Turen rundt i Øst-Finnmark var noe for seg selv. Det er utrolig vakkert her i fylket, og vi fikk se utrolig mange søte dyr langs veien. Campe fikk vi også, ettersom vi sov i bilen. Det å faktisk kunne si jeg har vært i denne delen av fylket også føles veldig deilig – selv om vi egentlig ikke hadde tid til å stoppe så mange plasser, eller kjøre inn alle de små veiene. Vi hadde tross alt en båt å rekke torsdags formiddag, det var eneste mulighet til å komme hjem i tide til jeg måtte jobb.
Båtturen fra Kirkenes til Havøysund var ikke noe jeg hadde sett for meg. Turen var preget av panikk, sjøsyke og hygge. Panikk for de trange gangene og den lille lugaren (det gikk over etter hvert), bølgene ga sjøsyke og Daniel gjorde turen utrolig koselig. De beste minnene fra hurtigruten var når vi satt ute på øverste dekk iført pledd og spiste potetgull mens vi så på alle fjellene som passerte, eller når sørgående og nordgående Hurtigrute passerte hverandre utenfor Berlevåg, det var utrolig kult. Maten på båten var helt fantastisk; rekene jeg spiste til lunsj var helt nydelig, har aldri smakt bedre! Frokosten var ikke på noe lavere nivå – selv så dårlig og liten matlyst jeg hadde etter den bølgete turen, men jeg fikk matlysten tilbake etter noe lett som fylte magen litt. Men jeg skal si det var sykt godt å komme i land etter en dag på sjøen! Enda bedre var det å sove i ordentlig seng igjen, men er man på tur så er man på tur, hehe!♥
Ukens humør: Humøret har vært for det meste veldig bra, og det har vært en veldig flott uke.
Ukens høydepunkt: Å komme i land etter båtturen fra Kirkenes til Havøysund, hah! Neida.. Det var faktisk turen ut til Hamningberg, det tror jeg faktisk var det kuleste med hele turen. Men hele turen i seg selv var et stort høydepunkt.
Ukens nedtur: Det å fylle 50 liter diesel på bilen på mandag.. Det var utrolig trist – men sykt deilig å få tanken full da.
For en stund siden hadde mamma bursdag, men ettersom leveringstiden på det jeg hadde bestilt var ganske lang, fikk hun ikke gaven før nå. Jeg fant en nettside som heter mittnavnesmykke.no, der var det flotte smykker du kunne putte inn personlige navn, så jeg tenkte; hva kunne ikke vært bedre enn akkurat dette som bursdagsgave til mamma? Hun elsker jo smykker, og hvertfall hvis det inneholder noe nært og spesielt.
Nettsiden er veldig enkel å holde på med, om du gjør det fra mobil eller pc – samt kundeservicen er super! Jeg bestilte først feil, og skulle da avbestille for så å bestille på nytt, men jeg fikk endret bestillingen, uten ekstra kostnader! Jeg endret også til noe billigere, som gjorde at jeg fikk tilbake resterende. Å jeg fikk akkurat det jeg bestilte! Smykket er veldig personlig, og det er derfor leveringstiden er svært lang – så vil du ha det til et bestemt tidspunkt burde du være raskt ute med å bestille så det kommer i rett tid. Mamma fikk dessverre ikke sin før en måned etter sin bursdag – men det er bedre sent enn aldri!♥
Smykket er utrolig fint, og jeg syntes faktisk det var finere i virkeligheten enn på bildet. Mamma var super fornøyd med smykket, og vi endte nesten begge opp i tårer. For 40 kr ekstra kunne man få med et personlig kort med smykket, så ble det enda mer personlig – hva som skal stå på kortet bestemmer du helt selv.
