Ukens sang: Siste uke som russ, og da har jeg så klart virkelig gått inn for å høre på russelåter! Min helt klare favoritt er Tix – Skaperen 2017 eller Baymax 2017.
Ukens middag: Paelamiddagen på 17.mai – det var himmelsk!
Ukens cravings: Te ♥.♥
Ukens humør: Det har vært veldig veldig blandet denne uken, 50/50 mellom dårlig og godt humør.
Ukens høydepunkt: Det må være å ta på seg vanlig bukser igjen!
Ukens nedtur: Vel, denne uken gikk så sykt sakte.
Ukens favorittbilde:
Denne russetiden har vært helt grei, jeg kan ikke si at jeg har elsket å gå med samme bukse i én måned. Jeg er så lei denne buksa at når jeg er ferdig med denne dagen, så går den rett i søpla, og vet dere? Jeg gleder meg! Jeg gleder meg til å kunne gå i vanlige klær igjen, til å gå i vanlige bukser, til å kunne kombinere forskjellige bukser med forskjellige gensere. Jeg gleder meg til å kunne gå i rene bukser! Herregud, det skal bli så herlig.
Men aller først gjelder det å feire 17.mai! Vår grunnlovsdag. I år har jeg altså byttet ut min tradisjonelle kofte, med en skitten rød russebukse. Buksa som får ungene til å gå amok. Buksa som er strammere enn den strammeste dongerien jeg eier. Buksa som har utvidet seg siden første gang jeg hadde den på meg. Buksa som jeg i starten nesten ikke klarte å sitte i. Buksa jeg måtte ha hjelp til å kle på meg den første uken. Denne dagen skal nytes til det fulle, det er min siste dag i denne buksen og etter dette er jeg ferdig.
Det har vært gøy å være russ, det har vært litt stas med alle ungene som kommer bort til deg og vil ha russekort, men nå er jeg glad for at jeg er ferdig med hele opplegget. Ingen flere unger med vannballonger, snø eller vannflasker. Det eneste jeg vet jeg kommer til å savne fra hele russetiden, er den praktiske lommen som henger på magen på buksa; man får jo plass til ALT! Noen klesmerker skulle virkelig lagd noe lignende med en vanlig dongeribukse, det hadde vært sykt smart. Hvis ikke det finnes allerede og jeg ikke har fått det med meg.
Anyway – håper alle får en fantastisk 17.mai!
Det er sykt deilig med fri i morgen – jeg kunne virkelig trengt noen timer på øyet. Heldigvis er det ikke så store greiene som skjer i morgen, det er bare å møte opp i tog og være litt sosial, før man kan dukke inn i sin dype hule igjen, haha!
Nå begynner eksamenene å nærme seg med STORMSKRITT, altså det er bare én uke til jeg skal opp i norsk skriftlig hovedmål. Det som er mest skremmende med eksamen er ikke oppgaven i seg selv, det er oppsettet på hele opplegget – alt er så blodig alvorlig. Skal du gå noen plass i det hele tatt må du ha med deg en vakt, gjør du sånn eller sånn kan du risikere å stryke osv. Det er ingen som smiler på eksamen, alle er helt “pokerface”. Det er dette som skremmer meg mest med hele opplegget, hah.
Det er også bare én uke til Daniel kommer hjem, og jeg gleder meg så sykt. Jeg kan ikke beskrive det. Det er så rart å være uten han i to uker, og alltid når han er borte de to ukene sine – går jeg alltid gjennom bildene av han og savnet blir jo ikke akkurat noe bedre, for å si det sånn. Men det skal bli fantastisk deilig å få han hjem.
Men nå skal jeg rydde rommet litt, få unna litt ting jeg ikke trenger lengre – som gymtøyet som alltid ligger i veien; nå er jeg faktisk helt ferdig med gym og det er litt deilig egentlig, men også litt trist. Nå må jeg faktisk legge en innsats i å trene på egenhånd.
