Roadtrip

De siste to dagene har jeg virkelig tatt bilturene mine til litt nyere høyder. Vanligvis kjører jeg ikke så langt – eller kjører ikke i det hele tatt – når Daniel ikke er hjemme, men nå har jeg virkelig sust rundt. 
I går tok jeg turen til Lillesand, der jeg bare kjørte litt rundt og gikk litt langs bryggen. Det var utrolig fint vær, men vinden var litt sur. Jeg kom meg derfor videre til Birkeland, og derfra var det ikke langt hjem. Når jeg kom hjem gikk jeg faktisk rett og la meg. Jeg fikk kanskje ikke sove med engang, men jeg sovnet til slutt. 

I dag tok jeg turen til Arendal og Grimstad. Jeg tror jeg surret rundt i Arendal én time, der jeg blant annet gikk på Amfi og litt i sentrum. Vinden var ikke like kald i dag, og gradestokken har krøpet helt opp til 16 grader. Nydelig♥ I Grimstad ble jeg kanskje en halv time, før jeg tok turen innom Sørlandssenteret på vei hjem. 

Dere tenker kanskje hvordan jeg kunne ha rukket å kjørt én time, vært i Arendal én time, kjørt til Grimstad, vært der en halv time, kjørt til Sørlandssenteret og hvert der litt før jeg nå er kommet hjem – og det før klokken er to? Vel, jeg sto opp ganske tidlig i dag, så jeg var ute av døren og på vei til Arendal allerede klokken ni i morges. Jeg har ikke fått sove noe særlig i natt, så jeg regner egentlig med at det blir ganske tidlig seng på meg i kveld. 


Lillesand♥


Arendal♥


Grimstad♥

Vi har ikke tent bål engang

Denne påsken har vært noe utenom det vanlige. Vi har ikke tent et eneste bål. Vi har ikke grillet en eneste pølse. Vi har ikke spist en eneste pølse. Været har ikke vært det beste, og når været endelig ble veldig bra til å grille og faktisk ta en skikkelig scootertur, da ligger min kjære kjærest syk i sengen. Det kan da ikke være tilfeldig, kan det vel? 

Påsken har uansett vært veldig fin, for vi har fått kjørt scooter, og vi har fått være med familien. Været får bare være, for det er ingenting jeg kan gjøre med det. Til tross for det har jeg faktisk kost meg utrolig mye den siste uken. Det er bestandig deilig å komme hjem til Finnmark, og påsken er jo den beste tiden av snøscootersesongen, sånn egentlig, med tanke på å komme seg på tur for å grille og lage bål (som vi ikke har fått gjort). 

Litt snøbyger hindrer ikke oss

For en fantastisk dag det har vært i dag! Selv om været denne påsken ikke er det beste, og ønsket om sol og skikkelig påskevær er stort, men vi gjør det beste ut av det. Litt snøbyger stopper oss likevel ikke, for i dag tok vi oss en liten kjøretur tur/retur Børselv og nesten til Brenna, som er en tur på rundt fem mil. Det var helt herlig å kjøre, selv om det både var flatt lys og snødde, men så lenge vi ser stikkene og litt framfor oss, så kjører vi. 
Det var ikke det beste været når vi startet, men det lettet litt når vi kom nærmere Brenna, og ble dårligere når vi snudde og kom nærmere Børselv igjen. Men vi fikk spist litt kvikklunsj og drukket litt juice i solen før vi startet til Børselv igjen hvert fall!♥

Plutselig uten speil

Hei og ho fra nord! Det er så deilig å være hjemme en liten tur i Finnmark, og det minner meg bare på alt jeg har savnet. I går brukte vi dagen vår i Lakselv, da jeg hadde frisørtime. Vi surret litt rundt, var en tur i Kistrand for å hilse på besteforeldrene og tanten til Daniel. I dag har vi derimot brukt dagen vår på å kjøre litt snøscooter, men det var ikke uten problemer. 

