å teste og lære forskjellige teknikker og bli kjent med apperatene.
Daniel er min personlige trener, så han presser og pusher på – resultatet blir at jeg er helt øm i kroppen og kjenner hver gang jeg rører meg at jeg har trent. Jeg har drevet med litt små trening hjemme, men det har absolutt ikke vært hardt. De hardeste øktene jeg har hatt er på skolen i breddeidrett timene, en sjelden gang. Jeg har alltid hatt lyst til å begynne med trening på denne måten, og nå har jeg endelig begynt. Jeg syntes det er utrolig artig, og gleder meg nesten litt til hver økt. Det er også utrolig gøy å gjøre det sammen med min kjære, jeg står ikke alene og kan ta snarveier. For det er utrolig lett å gjøre det når man trener alene.
Lørdags kveld eller natt til søndag kan man kalle det, dro vi faktisk på treningsstudioet. Kvart over ti den kvelden dro vi for å gjøre en innsats, og vi trente i rundt to timer (klokken var da over tolv). Det var utrolig gøy, for etter å ikke gjort så mye på dagen og ligget mye stille – så var det faktisk utrolig gøy å røre kroppen på en annen måte. Det var jo heller ingen på studioet, og det gjorde det nesten enda gøyere.
Jeg gleder meg til å fortsette med dette, og se hvor det bringer. Kommer jeg til å bli helt hekta eller kommer jeg til å hate det etter hvert? Det får tiden vise, men nå digger jeg det! Jeg har dessverre ingen motivasjonsbilder fra treningen, eller noe fitnessbilder – så dere får bare et kjedelig og vanlig bilde av meg.. :p
For en effektiv dag det har vært. Til tross for at vi faktisk sov ganske så lenge i dag, for det ble en veldig sein kveld på oss i natt, så har vi faktisk vært utrolig effektive. Vi skulle jo egentlig bare slappe helt av i dag, og ikke gjøre noe, men vi har ryddet og vasket hele leiligheta ++.
Det er utrolig deilig å ta i et skikkelig tak når man ser det begynner å bli litt for skittent rundt omkring. Det ble utrolig bra, og best av alt – det skal bli utrolig deilig å legge seg i nytt sengetrekk i kveld med god samvittighet! Syntes det ble utrolig bra her nå, mangler bare å få vasket alle klærne, så er vi klar for en ny uke!
På tide å ta livet litt med ro, se på serie og nyte min siste kopp med chai tea latte – jeg er nå tom.. Ha en vakker søndag alle sammen!♥
Ukens humør: Denne uken har jeg hatt et veldig dårlig humør. Jeg vet ikke helt hva som har gått av meg denne uken, men alle kan ikke ha bra uker hele året, eller hva? :p
Ukens nedtur: At jeg har vært i litt dårlig humør denne uken, så det har preget uken.
Ukens høydepunkt: At vi har kjøpt oss medlemsskap på et treningssenter her i byen, skal fortelle mer om dette senere.
Det er fredag, det er studiedag og det er helg. I dag hadde vi studiedag, og som mange umodne studenter tenker – FRI! Det er absolutt ikke fri.. På høgskolen betyr det virkelig studere. Jeg har gjort ferdig ukens forelesninger, og på mandag (som også er studiedag) skal jeg forberede meg mot neste ukens forelesninger.
Jeg er litt stolt over meg selv i dag, for jeg har klart å sitte i ro 2 timer med studiet og fått gjort utrolig mye idag. Det som er veldig bra her, er at jeg har gjemt meg på soverommet der det er kaldt og frisk luft, rolig og ingen forstyrrende elementer. Der får jeg også være i fred, sånn at jeg virkelig kan holde fokus på det jeg skal gjøre. Jeg lot telefonen min ligge i stuen slik at den ikke kunne forstyrre meg, for den kan distrahere veldig mye uten at man vet det.
Når du skal studere, er det utrolig viktig å legge telefonen en utilgjengelig plass der den ikke forstyrrer deg. Å bruker du ikke pcen burde du legge den også bort. Bruker du pcen, men ikke internettet – slå av nettet.
Rommet burde ha lett og frisk luft, ikke tung luft.
