Dette elsker og hater jeg ved å være lav

Det kan være både fordeler og ulemper med å være lav. Gjennom årene har jeg blitt veldig glad i høyden min, selv om det kan være plagsomt iblant. 

Elsker

Liten, men søt. Jeg er kanskje liten, men søt er jeg. Visste du ikke at ugresset vokser fortere enn blomstene? 😉 

♥Kan gjemme meg i folkemengder. Er det noen jeg vil unngå, eller bare rett og slett ha det litt artig med de jeg er sammen med (gjemsel), så kan jeg bare forsvinne i folkemengden. 

Kroppsfasongen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg syntes lave mennesker har fin kroppsfasong. 

Dyna er aldri for kort. Bortsett fra om det er en barnedyne. Lave mennesker har ikke problemet med kalde føtter om nettene om dynen skulle være for kort, da den ikke er for kort for oss! 😀 

Sove i bilen er ikke et problem. Når man ikke har så lange bein kan man krølle seg sammen og få plass nesten overalt. Det å sove i bilen er ikke et problem for meg. 

Høye hæler. Om jeg vil bli litt ekstra høy, trenger jeg bare å kle på meg noen høyere hæler – å vipps! Høye personer kan ikke akkurat kappe av seg føttene om de vil bli litt lavere. :p 

Ingen korte bukser. Det er vanskelig å finne bukser som er for kort, og siden jeg liker den lille krøllen nederst på buksene (om de er for lang) har jeg aldri problemer med å finne bukser. Jeg har aldri hatt problemer med for korte bukser. 

Hater

Når ikke pedalene. Når jeg skal kjøre bil, så må jeg ta setet veldig langt fram og sitte nesten helt oppi rattet for å nå pedalene. Det er både litt “søtt” og irriterende, men det ser jo sykt rart ut også. På enkelte biler får jeg jo ikke setet helt fram heller, fordi det er begrensninger, og det er det mest irriterende jeg vet om! Da når jeg jo ikke pedalene i det hele tatt.. 

Får ikke tak i ting på øverste hylle. Hjemme i leiligheten vår har vi skap som egentlig er veldig høyt med fire hyller. De to øverste kan jeg bare glemme å prøve på uten stol, da jeg er for lav. Det er ganske irriterende å måtte dra ut en stol hver gang jeg skal opp i de hyllene, spesielt mens Daniel lager middag – da er jeg jo bare i veien.
Dette gjelder også i butikker faktisk. Om ting er høyt oppe har jeg jo ikke sjans å få tak i det! Ikke alle butikker er utstyrt med krakk eller stang heller..

Stolen er for høy. Når jeg sitter på en litt for høy stol, eller til og med en sofa som har store sitteputer, så når jeg ikke til bakken. Føttene mine henger i luften. Det kan være litt irriterende av og til, for jeg blir veldig fort sliten i lårene av å ikke ha støtte. 

For lav i folkemengder. Når det alltid kommer en alt for høy person å setter seg foran meg på kinoen, eller alle de som er høyere enn meg som står fremst ved f.eks. en konsert. Dette gjør at jeg ikke ser det som skjer og det kan være ufattelig plagsomt om det er noe jeg virkelig vil få med meg. 

Kjolen er for lang. Veel.. jeg har én maxi-kjole, og den er jo selvfølgelig for lang, så om jeg skal bevege meg i den må jeg enten ha høye hæler eller trekke den opp så jeg ikke tryner i den. Dette er grunnen til at jeg bare har én lang kjole. 

♥”Himmeldusj.” Okei, jeg hater ikke akkurat himmeldusj – men enkelte (alt for høye) himmeldusjer blir for kald. Nært dusjhodet er det varmt vann, men det er jo så langt ned til meg at vannet rekker å bli kaldt før det treffer meg..! 

Det var en stormfull aften..

For et vær det er her i kveld! Det begynte litt tidligere denne dag, men det har blitt verre og verre utover ettermiddagen. Det er egentlig skikkelig koselig med en liten storm. Høre at vinden røsker i huset. Jeg får litt ekstra julestemning, tenker på “the julekalender” med replikken som står i tittelen over. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg får julestemning, men sånn er det nu bare. Det er ekstra koselig å sitte inne foran tven når det stormer som verst ute – du er hvert fall ikke ute! Nå skal jeg virkelig bare kose meg videre i dette været, det er kanskje på tide å lage en kopp med kakao og krem? (har ikke krem da..)♥

Uke 50 – uken som gikk..

Ukens sang:​ Kristin – Break A Little. 

Ukens middag: Taco! ♥.♥

Ukens cravings: Sjokolade, og baguette. Det er så godt! 