De aller fleste, ikke alle, har en bil de drømmer om å eie – noen er ikke interessert i å tenke på dette engang, de vil bare ha en bil som bare er et framkomstmiddel fra A til B, så lenge det fungerer er det ikke så nøye med resten. Andre vil ha en bil som har visse fasiliteter, et bestemt utseende, eller et bestemt merke. Jeg er ikke sååå opptatt av bil, men etter at jeg fikk lappen har jeg blitt mer og mer – samt er hele familien min opptatt av bil.
Min drømmebil, som jeg har råd til å eie, er en Volvo V40 med R-Design pakken. Den er liten og søt, samt at jeg ikke trenger en større bil enn det, enda hvert fall. Jeg syntes også den ser utrolig kul ut, jeg digger formen på den. I tillegg er det en Volvo, jeg har gode opplevelser med Volvo, samt store deler av livet har foreldrene mine hatt slike biler.
Drømmen min er å en dag kunne prøvekjøre en slik bil, for å se om den imponerer like mye som de andre volvoene jeg har kjørt. Gjør den dette er det jo midt i blinken for meg!
#Bil #Volvo #Drømmebil
Ukens sang: Katy Perry, Migos – Bon Appétit.
Ukens middag: på tirsdag hadde vi en type makaroniblanding – makaroni med ost og kjøttdeig. Det er så fantastisk godt!
Ukens cravings: Egg og bacon baguette! ♥.♥ Jeg går jo aldri lei!
Ukens humør: For et humør jeg har hatt denne uken. Det har vært helt forferdelig, mange følelser i sving og mye stress, samt bekymringer. Jeg har så vondt i skuldrene og nakken etter denne uken, den har knekt meg helt. Og vi er ikke begynt med eksamenene enda..
Ukens høydepunkt: Tjaa, hva kan det være? Det må jo rett og slett bli at jeg fikk lønn. Haha!
Ukens nedtur: Jeg har hatt veldig mange nedturer denne uken. Men skal jeg velge ukens nedtur, så må det faktisk bli da jeg fikk vite at jeg kom opp i begge fagene jeg ikke kan fordra; sosialkunnskap og samisk. Samisk av alle ting..!
Ukens favorittbilde:
Jeg tror dette har vært den verste dagen på skolen så langt. Det skriftlige eksamens trekket var helt på trynet og prøvemuntligen gikk nu så som så. Jeg har hatt så hodepine disse to dagene at jeg kjenner det virkelig skal bli deilig å bare slappe av hele helgen. Det er storhallmesse, som jeg skal spare til søndagen, for jeg tenker meg en liten tur til Alta i morgen. Samt jeg er nødt å øve til en gym prøve vi har første time på mandag, en veldig viktig prøve som er avgjørende for standpunktkarakteren. Nå er det virkelig bare å henge i mot slutten!
Nå trur jeg at jeg skal sette på en film og bare halv sove litt. Jeg trenger virkelig noen timer der hodet mitt bare slapper av, og ikke brukes for mye – hvertfall tenker på en annen måte, enn skole relaterte ting. Kanskje jeg til og med finner på noe russeaktig faenskap i løpet av helgen; siste helgen som russ må jo nytes!
.. var jeg livredd for russen. Jeg hadde hørt at de kastet barn i myra, og det var mange som syntes dette var utrolig artig; men jeg var livredd. Jeg ville ikke i myra, jeg ville ikke bli tatt. Jeg hatet å gå hjem etter skolen, og jeg så alltid rundt meg mens jeg gikk den lille veien hjem. Hørte jeg at russebilen nærmet seg sprang jeg for å finne et gjemmested, for så å vente til de var kjørt. Jeg kjente ikke de som var russ, så de skremte meg, for jeg ville jo ikke bli kidnappet av noen jeg ikke kjente. Det var betryggende å vite at det kun var “de store” ungene som ble tatt, enn så lenge.