Da vi kom fram til Skoganvarre hadde det snødd så mye at det ikke var barebare å snu hengeren, og opp på det hele så knakk speilet på bilen. Det knakk fra festet sitt og ble bare hengende, da ble det straks litt vanskeligere å rygge med hengeren. Daniel klarte det å også da, men det ble litt mer utfordrende enn nødvendig. Han fikk hengeren på plass, og etter at han hadde fikset speilet sånn midlertidig kunne vi laste av snøscooterne for å komme oss på tur. 

Det var ikke lange turen, da været ikke var det beste for dagen, men det er bedre enn ingenting! Det ble bare kjøring i dag, og ingen grilling. Det var likevel verdt det, spesielt for meg da dette ikke er hverdagskost. Savner virkelig å kunne bruke hver helg på snøscooterkjøring♥ 

God påske da folkens!

Up in the air

Jeg åpner bildøren forran det store hvite huset til Daniels familie denne fredagen. Vi er ankommet etter første etappe av påskeferien vår. Jeg løsner bilbelte som holder reiseburet til Neo på plass i baksetet før jeg tar han med meg inn. Daniel har fått med seg både buret og stellesakene så jeg kan ordne buret hans klart. Lille Neo skal tilbringe påsken sammen med Therese, mens vi er borte.

Julie løper forran oss inn dørene til kjøpesenteret. Hele familken kommer traskende etter før vi finner en passe kafé. Kaker, smoothie, kaffe og kakao går ned i alle sine mager og lørdagen har slått sin ro.

Alarmen går av. Jeg er våken fra før, og har ikke fått sovet videre. Jeg føler meg egentlig veldig pigg det øyeblikket jeg står opp og timene som kommer. Jeg får flettet håret og spist både yoghurt og banan før bilen fyker mot flyplassen. Avskjedsklem, innsjekk og sikkerhetskontroll er unnagjort før vi setter stumpene våre ned i flysetet. Lillesøsteren til Daniel, Benedicte, flyr sammen med oss denne gangen og sammen skal vi hele gjengen opp til Finnmark for årets påske.

Utover dagen blir jeg bare trøttere og trøttere. Jeg kjenner jeg ikke har fått den søvnen jeg trenger denne natten. Kanskje det var fordi vi stilte klokken én time framover, som resulterte i én time mindre søvn. Det merkes i hvertfall at jeg har sovet mindre enn vanlig.

Nå er vi endelig kommmet fram til Lakselv, fram til det gode nord. Det er ufattelig deilig å være hjemme igjen, til masse snø og litt kuldegrader. Det skal bli spennende å se hvordan årets påske blir!🐥

God søndag alle!

Min første langtur!

Jeg er utslitt. Jeg vil egentlig bare legge meg ned å sove, men nei – her sitter jeg. Første skoledag dette semesteret. Første skoledag dette året. Tenk det da, vi er i 2018! Det er litt merkelig å skrive det, 2018. 2017 var amazing, og jeg håper virkelig dette året blir lik – om ikke bedre. Det har jo egentlig skjedd mye i 2017, både i Norge, i verden og hos meg. Det litt sykt å nevne det, men tenk dere – det har vært rundt 1000 terrorangrep i verden, bare i 2017.. Det er jo helt vanvittig. 

Klokken begynner å nærme seg tolv, og det er tre og en halv time siden vi gikk inn dørene i leiligheten. Siden mandag har vi vært på reise, en veldig lang reise. Å kjøre hele veien fra Lakselv til Kristiansand er egentlig sykt langt, og spesielt med to biler. Det har vært en spesiell tur, på veldig mange måter. Dette er min første ordentlige lange tur – jeg har kjørt over 2000 kilometer for første gang på egenhånd. Jeg og min kjære suste nedover, la bak oss masse mil, i hver vår bil. Det har kanskje tatt lang tid, og vi ble kanskje veldig sliten av det, men det var nesten litt gøy. Til tider var det ufattelig kjedelig, og ikke minst tungt, men det var litt “gøy” også. Èn ting er hvert fall sikkert – det er mye bedre å kjøre begge to i én bil, da jeg savnet å ha noen å dele alle de rare tingene man så langs veien. Vi ringte jo hverandre en gang iblant, men det er jo absolutt ikke det samme. Vi hadde to sove-pauser, ene natten bak i bilen da vi sov på en rasteplass rett utenfor Umeå og andre i sengen i Sandefjord. Vi ankom Sandefjord rundt elleve i går kveld, og startet videre det siste strekket i morges rundt kl. 05 – så jeg rakk skolen som begynte klokken kvart over ni. Jeg er med andre ord veldig sliten etter starten på denne uken. 