Ukens humør: Humøret mitt har vært utrolig bra denne uken. Jeg har hatt litt panikk, men humøret har stort sett vært bra uken igjennom. 

Ukens nedtur: Veiene på vei nordover var helt forferdelig, det var ukens nedtur. Det var veldig irriterende, og det overrasket meg hvordan man vedlikeholder veiene både i Sverige og Norge – Finland var faktisk betydelig bedre. 

Ukens høydepunkt: Det å komme hjem igjen, var virkelig ukens høydepunkt. Det er så herlig å være hjemme igjen og spesielt når jeg vet at vi skal være her en liten stund. Det blir ikke et stress å tenke på at vi skal sørover, for det er enda en stund til. ♥.♥

Ukens favorittbilde: 

Hjem til jul

Klokken seks i går morges var vi klar. Klokken seks i går morges rullet vi ut av Sandefjord med målet vårt mot Finnmark. Vi har kjørt og kjørt, litt i Norge, store deler i Sverige, og litt i Finland. Det har vært et sant mareritt, for veiene helt fra Sverige og hjem har vært helt grusomme. Det har vært sørpe, is og kjettingspor gjennom disse 2000 kilometerne. Vi har derfor tatt det veldig rolig oppover, og har egentlig ikke stresset noe særlig – vi var fremme klokken 15 i dag og det var helt ubeskrivelig følelse å komme hjem. Det er ikke så veldig lenge siden vi har vært her sist, men å vite at jeg skal tilbringe rundt 20 dager hjemme – det er fantastisk.

Jeg må dessuten bare meddele; maten langs veiene i vårt naboland (Sverige) smaker helt grusomt..! Dette gjelder bensinstasjoner og  burgershaper – ikke restauranter, gatekjøkken eller lignende. Kanskje jeg bare var sinnssykt uheldig, men det var ikke noe godt i det hele tatt. Jeg stappet det i meg, fordi jeg virkelig trengte mat, men hadde ikke valgt dette som kos eller lunsj. Fysj.. Jaja, jeg overlevde!

Nå har vi pyntet juletreet, og puttet julegavene under det. I morgen blir det vel pynting av pepperkakehus! Dette er en av grunnene til jeg elsker julen, man finner på så mye koselig og gøy sammen.♥

Ahh, du herlige jul!

Denne uken har det vært full kjør med eksamens lesning og pakking. Jeg har flydd rundt som en rakett, og i går hadde jeg full panikk – eksamen var én dag unna og jeg følte jeg ikke kunne noe som helst. Hvordan skulle det gå?! 
Eksamen startet klokken ni i morges, med penn og papir. Oppgavene var grei, og jeg følte det gikk helt greit. Hver gang før eksamen, så forteller jeg meg selv at enten så går det, eller så går det ikke. Jeg skal hvert fall gjøre mitt beste! Jeg kan hvert fall ta juleferie med god samvittighet når jeg fikk en A på hjemmeeksamen. Jeg kan leve lenge på den altså.! 

Når jeg kom hjem pakket jeg siste rest av de klærne som hang på tørkestativet og vi begynte å pakke bilen klar. Alt var klappet og klart, så da føyk vi bare avgårde til Sandefjord. Her sitter jeg, med håndkle på hodet og egentlig ganske så sliten. Skal bli godt å sove i kveld, å vite at jeg ikke skal tenke på skole før til neste år! Dette semesteret er offisielt over, og jeg har lært utrolig mye nytt. Neste år er det et nytt semester, med nye muligheter og mer kunnskap. 

Fram til da er det juleferie, og den skal nytes til det fulle! Aah, du herlige jul.♥

Utsatt for julevasken!

Disse dagene har jeg brukt flere timer på øvingen mot eksamen som nærmer seg med stormskritt. Jeg har jobbet med sikkert rundt 40 oppgaver knyttet til dette emnet, uten å svart på alle oppgavene enda, er jeg oppe i 19 sider med oppgaver og svar. Noen korte, og noen lange svar. Oppgavene er null problem, men så kommer lesingen da.. 

Jeg har fem faner oppe med forskningsrapporter på mellom 8-19 sider, og én oppe med et kompendium på 44 sider. Jeg har ikke tenkt å lese grundig gjennom alle, men litt overflate lesing på noen av forskningsrapportene. Problemet er at jeg aldri får fred. Hver gang jeg prøver å lese og havner i et dypt fokus, blir jeg bestandig avbrutt av en over-ivrig kjæreste som braser inn i mitt territorium og ødelegger idyllen min med forklaringer på hva han skal gjøre med bilen og ting han vil vise meg. Å poff, så var fokuset borte!

