Det er sykt at skolen snart er ferdig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes dette året har gått fort eller sakte, men disse tre skoleårene har gått sykt fort. Det er merkelig å tenke på at jeg snart er ferdig med videregående, og skal videre til høyere utdanning. Jeg er kommet så langt i livet at det er nesten litt skummelt. Jeg skal ut av det trygge redet og ut på egne vinger.
Dette året har vært det mest krevende gjennom hele videregående, de tidligere årene har vi kunne plukket ut noen fag som ikke er avgangsfag, men dette året er de også avgangsfag! Det har vært jevn trutt hele veien, fra dag én i høst. Jeg kan bla gjennom almanakken min å tenke “hvordan i søren klarte jeg meg gjennom det her?” For enkelte av ukene var helt syk.
Dette er også første gangen jeg har avsluttet et skoleår så tidlig som vi gjør nå, og er ikke helt sikker på hva jeg skal fylle ukene med fram til vi kjører sørover. Daniel reiser snart på jobb og kommer ikke hjem før to uker etterpå – dette gjør at jeg har veldig veldig lite å gjøre, sett bort ifra at jeg er nødt å pakke alt jeg skal ha med meg og rydde bort det jeg ikke skal ha med meg. Jeg ser ikke helt for meg at jeg trenger to uker på det da, haha!
Men nå gjelder det bare å fokusere på den siste eksamen, muntlig eksamen. Etter denne er skoleåret over for i år – for meg. Vi har avslutning på fredag, og da er vi offisielt ferdig med videregående. Muntlig eksamen ble som forventet, jeg kom opp i breddeidrett. Dette kan virkelig bli spennende. Ønsk meg lykke til!
Etter flere uker med bare regn, vind og snø er det godt å få et glimt av solen. Det er nå 13 grader ute og solen skinner på himmelen mellom de få skyene. Vinden er vi ikke kvitt, men det gjør absolutt ingenting – for det holder nemlig myggen unna. Den kommende uken er det meldt utrolig fint vær, og selv om jeg aldri helt har stolt på værmeldingene, ser det faktisk ganske lovende ut. Men vi vet aldri, plutselig dukker det opp en usynlig snøbyge igjen.. Vi bor tross alt i nord.
I dag var det muntlig eksamenstrekk, og gjett hva? Flaksen min for årets eksamener fortsetter. Jeg har vært heldig de to tidligere årene, 1.året kom jeg ikke opp i eksamen og 2. året kom jeg opp i skriftlig matte (mitt høyeste ønske), så engang måtte lykken snu. Jeg ble med andre ord ikke trekt opp i dag, noe som gjør at jeg blir trekt opp i morgen – og mest sannsynlig det faget jeg på høyest nivå ikke ønsker å komme opp i. Grunnen til at jeg ville bli trekt opp i dag er for å få det unnagjort, slik at fredagen kun går til avslutningen – men sånn ble det altså ikke.. Nå blir fredagen å gå til både eksamen og avslutning, noe som kan gjøre at jeg ikke får tid i det hele tatt til å fikse meg, avhengig av hva den resterende gjengen (meg inkludert) kommer opp i.
Nå skal jeg prøve å lese litt videre på de fagene jeg har høyest sannsynlighet for å komme opp i. Det positive med å ikke komme opp idag, er jo at jeg får en ekstra lese dag – men om det er verdt det eller ikke, gjenstår å se i morgen. Har jeg jobbet forgjeves, eller kommer det til nytte?