Det er litt artig å tenke tilbake på nå, for min verste tanke med å bli tatt av russen og kastet i myra var at jeg skulle drukne. Jeg visste vel ikke at det bare var for moro skyld, og at det ikke akkurat skadet noen bortsett fra at man ble våt. Russen er jo helt harmløse, for vi er jo bare mennesker, som alle andre; vi bare har en bukse på som viser at vi feirer at vi er ferdig med videregående. Men jeg tror nok også at mye av grunnen til at jeg var redd russen var fordi de gjorde så mye ut av seg, lagde høye lyder, ropte osv. Jeg assosierte dem med “de kule” på skolen, de som så ned på en som meg, en liten jente som likte hester og sprang rundt å trudde hun var en selv. Jeg har heldigvis klart å overse dette, for det er jo ingen dårlig ting å være en rytter, og jeg var jo et barn – selvfølgelig lekte jeg.
Jeg tror det er viktig å huske på at det ikke er alle som liker å bli spylt ned med vann, for de vil kanskje ikke ha noe med russen å gjøre og de kan vise det ganske tydelig. Det er jo mange som faktisk vil ha litt “krig” med russen, og de viser gjerne initiativ med å utfordre til krig med russen – og da blir det bare artig. Det er heller ikke alltid russen syntes det er så gøy å bli spylt ned med vann – noen ganger vil vi også bare inn på butikken for å handle og dra rett hjem igjen. Det er viktig at vi respekterer hverandre, også gjennom russetiden.
Da er dommeuken kommet, det er så mye som skjer nå og nerver som har inntatt hele kroppen. Jeg tror dette blir den verste uken på veldig veldig lenge. I dag drar Daniel på jobb, og jeg har gruet meg hele dagen på det – for jeg vil ikke at han skal dra, ikke slik jeg føler meg nå, jeg trenger han virkelig. Jeg er et følelsesmessig vrak, og den eneste jeg føler jeg trenger akkurat nå, er han. Men sånn er kan det ikke bli, han er nødt å dra, og det må jeg bare akseptere.
Når jeg kommer på skolen i morgen er det på tide med prøve muntlig – og jeg hater muntlig.. Jeg klarer nesten ikke snakke eller tenke når jeg blir så nervøs. Men, jeg er bedre rustet enn alle de tidligere årene, så kanskje det for engangs skyld går bra. Samtidig så har jeg historieprøve like før trekket til hvilket fag jeg skal ha prøvemuntlig i. På torsdag får vi temaet/problemstillingen vi skal framføre, og da er det bare å henge i arbeidet. På fredag, kl. 09, er det eksamenstrekk i skriftlig.. jeg vet jeg kommer opp i norsk hovedmål, så da er jeg bare sykt spent og nervøs for de andre fagene jeg må opp i. Etter trekket er det tid for prøve muntlig, og framføre det vi har jobbet med, samt utspørring – som er den verste delen av hele opplegget.
Jeg kjenner bare magen knyte seg, det blir litt av en uke.. Her gjelder det å bare bite tennene sammen og tenke at alt er snart over – og den følelsen som står igjen når vi er ferdig med alt. Den følelsen gleder jeg meg til.
Ukens sang: Luis Fonsi, Daddy Yankee, Justin Bieber – Despacito remix
Ukens middag: Biff.
Ukens cravings: Jeg har hatt skikkelig sugen på egg og bacon baguette, samt rekebaguette. Ellers har jeg bare drukket skikkelig mye te denne uken.
Ukens humør: Denne uken har vært helt katastrofe, men det er ikke så rart når jeg ser på p-pille brettet mitt hvilken uke det er.. Uken før mensen.. Jeg har kjent på sinne, og tristhet, frustrasjon, og ikke minst bekymringer. Det blir ALLTID slik uken før perioden, uansett hva.