For noen fantastisk flotte dager det har vært. Vi har vært over alle hauger, sett utrolig mye; både rart og kult. Finnmark er fantastisk flott, men både jeg og Daniel har konkludert med at vi kunne ikke bodd på østsiden – men fint var det. Tror dere vi sov på hotell eller hytter disse dagene? Nei, det har vi ikke orket. Vi har kjørt så langt vi (han) har klart, stoppet en plass der vi har fått være i fred og lagt oss bak i bilen. Vi har pakket med oss overmadrassen fra sengen hjemme, så det ble litt mykere, men det var minimalt. Denne siste natten har vi sovet ved siden av en bekk/liten elv, og dette gjorde at vi faktisk kunne både vaske oss og pusse tenner uten å måtte okkupere en do på bensinstasjon – luksus.
I dag gikk vi over på hurtigruten som skal ta oss til Havøysund, og derfra skal vi kjøre hjem. Når jeg var mindre hadde jeg mindre båtskrekk enn det jeg har nå, jeg tror faktisk filmen Titanic ødela meg litt. Når vi først kom ombord var det helt greit. Det var først når vi skulle gå til lugaren vår at følelsene strømmet på. Gangen var smal, og alt minnet meg om filmen. Jeg hater også små og trange plasser. Det var langt til lugaren vår, og jo lengre inn vi kom, jo mer spredde frykten seg. Lugaren var liten, uten vinduer. Jeg fikk helt panikk. Selvfølgelig det er jo trangt på båter, men akkurat der og da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Heldigvis har jeg Daniel med meg på det her, det klarte å roe meg ned. Han er vandt til å være på sjøen når han er på jobb som gjør at han kan mye om sikkerhet på sjøen, og jeg vet han klarer å forholde seg rolig – noe jeg ikke er sikker på at jeg klarer. Derfor klarte jeg å roe meg ned til slutt, og klarer å nyte denne turen litt mer. Lugaren holder vi oss unna fram til natten kommer 😉
Nå er det en uke til Daniel reiser på jobb, og da bestemte vi oss for å ikke sløse tiden hjemme i sengen. Vi kjører Øst-Finnmark rundt! Målet er Kirkenes, hvor vi skal ta hurtigruten fra. Båten går på torsdag og skal være framme i Havøysund på fredag.
Turen startet fra Lakselv og utover mot Mehamn, Gamvik og Kjøllefjord før vi la retningen mot Kirkenes, med mange omveier innom blant annet Båtsfjord, Bærlevåg, Vadsø og Hamningsberg. Akkurat nå er vi snart i Tana, så vi har kommet et stykke på veien.
Ettersom vi drar sørover nesten med engang Daniel er tilbake fra jobb, og vi hadde ingen planer denne uken, fant vi ut at det å oppleve/se Øst-Finnmark var en god idé. "Turister" i eget fylke, kan man vel si.
I går kjørte vi en tur til Finland for å spise, men det var planlagt for hvertfall tre dager siden. På vei til Finland spør plutselig Daniel “skal vi kjøre til Nordkapp?” og både jeg og lillebror i kor “hæ?”.
Så sånn ble det altså. En rask tur til Finland for å spise en utrolig god burger – jeg blir mett bare jeg skriver om det nå, før vi startet mot Nordkapp. Nordkapp er i motsatt retning av Karasjok, så det var jo å kjøre hele veien hjem igjen, før vi kunne tenke på å sette snuten mot Nordkapp. Jeg må bare peke på at tidspunktet vi bestemte det her på var seint på ettermiddagen, og vi startet ikke mot Nordkapp (hjemmefra) før klokken var nesten ni.
Det ble mye latter på vei utover, for reinsdyr var ikke det største problemet på vei utover, det var derimot den kua som plutselig sto midt på veien. Hvem skulle trodd at det kom til å plutselig stå en ku på veien? Daniel var på sin humorside denne kvelden, så humøret var på topp.
Været var utrolig nydelig denne kvelden, og en av grunnene til at vi faktisk startet mot Nordkapp og platået. Men jo nærmere vi kom, jo flere skyer ble det. Selvfølgelig, til min flaks var det både kaldt og overskyet når vi kom fram til Nordkapp, og vet dere? Sola kom fra akkurat i det vi begynte å rulle ut av område! Det er så typisk min flaks, det slår aldri feil. Da hadde vi allerede vært på platået, tatt bilder og sett litt utover havet. Jaja, nå kan jeg hvertfall si at jeg har vært der også før vi drar sørover. Turen i seg selv var jo veldig fin da♥
Klokken var nærmere tolv/halv ett før vi startet hjemover igjen. Midnatt og solen var fantastisk både til og fra Nordkapp, bortsett fra de minuttene vi var på Nordkapp. Klokken var tre når jeg og Daniel først kom oss i seng, men da var det helt fantastisk å legge seg da.