Nå har jeg hatt en dag “off” eksamenslesing fordi vi har brukt timene i bilen på vei til Kristiansand, utpakking og innpakking, handling og diverse. Nå på kvelden var planen å legge meg under pleddet med macen på fanget, og lese litt gjennom alt jeg har oppe. Men vet dere hva? Daniel har gått vaskeamok.. Å jeg blir stadig avbrutt med “kan du flytte deg dit?” og en støvsuger som suser rundt ørene mine. Jeg har nå offisielt mistet fokuset. Jeg prøver på nytt i morgen.. Kanskje å låse seg inne på badet kan funke?

Altså, jeg klager ikke på at gutten tar resten julevasken her i gården, det passer bare litt dårlig 😉 
Men det skal sies at det ble veldig rent her da! 

Uke 49 – uken som gikk..

Ukens sang: LL – A little respect. 

Ukens middag: Ovnsbakt laks og pasta, for Daniel lagde tidenes beste pastasaus og den var HIMMELSK! ♥.♥

Ukens cravings: Subway, og McFlurry! Har ikke spist noen av delene denne uken..

Ukens humør: Det har vært litt blanding, mest godt da – men har hatt morgenen der alt bare har rast sammen litt. Det går heldigvis over i løpet av dagen, så er egentlig dagen i seg selv ganske bra. 

Ukens nedtur: Når jeg fikk vite at eksamen jeg skal ha i neste uke, må skrives for hånd.. jeg har hatt én eksamen for hånd, og det var matte. Så jeg er ganske spent hvordan det her blir. 

Ukens høydepunkt: Når jeg sjekket hvordan hjemmeeksamen min for én måned siden gikk, det var virkelig ukens høydepunkt.

Ukens favorittbilde: 

Videregående ga resultater

I slutten av mitt første år på videregående, skulle jeg ta et valg som skulle følge meg resten av de to årene. Like før jeg begynte mitt andre år skulle jeg ta et valg, et valg om hvilke fag jeg skulle ha de resterende to årene. På denne tiden visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre etter videregående, og tok valget ut fra interessene mine der og da.

Jeg valgte breddeidrett, psykologi og sosiologi som mine tre fag. Å i dag, angrer jeg ikke ett sekund. At jeg kunne velge så riktig med tanke på hva jeg går nå, er litt sykt i en alder av 16 år. En 16-åring som ikke hadde peiling på hvilken retning hun skulle gå. Sosiologi var et uhyggelig og sinnssykt vanskelig fag, syntes jeg. Det var teori på teori, det var modell på modell, det var mye å huske på og mye som kunne gå galt. Men jeg kom meg gjennom det. Jeg kom meg gjennom faget, besto eksamen og kom meg videre i livet. Jeg hadde null anelse om at sosiologi-faget på videregående skulle hjelpe meg så mye i den studieretningen jeg tok. Det overrasket meg at det gjorde det. Selv om det kanskje ikke er samme stoff, eller teorier – så ligner det en del. 

Jeg kom til mitt andre emne dette semesteret, samfunnsfag for journalister. Emnet ga meg så mange ting jeg gjenkjente fra faget mitt på videregående, det var så mye jeg kjente igjen – selv om det var mye nytt også. Jeg følte likevel at stoffet var uoverkommelig, og så kom hjemmeeksamen. De to dagene jeg satt med eksamen hadde jeg hodepine, jeg var sliten og dritt lei oppgavene. Jeg følte jeg bare puttet inn noe stoff for å få nok ord, og jeg så meg litt blind på teksten min. Jeg leverte og følte at det gikk sånn passe greit, det fikk bare gå som det gikk. Livet fortsatte videre, og tenkte ikke noe mer over det egentlig. 

Inntil i går. Sensuren for eksamen var klar, og jeg hadde en liten klump i magen når jeg gikk inn på “resultater” i StudentWeb. Jeg fikk en fu*****  A på hjemmeeksamen! Jeg fikk litt hakeslepp og måtte faktisk klype meg litt i armen. Så jeg feil? Hadde det skjedd en feil? Dette kunne da umulig være riktig. Men det var det: jeg fikk en A på hjemmeeksamen i samfunnsfag for journalister. 
Jeg måtte gå inn for å lese besvarelsen min på nytt, hva gjorde jeg egentlig de to dagene under eksamen? Jeg kjente nesten ikke besvarelsen min igjen, for denne var jo faktisk bra skrevet! Har virkelig jeg skrevet det der? Da jeg satt i går å leste besvarelsen min på nytt, innså jeg at jeg faktisk kunne noe om stoffet og det fikk jeg virkelig fram. Det var ikke puttet inn tilfeldig for å få inn mer ord, det hang sammen, hele greia! Jeg var ikke helt på blåbærtur som jeg følte på eksamensdagene. Nå føler jeg virkelig at alt arbeidet på videregående lønte seg. 