Det begynner å nærme seg skoleslutt med storm skritt. Juni har så vidt begynt, men det er ikke så veldig lenge igjen til sommeren er i full gang og man vender nesen sørover. Jeg er så spent, men jeg gruer meg også litt. Jeg vet helt ærlig ikke helt hva jeg tenker om dette lengre. Jeg har hatt en spenning i kroppen i flere måneder, og jeg har på en måte gledet meg til dette, men nå fylles hele kroppen med nervøsitet og redsel for den store verden. Redselen for å være alene. Jeg har gledet meg i så lang tid, for å oppleve noe nytt – men samtidig har jeg alltid hatt et lite snev av uro og usikkerhet, som nå bare blir større og større for hver dag som går. For hver dag nærmere vi kommer. Det er ikke lengre en fantasi, en drøm, et ønske – men en virkelighet.
Plassen vi flytter til, er en plass jeg ikke kjenner en sjel og har ingen tilknytning til. Det er helt nytt, og ingen av oss kjenner plassen særlig godt, det er både skummelt og veldig spennende – mye å utforske og for alt vi vet blir vi veldig glad i plassen. Men frykten for å bli alene er veldig stor, spesielt når man ikke kjenner noen, eller plassen, særlig godt. Derfor er jeg sjele glad for at jeg flytter sammen med Daniel. Vi kan oppleve og utforske sammen, og jeg føler meg med engang ikke så alene lenger.
Det som blir tristest med å flytte så langt bort, er familien min. Jeg er student, som betyr at det er ikke bare å sette seg på flyet for å besøke de heller, må faktisk ha penger til det også. Det blir tøft – hvertfall når det kommer til de vanskelige tidene. Det er ikke bare løpe i armene på mamma og gråte da. Heldigvis sørger dagens teknologi at jeg kan snakke med de hver dag om jeg har behov for det.
Dette er også grunnen til at vi har valgt å flytte dit vi skal flytte, for det er hvertfall litt nærmere Daniel sin familie. Det er ikke så himmelsk langt til noen kjente og kjære.
Ukens cravings: Chai tea latte – sånn du får i kaffemaskinen Dolce Gusto. Det tok bare én måned å få kapslene da, hah.. Bestilt på nett, ettersom de ikke selger det her.
Ukens humør: Humøret denne uken har vært godt, men jeg har følt meg veldig fortvilet. Jeg har ikke følt eksamenene har gått som jeg håpet de skulle, og da føles alt litt håpløst.
Ukens høydepunkt: Jeg og Daniel har vært sammen i 2 år, og vi var en tur i Finland på mandag.
Nå er jeg snart ferdig med min siste skriftlige eksamen, og det er den verste av de alle er til sist; samisk. Jeg har litt nerver for i morgen ja, men jeg skal gjøre alt jeg kan. Temaet for denne eksamenen er spor. Alle typer spor – historiske spor, digitale spor, spor i naturen, menneskelige spor i naturen osv. Det kan bli litt spennende å se hva oppgavene går ut på – det er nesten som en norsk eksamen, bare litt lettere og på samisk. Så dette skal bli spennende.
Dagen i dag er litt spesiell dag, for i dag har jeg og Daniel vært sammen i 2 år. Vi tok feiringen litt på forskudd forrige helg med hotellopphold i Tromsø, men vi skal på kino i morgen – så en type feiring blir det jo, på en måte. Det er veldig rart å tenke på at årene er gått så fort, og det er når man begynner å se tilbake på ting at man merker hvor fort tiden går. Jeg husker alt, som om det var i går. Hele historien vår er egentlig ganske romantisk, og jeg blir glad hver gang jeg tenker på den.
Oppdatering på været – det ser ut til at Finnmarkingene begynner å bli veldig værsyk, og man ville jo trudd at juni skulle være uten snø, men vet dere, dette er ikke unormalt, det er bare vi som har vært sykt heldig de siste årene med tidlig sommer. Men det er jo litt artig med værsyke finnmarkinger, du finner så mye rart på facebook her oppe fra, haha! Spesielt på iFinnmark.no
Akkurat i dag er livet mer enn greit. I dag er jeg fornøyd og gleder meg over alt det er å glede seg over. Akkurat i dag er temaet vi fikk for sosialkunnskaps eksamen mer enn bra – sosiale problemer og rusmisbruk i Norge. Det er et tema som ikke er så vanskelig, det er et tema som kan knyttes til veldig mye. Så kanskje eksamen i morgen ikke blir så ille som jeg hadde fryktet – men det får vi se i morgen.