Ukens humør: Humøret for denne uken har faktisk vært ganske bra, til tross for at jeg har hatt kvinneperioden. Det er ganske så overraskende. Jeg har selvfølgelig hatt noen øyeblikk der jeg bare har hatt lyst å hive skolebøkene mine i veggen på grunn av frustrasjon.
Ukens høydepunkt: Når jeg fikk vite karakteren på muntlig eksamen, at jeg fikk som ønsket til tross for at jeg ikke følte det gikk såååå bra, men jeg er meget fornøyd. Samt det faktum at jeg faktisk ble ferdig med videregående denne uken.
Ukens nedtur: Det å vite at jeg skilles fra de fantastiske klassekameratene mine. Enkelte har jeg gått på skole sammen med i 13 år, så det er utrolig trist og rart å skilles fra de nå.
Etter 179 skoledager, har jeg endelig fått sommerferie. En velfortjent sommerferie. Dette året har virkelig vært tøft, men jeg kom meg gjennom det og det føles fantastisk. Jeg er ferdig med 13 års skolegang! Nå er både grunnskolen og videregående gjennomført. Nå lukker jeg dette kapittelet, og gjør meg klar til å åpne et nytt. Det skal både bli litt skummelt, og veldig deilig.
Min fantastiske klasse har stått sammen gjennom tykt og tynt disse tre årene, og mange av de har jeg allerede gått med siden jeg begynte på skolen som seks åring. Vi har gått gjennom hele barndommen sammen, og nå skal vi for første gang skilles. Det er utrolig trist, og det ble en del tårer på enkelte. Det er en veldig merkelig følelse å sitte med at når/hvis jeg begynner på skole til høsten, kommer jeg ikke til å se de samme ansiktene som har møtt meg hver høst første skoledag, og hver skoledag gjennom tre år. Denne høsten skal jeg (forhåpentligvis) møte helt nye ansikter og bli kjent med helt nye folk, så får vi se hva framtiden bringer.
Hvorfor valgte jeg egentlig breddeidrett? Hva skal jeg bruke med den kunnskapen jeg har fått? Skal jeg bli noe innenfor idrett?
I 2.klasse på vgs skulle vi velge programfag. Jeg visste ikke på dette tidspunktet hvor jeg ville med livet mitt og hva jeg skulle studere etter videregående, så valgene mine ble tatt på hva jeg syntes var interessant og hva som kunne komme godt med videre i livet – sånn generelt sett. Derfor valgte jeg Psykologi og Sosiologi, samt Breddeidrett. Breddeidrett fordi jeg ville ha noe variert. Jeg ville ikke bare sitte i ro hele skoledagen, og det var et godt avbrekk. Samtidig som vi lærte utrolig mye om helse, kosthold og trening – det ble satt lys på ting som var viktig, som hvorfor det var viktig å spise sunt og trene. Det ga meg også motivasjon til å faktisk trene på egenhånd og tenke på hva jeg faktisk putter i munnen. Så til alle som vurderer å ta breddeidrett på vgs – go for it!
På Lakselv videregående er det under vurdering å legge ned breddeidrett, så det blir kanskje ikke et tilbud neste skoleår, og det er veldig synd. Det er et veldig bra fag, og man lærer utrolig mye nyttig – som man faktisk får bruk for i livet. Dette faget er veldig nyttig for livet, uansett hvilken retning du selv velger å gå. Så, det er veldig synd at det er blitt slik ved Lakselv Videregående.