Jeg tror strekket fra Sandefjord til Kristiansand var det beste – føret var ikke helt elendig og jeg var egentlig ganske trøtt, men jeg kjente igjen veien og det ble som en lek! Selv om klokken var 05:30 på morgenen var det nesten litt koselig. MEN takk gud for at vi er fremme nå!! Jeg rakk akkurat å stelle meg før jeg måtte på skolen, så bilen min er stappfull med både sommerdekk, ting og mat. Det eneste jeg rakk å ta ut før jeg kjørte på skolen var kofferten min – fordi jeg trengte klær og toalettmappen min. Å som alle andre ganger vi har ankommet Kristiansand etter lengre perioder borte, regner det her.. Med andre ord gleder jeg meg til å bære inn alle tingene som ligger i bilen.!


//Et lite bilde fra nyttårsaften♥


//Etter noen uker oppe i Nord uten sol, måtte jeg bare ta bilde av den nydelige solen! Det var ubeskrivelig deilig å se den igjen♥

Romjulen

Denne romjulen har vært utrolig travel, sånn egentlig. Julaften var helt fantastisk og det var jo ufattelig koselig. Friperioden min varte ikke så fryktelig lenge, for 2. juledag var det avgårde på jobb og har hatt jobbdager siden det. Vi har sovet til lenge på dagen, og nesten rett avgårde på jobb når man sto opp. Derfor mitt fravær denne uken. I går hadde vi varetelling, så da måtte jeg opp tidlig på jobb – positive med det var jo at jeg faktisk fikk hele kvelden til å gjøre andre ting. Vi dro en tur til Finland for å spise den beste burgeren, og besøke pappa før de startet avgårde for å feire nyttårsaften som er i morgen. 

I dag har jeg også jobb, men ikke før klokken nærmer seg seks. Vi hadde derfor hatt god tid til å faktisk dra på en liten scootertur, og det var ufattelig herlig å få kjørt igjen! Det at jeg ikke får brukt vinteren bak styret på scooter er utrolig trist.. Det kommer jeg virkelig til å savne denne vinteren, og de neste vinterne fram til vi flytter oppover igjen. Jeg skal nok overleve, men det blir trist. Nå venter jeg på middag, før det bærer avgårde på nest siste vakt – min siste er i morgen. 

Nå er det heller ikke så veldig lenge til vi starter sørover. Skolen begynner snart og det er bare å forberede seg på noen hektiske måneder – journalistikk 2 skal bli litt av et emne, og det blir spennende å se hvor dette bærer (: 

Ønsker dere et veldig godt nytt år!♥

 

Lille julaften!

Nå er det virkelig ikke lenge igjen til min yndlingsdag i året, nemlig julaften! Dagen der alt er stengt. Dagen der det går mange julefilmer på tv-skjermen man kan kose seg med. Dagen med mange tradisjoner, forskjellige tradisjoner i forskjellige hjem. Koselige tradisjoner. Jeg elsker tradisjoner, som kan minnes tilbake til når jeg var liten. Det imponerer meg at det enda går de samme filmene som gikk når jeg var liten – hver julaften klokken elleve sitter nesten hele gjengen å ser på at askepott får sin prins. Jeg elsker virkelig den filmen!♥ Dagen man sitter flere stykker rundt et middagsbord med masse julemat, snakker og har det hyggelig sammen. Denne dagen, er min favoritt. 

I dag er dagen alle løper rundt som galninger på butikkene for å få med seg alt før butikkene stenger i tre dager. Jeg tror ikke akkurat at vi sulter selv om butikken ikke er åpen på tre dager.. Vi har gjort julehandelen ferdig for to dager siden, fordi vi visste at det kom til å være kaos nu nærmest julaften. Jeg gjorde julegavene ferdig i november, så det har jeg også sluppet å tenke på det hele desember. Selv i den lille bygda vår må man jakte på parkeringsplass, stå i evig lange køer og smyge seg mellom alle menneskene. Dette er dagen på året man ikke går for å kose handle eller handle med øynene. Dette er dagen man helst holder seg hjemme. 