Nå må jeg få lov til å være stolt over meg selv


// Sjokk bildet mitt, hah! 

Ny blogg – ny meg!

Når jeg byttet blogg i slutten av mars dette året, byttet jeg fra en blogg med mange nedturer og mange innlegg som fulgte min reise gjennom depresjonen. Til slutt følte jeg den bloggen besto av depresjonen min og den negative delen/siden av meg. Det var lettere for meg å blogge om noe negativt, og når det gikk dårlig, enn når det skjedde noe positivt eller blogge om noe positivt.  
Når jeg valgte å starte en ny blogg, var det fordi jeg trengte noe nytt med blanke ark. Noe som ga meg mer positivitet. Når jeg byttet blogg følte jeg at var på god vei, jeg var på det rette sporet, mot en bedre, positiv og lettere hverdag. 

Å jeg hadde rett. Dette året har vært bedre, og bloggen har blitt mye bedre! Jeg har brukt tid, og energi her. Jeg har hatt så mange gode ideer gjennom hele dette året, og jeg har følt det har blitt bra. Jeg har hatt fokus på å få gode bilder, og bruke litt mer tid på at innleggene skal bli bra. Jeg har fokusert på det positive, og latt vær å publisere om noe negativt når jeg har vært i et dårlig humør – for det kan komme ut så mye rart da. Når jeg har valgt å publisere noe som har vært negativt, har jeg som regel skrevet det i et dårlig humør (for det kommer fram ganske mange rare sannheter også), men lest gjennom det dagen eller noen dager etter for å se om det har kunne publiseres. Det er mange innlegg som ikke er blitt publisert av den grunn, for det er skrevet slik at det kan misforstås. 

Denne bloggen har representert den “nye” meg. Den delen av meg som stråler mer, der depresjonen tilhører fortiden som av og til dukker opp igjen. Alle har en fortid, noe er mer stolt av den enn andre, men jeg er fornøyd med hit jeg har nådd i dag. Jeg har jobbet hardt med meg selv, og gjør det bedre dag for dag.
Jeg kan også takke min fantastiske kjærest, som har stått med meg gjennom tykt og tynt, som har hjulpet meg gjennom den tyngre delen av livet. Han har fått meg til å fokusere på det som er positivt, og ikke bare det som er negativt. Han har gjort meg lykkelig, og fått meg til å ta vare på det som betyr noe. 

Outfit 061217


Damn, jeg bare elsker denne buksa! Jeg elsker den veldig lyse fargen, med litt “søl” av litt skarpere/mørkere blåfarge. Den sitter fantastisk godt på og den har stilige hull. Just love it! 
Jeg har også begynt å få et lite elsk på gensere med litt høy hals og lange armer. Jeg har to favoritter i skapet 😉 

Det nærmer seg!


Nå er det virkelig ikke lenge igjen til jeg får juleferie, og jeg gleder meg som en liten unge. Det begynner å nærme seg slutten på emnet også, for i neste uke er det eksamen – bare ti dager igjen! Det er sykt, og jeg føler meg ikke helt klar enda. Dette faget er veldig omfattende, og vi har hatt få dager med undervisning. Vi får nesten bare se hvordan det her går – det gikk bra på det første emnet, så jeg krysser fingrene! Jeg har begynt eksamenslesningen allerede, så det burde være bra. 

Vi er tilbake i Kristiansand, etter å vært store deler av måneden (november) alle andre steder enn her. Det var faktisk litt deilig å komme hjem til egen leilighet, og det overrasket meg litt – for det hadde jeg absolutt ikke trudd. Det skal bli litt spennende å se hvordan det blir å reise tilbake hit etter juleferien, kommer jeg til å ha et lite savn eller ikke? 

I helgen tok vi oss tiden å gå innom julemarkedet som holdes på Torvet, midt i sentrum. Vi har også fått oss en isbane på Torvet, så man kan gå på skøyter. Hadde jeg hatt skøyter her nede, skulle jeg virkelig tatt turen å testet denne – for det ser utrolig gøy ut! Nedenfor ser dere et oversiktsbilde av hva jeg snakker om, bildet er hentet her. Det er utrolig fint der, og spesielt på kvelden når det er lite folk og mørket har lagt seg. Lysene er helt magisk! 



//Dette bildet har jeg selv tatt og er ikke hentet fra nettet. 