Ha noe å drikke ved siden av, påfyll av veske er bra når du skal konsentrere deg.
Legg små mål for hver time du holder på – for eksempel antall sider du skal komme deg gjennom.
Noter mens du leser.
Ta små pauser innimellom der du legger tankene helt vekk fra studiet. Drøm deg bort, f.eks. ved å se ut av vinduet eller til et
Har du holdt fokus så lenge du ønsket/planla – belønn deg selv på en måte og avslutt med god samvittighet.
Det å være usikker på utseendet sitt er én ting, men å være usikker på den man er og hva man vil er en annen ting. Jeg er ikke usikker på meg selv utseendemessig, men hvordan jeg er som person er noe annet. Jeg søker etter hva andre syntes om meg hele tiden – alt fra kroppsspråk til blikk og talemåter, for å prøve å danne et bilde av hvordan jeg egentlig er som person. Hvordan andre ser meg. Jeg søker bekreftelse hele tiden, og det er veldig slitsomt som gjør at jeg blir veldig hårsår.
Jeg kan med ærlighet si at når jeg nå begynte på journalist-studiet er jeg blitt mer og mer usikker på om jeg har valgt det riktige. Jeg syntes studiet er kjempegøy og liker meg her på skolen, men er egentlig yrket noe for meg? Når vi går gjennom stoffet og emneplaner, gjør journalistiske ting blir jeg mer og mer usikker. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er nervøs og redd for å ikke klare dette, eller om jeg faktisk ikke liker yrket. Jeg har mine argumenter for og imot. Jeg tror helt ærlig ikke at jeg kommer til å slutte på studiet, for jeg liker det. Jeg tror det egentlig bare er det at jeg er nervøs og redd for hvordan jeg skal greie å komme meg gjennom dette. Så får jeg egentlig bare ta det som det kommer, jeg føler hvertfall ikke at jeg kaster bort noe tid her.
Jeg blir veldig usikker når jeg blir redd og føler jeg ikke har kontroll. Følelsene mine kan herje rundt i kroppen og gjøre hele hjernen min forvirret over signalene. Når jeg da blir forvirret, kan jeg ofte reagere veldig sterkt følelsesmessig i form av nedtrykkelse og frustrasjon. Jeg kan gå fra å bli veldig sint/irritabel, til veldig veldig lei meg over hele situasjonen. Det eneste jeg da trenger er noen som bare kan være der og fortelle meg at det kommer til å gå bra, en støttespiller. De gangene jeg føler meg som et følelsesmessig rot. Jeg vet at jeg kan jobbe med dette på akkurat samme måte som jeg har jobbet med å godta hvordan jeg ser ut, det bare tar litt lengre tid.
I just woke up one day and decided I didn’t want to feel like that anymore, or ever again. So I changed. Life is too short.
Kroppen min har alltid vært viktig for meg, helt siden jeg skjønte hva kropp var. Jeg drømte aldri å se ut som noen, og hver gang jeg så i speilet følte jeg meg ikke tjukk – jeg var derimot ganske fornøyd og det er tydelig at det finnes folk som er sjalu på meg. På MEG faktisk! Jenta som er mer sjenert enn en stokk.
For en liten stund tilbake fikk jeg en melding av en venninne som fortalt meg noe som jeg smiler av hver eneste dag nå i ettertid. Hun hadde blitt fortalt av noen at typen min hadde sagt til en (som tydelig ikke er fornøyd med seg selv) at han ville mye heller ha henne, fordi jeg er for tynn. Sorry, men når jeg fikk høre dette – så måtte jeg faktisk le. Er det én ting jeg er mer sikker på enn noen andre, så er det at dette ikke stemte overhodet. Det ga meg derimot selvtillit, og hver gang jeg ikke føler meg bra nok tenker jeg på dette. For det å vite at noen faktisk er sjalu på meg – og gidder å komme med dritt pga det – gir meg selvtillit. For det sitter faktisk noen der hjemme, og prøver å finne så mange feil ved meg som mulig for å vippe meg av. Jeg elsker det! Jeg vet at de bare er sjalu på noe jeg har, som ikke de har. Selv om det kan være vondt i det første øyeblikket å høre/lese noe som rakker deg ned, så blir (hvertfall jeg) sterke av det – fordi jeg vet hva det kommer av. Jeg skal ikke la noen slike personer få knekke meg ned.