I dag er skoledagen fin.
Været er litt grått, og vinden er sur – men det snør hvert fall ikke, enda. I går var alt hvitt en liten halv time, og det gjorde at jeg faktisk begynte å lure på om jeg skulle pakke fram scooteren igjen, for sommer er visst allerede over. Det er rart det der – på vinteren begynner det å regne så snart gradestokken nærmer seg plussgrader, men når det skulle vært sommer kan det snø ved seks plussgrader (det skjedde faktisk). Nord norsk sommer alle sammen – den er helt nydelig.
Ukens middag: Cæsarsalaten vi spiste på hotellet, dessverre slo den ikke DuVerden sin, men det var nok den beste middagen denne uken. Hadde de ikke blandet inn så mye rart jeg aldri har smakt eller sett før, smakene ble så rar sammen, hadde den nok vært bedre.
Ukens cravings: baguetter, med (nesten) alt tilbehør; egg, bacon, remuladedressing, ost, skinke, agurk, tacokjøttdeig, kylling osv osv.
Ukens humør: Jeg vet faktisk ikke helt, jeg tror vel det har vært bedre enn forrige uke hvertfall – haha. Men stort sett har jeg vært i godt humør hele uken, sånn gjennomsnittlig.
Ukens høydepunkt: Vi reiste til Tromsø! Det var virkelig en flott tur♥
Ukens nedtur: Norsk eksamen, oppgavene var jo helt på tryne..
Etter at jeg blogget på torsdag sovnet jeg av, planen var jo egentlig å se paradise hotel kl. 22.30, men jeg hadde sovnet lenge før det. Frokosten på fredagen var jo helt magisk, det var så mye herlig å velge mellom. Fredagen gikk egentlig til mye tull, vi var en liten tur innom senteret før vi dro til verkstedet med bilen – maks én time var vi der, mens dem holdt på med bilen gikk vi rundt å så på biler. Straks vi var ferdig dro vi på kino, alltid like koselig med kino. Når filmen var ferdig dro vi rett til tanta til Daniel fikk vi spist en herlig taco, fredagstacoen må man ikke gå glipp av!
Etter en tur på Jekta kjørte vi litt rundt, bare for å se litt mer av Tromsø – det endte opp med at vi rotet rundt for å finne veien til hoppbakken. Det var ikke bare bare skal jeg si dere! Jeg er sikker på at vi brukte én time på det.. Men når vi omsider fant fram var det ufattelig fint, utsikten var nydelig.
Lørdagen var utsjekk´s dag, men vi reiste ikke fra Tromsø – vi ble én natt over hos tante. Denne dagen gikk mest til shopping, vi dro rundt på de senterne vi kunne finne før vi ga oss. Vi fikk også bowlet litt mens vi var her, selvfølgelig vant Daniel – ingen tvil om det. Litt gammeldags brettspill fant vi fram, samtidig som vi så 71 grader Nord – koselig var det.
I dag sto vi bare opp, spist og reiste hjem. Jeg har bare vært helt død hele kjøreturen hjem, duppet litt av sånn innimellom. Det er bare så ufattelig godt å være hjemme nå, og bare ta det heeelt med ro og ikke gjøre noe. Nå begynner uansett “helvetesuka”, som jeg så fint har døpt den til – skal bli godt når den er over.
Aah, fridag! Det er helt herlig å ha så mange fridager i mai. På denne dag har jeg og Daniel tatt turen til Tromsø, for bilen min må på verksted i morgen. Heldigvis ikke noe alvorlig, bare tilbakekalling på airbagene på førersiden som må skiftes ut – det er jo greit det blir i orden.
