Under den siste spørsmålsrunden jeg hadde kom spørsmålet om jeg kunne lage et innlegg om leiligheten vi bor i – altså en house tour. Dette har jeg endelig gjort! Jeg bestemte meg for å lage det i en video, og legge til noen bilder i innlegget, da jeg tror dette er lettest. Jeg må bare beklage, det er bitte litt rotete overalt + så ligger juletreet vårt ved verandadøren – den ligger altså ikke der til vanlig. Dette er altså hvordan leiligheten ser ut for øyeblikket, men om den gjør det om en liten stund får vi nesten se på. Jeg har noen ideer, men om det blir noe av de får vi nesten se på. Jeg skal oppdatere dere litt på dette om det blir reelt.
Denne musikkvideoen er en av de beste jeg noen gang har sett, fordi det tar opp et så sinnssykt viktig tema – mobbing. Jeg har ikke ord som egentlig kan beskrive det, for jeg har mistet ordene etter å ha sett denne. Jeg anbefaler virkelig å ta en titt. Det er bare å klikke på bildet for å se den, klikke
Ukens cravings: Sjokolade, og da gjerne i form av smash! ♥.♥
Ukens humør: Denne uken har humøret vært utrolig bra, og jeg elsker å ha et godt humør. Humøret mitt er ikke lengre like slitsomt som før, og jeg får mer overskudd. Jeg har selvfølgelig perioder, som de aller fleste andre, men jeg blir bare mer og mer “normal”. Jeg er ikke konstant deprimert lengre, og det blir bare sjeldnere og sjeldnere jeg får tilbakefall. Jeg er utrolig stolt over meg selv, og hva jeg har oppnådd!♥
Ukens nedtur: Jeg tror faktisk ikke det er noe nedturer denne uken heller ;o
Ukens høydepunkt: Den nydelige turen vår i går, det var ufattelig koselig♥ Også at jeg vant den siste runden i bowling i går! Det var gøy, for jeg vinner nesten aldri, hah.
Herregud, for en herlig og frisk tur ut i naturen. Det var litt kjølig også, men det gjorde bare hele opplevelsen litt sterkere. Jeg elsker å være ute, gå turer i skog og mark med hele familien. Hver gang jeg er her sammen med denne gjengen, finner vi alltid på noe lurt og det er bestandig like koselig.♥
Sjokk? Nei. Det er jo også slik at sist Daniel hentet en bil nummer to, var det en rød Toyota Corolla. Da av den gamle typen, de du ser overalt – som regel fra slutten av 90-tallet. Å nå har han gjort det igjen – en rød Toyota Corolla i rød fra 1996.. Jeg vet ikke om dette er en tilfeldighet, men bilen var hvertfall fin (til å være en corolla da ;)). Denne skal han i følge han selv, ha en god stund – og denne gangen tror jeg faktisk på han! Men man vet jo aldri med han da.
// Bilde er hentet fra annonsen, da det ikke var gunstig å ta eget i mørket og regnet.
Vi er nå i Sandefjord, da jeg ikke har skoledager før på mandag. Studiedager har jeg fullt av denne måneden uansett – det er rart å gå fra å ha skole hver eneste dag, hver eneste uke, til kun to skoledager i uken helt fra til juleferien. Merkeligste jeg har vært borti. Uansett, så kom vi hit i går og jeg fikk skikkelig julefølelse på vei hit da det var snø på trærne. Gleder meg skikkelig til jul!
I dag har vi vært en tur på kafé med Therese, og jeg har fått lest litt på pensum, samt begynt å forberede meg til mandagens forelesning. Den skal visst være skikkelig tøff og mye teori, i følge lærerne.. de skulle visst hvordan videregående var.
Ha en fantastisk helg alle sammen! (Det er hvertfall snart helg)♥
I går kom vi hjem fra Stavanger turen våres, og det var en utrolig koselig helg. Jeg hadde egentlig bare forberedt meg på én natt, men før vi dro fortalte Daniel meg at vi skulle tilbringe to netter i Stavanger. Jeg ble jo ufattelig glad, og det var utrolig deilig å bare slappe helt av. Vi brukte store deler av søndagen i sengen, men vi var ute en liten tur for å nyte det fine været. Vi gikk litt rundt i byen, mens solen skinte. Det var utrolig koselig, selv om det var litt kjølig. I går gikk vi en tur på kjøpesenteret før vi startet hjem, og før vi kjørte fant vi faktisk et juletre! Ikke et ekte juletre dessverre.. men siden vi ikke skal tilbringe julen i Kristiansand, trengte vi ikke et ekte juletre. Vi bestemte oss for at vi setter opp juletreet i begynnelsen av desember, så kan vi faktisk ha litt jul i leiligheten også før vi reiser.