Ellers denne helgen har jeg bare sittet inne å jobbet litt med skole, kost meg i sofaen sammen med Neo og vasket store deler av leiligheten (mangler bare gulvet nå!). Daniel har vært alt for opptatt med bil denne helgen, så jeg har bare latt han styre og fikse. Det gjør uansett ingenting å få være litt i fred med skolearbeidet når jeg vet han er opptatt likevel. 
Det beste jeg vet når det begynner å bli mørkt ute, er å sitte under pleddet med masse levende lys rundt meg og noe varmt i koppen. Det har jeg virkelig fått nyte denne helgen, og vi har faktisk fått skaffet oss litt pepperkaker også som jeg skal nyte fremover! Det begynner jo å bli veldig tidlig mørkt her, men langt ifra så tidlig som i Finnmark så skal faktisk ikke klage. Så langt har desember gitt meg fantastisk julestemning og jeg er klar for å virkelig nyte denne måneden! (Etter eksamen..) 

Uke 48 – uken som gikk..

Ukens sang: Alan Walker – The Spectre. 

Ukens middag: Vi har spist så utrolig mye godt denne uken, men om jeg må si én – så TACO! Det er så ufattelig lenge siden vi egentlig har spist taco, og det var vanvittig godt♥

Ukens cravings: Kakao, og Subway! ♥.♥

Ukens humør: Denne uken har humøret mitt vært helt greit egentlig, ikke helt på topp og ikke helt på bunnen heller. 

Ukens nedtur: Tjaa, hva har egentlig vært ukens nedtur? Jeg tror helt ærlig at det ikke har vært noen, for jeg har hatt en veldig bra uke. 

Ukens høydepunkt: Det å trekke frem alt som har med jul og gjøre. Herregud, som jeg elsker denne tiden på året!♥ Jeg er også ferdig med alle julegavene, nå er det bare å få dem rundt dit de tilhører! 

Ukens favorittbilde: 

Hello desember!

Nå er det endelig Desember! Dette er definitivt min favorittmåned i året. Måneden man pynter seg fra topp til tå, eller går i pysjamas hele dagen. Måneden med masse julepynt, julemusikk og fantastisk herlig stemning. Måneden med juleferie, og måneden det er mulighet for å reise hjem i en lengre periode. Hele denne måneden er bare helt fantastisk♥

Jeg elsker julen, og derfor er dette min favoritt måned. Helt siden slutten av november har jeg hatt skikkelig julestemning, og jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har bare gledet og gledet meg til denne måneden. Det er enda deiligere å være ferdig med nesten alle julegavene, og bare bruke måneden til kos! Bare nyte denne herlige tiden på året. 
Det er egentlig bare hvordan man velger å sette synet på denne måneden. Noen hater julen, fordi det er så mye gavepress og stress. Jeg syntes ikke det, fordi jeg gjør mange av julegavene ferdig en liten stund før julen kommer, for å spre det over flere måneder. Da har jeg ikke det styret når julen kommer. Jeg klarer ikke helt å se hvordan julen kan være så stressende. Det handler i grunn bare om god planlegging i forkant, er man god å planlegge – så blir det kanskje ikke så stressende. 

Jeg og Daniel har fått opp juletreet og tatt frem den ene nissen vi eier. Siden vi ikke er her i julen, tenkte vi å ha litt jul her i leiligheten før vi reiser. Selv om tradisjonen har vært at treet ikke kommer før lillejulaften, gjorde vi et unntak denne julen. Vi har til og med noen julegaver under treet! Men kun halvparten av disse er våre. Alle gavene som skal med oss til Finnmark, har vi lagt under treet så vi kanskje husker dem. Jeg syntes det er skikkelig koselig med juletre da det blir livlig og litt mer beroligende lys i stuen, spesielt på kvelden♥

Hva syntes du om desember?♥


Disse bilene har jeg kjørt

Jeg begynte å øvelseskjøre når jeg var 16 år, og siden da har jeg kjørt en del biler. Nå har jeg hatt billappen i ett år og jeg har lært utrolig mye! Jeg har ikke kjørt like mange biler som Daniel, for herregud han har kjørt mange forskjellige biler – skulle nesten prøvd å lagd en liste over det, men det tror jeg faktisk nesten blir umulig og en veldig lang liste. 

♥ Volvo 240. Dette var den første bilen jeg kjørte, bilen jeg rullet mine første meter i. Bilen jeg lærte å kjøre i, og selv om den var gammel – var det en utrolig bra bil å lære å kjøre med. Jo vanskeligere bil man begynner med, jo lettere blir det etter hvert. De aller fleste dagens biler er jo ikke vanskelig å kjøre i det hele tatt, men da tidens biler var litt vrien husker jeg.