I morgen kommer det nok til å være stille fra min side her på bloggen, og den vil først bli oppdatert på mandag. Regner med at dere også er fullt opptatt i morgen, så med det så sier jeg bare: 

God jul alle sammen!♥

Hjem til jul

Klokken seks i går morges var vi klar. Klokken seks i går morges rullet vi ut av Sandefjord med målet vårt mot Finnmark. Vi har kjørt og kjørt, litt i Norge, store deler i Sverige, og litt i Finland. Det har vært et sant mareritt, for veiene helt fra Sverige og hjem har vært helt grusomme. Det har vært sørpe, is og kjettingspor gjennom disse 2000 kilometerne. Vi har derfor tatt det veldig rolig oppover, og har egentlig ikke stresset noe særlig – vi var fremme klokken 15 i dag og det var helt ubeskrivelig følelse å komme hjem. Det er ikke så veldig lenge siden vi har vært her sist, men å vite at jeg skal tilbringe rundt 20 dager hjemme – det er fantastisk.

Jeg må dessuten bare meddele; maten langs veiene i vårt naboland (Sverige) smaker helt grusomt..! Dette gjelder bensinstasjoner og  burgershaper – ikke restauranter, gatekjøkken eller lignende. Kanskje jeg bare var sinnssykt uheldig, men det var ikke noe godt i det hele tatt. Jeg stappet det i meg, fordi jeg virkelig trengte mat, men hadde ikke valgt dette som kos eller lunsj. Fysj.. Jaja, jeg overlevde!

Nå har vi pyntet juletreet, og puttet julegavene under det. I morgen blir det vel pynting av pepperkakehus! Dette er en av grunnene til jeg elsker julen, man finner på så mye koselig og gøy sammen.♥

Kjærestetur!

Det å få Daniel hjem på fredag var helt magisk. De to ukene har føltes lengre enn noen gang, og jeg måtte klype meg i armen for å skjønne at han virkelig var hjemme igjen. Jeg er blitt så ufattelig avhengig av han at det er helt nifst, jeg kan virkelig ikke leve uten den gutten der. Han er jo bare gulle god tvers igjennom♥

Tidligere denne uken spurte plutselig Daniel meg om vi skulle ta oss en tur til Stavanger denne helgen. Jeg sa jo selvfølgelig ja til det! Jeg elsker jo å farte rundt, spesielt når han er med, det blir jo ikke det samme uten han. Så da var det avgjort, vi skulle til Stavanger. Ikke bare én natt, men to! 
Jeg har vært én gang i Stavanger tidligere, og det var faktisk tidligere denne sommeren. Når vi var her besøkte vi oljemuseumet og var en rask (og da mener jeg rask) tur innom et senter for å kjøpe fuglesand til Neo. Jeg fikk sett litt av byen, men vi var bare her noen timer – nå skal vi jo være her to netter og forhåpentligvis få tid nok til å se litt mer av byen♥ 

Vi ankom Stavanger på dagen i går, fikk sjekket oss inn på hotellet og gått litt rundt i byen. Ikke mye, men litt. Vi fikk spist ufattelig god burger her på hotellet, og jeg skjønner hvorfor Daniel spiser den hver gang han er her. For han er egentlig her ganske så ofte, men i jobbsammenheng. Helikopterne går herfra og må derfor reise hit for å komme seg ut på jobb. Når vi bodde i Finnmark måtte han tilbringe én natt på hotell, og på det hotellet vi bor på nå. 

I dag skal dagen brukes til avslapping, og utforske byen litt. Vi reiser ikke herfra før i morgen, og det er så deilig å bare reise litt vekk, koble ut og bare slappe av. Selv om vi ikke slapper av så mye som de aller fleste kanskje gjør, så er dette vår måte å slappe av på. 