I dag begynte vi for fullt med det nye emnet vi skal holde på med fram til juleferien. Nå har vi nettopp begynt med medievitenskap. Innholdet ligger i navnet, og det har med medie forskning å gjøre. Det oppsummerer det egentlig veldig mye. Den første timen ga meg virkelig et lite sjokk. Det ga meg innblikk i hva vi egentlig skal holde på med, og per nå syntes jeg det er sykt vanskelig! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente når jeg så dette på planen vår dette semesteret, men jeg tenkte meg at dette kunne være et vanskelig emne. Om dette stemmer, finner jeg vel ut av etter hvert.
Nå har vi nettopp vært å trent, skal se litt på serie og snart få i oss litt middag. Det er jo ikke lenge til Daniel begynner å bli trøtt, så vi må få i han middag før han sovner. Det er ikke bare bare å gå nattevakter to uker i strekk, så det er litt vanskelig for han å både snu døgnet og ikke bli trøtt på kvelden nå som han er hjemme igjen.
… så jeg på når jeg var liten! Jeg elsker å mimre tilbake til barndommen og alt man pleide å se på som barn. Dagens barntv er jo helt annerledes i forhold til da jeg vokste opp, og se utviklingen gjennom årene er spesielt.
En serie fra jeg var mye mindre, og var populær spesielt på barnetv klokken seks. Jeg husker ikke mye fra selve serien, men jeg husker når postmann Pat kjørte rundt i bilen sin, og møtte på innbyggerne. Han hadde som regel alltid noe han måtte løse, ikke bare levere posten.
♥The Saddle Club
Hver gang jeg var hos bestemor, så jeg nesten alltid på dette programmet. Det var stort sett det som gikk på tven når jeg var der og jeg elsket det. Jeg har sett litt av alle sesongene, da nesten ingen av episodene gikk i rekkefølge den gang. Interne kriger, krangler og en god dose hest♥
♥Totally spies!
Favoritt programmet til meg og en venninne. Hver gang vi kom hjem fra skolen, og det gikk på Disney Channel var det et must å se det. Vi satt foran tv-en og diskuterte hvem av de vi ville være under den og den episoden, mens vi spiste maten vi hadde laget. Vi laget alltid oss litt mat når vi kom hjem fra skolen, så vi kunne se på tv :p
♥Winx club
Hver lørdags morgen gikk det flere programmer som jeg var fast følger av. De hadde faste tider de kom på tv2, og jeg sto opp tidlig for å få med meg alt. Winx Club var en av disse programmene, og har sett mange sesonger av det. Jeg syntes jo også at de bare ble finere og finere for hver sesong, hah :p
♥Kim Possible
Hvem så vel ikke på dette programmet som liten? Det var noe jeg alltid så på når jeg kom hjem fra skolen, for det kom alltid på tven når jeg kom hjem. Fast sendetid.
♥Horseland
Dette var også et program som kom på lørdags morgen, og det var nok favorittprogrammet mitt av alle lørdagsprogrammene. Jeg elsket jo figurene og handlingene i de forskjellige episodene. Nå skal det også sies at jeg har sett gjennom alle episodene jeg har kommet over, denne sommeren. Jeg måtte se hvorfor jeg egentlig likte det så godt, og jeg må si at jeg skjønner hvorfor jeg digget det som barn.
Ukens humør: Denne uken har humøret vært utrolig bra egentlig, det er ingenting å si på det – tipp topp tommel opp!