Nå har jeg nettopp hatt breddeidrett eksamen, og det gikk faktisk ganske bra, bedre enn jeg forventet faktisk. Selve eksamen var faktisk ganske grei, vi spilte først volleyball, før vi hadde basistrening med øktplanen vi hadde lagd dagen før og til slutt muntlig høring. Nå kan jeg virkelig ta sommerferie med god samvittighet.
Det er sykt at skolen snart er ferdig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes dette året har gått fort eller sakte, men disse tre skoleårene har gått sykt fort. Det er merkelig å tenke på at jeg snart er ferdig med videregående, og skal videre til høyere utdanning. Jeg er kommet så langt i livet at det er nesten litt skummelt. Jeg skal ut av det trygge redet og ut på egne vinger.
Dette året har vært det mest krevende gjennom hele videregående, de tidligere årene har vi kunne plukket ut noen fag som ikke er avgangsfag, men dette året er de også avgangsfag! Det har vært jevn trutt hele veien, fra dag én i høst. Jeg kan bla gjennom almanakken min å tenke “hvordan i søren klarte jeg meg gjennom det her?” For enkelte av ukene var helt syk.
Dette er også første gangen jeg har avsluttet et skoleår så tidlig som vi gjør nå, og er ikke helt sikker på hva jeg skal fylle ukene med fram til vi kjører sørover. Daniel reiser snart på jobb og kommer ikke hjem før to uker etterpå – dette gjør at jeg har veldig veldig lite å gjøre, sett bort ifra at jeg er nødt å pakke alt jeg skal ha med meg og rydde bort det jeg ikke skal ha med meg. Jeg ser ikke helt for meg at jeg trenger to uker på det da, haha!
Men nå gjelder det bare å fokusere på den siste eksamen, muntlig eksamen. Etter denne er skoleåret over for i år – for meg. Vi har avslutning på fredag, og da er vi offisielt ferdig med videregående. Muntlig eksamen ble som forventet, jeg kom opp i breddeidrett. Dette kan virkelig bli spennende. Ønsk meg lykke til!
Etter flere uker med bare regn, vind og snø er det godt å få et glimt av solen. Det er nå 13 grader ute og solen skinner på himmelen mellom de få skyene. Vinden er vi ikke kvitt, men det gjør absolutt ingenting – for det holder nemlig myggen unna. Den kommende uken er det meldt utrolig fint vær, og selv om jeg aldri helt har stolt på værmeldingene, ser det faktisk ganske lovende ut. Men vi vet aldri, plutselig dukker det opp en usynlig snøbyge igjen.. Vi bor tross alt i nord.
I dag var det muntlig eksamenstrekk, og gjett hva? Flaksen min for årets eksamener fortsetter. Jeg har vært heldig de to tidligere årene, 1.året kom jeg ikke opp i eksamen og 2. året kom jeg opp i skriftlig matte (mitt høyeste ønske), så engang måtte lykken snu. Jeg ble med andre ord ikke trekt opp i dag, noe som gjør at jeg blir trekt opp i morgen – og mest sannsynlig det faget jeg på høyest nivå ikke ønsker å komme opp i. Grunnen til at jeg ville bli trekt opp i dag er for å få det unnagjort, slik at fredagen kun går til avslutningen – men sånn ble det altså ikke.. Nå blir fredagen å gå til både eksamen og avslutning, noe som kan gjøre at jeg ikke får tid i det hele tatt til å fikse meg, avhengig av hva den resterende gjengen (meg inkludert) kommer opp i.
Nå skal jeg prøve å lese litt videre på de fagene jeg har høyest sannsynlighet for å komme opp i. Det positive med å ikke komme opp idag, er jo at jeg får en ekstra lese dag – men om det er verdt det eller ikke, gjenstår å se i morgen. Har jeg jobbet forgjeves, eller kommer det til nytte?