Reisedag

For en lang dag det har vært. Jeg er helt utslitt og trøtt. Dagen begynte halv ni i morges, kjøre lillebror på skolen og stelle seg. Vi fikk levert bilen tilbake til faren til Daniel, etter at vi var så heldig å få låne både 2017 Tesla modell S og 2013 BMW x5 m-sport hele denne helgen. Fikk sagt hade til pappa også. Vi spiste lunsj sammen med Hjalmar og mamma, samt fikk vært litt lengre hjemme da flyet var forsinket fra Tromsø. Dette har jo da skapt problemer for oss hjemover. Fire timer venting i Trondheim, som da betydde at flyet gikk tre timer etter at vi skulle vært landet i Sandefjord opprinnelig. Vi har en tre timer lang biltur foran oss nå før vi i det hele tatt er hjemme igjen og da noen timer på øyet før skolen begynner.

Midt opp i det her har jeg vondt i ryggen. Ryggen har vært vond siden i går, jeg vet ikke helt hva det er, men jeg har vondt i korsryggen. Føler meg som en bestemor med krokete rygg som trenger gåstokk eller rulator. Så ja, jeg begynner å bli litt sliten nu.

Finnmarksturen

For en fantastisk helg dette har vært! Jeg har virkelig savnet Finnmark, og hele gjengen som er der oppe. Vi skulle virkelig vært der noen dager til, men pliktene hjemme i Kristiansand kaller. Det er ikke så lenge igjen til jeg er ferdig med dette emnet, for det er faktisk kun to uker igjen til min andre eksamen dette halvåret.

Det første vi gjorde når vi ankom på torsdag, var å kjøre rundt å overraske litt folk. Først mamma og bestemor, etterfulgt av pappa, samt Hjalmar i telefonen – han fløy jo til Oslo dagen vi kom og så han i Tromsø (han så heldigvis ikke oss). Det ble hjemmelaget pizza den kvelden sammen med mamma og lillebror, før vi dro en liten tur til faren til Daniel og en liten tur til Skoganvarre for å sjekke ut hvordan hytta deres var blitt. 

På fredag ble dagen fullt med aktivitet. Etter både dusj og frokost, var jeg nødt å finne en pc med word for å kunne levere arbeidskravet. Pappa hadde heldigvis dette på jobben sin, så vi dro dit en tur, før vi tre dro på kafé. Det er så utrolig koselig å kunne dra på kafé, ta igjen litt prat. Pappa ble med oss på Midt-Finnmark motor AS, for å sjekke ut det nye bygget deres som de flyttet inn i for noen uker siden. Det var blitt utrolig fint der! Når klokken begynte å nærme seg halv fem måtte Daniel kjøre faren og konen til flyplassen, og gjett hva han kom hjem i? Den helt nye Teslaen deres, som vi nå hadde fått lov å låne hele helgen. Vi måtte jo selvfølgelig ut å teste den! Jeg sier bare; for en bil! Det var helt vanvittig. 

Lørdag var allerede planen klar, vi skulle til Finland! Mamma og Hjalmar heiv seg med, så vi dro hele gjengen. Jeg har virkelig savnet burgeren på Hansabar over grensen, for den er så vanvittig god. Jeg har spist lite burger sørpå, da jeg ikke er så veldig fan av det – men akkurat der spiser jeg kun det. Når vi kom hjem satt jeg meg foran tv-en med Skal Vi Danse på skjermen, standard lørdag i disse høst tider. Etter at Skal Vi Danse var ferdig bestemte vi oss for å dra å bade. Må presisere at klokken var halv elleve da vi fikk startet opp til Skoganvarre. Det var utrolig deilig å få badet i boblebad i høstmørket en lørdagskveld. Når vi kom oss i seng var klokken litt over ett. 

Søndag, én dag til reisedag. Brukte litt veldig tid på å stå opp, etter at det ble sein kveld dagen før. Etter frokost dro jeg en tur i stallen. Jeg har jo ikke ridd siden slutten av juni, så det var virkelig deilig å komme opp på hesteryggen igjen! Jeg har savnet godgutten Eemil ufattelig mye, så det var utrolig deilig å se han igjen. Når jeg kom hjem fikk jeg dusjet og stelte meg litt før vi satte avgårde til dagens middag hos faren til Daniel. Hyggelig prat rundt bordet ble det og vi ble sittende en stund å bare snakke. Når vi kom hjem hadde mamma bakt kake! Snakk om å være bortskjemt når man er hjemme altså♥