Ukens nedtur: Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt noen nedturer denne uken. Selv om hjemmeeksamen ikke var noe å juble over akkurat :p
Ukens høydepunkt: Det at Daniel kom hjem denne uken, og turen vår til Stavanger! Det er ufattelig deilig å komme seg litt bort, selv om det er litt deilig når man kommer hjem igjen også.♥
Det å få Daniel hjem på fredag var helt magisk. De to ukene har føltes lengre enn noen gang, og jeg måtte klype meg i armen for å skjønne at han virkelig var hjemme igjen. Jeg er blitt så ufattelig avhengig av han at det er helt nifst, jeg kan virkelig ikke leve uten den gutten der. Han er jo bare gulle god tvers igjennom♥
Tidligere denne uken spurte plutselig Daniel meg om vi skulle ta oss en tur til Stavanger denne helgen. Jeg sa jo selvfølgelig ja til det! Jeg elsker jo å farte rundt, spesielt når han er med, det blir jo ikke det samme uten han. Så da var det avgjort, vi skulle til Stavanger. Ikke bare én natt, men to! Jeg har vært én gang i Stavanger tidligere, og det var faktisk tidligere denne sommeren. Når vi var her besøkte vi oljemuseumet og var en rask (og da mener jeg rask) tur innom et senter for å kjøpe fuglesand til Neo. Jeg fikk sett litt av byen, men vi var bare her noen timer – nå skal vi jo være her to netter og forhåpentligvis få tid nok til å se litt mer av byen♥
Vi ankom Stavanger på dagen i går, fikk sjekket oss inn på hotellet og gått litt rundt i byen. Ikke mye, men litt. Vi fikk spist ufattelig god burger her på hotellet, og jeg skjønner hvorfor Daniel spiser den hver gang han er her. For han er egentlig her ganske så ofte, men i jobbsammenheng. Helikopterne går herfra og må derfor reise hit for å komme seg ut på jobb. Når vi bodde i Finnmark måtte han tilbringe én natt på hotell, og på det hotellet vi bor på nå.
I dag skal dagen brukes til avslapping, og utforske byen litt. Vi reiser ikke herfra før i morgen, og det er så deilig å bare reise litt vekk, koble ut og bare slappe av. Selv om vi ikke slapper av så mye som de aller fleste kanskje gjør, så er dette vår måte å slappe av på.
Altså, disse to dagene har vært sinnssyke. Jeg har gått klødd meg i hodet, bladd i bøker og søkt på nett for å finne stoff som kunne hjelpe meg i oppgavene. Nå som jeg har opplevd hjemmeeksamen og dens form, foretrekker jeg faktisk den vanlige «skoleeksamen». Ja, det er greit at det er helt jævlig når du sitter der, men å ha en eksamen over to døgn er nesten enda jævligere. Den ligger å bryner over deg fra start til slutt, og du får ikke fred. Jeg er helt utslitt og jeg er så evig takknemlig for at det nå er over..!
Jeg har levert eksamen, det er ingen vei tilbake og det må faktisk bare gå som det går. Jeg har gjort mitt beste disse to dagene, og det er ikke verdens undergang. Ja, jeg hadde panikk på om jeg svarte på det oppgaven spurte om, og for gudsskyld så håper jeg det. Men nå er faktisk det hele over, jeg er ferdig! Jeg kan endelig nyte livet igjen! I går var jeg knapt ute av huset, men nå – jeg er fri !!
Nå skal jeg bare nyte resten av dagen, slappe av og ikke tenke mer på skole! Den beste tingen med eksamen, er når du har levert og kan lukke alle faner, rydde vekk rotet og alle bøkene! For en herlig følelse.
Etter at jeg fikk oppgavene i går ble jeg litt overveldet. Jeg skjønte oppgavene klart og tydelig, men hvordan skulle jeg angripe de? Det var nesten et lite sjokk når hele eksamen plutselig var i gang, og slik pleier det å være hver gang jeg har slike prøver. Jeg bruker litt tid på å samle meg, og når jeg har klart det – så svarer jeg så godt jeg kan. I går brukte jeg rundt en halv time på å samle meg, før jeg i det hele tatt klarte å begynne på noen av oppgavene. Men etter det, så gikk det faktisk framover.
Jeg har satt meg mål for disse dagene, små mål eller små frister. Til i dag måtte jeg være ferdig med den ene av de korte oppgavene, og det klarte jeg. Til i morgen må jeg være begynt på den store oppgaven og kommet godt i gang med den, i tillegg til å gjort ferdig den andre korte oppgaven. I morgen sier det jo seg selv, da innleveringsfristen er til i morgen kl. 14. Da må også den store oppgaven være ferdig til kl. 14 og egentlig hele besvarelsen min.