Volvo 940. Min første langtur ble tatt i denne bilen. Jeg og pappa kom fra Hammerfest, så fra Skaidi kjørte jeg hjem. Det var vanvittig skummelt, men det gikk faktisk bra. + at jeg lånte den noen uker en høst da min bil sto stille. 

Volvo V40, 2004 modell. Daniel sin første bil, måtte jo selvfølgelig prøve den også på et tidspunkt, hah! Det var et sant mareritt, for Hjalmar brukte alle muligheter han kunne til finne smutthull å pirke på, og den var ikke bare bare på girene, men det gikk! 


Volvo V70, 2010 modell. Daniel sin andre bil, og har kjørt denne et par ganger – blant annet når min bil ikke har vært kjørbar og når vi kjørte sørover med flyttelasset. Vi kjørte i ett strekk, og da måtte jeg også kjøre selvfølgelig. 

Volvo XC70, 2007 (?) modell. Jeg husker ikke grunnen til at jeg måtte kjøre pappa sin bil hjem, men jeg måtte hvert fall gjøre det. Så da fikk jeg prøvd den også. 

BMW 3-serie, 2001 modell. Min første bil ♥.♥ Definitivt min favorittbil. 

BMW X3, 2008 modell. Mamma og Hjalmar skaffet seg ny bil for noen år siden, og da var det jo opplagt at én dag kom jeg til å kjøre den – det har jeg gjort. Blant annet var jeg sjåfør på jenteturen til meg, mamma og bestemor til Alta like før jeg flyttet.  

BMW X5, 2013 modell. Denne kjørte jeg faktisk nylig, og grunnen til det var at vi plutselig hadde én for mye bil. Da måtte jeg kjøre en av bilene hjem, og da ble det denne 😉 

Toyota corolla, 1997 modell. Daniel hadde engang en liten gammel bil, og den lånte jeg da i ny og ne når Hjalmar stjal min bil eller den ikke var i stand. Vi har nå skaffet en slik bil igjen, men den er faktisk ett år eldre enn denne og ser nesten helt lik ut (bare litt mer utstyr). 

Volkswagen transporter, 2004 modell. Vi hadde lånt denne bilen for en helg, og skulle levere den tilbake. Jeg kjørte den da, og Daniel kom etter i en annen bil så vi kom oss tilbake hjem etter å levert den. 

Nissan x-trail, 2002 modell. Hjalmar hadde en slik bil når mamma og han først ble sammen, og når jeg øvelseskjørte med han så brukte vi denne bilen. 

Chrysler Neon, usikker på årsmodell. Jeg husker jeg brukte denne bilen når jeg øvde på å rygge i hagen. Jeg syntes det var sykt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert som jeg fikk øvd gikk det seg til. 

Mercedes Benz C180, 1996 modell. Enda en øvelseskjørebil jeg og Hjalmar kjørte rundt i. 

Mercedes Benz CLA 200, 2015 modell. Kjøreskole bilen jeg brukt på både kjøretimer og oppkjøring. Den var faktisk ganske god å kjøre. 

Mercedes B-klasse, 2013? modell. Jeg husker ikke nøyaktig hvorfor vi hadde denne bilen en dag eller noe, da det var kona til faren til Daniel som hadde den, men sikkert noe Daniel skulle fikse på den. Uansett, så måtte jeg kjøre den til dem for å levere den, mens Daniel kom etter i en annen bil. 

Skoda octavia, 2008 modell. Jeg husker Roman tvang meg til å øvelseskjøre med dem engang, og de hadde da en slik bil. 

Kia cee’d, 2012 (?) modell. Jeg og en venninne var å råna, og jeg fikk prøve bilen hennes. 

Peugeot 307, 2002 modell. Bilen vi eier for øyeblikket, men den skal nå selges da vi har andre planer for bil framover. Rop ut hvis du vet om noen som er på jakt etter ny bil! 

Peugeot 308, 2017 modell. Therese og gjengen sin bil. Jeg og Benedicte skulle til stallen en mandag, og da tok vi den.

Tesla model S, 2017 modell. Dette var en helt annen opplevelse enn alle andre biler jeg har kjørt. Det var en helt annen verden, men det er jo en elbil da så kanskje ikke så rart. :p 

Så ja, jeg har kjørt litt av hvert egentlig. Man merker bra mye forskjell på både kvalitet og kjørekomfort på alle merker og alder. De nyere bilene er jo helt klart bedre å kjøre, men jeg er ufattelig fornøyd med å kjøre rundt i en 2001 modell BMW♥

Jeg har aldri vært så interessert i bil som jeg er nå, og jeg vekket interesse for det etter at jeg ble sammen med Daniel. For det er stort sett ting som har med bil å gjøre som kommer ut av munnen hans. Så ja, jeg litt mer interesser i bil nå enn før – kanskje ikke helt over på den “hvordan motoren fungerer eller ser ut” siden, men hvordan bilen er å kjøre, utseende både innvendig og utvendig osv. 