 

Lindesnes 200817


I dag har vi vært en liten tur i Lindesnes her nede på sørlandet, bare for å faktisk ha vært i begge endene av landet liksom. Det er litt kult å fortelle om at man har vært i begge endene av landet som heter Lindesnes. Lindesnes nordpå er bedre kjent som Nordkapp. 
Været var veldig varierende, det regnet og blåste om hverandre – men heldigvis regnet det nesten ikke når vi gikk ut av bilen. På vei dit regnet det helt sykt, som om himmelen bare åpnet seg helt og slapp en bøtte med vann ned på oss. 
Turen i seg selv var utrolig bra, og jeg er veldig glad for at vi gjorde dette i dag. Gjorde om en kjedelig søndag, til noe mer gøy og koselig.♥


Ut på nye eventyr

Etter noen dager i Kristiansand måtte vi ut på eventyr igjen – så i går fant vi ut at vi starter til Stavanger en tur! Vi fant jo ut at det bare er rundt 20 mil dit, så hvorfor ikke bare kjøre en tur dit? Nå kan jeg si jeg har vært der også. Jeg sov så og si hele bilturen til Stavanger, litt for tidlig for meg å stå opp. 

Når vi ankom Stavanger måtte vi aller først finne mat, jeg var utrolig sulten og Subway var perfekt. Hovedmålet for dagens eventyr var oljemuseet – så både jeg og lillebror kunne forstå litt mer av jobben til Daniel. Det var faktisk litt spennende, ikke så “kjedelig” som jeg trodde det skulle bli. Etter noen timer å trø der, dro vi mot sola for å se litt på helikopter som tar av, før vi vende nesen hjemover (etter en tur innom kvadraten-kjøpesenter c; ).

Alt i alt har dagens lille eventyr vært koselig og litt utenom det vanlige.  Har vel egentlig funnet ut for lenge siden at vi ikke vet hva det å sitte i ro betyr. Tru hva de neste dagene bringer? 

Dyre reiser

Nå som det er sommer og ferie, virker det nesten som en konkurranse om hvem som tar de vakreste og mest spennende feriebildene på sosiale medier. Det virker også som en konkurranse om hvem som har vært den kuleste plassen, og kommer med masse oppdateringen på hvor årets ferie går + oppdateringer underveis. Jeg mener ikke at det er feil å oppdatere vennene sine på hvor man er i verden og hvor fint man har det – for alle vil jo vise frem det gode og dyre, vise frem penger man ikke har. Visste dere at det faktisk finnes folk der ute som egentlig ikke har råd til å reise, men tar seg forbrukslån for å få råd til det? Verden vi lever i er helt syk! 

Min familie har aldri vært den rikeste, og bare det å reise en tur til Sverige hver sommer har vært nok. Jeg har vært én gang i syden, gjennom hele mitt liv – og det var til Tenerife som nesten var en jobbreise for den daværende stefaren min – jeg og lillebror var bare heldige som fikk være med, til prisen av at mamma måtte betale for oss to. Jeg har kun vært i Finland og Sverige som utenlands ferie, mens Polen som en skoletur. Jeg har heller aldri vært i Danmark. Når man tenker på det, så er det faktisk veldig få plasser jeg har vært, inntil jeg ble sammen med Daniel og han fikk bil-lappen. Jeg har aldri sittet så mye i bil som jeg har gjort nå. 

Men helt ærlig, så vil jeg gjerne huske opplevelsene fra utlandet og er faktisk ganske takknemlig for at det bare ble små reisemål når jeg var mindre – og når vi gjorde det hvert år i så mange år, så glemmer man ikke like fort. Det å bare reise til Sverige var ganske stort, og vi gledet oss hvert år for å reise. Både jeg og lillebror syntes reisetiden var lang nok; 12 timer i bil holdt i massevis. Jeg sier ikke at man ikke skal ta med ungene på dyre reiser til syden eller spennende opplevelser, for det er faktisk opp til hver enkelt forelder, men jeg er takknemlig for at mine foreldre ikke gjorde det – på en måte. Vi hadde dessuten ikke råd, og jeg er glad for at de ikke ble presset til å måtte gjøre det samme som alle andre. 