Hittil føler jeg at jeg er i veldig god rute, føler enda litt på panikken likevel. Jeg mangler 500 ord for å oppnå kravet til oppgavene, og det blir siste innspurt i morgen. Jeg har lagt en plan på hva jeg skal skrive på i morgen, så jeg er sikker på at jeg kommer i mål. Jeg gir meg ikke før jeg har stålkontroll på at jeg klarer det innen i morgen, hvis ikke får jeg ikke sove. Jeg har sittet helt siden halv ti i morges til klokken bikket seks i kveld – med innlagte pauser selvfølgelig. Så ja, jeg vil si at jeg er i rute.
Jeg er veldig glad for at jeg er alene hjemme nå, for det er så mange stunder jeg har sittet og bare hatt lyst å gjøre noe annet. Men siden det ikke er så mye annet å finne på, eller noe som har fristet, har jeg klart å holde meg til oppgaven. Her må jeg bare holde fokus! 😀 Nå er jeg dritt lei av å skrive, så jeg setter strek for i kveld så hodet mitt kan hvile. Good night everyone!♥
I dag er den store dagen. I dag får jeg utlevert min eksamen. Eksamen jeg skal gjennomføre over to dager, helt på egenhånd, her hjemme. Jeg føler eksamen er så sykt seriøst, og det er det som gjør det så sinnssykt skummelt og nervepirrende. Jeg har aldri hatt en hjemmeeksamen før, og lurer svært på hvordan både det fungerer og hvordan det er å ha det. Kommer jeg i det hele tatt få sove disse dagene? Komme jeg til å bekymre meg så mye over det at det går utover alt jeg gjør? Det finner jeg ut disse dagene.
Den beste måten å avslutte denne eksamen på, er at når jeg er ferdig og har levert min besvarelse – kommer Daniel hjem!♥ Altså, det er som å få en premie for å ha fullført og levert eksamen. Hvordan det går får vi se når jeg kommer dit, men jeg har noe å se fram til når jeg er ferdig og da trenger jeg ikke å legge en eneste tanke på skole før tirsdag i neste uke. På fredag kan jeg bare slappe helt av, for da har jeg fullført dette emnet og begynner på mitt tredje og siste emne for dette semesteret. Det er helt sinnssykt hvor fort tiden egentlig går. Det føltes som i går at jeg for første gang gikk inn på den skolen, nervøs som jeg var, og begynte min nye hverdag.
Jeg får ikke utlevert eksamen før klokken 14 i dag, så fram til da skal jeg ha en litt rolig morgen før jeg drar en tur på trening. Ha en god onsdag alle!♥
På fredag kjørte jeg til Sandefjord for å være med familien til Daniel, for jeg syntes det er uhyrlig kjedelig å sitte i Kristiansand alene når jeg har mange fridager etter hverandre. Det var utrolig deilig å se gjengen igjen, og jeg har savnet de skikkelig. Jeg og Roman ble sittende til klokken elleve å se julefilm, mens Therese var på jobb og Benedicte hadde besøk. Filmen var sykt bra, forresten. På lørdag ble det mye familiekos. Jeg, Roman, Therese og Julie gikk ned til butikken for å handle inn til helgen middager. Senere på kvelden ble det kos foran tv-en med Skal Vi Danse og enda en julefilm – samt ost, kjeks og druer, mmm!♥ Jeg og Benedicte har dessuten spilt masse kort denne helgen. Søndag var en veldig slapp dag, der de fleste av oss lå å sov eller så på tv. Jeg hadde hatt mareritt hele natten, som gjorde at jeg helst bare ville ligge i sofaen hele dagen og døse.
I dag har stort sett dagen bare gått til en rolig morgen, og litt små ting sammen med Therese. Vi har blant annet vært på kafé og gjort unna litt julehandel. Det har alt i alt vært en utrolig flott dag, til tross for hvilken dag det egentlig er i dag..♥
I morgen vender jeg nesen tilbake til Kristiansand, da jeg skal gjøre meg klar for dette emnets eksamen som foregår denne uken. Denne uken er det nemlig finale for emnet vi har holdt på i rundt fem uker, og vi har hjemmeeksamen. Den går over to dager, og den skal leveres akkurat før jeg må hente Daniel på flyplassen. Så flaks kan man altså ha!