Det begynner å nærme seg skoleslutt med storm skritt. Juni har så vidt begynt, men det er ikke så veldig lenge igjen til sommeren er i full gang og man vender nesen sørover. Jeg er så spent, men jeg gruer meg også litt. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg tenker om dette lengre. Jeg har hatt en spenning i kroppen i flere måneder, og jeg har på en måte gledet meg til dette, men nå fylles hele kroppen med nervøsitet og redsel for den store verden. Redselen for å være alene. Jeg har gledet meg i så lang tid, for å oppleve noe nytt – men samtidig har jeg alltid hatt et lite snev av uro og usikkerhet, som nå bare blir større og større for hver dag som går. For hver dag nærmere vi kommer. Det er ikke lengre en fantasi, en drøm, et ønske – men en virkelighet.
Plassen vi flytter til, er en plass jeg ikke kjenner en sjel og har ingen tilknytning til. Det er helt nytt, og ingen av oss kjenner plassen særlig godt, det er både skummelt og veldig spennende – mye å utforske og for alt vi vet blir vi veldig glad i plassen. Men frykten for å bli alene er veldig stor, spesielt når man ikke kjenner noen, eller plassen, særlig godt. Derfor er jeg sjele glad for at jeg flytter sammen med Daniel. Vi kan oppleve og utforske sammen, og jeg føler meg med engang ikke så alene lenger.
Det som blir tristest med å flytte så langt bort, er familien min. Jeg er student, som betyr at det er ikke bare å sette seg på flyet for å besøke de heller, må faktisk ha penger til det også. Det blir tøft – hvertfall når det kommer til de vanskelige tidene. Det er ikke bare løpe i armene på mamma og gråte da. Heldigvis sørger dagens teknologi at jeg kan snakke med de hver dag om jeg har behov for det. Dette er også grunnen til at vi har valgt å flytte dit vi skal flytte, for det er hvertfall litt nærmere Daniel sin familie. Det er ikke så himmelsk langt til noen kjente og kjære.
Ukens cravings: Chai tea latte – sånn du får i kaffemaskinen Dolce Gusto. Det tok bare én måned å få kapslene da, hah.. Bestilt på nett, ettersom de ikke selger det her.
Ukens humør: Humøret denne uken har vært godt, men jeg har følt meg veldig fortvilet. Jeg har ikke følt eksamenene har gått som jeg håpet de skulle, og da føles alt litt håpløst.
Ukens høydepunkt: Jeg og Daniel har vært sammen i 2 år, og vi var en tur i Finland på mandag.
Nå er jeg snart ferdig med min siste skriftlige eksamen, og det er den verste av de alle er til sist; samisk. Jeg har litt nerver for i morgen ja, men jeg skal gjøre alt jeg kan. Temaet for denne eksamenen er spor. Alle typer spor – historiske spor, digitale spor, spor i naturen, menneskelige spor i naturen osv. Det kan bli litt spennende å se hva oppgavene går ut på – det er nesten som en norsk eksamen, bare litt lettere og på samisk. Så dette skal bli spennende.
Dagen i dag er litt spesiell dag, for i dag har jeg og Daniel vært sammen i 2 år. Vi tok feiringen litt på forskudd forrige helg med hotellopphold i Tromsø, men vi skal på kino i morgen – så en type feiring blir det jo, på en måte. Det er veldig rart å tenke på at årene er gått så fort, og det er når man begynner å se tilbake på ting at man merker hvor fort tiden går. Jeg husker alt, som om det var i går. Hele historien vår er egentlig ganske romantisk, og jeg blir glad hver gang jeg tenker på den.
Oppdatering på været – det ser ut til at Finnmarkingene begynner å bli veldig værsyk, og man ville jo trudd at juni skulle være uten snø, men vet dere, dette er ikke unormalt, det er bare vi som har vært sykt heldig de siste årene med tidlig sommer. Men det er jo litt artig med værsyke finnmarkinger, du finner så mye rart på facebook her oppe fra, haha! Spesielt på iFinnmark.no
Akkurat i dag er livet mer enn greit. I dag er jeg fornøyd og gleder meg over alt det er å glede seg over. Akkurat i dag er temaet vi fikk for sosialkunnskaps eksamen mer enn bra – sosiale problemer og rusmisbruk i Norge. Det er et tema som ikke er så vanskelig, det er et tema som kan knyttes til veldig mye. Så kanskje eksamen i morgen ikke blir så ille som jeg hadde fryktet – men det får vi se i morgen. I dag er skoledagen fin.