De personene er faktisk grunnen til at jeg tar vare på kroppen min for det den er verdt. Å mange av de som blir sjalu på sånne som meg, tar kanskje et tak selv. Jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut, og jeg tar vare på det. Jeg skal ikke la, hverken kroppen min forfalle eller det mentale knekkes, kun fordi noen er sjalu og ønsker meg vondt. For det er faktisk ikke min feil at jeg ser ut slik du vil se ut, jeg bare gjør slik at jeg er fornøyd med meg selv og min kropp. Jeg tar tak hvis jeg er misfornøyd eller aksepterer at det er slik det er, istedet for å rakke ned på andre. For det er faktisk ting ved min kropp jeg er misfornøyd med – men jeg har valgt å akseptere det. For det er faktisk slik jeg er skapt. Ingen er perfekte.
Vi vet det er mange i vårt langstrakte land som sliter med depresjon, og det finnes mange måter å få hjelp på. Du kan gå til psykolog, gruppeterapi, du kan dra på sånn instutisjon (?) og du kan bruke medisiner.
Jeg husker at min første “test” hos psykologen, så spurte hun meg om jeg syntes depresjonen min var alvorlig nok til å prøve medisiner i form av anti-depressive piller. Mitt svar på det var veldig tydelig nei. Av grunner til at når jeg først begynte å gå til psykolog, så føltes det ikke som at depresjonen min var så ille som den ble utover året. Den andre grunnen til at jeg ikke ville begynne på antidepressive piler var fordi jeg ikke har troen på at piller eller medisiner mot denne typen ting.
Fordi jeg har hørt rundt at det egentlig bare gjør deg likegyldig, du blir ikke glad eller lei deg. Du får ikke et godt eller dårlig humør – du blir nøytral og likegyldig. Å en frykt for å bli slik, hadde jeg absolutt ikke lyst å begynne på disse. For det hadde vel ikke hjulpet meg? Jeg ville bli kvitt depresjonen, men ikke på den måten jeg ville. Jeg ville bli glad og nyte livet. Ikke bli likegyldig til det. Det var mitt ønske.
Å vet dere hva? Jeg har klart meg uten de pillene. Jeg har klart å bli mer livsglad og lykkelig, og det er ikke på grunn av medisiner. Jeg har jobbet med humøret mitt, og jeg begynner endelig å føle på resultatene og at det går framover. For meg var ikke piller svaret, for meg var det å jobbe med humøret og finne ting som gjør meg lykkelig. Det er ikke sikkert at det hjelper for alle med depresjon, for det finnes så mange grader av det og det er egentlig et ganske bredt begrep på en tilstand. Så selv om jeg valgte å ikke medisinere meg, så betyr ikke det at det fungerer for alle.
Alle er forskjellige, og man er nødt til å finne den metoden som passer for seg selv – om det er å medisinere deg, gå til psykolog, snakke med noen du stoler på, gruppeterapi eller rett og slett jobbe med problemet selv. Å jobbe/få hjelp med problemet er det beste uansett i hvilken form det er, ingen fortjener å føle seg på denne måten.
Skal jeg fortelle dere noe artig? Som bursdagsgave til Daniel kjøpte jeg Apple-Tv og jeg tror det var det kuleste og lureste kjøpet jeg har gjort på en veldig god stund. Helt siden Apple-tven kom i leiligheten har vi ikke skrudd på Canal Digital-boksen vår én eneste gang, for vi har alt av det vi ser på på den, pluss litt til! Det er bare å laste ned apper som Netflix, Tv2sumo, viaplay osv. så har du alt du trenger for å se yndeligsseriene dine direkte på tven. Å vil du ha den vanlige tven, er det plass til både tuner og Apple-tven.
Å siden vi ikke har noe brettspill i huset, lastet vi like gjerne Ludo ned på Apple-Tven, og det er kanskje det beste vi har gjort. Det er så sykt artig! Du bruker bare mobilen som din “spillebrikke” og fjernkontroll til å styre hva du vil gjøre. Du kan spille med roboter, eller du kan spille med venner. Det eneste man trenger å gjøre er å laste ned en app til mobilen og være på det samme nettet. Du kan velge selv hvilken farge du vil være, og dere kan kun være fire spillere – akkurat som i vanlig ludo. Så er det bare å sette i gang og spille ludo!