Ukens humør: Denne uken har humøret mitt vært litt rart, noe jeg ikke helt kan sette fingeren på. Men for å gi dere en forståelse for noe hvert fall, så har humøret mitt vært ganske bra egentlig.
Ukens nedtur: Jeg har følt meg veldig, ikke alene, men kanskje mer tom. Hver gang Daniel er borte, så føler jeg meg bare tom. Jeg hater den følelsen, og det er min største nedtur denne uken.
Ukens høydepunkt: Det å tilbringe helgen sammen med familien her i Sandefjord, det har virkelig hjulpet masse for meg og jeg føler meg virkelig som en del av denne gjengen. Bare det at jeg kan dra hit, selv når Daniel ikke er her og bare tilbringe tid sammen med familien hans♥
Jeg har helt siden jeg var liten trodd på at det finnes ånder og overtroiske ting. Jeg har opplevd mye selv når det kommer til dette punktet, og det har gjort at jeg er veldig skeptisk å være alene, da spesielt hjemme – der jeg har opplevd det. I leiligheten mamma hadde før hun ble sammen med Hjalmar, har jeg opplevd mest. Der har jeg blant annet sett en liten jente med rødt hår i to små fletter og en høy mann med hatt og langt skjegg. Ikke helt klart å tydelig, men i skygger og i forbifarten. Vi har også et glasskap som kommer fra en bruktbutikk, som vil si at det har tilhørt noen andre, og uansett hvor vi flytter det – så er det akkurat som om noen knipser i glasset en gang iblant. En gang jeg husker spesielt godt er når jeg så fotballen til lillebror flytte på seg, uten at noen hadde vært borti den.
Når vi var i Finnmark nå sist, så opplevde vi alle sammen med noe. Ved siden av komfyren står det redskaper som slikkepott, øser og slike ting. Den ene øsa løftet seg plutselig opp, og datt på benken. Ikke sånn at den kom flygende liksom, men som om en hånd tok den bittelitt opp og glapp den. Det var litt sykt.
Når jeg og Daniel flyttet ned hit til Kristiansand, fant vi oss en flott leilighet 10 minutter unna byen. Denne er ganske moderne, og det ligger i et ganske nytt område. Når Daniel reiser fra meg, skulle man kanskje tro at jeg skulle føle meg alene, men jeg gjør ikke det. Uansett om det ikke er noen her, så føles det ikke som om jeg er alene. Det er noen her, som jeg ikke ser. Jeg bare føler det. Jeg har ikke merket noe, har ikke opplevd noe unormalt, men.. jeg føler meg aldri alene. Det er aldri på en dårlig måte, ikke at noen prøver å skremme meg vekk ellernoe, men mer på en god måte – noen som kanskje bare passer på meg, som ser til at jeg har det bra, umerket. Er ikke det litt rart egentlig?
Vi har opplevd så mye sykt i vår familie, som ikke kan forklares med virkeligheten. Tro meg, jeg har prøvd. Det gir ikke mening, noe av det. Jeg tror derfor at det finnes, uansett hvor absurd det høres ut. Jeg bryr meg fint lite om hva andre tenker om temaet, for jeg tror på det og gjør ikke du det så er det også helt greit.
Når det kommer til det punktet, hver måned, at kjæresten reiser bort, blir det alltid veldig ensomt og trist. Jeg er vandt til å ha han rundt meg 24/7, og den eneste tiden jeg er uten han er når jeg er på skolen, eller han er bortreist på jobb. Å sånn har det vært, helt siden vi ble sammen i 2015. Jeg kan finne haugevis av ting som er negativt når han er bortreist, men listen blir veldig lang og de aller fleste kan skjønne alle de negative tingene uten at jeg trenger å skrive dem. Så nå har jeg bestemt meg for å lete etter noen positive ting med at han er bortreist, for jeg prøver å se positivt i selv de mest negative tingene her i livet – får det ikke alltid til, men det er lov å prøve.