Været er litt grått, og vinden er sur – men det snør hvert fall ikke, enda. I går var alt hvitt en liten halv time, og det gjorde at jeg faktisk begynte å lure på om jeg skulle pakke fram scooteren igjen, for sommer er visst allerede over. Det er rart det der – på vinteren begynner det å regne så snart gradestokken nærmer seg plussgrader, men når det skulle vært sommer kan det snø ved seks plussgrader (det skjedde faktisk). Nord norsk sommer alle sammen – den er helt nydelig.
Ukens middag: Cæsarsalaten vi spiste på hotellet, dessverre slo den ikke DuVerden sin, men det var nok den beste middagen denne uken. Hadde de ikke blandet inn så mye rart jeg aldri har smakt eller sett før, smakene ble så rar sammen, hadde den nok vært bedre.
Ukens cravings: baguetter, med (nesten) alt tilbehør; egg, bacon, remuladedressing, ost, skinke, agurk, tacokjøttdeig, kylling osv osv.
Ukens humør: Jeg vet faktisk ikke helt, jeg tror vel det har vært bedre enn forrige uke hvertfall – haha. Men stort sett har jeg vært i godt humør hele uken, sånn gjennomsnittlig.
Ukens høydepunkt: Vi reiste til Tromsø! Det var virkelig en flott tur♥
Ukens nedtur: Norsk eksamen, oppgavene var jo helt på tryne..
Etter at jeg blogget på torsdag sovnet jeg av, planen var jo egentlig å se paradise hotel kl. 22.30, men jeg hadde sovnet lenge før det. Frokosten på fredagen var jo helt magisk, det var så mye herlig å velge mellom. Fredagen gikk egentlig til mye tull, vi var en liten tur innom senteret før vi dro til verkstedet med bilen – maks én time var vi der, mens dem holdt på med bilen gikk vi rundt å så på biler. Straks vi var ferdig dro vi på kino, alltid like koselig med kino. Når filmen var ferdig dro vi rett til tanta til Daniel fikk vi spist en herlig taco, fredagstacoen må man ikke gå glipp av! Etter en tur på Jekta kjørte vi litt rundt, bare for å se litt mer av Tromsø – det endte opp med at vi rotet rundt for å finne veien til hoppbakken. Det var ikke bare bare skal jeg si dere! Jeg er sikker på at vi brukte én time på det.. Men når vi omsider fant fram var det ufattelig fint, utsikten var nydelig.
Lørdagen var utsjekk´s dag, men vi reiste ikke fra Tromsø – vi ble én natt over hos tante. Denne dagen gikk mest til shopping, vi dro rundt på de senterne vi kunne finne før vi ga oss. Vi fikk også bowlet litt mens vi var her, selvfølgelig vant Daniel – ingen tvil om det. Litt gammeldags brettspill fant vi fram, samtidig som vi så 71 grader Nord – koselig var det.
I dag sto vi bare opp, spist og reiste hjem. Jeg har bare vært helt død hele kjøreturen hjem, duppet litt av sånn innimellom. Det er bare så ufattelig godt å være hjemme nå, og bare ta det heeelt med ro og ikke gjøre noe. Nå begynner uansett “helvetesuka”, som jeg så fint har døpt den til – skal bli godt når den er over.
Aah, fridag! Det er helt herlig å ha så mange fridager i mai. På denne dag har jeg og Daniel tatt turen til Tromsø, for bilen min må på verksted i morgen. Heldigvis ikke noe alvorlig, bare tilbakekalling på airbagene på førersiden som må skiftes ut – det er jo greit det blir i orden.
Dessuten har jeg en så fantastisk kjærest som har booket hotellrom til oss til i morgen. Altså, har jeg ikke bare verdens beste kjærest? Vi ankom Tromsø i fire tiden, og vi har for første gang på veldig lenge kjørt Norge nedover. Det var utrolig koselig, turister på tur i eget land. Vi har utrolig fin utsikt fra hotellet, rett ut mot havnen, og vi bor i øverste etasje – sykt fint. Vi har også spist utrolig fin mat på hotellet, det var utrolig godt, skikkelig date.