Dessuten har jeg en så fantastisk kjærest som har booket hotellrom til oss til i morgen. Altså, har jeg ikke bare verdens beste kjærest? Vi ankom Tromsø i fire tiden, og vi har for første gang på veldig lenge kjørt Norge nedover. Det var utrolig koselig, turister på tur i eget land. Vi har utrolig fin utsikt fra hotellet, rett ut mot havnen, og vi bor i øverste etasje – sykt fint. Vi har også spist utrolig fin mat på hotellet, det var utrolig godt, skikkelig date.
Jeg trengte virkelig å komme meg bort fra den lille bygden vår nå og skolen, det er fullstendig rot i hodet mitt om hva som egentlig skjer. Det har vært så mye kaos på skolen om når man har timer, og hvilke fag det er når. Samtidig som jeg virkelig trenger virkelig å slappe av for at hodet mitt skal klare å fungere til den kommende uken – eksamensuken. Jeg trenger å være uthvilt for å klare å tenke alt som skal tenkes på eksamen, jeg har to vanskelige eksamener kommende og da må jeg være klar i hodet – ikke sliten. Men skal vel klare det som alt annet.
Vel, etter flere uker uten tegn til snø tenkte jeg endelig at jeg kunne skifte til sommerdekk – for jeg kom sikkert til å ende med å få en bot for å kjøre for lenge på vinterdekk. Vet dere hva? Én dag etter at jeg har fått på sommerdekk, da begynner det å snø! Liksom, er det mulig? Det er bare jeg som har den flaksen altså..
Det er ikke uvanlig at det plutselig begynner å snø på denne tiden av året her oppe i Finnmark. For noen år tilbake, nærmere nøyaktig 2014 begynte det å snø midt i juni – og ikke bare litt. Jeg husker jeg våknet til at bakken og tærne var dekket av et hvitt teppe. Det var noe for seg det.
Selvfølgelig er det drit, for denne vinteren har vært merkelig, og våren er blitt utrolig lang, hvordan skal sommeren bli? For alt vi vet blir det en helt fantastisk sommer, men det kan man jo ikke vite på denne tiden av året. I morgen skal vi ut å kjøre, så jeg er rimelig spent. Klarer dere å gjette hvor vi tar turen denne gangen? Et tips, det er ikke Alta 😉
De siste dagene har det gått i ett, nesten uten stopp. Det har gått i skole/jobb, middag hjemme og rett i stallen – jeg er nemlig hestepasser fram til i dag. Det har vært tungt å kombinere alt, men det har gått utrolig fint. Det å kunne ta et lite avbrekk fra alt med bare å dra i stallen og gjøre masse stallarbeid, få litt fysisk aktivitet.
Jeg har også fått ridd noen av dagene, de dagene jeg har hatt lysten og motivasjonen til det. I går var en av de dagene, jeg og min flotte frieser Eemil hadde en utrolig bra økt på banen i går. Det er en god stund siden vi har hatt det, våren har hatt sin gang med smelting og endelig var banen helt snø og vann fri. Det var utrolig deilig.
I dag er timeplanen min egentlig ganske så fullstappet. Jeg har vært på skolen fra klokken ni i dag og hatt breddeidrett fram til nå, så er har jeg bare sosialkunnskapstimen igjen før jeg kan dra hjem og rydde opp i det kaoset som ligger rundt sengen, haha! Det ser ut som om klesbomben har slått ned. Like før jeg er nødt å dra til frisøren, ikke noe spesielt som skal skje med håret mitt altså. Like etter at jeg er ferdig hos frisøren er jeg nødt å kjøre å hente Daniel på flyplassen, endelig er han på vei hjem! Det føles faktisk som om han har vært borte en hel evighet. Vi må få i oss til mat på et vis, før jeg er nødt å fyke avgårde i stallen for siste stallbesøk. Alt må være klart før kvelden og morgendagen. Når jeg da kommer hjem igjen, spørs når det blir, så er det bare å dusje og hive seg i seng – for i morgen har jeg norsk eksamen!