Ukens høydepunkt: Stallkvelden min på torsdag. Det var herlig å gjøre litt arbeid og ri litt. Bruke litt energi på ting jeg elsker.
Ukens nedtur: Det å komme hjem til skikkelig dårlig vær. Å komme til regn i min kjære hjembygd var bare helt tragisk, spesielt når man kom fra sol og masse varmegrader. Det har dessuten snødd denne uken, en god del også; men det har ikke blitt liggende..
Ukens favorittbilde:
Jeg og Eemil har vært et team siden 2012, og siden den gangen har han gitt meg litt mer spenning i hverdagen. Jeg kan ærlig innrømme at det som gjør hest så utrolig artig å holde på med, er når de er litt vanskelig – spesielt med litt tøys og tull, litt hopp og sprett. Jeg har blitt kastet av en del ganger, men det har aldri gjort meg redd på noen måter, enda. De gangene jeg pleide å ri en hest som het Match ute på tur alene ble det litt spenning, og jeg elsket det. Jeg syntes det var gøy når han løftet på frambeina, hoppet og bukket, det gjorde at jeg måtte bruke de erfaringene jeg hadde for å få han til å gjøre det jeg ville. Eemil er på samme måte, i mindre grad, men han kan fort bli vrien.
I dag var en slik dag. Etter som banen nesten er umulig å ri på, brukte vi gårdsplassen. Eemil hater å gå alene utenfor banen, og alt blir plutselig veldig skummelt. Dermed ble det denne gangen litt hopp og bukk, men ikke noe større enn det. Selv om det ikke var noe mer, så gir det litt mer spenning og det er vel det som gjør ukene med hest litt artig, hehe.
De siste dagene har jeg rett og slett bare droppet sminken, rett og slett for jeg har vært så lat. Det har vært ufattelig deilig å sove litt lengre når du ikke trenger å stresse med sminken. Jeg elsker å føle meg fresh å slikt, men disse dagene har det bare vært ufattelig deilig å droppe det. Både det å være sminkefri og det å ha sminke syntes jeg er veldig behagelig – jeg plages ikke at noen av delene, bortsett fra at det tar litt lengre tid med sminke.
Når vi kom hjem på mandag var jeg ganske trøtt, og det var ganske trist å komme hjem – for her regnet det.. Nede i Sandefjord var det nydelig vær, mens her var det helt trasig. Men herregud det var godt å legge seg i sengen og lukke øynene, hadde nesten ikke lyst å våkne dagen etter og det fristet veldig lite å dra på skolen. Må man så må man.
I dag har jeg hatt tentamen i psykologi, og jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med det også – bare én som gjenstår, men da begynner eksamenen å løpe. Det er nå det virkelige presset begynner. Men nå skal jeg bare slappe helt av, se film og gå tur – hodet mitt er helt grøt etter dagens tentamen.
#Sminkefri #Sminke #Tentamen #Skole
Etter tre herlige dager her sørpå med masse sol og fint vær, så er det hjem til sørpe, dårlige veier (fordi ifølge kommunen er vinteren over 1.april) og snø. Jeg skal ikke si det blir trist å komme hjem, men jeg kunne godt vært her lengre. Gå koselige turer i nydelig sol, spise utrolig god mat og bare nyte samværet med familien.
Det utlandet jeg snakket om i går, var ikke noe mer spennende enn Sverige. Vi tok Color Line over til Strømstad for å dra på litt shopping, og etter denne turen føler jeg meg veldig blakk. Heldigvis er det lønningsdag, så det gleeeder jeg meg til. Men dagen i seg selv var veldig koselig.
Nå sitter vi på toget til Gardemoen, der flyet skal ta oss med nordover. Først innom alle mulige plasser før vi er framme i Lakselv. Skal bli godt å legge hodet på hodeputen og havne i dyp søvn.
Ukens sang: Jax Jones, Raye – You Don’t Know Me
Ukens middag: Tandori!