Er jeg husredd?

Spørsmålet kverner i hodet mitt. Jeg har vært så vandt til å bo mange i et hus, om det er dårlig plass eller ikke. Det er svært sjeldent jeg har vært alene hjemme. Derfor gjør det det vanskelig å plutselig bare være to stykker. Jeg får sjeldent til å sove med engang, fordi jeg ligger å lytter til alle små lyder og prøver å finne forklaringer på dem. Når dere bare er to i en liten leilighet, kan man ikke bruke unnskyldningen “det må være den eller den personen” – for den andre du bor med ligger ved siden av deg. 
Når jeg skal sove, må jeg finne en unnskyldning som roer meg ned så jeg kan slappe av og sove. Slik er det ikke når vi er flere. For eksempel har jeg lettere innsovning når vi er hos Therese eller når vi er hjemme i Finnmark, for der vet jeg at vi to er ikke alene lengre og det kan være forklaring på lydene.

Det er ikke slik at jeg hater å bo alene sammen med Daniel. Tvert imot. Det er faktisk ganske fint å bare være oss to litt, og at vi bestemmer over alt her. Dette er liksom vårt, og vi kan gjøre det som vi vil uten at noen andre har noen mening om hvordan det skal se ut. Selvfølgelig er det ikke bare for oss å bygge i hytt og pine, fordi vi faktisk leier – men hvordan vi skal ha det, alt fra kjøkkenutstyr og pynteting til hvor ting skal stå.
Å når sant skal sies, så sovner jeg mye fortere når Daniel er hjemme, enn hvis jeg er absolutt HELT alene. Han får meg til å føle meg trygg♥

//Minner om konkurransen som foregår akkurat nå! Klikk HER og sjekk den ut! 

Konkurranse!

Nå tenkte jeg å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Nemlig kjøre i gang en liten konkurranse! På bildet over er tingene du kan vinne – en maskara fra Yves Rocher og to telefondeksler til iPhone 6/6s. Maskaraen er fra mitt favoritt merke, og jeg alle maskaraer jeg har er fra nettopp dette merket – jeg tester forskjellige typer nesten hele tiden og får nye favoritter hele tiden. 

Å det eneste du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er; 

  1. Like facebook-siden min som du finner HER. (Øker vinnersjansen!)
  2. Skrive et positivt ord om deg selv i kommentarfeltet på dette innlegget. 
  3. Legge igjen hvor jeg skal kontakte deg hvis du skulle være den heldige. 

Konkurranse varer til 30. november (torsdag)!! og premien blir sendt i posten. 
Har du ikke iPhone 6/6s? Hva med å gi den i julegave eller gave til noen som har en slik? 

Uke 47 – uken som gikk..

Ukens sang: Joakim Lundell feat. Sophie Elise – Only Human. Det som er artig med denne sangen, er at egentlig så likte jeg den ikke i starten. Etter litt tid, så likte jeg den bare mer og mer for hver gang jeg hørte på den. 

Ukens middag: Biffmiddagen på fredag, og overraskende: ribbemiddagen på lørdag. Mmm!♥

Ukens cravings: Sjokolade!! 

Ukens humør: Denne uken har humøret mitt vært helt på trynet. Mensen kan virkelig knote til det ellers så gode humøret mitt, for denne uken har det vært helt j**lig. Det er nesten som å få “tilbakeslag” på hvordan humøret mitt har vært nesten hver dag en periode av livet mitt, hvordan holdt jeg ut egentlig? 

Ukens nedtur: Humøret mitt, det var nok vært den største nedturen denne uken, samt mensenuken. 

Ukens høydepunkt: Det må være turen til Fredrikstad, det var fantastisk å se denne delen av familien min igjen! Onkel Hansi disket opp med herlig ribbemiddag (og jeg liker egentlig ikke ribbe engang, men den var faktisk ganske god), vi har fått bo hos onkel Sigmund og har egentlig hatt det ganske så fint her på østsiden.

Ukens favorittbilde: 

 

Dette savner jeg med Finnmark – Del 2


//Foto: Roger Johansen (Insta: Johansenfoto) – tillatelse til bildebruk finner sted. 