Norsk eksamen gruer jeg meg ikke så veldig til, men jeg har noen små nerver som bobler litt nå og da. Det er jo eksamen, så hva kan man egentlig forvente? Jeg føler meg egentlig helt utmattet for eksamen i morgen, hodet er virkelig ikke på rett plass – men det skal nok gå på et vis.
Ukens sang: Siste uke som russ, og da har jeg så klart virkelig gått inn for å høre på russelåter! Min helt klare favoritt er Tix – Skaperen 2017 eller Baymax 2017.
Ukens middag: Paelamiddagen på 17.mai – det var himmelsk!
Ukens cravings: Te ♥.♥
Ukens humør: Det har vært veldig veldig blandet denne uken, 50/50 mellom dårlig og godt humør.
Ukens høydepunkt: Det må være å ta på seg vanlig bukser igjen!
Denne russetiden har vært helt grei, jeg kan ikke si at jeg har elsket å gå med samme bukse i én måned. Jeg er så lei denne buksa at når jeg er ferdig med denne dagen, så går den rett i søpla, og vet dere? Jeg gleder meg! Jeg gleder meg til å kunne gå i vanlige klær igjen, til å gå i vanlige bukser, til å kunne kombinere forskjellige bukser med forskjellige gensere. Jeg gleder meg til å kunne gå i rene bukser! Herregud, det skal bli så herlig.
Men aller først gjelder det å feire 17.mai! Vår grunnlovsdag. I år har jeg altså byttet ut min tradisjonelle kofte, med en skitten rød russebukse. Buksa som får ungene til å gå amok. Buksa som er strammere enn den strammeste dongerien jeg eier. Buksa som har utvidet seg siden første gang jeg hadde den på meg. Buksa som jeg i starten nesten ikke klarte å sitte i. Buksa jeg måtte ha hjelp til å kle på meg den første uken. Denne dagen skal nytes til det fulle, det er min siste dag i denne buksen og etter dette er jeg ferdig.
Det har vært gøy å være russ, det har vært litt stas med alle ungene som kommer bort til deg og vil ha russekort, men nå er jeg glad for at jeg er ferdig med hele opplegget. Ingen flere unger med vannballonger, snø eller vannflasker. Det eneste jeg vet jeg kommer til å savne fra hele russetiden, er den praktiske lommen som henger på magen på buksa; man får jo plass til ALT! Noen klesmerker skulle virkelig lagd noe lignende med en vanlig dongeribukse, det hadde vært sykt smart. Hvis ikke det finnes allerede og jeg ikke har fått det med meg.
Det er sykt deilig med fri i morgen – jeg kunne virkelig trengt noen timer på øyet. Heldigvis er det ikke så store greiene som skjer i morgen, det er bare å møte opp i tog og være litt sosial, før man kan dukke inn i sin dype hule igjen, haha!
Nå begynner eksamenene å nærme seg med STORMSKRITT, altså det er bare én uke til jeg skal opp i norsk skriftlig hovedmål. Det som er mest skremmende med eksamen er ikke oppgaven i seg selv, det er oppsettet på hele opplegget – alt er så blodig alvorlig. Skal du gå noen plass i det hele tatt må du ha med deg en vakt, gjør du sånn eller sånn kan du risikere å stryke osv. Det er ingen som smiler på eksamen, alle er helt “pokerface”. Det er dette som skremmer meg mest med hele opplegget, hah.
Det er også bare én uke til Daniel kommer hjem, og jeg gleder meg så sykt. Jeg kan ikke beskrive det. Det er så rart å være uten han i to uker, og alltid når han er borte de to ukene sine – går jeg alltid gjennom bildene av han og savnet blir jo ikke akkurat noe bedre, for å si det sånn. Men det skal bli fantastisk deilig å få han hjem.