Ukens cravings: Rekebaguette, eller is! Herregud jeg har dilla på is hele uken.
Ukens humør: Humøret har vært litt svingete, og litt mer negativt enn positivt.
Ukens høydepunkt: Sandefjord turen! Jeg elsker virkelig å være her nede, for det er så ufattelig fint, både parkene de har her, naturen og husene de har rundt her. Hele byen er utrolig nydelig.
Ukens nedtur: Jeg vet ikke helt hva som har vært ukens nedtur, men humør denne uken har ikke vært helt heldig.
Ukens favorittbilde:
For en herlig dag! Selv om vi kanskje ikke sov så lenge som jeg hadde håpet, så fikk jeg sovet hvertfall, godt. Vi var ikke i seng før i to tiden når vi ankom Sandefjord natt til lørdag; måtte jo få i oss litt mat før vi la oss. Fire små troll ble skuffet inn på ett rom sammen, tre i sengen og én på gulvet. Ni stk i ett hus er faktisk ikke så trangt som det høres ut som, hehe.
I går var en strålende fin dag; solen skinte og temperaturen bikket mot over 20 grader i solen. Aller først, etter frokosten og dusjen, ble vi splittet. Kjæresten og lillebror dro en tur til Tønsberg på båtmesse, mens jeg og Benedicte dro på kjøpesenter. Høres kjent ut? Hah! Etter en liten stund etter at vi var kommet hjem igjen bestemte vi oss for å gå en liten tur. Lillebror ble igjen hjemme for å se på litt serie. Jeg, kjæresten og Benedicte tok med oss lille Julie og hunden ut på tur. Det er utrolig fint her i Sandefjord og det var utrolig fint vær, så det gjorde gåturen ekstra koselig.
Nå er hele gjengen på tur til et annet land, med båt. Klarer du å gjette hvilket?
Etter et par måneder siden sist skal det bli godt å reise ned til Sandefjord for å tilbringe litt tid sammen med familien til Daniel. Selv om moren og søsteren hans var her for noen uker siden kjenner jeg at jeg savner de allerede, dessuten har vi ikke vært i Sandefjord siden jul (det er egentlig ikke så lenge siden – men lenge nok).
Jeg måtte jo selvfølgelig på skolen før vi kunne reise, så derfor er vi nok ikke fremme i Sandefjord før i natt. Toget skal være fremme i ett tiden, om vi rekker det. Så dette blir spennende! Sivert ble med i siste liten, så nu er vi hele gjengen på vei nedover. Det skulle man ikke tro for litt over én time siden, haha!
Skal bli utrolig godt med en liten "ferie", men det å reise i russebuksa er ikke veldig behagelig. Så jeg gruer meg litt til å sitte disse timene i fastspent i flyet – det har vært ille nok å sitte ganske lenge på skolen. Så dette blir veldig spennende!
Nå kom flyet, så nå er det ut på tur! GOD HELG ALLE SAMMEN!
Jeg ser ikke så veldig mye på serie, men det er to jeg prøver å komme meg gjennom og disse ser jeg sammen med min kjære♥ Dermed blir det vanskelig å se på noe når han ikke er til stedet, men det er veldig sjeldent at jeg ser serie uten han og den ene serien jeg ikke ser sammen med han er veldig vanskelig å følge med på når han er hjemme – men det går!
13 Gode Grunner
Tenåringsjenta Hannah begår et helt uventet selvmord, og en klassekamerat mottar en rekke kassetter der hun forteller historien om hvorfor hun tok dette valget.
Den engelske tittelen er “13 reasons why” og er egentlig en bok, som Netflix har laget en serie av. Hver av de 13 grunnene fortelles i hver episode; en kassett, en episode. Derfor er det også 13 episoder av serien. Er ikke kommet så langt, men hittil er den utrolig bra – trist, men bra serie. Jeg har funnet ut at Netflix er faktisk utrolig god å lage serier, og spesielt av bøker.