Jeg trengte virkelig å komme meg bort fra den lille bygden vår nå og skolen, det er fullstendig rot i hodet mitt om hva som egentlig skjer. Det har vært så mye kaos på skolen om når man har timer, og hvilke fag det er når. Samtidig som jeg virkelig trenger virkelig å slappe av for at hodet mitt skal klare å fungere til den kommende uken – eksamensuken. Jeg trenger å være uthvilt for å klare å tenke alt som skal tenkes på eksamen, jeg har to vanskelige eksamener kommende og da må jeg være klar i hodet – ikke sliten. Men skal vel klare det som alt annet.
Vel, etter flere uker uten tegn til snø tenkte jeg endelig at jeg kunne skifte til sommerdekk – for jeg kom sikkert til å ende med å få en bot for å kjøre for lenge på vinterdekk. Vet dere hva? Én dag etter at jeg har fått på sommerdekk, da begynner det å snø! Liksom, er det mulig? Det er bare jeg som har den flaksen altså..
Det er ikke uvanlig at det plutselig begynner å snø på denne tiden av året her oppe i Finnmark. For noen år tilbake, nærmere nøyaktig 2014 begynte det å snø midt i juni – og ikke bare litt. Jeg husker jeg våknet til at bakken og tærne var dekket av et hvitt teppe. Det var noe for seg det.
Selvfølgelig er det drit, for denne vinteren har vært merkelig, og våren er blitt utrolig lang, hvordan skal sommeren bli? For alt vi vet blir det en helt fantastisk sommer, men det kan man jo ikke vite på denne tiden av året. I morgen skal vi ut å kjøre, så jeg er rimelig spent. Klarer dere å gjette hvor vi tar turen denne gangen? Et tips, det er ikke Alta 😉
De siste dagene har det gått i ett, nesten uten stopp. Det har gått i skole/jobb, middag hjemme og rett i stallen – jeg er nemlig hestepasser fram til i dag. Det har vært tungt å kombinere alt, men det har gått utrolig fint. Det å kunne ta et lite avbrekk fra alt med bare å dra i stallen og gjøre masse stallarbeid, få litt fysisk aktivitet.
Jeg har også fått ridd noen av dagene, de dagene jeg har hatt lysten og motivasjonen til det. I går var en av de dagene, jeg og min flotte frieser Eemil hadde en utrolig bra økt på banen i går. Det er en god stund siden vi har hatt det, våren har hatt sin gang med smelting og endelig var banen helt snø og vann fri. Det var utrolig deilig.
I dag er timeplanen min egentlig ganske så fullstappet. Jeg har vært på skolen fra klokken ni i dag og hatt breddeidrett fram til nå, så er har jeg bare sosialkunnskapstimen igjen før jeg kan dra hjem og rydde opp i det kaoset som ligger rundt sengen, haha! Det ser ut som om klesbomben har slått ned. Like før jeg er nødt å dra til frisøren, ikke noe spesielt som skal skje med håret mitt altså. Like etter at jeg er ferdig hos frisøren er jeg nødt å kjøre å hente Daniel på flyplassen, endelig er han på vei hjem! Det føles faktisk som om han har vært borte en hel evighet. Vi må få i oss til mat på et vis, før jeg er nødt å fyke avgårde i stallen for siste stallbesøk. Alt må være klart før kvelden og morgendagen. Når jeg da kommer hjem igjen, spørs når det blir, så er det bare å dusje og hive seg i seng – for i morgen har jeg norsk eksamen!
Norsk eksamen gruer jeg meg ikke så veldig til, men jeg har noen små nerver som bobler litt nå og da. Det er jo eksamen, så hva kan man egentlig forvente? Jeg føler meg egentlig helt utmattet for eksamen i morgen, hodet er virkelig ikke på rett plass – men det skal nok gå på et vis.