Men nå skal jeg rydde rommet litt, få unna litt ting jeg ikke trenger lengre – som gymtøyet som alltid ligger i veien; nå er jeg faktisk helt ferdig med gym og det er litt deilig egentlig, men også litt trist. Nå må jeg faktisk legge en innsats i å trene på egenhånd.
De aller fleste, ikke alle, har en bil de drømmer om å eie – noen er ikke interessert i å tenke på dette engang, de vil bare ha en bil som bare er et framkomstmiddel fra A til B, så lenge det fungerer er det ikke så nøye med resten. Andre vil ha en bil som har visse fasiliteter, et bestemt utseende, eller et bestemt merke. Jeg er ikke sååå opptatt av bil, men etter at jeg fikk lappen har jeg blitt mer og mer – samt er hele familien min opptatt av bil.
Min drømmebil, som jeg har råd til å eie, er en Volvo V40 med R-Design pakken. Den er liten og søt, samt at jeg ikke trenger en større bil enn det, enda hvert fall. Jeg syntes også den ser utrolig kul ut, jeg digger formen på den. I tillegg er det en Volvo, jeg har gode opplevelser med Volvo, samt store deler av livet har foreldrene mine hatt slike biler.
Drømmen min er å en dag kunne prøvekjøre en slik bil, for å se om den imponerer like mye som de andre volvoene jeg har kjørt. Gjør den dette er det jo midt i blinken for meg!
Ukens humør: For et humør jeg har hatt denne uken. Det har vært helt forferdelig, mange følelser i sving og mye stress, samt bekymringer. Jeg har så vondt i skuldrene og nakken etter denne uken, den har knekt meg helt. Og vi er ikke begynt med eksamenene enda..
Ukens høydepunkt: Tjaa, hva kan det være? Det må jo rett og slett bli at jeg fikk lønn. Haha!
Ukens nedtur: Jeg har hatt veldig mange nedturer denne uken. Men skal jeg velge ukens nedtur, så må det faktisk bli da jeg fikk vite at jeg kom opp i begge fagene jeg ikke kan fordra; sosialkunnskap og samisk. Samisk av alle ting..!
Jeg tror dette har vært den verste dagen på skolen så langt. Det skriftlige eksamens trekket var helt på trynet og prøvemuntligen gikk nu så som så. Jeg har hatt så hodepine disse to dagene at jeg kjenner det virkelig skal bli deilig å bare slappe av hele helgen. Det er storhallmesse, som jeg skal spare til søndagen, for jeg tenker meg en liten tur til Alta i morgen. Samt jeg er nødt å øve til en gym prøve vi har første time på mandag, en veldig viktig prøve som er avgjørende for standpunktkarakteren. Nå er det virkelig bare å henge i mot slutten!
Nå trur jeg at jeg skal sette på en film og bare halv sove litt. Jeg trenger virkelig noen timer der hodet mitt bare slapper av, og ikke brukes for mye – hvertfall tenker på en annen måte, enn skole relaterte ting. Kanskje jeg til og med finner på noe russeaktig faenskap i løpet av helgen; siste helgen som russ må jo nytes!
.. var jeg livredd for russen. Jeg hadde hørt at de kastet barn i myra, og det var mange som syntes dette var utrolig artig; men jeg var livredd. Jeg ville ikke i myra, jeg ville ikke bli tatt. Jeg hatet å gå hjem etter skolen, og jeg så alltid rundt meg mens jeg gikk den lille veien hjem. Hørte jeg at russebilen nærmet seg sprang jeg for å finne et gjemmested, for så å vente til de var kjørt. Jeg kjente ikke de som var russ, så de skremte meg, for jeg ville jo ikke bli kidnappet av noen jeg ikke kjente. Det var betryggende å vite at det kun var “de store” ungene som ble tatt, enn så lenge.