Når vi er blitt ferdig med denne serien skal jeg se en serie ved navn Shadowhunters, og ut i fra coveret og beskrivelsen virker det veldig som bøkene skyggejegerne som jeg har lest for noen år siden. Denne serien har også Netflix laget.
Paradise Hotel
Triana Iglesias åpner igjen dørene til Paradise Hotel, et sted der alt handler om å finne seg en partner å stole på for å komme seg til finalen. En gjeng med gutter og jenter sjekker inn i paradis og spillet settes igang, men hvilket par blir stående igjen til slutt med kula mellom hendene og mulighet for å vinne pengepremien?
Det er en del av den norske befolkningen som syntes det er helt på trynet og sykt hvor dumme de deltakerne som er på Paradise er, og enkelte av de er jo helt på tyttebærtur, men de er jo mennesker de også – alle er forskjellig; noen dum og andre ikke. Tenker jeg da. Jeg ser programmet for underholdningen sin skyld, og jeg har fulgt med på Paradise i noen år nå og det er spillet jeg syntes er best å se på – og selvfølgelig alle de merkelige tingene man kan finne på å si på tv.
#Serie #Netflix #Paradisehotel #13godegrunner
Kjæresten kjøpte ny bil for rundt ett år siden, og denne bilen har jeg forelsket meg helt i. Volvo har alltid vært en del av familien vår så lenge jeg har levd, og pappa har et stort elsk til Volvo. Mamma byttet over til BMW en stund etter at de skiltes og det er det jeg da kjører rundt i selv. Kjæresten hadde Volvo V40 2004 modell som sin første bil og gikk for ett år siden over i Volvo V70 2010 modell. Denne bilen har jeg lagt mitt elsk på;
♥R-Design pakke. Volvo har sin egen “sportsbil”-type som kalles R-Design, det går ut på det samme som m-sport pakken til BMW for eksempel. Utseende er mye finere enn standard V70’en, syntes hvertfall jeg. Det som utgjør en R-Design pakke er at bilen får et mer sportslig utseende, samt bilen i seg blir “strammet” opp. R-Design består som regel av detaljer; taktrekk, setene, girspaken, rattet, displayet osv. (Om du vil lese litt mer om R-Design pakken kan du klikke deg inn på denne linken. Gjelder V40, men går nesten ut på det samme.)
♥Det er en sikker bil. Volvo har alltid vært utrolig flink på dette med sikkerhet, og jeg føler meg trygg i disse bilene. Ikke bare denne bilen er sikker, men alle volvoer er det. Når du åpner dørene er de veldig tung og du kan se hvor tykk de er, så det beskytter utrolig mye for passasjerene inne i bilen om det skulle skje noe.
♥Ufattelig god å sitte i. Volvo har noen av de bedre bilsetene jeg har sittet i, både foran og bak; både gamle og nyere biler.
♥Anlegget i bilen. Det er ufattelig god lyd i anlegget og jeg elsker det! Daniel har ikke byttet noe av det originale anlegget, så det er jeg veldig imponert over.
♥Lett å kjøre. Jeg kjører automat bil til vanlig, men jeg syntes langt ifra det er vanskelig å gå over i denne manuell bilen. Den er ufattelig lett å kjøre! Det eneste minuset, for meg som ikke er vandt til det, så er den veldig stor.
♥God bagasjeromsplass. Det er utrolig god bagasjeromsplass i disse bilene, og du får med deg det meste. Bilen i seg selv er jo ganske stor, og det er ingen problem å ha både bagasje og passasjerer.
♥Den er hvit. Jeg har et stort elsk til hvite biler. Hvite biler er så ufattelig fint og denne bilen passer utrolig bra i det!