Det som er veldig genialt er du trenger ikke ha en smart-tv for å få dette, alt du trenger er en liten boks som er Apple-tven og internett. Den er heller ikke så veldig dyr – maks 2000 kr, avhengig av hvor stor lagringsplass du vil ha. Du laster ned alt som apper fra AppStore, som på en vanlig iPhone og har du apple-produkter fra før kan disse sammenkobles med Apple-Tven.
Jeg trodde aldri at dette kjøpet var så bra som det var, for jeg trodde helt ærlig Apple-Tv bare var oppskrytt, men her i hus blir den heftig brukt. Jeg er mer enn fornøyd og anbefaler det virkelig!
Ukens middag: På mandag spiste vi Nachos, og det var utrolig godt! Det er ganske lenge siden jeg har spist det.
Ukens cravings: Tine IsTe. Vi har kanskje kjøleskapet fullt med iste, men ikke Tine sin iste. Det har derfor vært himmelsk godt å kjøpe en flakse denne uken og faktisk få smaken av det igjen.
Ukens humør: Denne uken har jeg hatt et blandende humør, men stort sett vært i veldig godt humør. Det har vært tider denne uken jeg har vært i litt irritabelt og sårbart humør, men stort sett har jeg hatt godt humør. Mensen-uka kan gjøre mye med humøret!
Ukens nedtur: Jeg har vært syk absolutt hele uken, det har virkelig satt en stopper for all moroa!
Ukens høydepunkt: Det må være dyreparken i går. Det var helt utrolig!♥
I dag har jeg og Daniel vært i dyreparken. Jeg har ikke vært i dyreparken siden jeg dro dit sammen med min avdøde tante og mannen hennes, og det er ganske lenge siden.
Det var utrolig kult å gå å se på dyrene; de minste apekattene og surikatene var definitivt søtest. Men helt ærlig så syntes jeg synd i disse dyrene når det kommer til barn. Barn vet ingenting om hvor skjør dyr er mot høye lyder, og brå bevegelser. Vi opplevde at et liten gruppe barn på fem stykker så at geparden nærmest seg gjerdet litt lengre unna og da sprang de bort dit – geparden ble selvfølgelig skremt å forsvant.
Ellers har jeg kost meg utrolig mye i dag, til tross for at det var veldig varmt til enkelte tider. Anbefaler alle som ikke har vært i dyreparken, og som har mulighet, om å dra en tur dit!
I går valgte jeg faktisk å stjele en t-skjorte fra kjæresten som han brukte dagen før, kun fordi jeg ville gjemme meg litt i går. Som syk og har månedens mensen er det godt å velge en stil som åpenbart passe hvordan jeg følte meg. Ps; skoene har jeg ikke gått med hele dagen.
I går bestemte jeg og Daniel for å kjøre litt rundt i byen. Jeg bestemte meg for å ta på meg de skoene jeg ikke hadde brukt på veldig lenge, for vi skulle jo tross alt bare sitte i bilen og jeg tok på meg høye hæler. For planen var absolutt ikke å gå en tur i fjellet akkurat!
Men det skjedde.. Etter å kjørt litt rundt i byen bestemt vi oss til å kjøre på Odderøya; vi skulle jo bare se på utsikten. Før jeg visste ordet av det klatret vi rundt på steinene for å komme oss høyere opp, og jeg i høye hæler. Jeg tenkte vel ikke at vi skulle ut å gå i den formen jeg var i, for ja, jeg er enda syk.
Til tross for formen og de høye hælene var det utrolig kult og helt nydelig mens solen gikk ned bak byen. Jeg er veldig glad for at jeg har jakke liggende i bilen, jeg vet aldri når jeg får bruk for den, men når jeg gjør – så har jeg den! Genialt, og i går kveld var en av de kveldene. Jeg vil jo ikke bli syk igjen. Vi skal tilbake dit når det er lysere, jeg er frisk og har på meg andre sko, heh!