→ Får fokusert på skolearbeidet. Altså, jeg har et eget lite studiested her hjemme – og det er på rommet. Når jeg går dit for å studere pleier jeg å lukke døren for å få litt fred, men det går akkurat en halv time – så braser han inn på rommet med ett eller annet han skal vise eller fortelle meg. BAM, det var den konsentrasjonen. Det er dessuten vanskeligere å studere med han hjemme (selv om jeg er på skolen), da alt jeg vil er å finne på gøye ting sammen med han og bare være rundt han hele tiden fordi jeg aldri får nok. Men når han er borte, får jeg plutselig masse tid!
→ Kjenne på savnet. Jeg vet ikke helt om dette er en positiv ting, men det er en skikkelig oppvekker. For når noen drar bort, så kjenner man virkelig på det savnet og hvor mye en person egentlig betyr for deg. I en hektisk hverdag er det utrolig lett å glemme det og ta den andre forgitt.
→ Kan ta igjen litt blogging. Jeg kan sjeldent sitte i fred med bloggingen min, og det blir alltid mas om jeg snart kan bli ferdig så vi kan gjøre ting. Eller så kommer han å tar macen min og setter seg på fanget mitt med et søtt uttrykk som skriker “OPPMERKSOMHET” – selv har han sittet med telefonen eller sett på tven før jeg i det hele tatt begynte å blogge, men straks jeg begynner å blogge.. aah! Derfor flyr fingrene mine over tastaturet når han er borte, få flest innlegg ferdig produsert så jeg har noe å publisere når jeg ikke har tid til å sitte å skrive. 😀
→ Kan være litt latere enn vanlig. Når det bare er meg hjemme, så vet jeg at oppvasken ikke går noen steder og jeg vet at klærne ikke henger seg opp av seg selv. Daniel pleier å ta slike ting hvis jeg er litt for treig, og da tar jeg alt jeg kan så fort som mulig – så han skal slippe å rydde opp etter meg HELE tiden. MEN når han ikke er hjemme, så kan jeg være litt slappere og ta ting i mitt tempo. Oppvasken kan stå én time, den går ingen veier liksom – men oppvasken har aldri lugget i vasken over ett døgn. Det skjer ikke, ikke i mitt hjem.
Daniel er som regel borte to uker, når han først er borte, og tro meg når jeg sier at to uker går sykt sakte. To uker høres kanskje ikke så lenge ut, men om jeg sier at det er en halv måned, så høres det straks lengre ut. Samtidig får det året til å gå skikkelig fort, for det føles som at fire uker bare “poff”, borte. Det er kun de to ukene som føles som en evighet.!
Oktober har vært en skikkelig rosa måned. Byen har danset i rosa! Det er utrolig hvordan man dekorer og markerer denne måneden her sørpå. Denne måneden har jeg følt meg utrolig bra, og jeg er så utrolig stolt over meg selv. Bare det å føle hvor langt jeg er kommet med tanke på humøret mitt. For tre år siden var jeg nesten konstant i dårlig humør, så utrolig negativt på meg selv og det føltes som om livet var imot meg hele tiden. Nå føler jeg meg sterkere, og har mindre dårlig humør. Forskjellen er at når jeg er i dårlig humør nå, så er det skikkelig ille og jeg klarer ikke styre meg på noen som helst måte. Jeg bare eksisterer, føler og gråter. Men det er mye bedre enn hva det var før da!♥
Månedens sang: Astrid S – Vi er perfekt men verden er ikke det.
Månedens vær: Nå har jo jeg vært litt overalt denne måneden, men det har store deler av måneden vært regn. Det har vært så mye regn, selv om det tok seg ganske fint opp nå mot slutten av måneden. De få soldagene det har vært, har virkelig vært utnyttet.
Månedens høydepunkt: Jeg tror denne månedens høydepunkt må virkelig være turen til Finnmark, det var helt amazing å komme hjem en liten tur etter så mange måneder borte. Herlig♥
Månedens nedtur: Jeg har egentlig ikke hatt noe skikkelig nedtur denne måneden, hvert fall ikke utenom det vanlige.