Når vi flyttet sørover i Juli fortalte jeg om ting jeg savnet med Finnmark på den tiden. Nå tenkte jeg og fortelle på nytt hva jeg savner med Finnmark – hva har forandret seg? Mitt tidligere innlegg kan dere lese HER (legg inn link). 

Likt fra forrige innlegg; 

♦Det er mindre folk der oppe enn her. Selv om jeg begynner å bli ganske så vandt til at det er mye folk her, så savner jeg å kunne gå rundt i gatene uten at folk går på meg. Det at jeg faktisk kan gå rett fram, uten at noen kommer i veien for det. 

Vannet. Jeg mener det seriøst, det vannet her smaker forferdelig! Jeg prøver å drikke så mye vann som mulig, men der stopper det. Jeg prøver å heller ikke bruke penger på vann, for man har jo det i springen – men av og til må jeg faktisk bare kjøpe en flaske med vann i butikken. 

Bilen min. Ja, det er fortsatt bare en bil. Men hver gang jeg ser en 3-serie her nede, som ligner på min, så kjenner jeg at jeg savner min bil. Det er kanskje litt rart, men det er nu slik. 

Eemil. Savner godgutten min! 

Dette savner jeg i mindre grad (som sto i forrige liste); 

♦Kulden. Jeg har funnet ut at klimaet i Kristiansand, er veldig likt hjemme og da er det ikke så mye å savne akkurat. 

Trafikken. Jeg har blitt veldig vandt til å kjøre bil her nede nå, så det gjør liksom ikke så mye lengre. Så lenge jeg slepper å stå i kø der trafikken nesten ikke rører seg – er jeg fornøyd. Dermed unngår jeg å kjøre (så godt jeg kan) rundt halv fire til fire, for da er det nesten stopp her. 

Internettet. Selv om det er raskere hjemme i Finnmark, så må jeg si at det er utrolig hva man blir vandt til. 

Lagt til (i forhold til forrige liste); 

♥Bo med flere. Selv om det er utrolig koselig å være bare oss to, og jeg stor trives med det. Så savner jeg den “tryggheten” med å vite at det er flere i huset. Pluss at det er alltid gøyere å bo flere, og jeg savner familien veldig. 

Nordlyset. Det å kunne gå ut av døren om kvelden, og se opp på himmelen der nordlyset danser over hodet. Det er så ufattelig nydelig! ♥ Det har jeg derimot aldri sett her, og det er virkelig noe jeg savner. 

Møte på kjentfolk. Her nede kjenner jeg svært få. Jeg kan ikke bare gå på butikken og møte på noen jeg kjenner – som jeg kan hjemme. Dette har jo selvfølgelig med at jeg har nettopp flyttet hit, og størrelsen på byen, men likevel er det noe jeg savner. 

Snøen. Nå har vi hatt én dag med snø her nede, og det varte nøyaktig en kveld. Deretter ble det bare sørpe. Jeg savner at når det snør, så vet jeg at det holder seg hvertfall noen dager! Å når det snør i Finnmark, så er det (som regel) fjærlett og ikke våt snø. 

Porsanger står mitt hjerte nærmest

Uansett hvor jeg havner, vil alltid Porsanger stå mitt hjerte nærmest. Det er der besteforeldrene og foreldrene mine har vokst opp, og det er der jeg har vokst opp. Det er der alle historiene holder til. Det er der hele livet mitt er. Det vil ikke bare forsvinne, fordi jeg flytter på meg. Det er det som er hjemmet mitt, det er der alt er. Ja, jeg kommer fra en bitte liten bygd (Lakselv) med litt over 2000 innbyggere (Porsanger, kommunen, har kun nesten 4000 innbyggere), men jeg elsket det! Så det å flytte til en by med nesten 90 000 innbyggere er en veldig stor forandring, men ikke så ille faktisk. 

Uansett hvor jeg er i verden, tilhører hjerte mitt alltid Porsanger. 

Jeg begynner sakte, men sikkert å komme over hjemlengselen – selv om den enda er der. Jeg er begynt å trives mer og mer i Kristiansand, og jeg ser på det som noe som er mitt. Jeg har ingen tilknytning her fra tidligere av, og her har jeg startet helt på nytt. Jeg har begynt med blanke ark, med kun et vagt minne fra Dyreparken. Det er litt deilig, samtidig som jeg savner Finnmark og Porsanger noe fryktelig. Men som foreldrene mine sier; Lakselv går ingen steder. Det er der når jeg kommer tilbake også. Jeg har dermed kommet litt til meg selv, og har tenkt at nå skal jeg bare nyte tiden her nede og gjøre det beste jeg kan for at dette ikke blir noen dårlige år.