Det er litt artig å tenke tilbake på nå, for min verste tanke med å bli tatt av russen og kastet i myra var at jeg skulle drukne. Jeg visste vel ikke at det bare var for moro skyld, og at det ikke akkurat skadet noen bortsett fra at man ble våt. Russen er jo helt harmløse, for vi er jo bare mennesker, som alle andre; vi bare har en bukse på som viser at vi feirer at vi er ferdig med videregående. Men jeg tror nok også at mye av grunnen til at jeg var redd russen var fordi de gjorde så mye ut av seg, lagde høye lyder, ropte osv. Jeg assosierte dem med “de kule” på skolen, de som så ned på en som meg, en liten jente som likte hester og sprang rundt å trudde hun var en selv. Jeg har heldigvis klart å overse dette, for det er jo ingen dårlig ting å være en rytter, og jeg var jo et barn – selvfølgelig lekte jeg.
Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er alle som liker å bli spylt ned med vann, for de vil kanskje ikke ha noe med russen å gjøre og de kan vise det ganske tydelig. Det er jo mange som faktisk vil ha litt “krig” med russen, og de viser gjerne initiativ med å utfordre til krig med russen – og da blir det bare artig. Det er heller ikke alltid russen syntes det er så gøy å bli spylt ned med vann – noen ganger vil vi også bare inn på butikken for å handle og dra rett hjem igjen. Det er viktig at vi respekterer hverandre, også gjennom russetiden.
Da er dommeuken kommet, det er så mye som skjer nå og nerver som har inntatt hele kroppen. Jeg tror dette blir den verste uken på veldig veldig lenge. I dag drar Daniel på jobb, og jeg har gruet meg hele dagen på det – for jeg vil ikke at han skal dra, ikke slik jeg føler meg nå, jeg trenger han virkelig. Jeg er et følelsesmessig vrak, og den eneste jeg føler jeg trenger akkurat nå, er han. Men sånn er kan det ikke bli, han er nødt å dra, og det må jeg bare akseptere.
Når jeg kommer på skolen i morgen er det på tide med prøve muntlig – og jeg hater muntlig.. Jeg klarer nesten ikke snakke eller tenke når jeg blir så nervøs. Men, jeg er bedre rustet enn alle de tidligere årene, så kanskje det for engangs skyld går bra. Samtidig så har jeg historieprøve like før trekket til hvilket fag jeg skal ha prøvemuntlig i. På torsdag får vi temaet/problemstillingen vi skal framføre, og da er det bare å henge i arbeidet. På fredag, kl. 09, er det eksamenstrekk i skriftlig.. jeg vet jeg kommer opp i norsk hovedmål, så da er jeg bare sykt spent og nervøs for de andre fagene jeg må opp i. Etter trekket er det tid for prøve muntlig, og framføre det vi har jobbet med, samt utspørring – som er den verste delen av hele opplegget.
Jeg kjenner bare magen knyte seg, det blir litt av en uke.. Her gjelder det å bare bite tennene sammen og tenke at alt er snart over – og den følelsen som står igjen når vi er ferdig med alt. Den følelsen gleder jeg meg til.
Ukens humør: Denne uken har vært helt katastrofe, men det er ikke så rart når jeg ser på p-pille brettet mitt hvilken uke det er.. Uken før mensen.. Jeg har kjent på sinne, og tristhet, frustrasjon, og ikke minst bekymringer. Det blir ALLTID slik uken før perioden, uansett hva.
Ukens høydepunkt: Stallkvelden min på torsdag. Det var herlig å gjøre litt arbeid og ri litt. Bruke litt energi på ting jeg elsker.
Ukens nedtur: Det å komme hjem til skikkelig dårlig vær. Å komme til regn i min kjære hjembygd var bare helt tragisk, spesielt når man kom fra sol og masse varmegrader. Det har dessuten snødd denne uken, en god del også; men det har ikke blitt liggende..