Månedens innlegg: Jeg må bare si at jeg er utrolig stolt over meg selv og månedens blogging! Jeg tror aldri jeg har hatt en så kreativ bloggmåned før, men det nå altså skjedd. Men månedens innlegg må bli Dagen min i klokkeslett – jeg kom på denne ideen da jeg prøvde å skrive om dagen min på en kreativ måte, og jeg vet andre bloggere har blogget på en slik måte før. Så da måtte jeg også bare prøve!
Gud, så deilig å komme seg på treningssenteret og ta en god økt! Jeg har ikke vært på trening på evigheter av mange grunner, som blant annet at vi har vært bortreist en del, og pga ryggsmertene mine. Derfor tok jeg det litt roligere i dag enn jeg vanligvis ville gjort. Jeg kjenner at jeg ikke har trent på en stund, og jeg er klar for å starte opp igjen nå.
Dagens økt besto av litt forskjellig, der jeg prøvde å teste litt forsiktig hvordan ryggen min er i forhold til de forskjellige øvelsene. Prøve å kartlegge hvordan ryggen min er nå, for den føles jo bra og jeg har ikke lengre problemer med å stå opp eller bevege meg, men jeg ville ikke pushe meg hardt for å kanskje bli sengeliggende igjen. Jeg vet jo ikke hvorfor jeg hadde så vondt i korsryggen som jeg hadde, det eneste jeg vet er at jeg fikk det etter den turen på hesteryggen og mistenker at det var muskler jeg ikke har brukt på lenge som fikk et lite kick. Jeg har jo ikke vært på hesteryggen siden slutten av juni og det er mange muskler i bruk når man holder på med hest, de musklene har jo tydelig ikke vært bruk på veldig lenge. En ting er sikkert, det var helt forferdelig! Kunne ikke stå normalt, og hvert fall ikke gå normalt. Jeg klarte veldig sjeldent å komme meg opp fra liggende stilling, og da måtte Daniel hjelpe meg opp. Hadde heldigvis han, som flyttet rundt på meg som om jeg var lam fordi det gjorde så vondt.
Nå skal jeg kose meg foran tv-en, og håpe det ikke kommer noen på døren som maser om godteri – for det eksisterer nesten ikke godteri her.
//Bukse fra Cubus, Genser fra H&M, Sko fra Shoeday, smykke fra Glitter og skolebag fra Rusta.
Av og til elsker jeg virkelig mandager. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg egentlig har savnet å ha noe å gå til. Jeg har hatt studiedager siden onsdag, og helt til i dag – men jeg hadde en kort forelesning på fredag, føler ikke det teller da. Jeg skjønner virkelig hva Daniel mener når han har friperiodene sine, det er jo så ufattelig kjedelig å være hjemme hele dagen! Selv når man har småting å gjøre.. Det går jo greit når man har slike dager av og til, men hadde jeg hatt det hver eneste dag i fire uker, som Daniel, hadde jeg blitt sprø.
Når jeg er rundt deg føler jeg meg trygg. Når jeg er rundt deg føler jeg meg lykkelig og glad. Når jeg er rundt deg føler jeg noen som ser meg, noen som bryr seg og tar vare på meg. Jeg føler meg trygg med armene dine rundt meg, som vil meg alt godt. Armene som passer på meg og hjertet som gir meg ro. Fingrene som stryker over ryggen. Passer på at jeg har det bra og gjør alt for at jeg skal ha det bra. De myke øynene, det fine smilet og leppene som kysser pannen min når jeg virkelig trenger det. Klemmene som hjelper meg gjennom dagen. Nærheten som betyr så utrolig mye for meg. Du sier ikke mange ord, men handlingene dine snakker for en hel bok.
Jeg har aldri opplevd lignende.
Men når jeg ikke er rundt deg. Føler meg utrygg og redd. Jeg får ikke sove. Alle lyder skremmer meg. Hodet mitt får ikke fred. Hvor er de trygge armene? Hvor er hjertet som roer meg ned? Hvor er du? Jeg får virkelig ikke sove. Jeg er urolig. Snur og vender meg. Ser ut i det mørke rommet, og lytter til alle lydene. Bekymringene tar meg, spiser meg opp. Hver kveld, når du ikke er her. Hva om/hvis-tanker kan plage meg til jeg klarer å flytte tankene over på noe annet, på deg.