♥Gode kjøreegenskaper. Det er ufattelig deilig å være passasjer i denne bilen, for selv som passasjer kjenner du at den sitter godt på veien og hele kjøreturen blir herlig. Dessuten takler den vannpytter og snøskavler som en drøm.
♥Utseende. Hele bilen ser bare utrolig elegant ut, både utvendig og innvendig, og spør du meg, så er spoiler på disse bilene et must; de ser så rar ut uten.
Det blir veldig trist når vi snart er nødt å selge god bilen og er det en bil jeg kommer til å savne, så er det denne. Hvis alt går etter planen, så har vi ikke bruk for en så stor bil, så planen er å kjøpe en mye mindre bil. Men hadde vi hatt bruk for den, så er jeg ganske så sikker på at vi hadde beholdt den en god stund til.
Alle har noen små hverdagsgleder. Mine hverdagsgleder er når kjæresten blir på med på gåturer, gjør de små tingene som jeg setter pris på og de små tingene som får betydning uten å ha en betydning. Vet ikke om det ga noe mening. Men det er de små hverdagsgledene som holder en gående, for det er de små øyeblikkene i livet man husker best og som varer livet ut. Man er nødt til å ta vare på de små øyeblikkene.
Daniel er veldig flink å komme med sånne små gullkorn i hverdagen, og det hjelper meg veldig. For det er disse tingene jeg virkelig setter pris på. For noen dager siden skulle jeg ut å gå en tur, og det er sjeldent at vi går turer, så når han ville være med ble jeg kjempe glad. Vi tok med oss Diesel (det er en hund, for de av dere som lurte på hvorfor vi skulle gå tur med drivstoff) og spaserte en tur. Eller når han nå kom hjem, så hadde han med seg en liten sjokolade som han hadde fått i flyet. På denne sto det “liten og søt.” ♥
Ukens sang: Serlina – puste under vann.
Ukens middag: Tacobaguetter! ♥.♥
Ukens cravings: Den egg og bacon baguetten fra Esso har tatt over hjernen min.
Ukens humør: Denne uken har humøret vært sånn passe bra, det har ikke vært perfekt, men det har heller ikke vært for dårlig.
Ukens høydepunkt: Det at vi hadde fri på mandag også, gud det var deilig.
Ukens nedtur: Skolen begynte denne uken, syntes virkelig påsken kunne vart litt lengre.
Ukens sitat: Stay together.
Ukens favorittbilde:
This little man ♥.♥
Det er når du begynner å føle deg uønsket, det er da alle tanker og følelser virkelig setter deg i gang. Setter i gang reaksjoner i kroppen. Du begynner å handle, både positivt og negativt. Du sier ting du ikke mener, du fisker etter tegn på at din følelse er rett. Du vil ha en bekreftelse på at du ikke er blitt gal, og at du faktisk hadde rett.
Det er når man føler seg uønsket, alle uønskede kommentarer dukker opp. For når du føler livet er bitch med deg, så kan du like så godt være bitch tilbake. Ikke fordi du ønsker det, men fordi du kan.
For innerst inne. Dypt inne, er det et veldig godt menneske. Et veldig godt menneske som er såret, men ikke viser det med tårer eller tristhet. Et veldig godt menneske som er såret, og viser det gjennom å være det motsatte; slem. Gjemmer seg bak skallet. Dypt inne vil man ikke vise andre om hvor sårbar man egentlig er. Innerst inne vil man være seg selv, men kan ikke; for den man virkelig er, er ikke velkommen. Ingen liker den man egentlig er, bare den siden av en som ikke egentlig eksisterer.
Jeg sier ikke at dette er riktig eller rettferdig, ovenfor noen. Men det gjelder å forså handlingsmåten. Hvorfor gjør folk egentlig som de gjør? Husk på, dette gjelder ikke alle, for noen er faktisk ganske gal og de gjør uforståelige ting som å dytte en baby under vann. Disse personene kan ikke forklares, for dem skjønner jeg ikke tankegangen til.