Denne sommerferien har blitt brukt her nede på Sør-Norge, og det er mer enn nok syden for meg! Jeg begynner faktisk (tro det eller ei) å bli litt lei av 20 varmegrader, kunne tenkt meg 15 varmegrader maks – kanskje til og med ned i 10 grader. Jeg klager ikke, men begynner bare å bli litt lei – ekte finnmarking♥ For min del er jeg veldig fornøyd med norsk sommer, og trenger ikke reise til syden for å få den sommeren jeg vil ha; bade kan jeg også. Skjønner ikke hva enkelte nordmenn klager sånn over norsk sommer – syntes det er mer enn nok! :’) 


(Beklager meget for så dårlige bilder for tiden – men kameraet mitt ligger i Kristiansand og jeg er i Sandefjord.. Talentløst) 

Hallo fra Bø!

Akkurat nå befinner jeg faktisk meg i Bø Sommerland. Det er herlige temperaturer og jeg nyter solen langs bassengkanten. Guttene er overalt og prøver de forskjellige attraksjonene. Før elsket jeg basseng og vann, men nå foretrekker jeg å ligge i solen helt i ro. Så lenge det ikke er så varmt at man svetter bort, da foretrekker jeg faktisk å bli i vannet enn på land. Om jeg på et senere tidspunkt finner ut at jeg skal bade litt, vet jeg ingenting om – det får tiden vise, men inntil da holder jeg meg med bassengkanten i den nydelige solen.

For noen år tilbake var vi her sammen med tante, og da tok vi mange av de attraksjonene rundt her. Kan heller ikke se i første øyekast at noe er forandret siden sist vi var her, men jeg husker bare deler av hele opplegget. Gøy var det hvertfall. Men nå skal jeg kose meg videre og håper dere gjør det samme!

Endelig framme

Reisen har vært lang og tung. Vi har nesten kjørt i ett strek fra Lakselv til Sandefjord, med sjåførbytte selvfølgelig. Jeg tror egentlig alle er helt utslitte av hele turen som startet halv åtte fredags morgen fra Lakselv, og vi ankom Sandefjord klokken syv i kveld. Det er utrolig tungt å kjøre så langt, hele 2260 km. Vi valgte å kjøre Norge ettersom det ville blitt så mye papirarbeid med å fortolle hele flyttelasset, samt Neo. Stakkars lille Neo, han syntes nok reisen var lang i et lite reisebur – men overraskende nok var han veldig rolig under hele reisen og jeg er imponert over den lille skapningen. Vårt langstrakte land er utrolig nydelig, og det var et minne for livet å kunne oppleve det.

Det var ufattelig deilig å komme fram i kveld, og det var himmelsk å ta en dusj og få i seg litt mat. Jeg og Daniel har også fått rørt oss litt – vi tok oss en kveldstur sammen med hunden Vilja og det var godt å få beveget seg litt etter flere timer i ro. Nå er det på tide å sove skikkelig ut, så får vi se hva morgendagen bringer.

On the road

Ja.. da var vi faktisk på tur sørover. Jeg sitter igjen med en veldig ekkel klump i halsen, fordi det er enda veldig trist. Følelsen av å si hade til pappa i går kveld var helt jævlig, for han får jeg faktisk ikke se før til jul. Det å kjøre ut gjennom porten i morges mens mamma og Hjalmar sto på trappen, med bilen og hengeren fullstappet av sakene våre – det var grusomt. Jeg måtte bruke litt tid på å samle meg før vi gikk inn på bensinstasjonen. Det er en av de tyngste tingene jeg har gjort. Men det må gjøres, det er livets gang og skal jeg komme videre må jeg ut av pikerommet – uansett hvor tungt det er.

Det er i slike situasjoner man innser hvor glad man er i foreldrene sine, innerst inne. Jeg har aldri lagt skjul på hvor mye foreldrene mine betyr for meg, selv i mine vanskelige tenåringsdager der man skal "mislike" foreldrene for å løsrive seg. Jeg vil kalle det trasalderen på nytt med et høyere nivå. Jeg vet ikke helt om jeg ikke husker det, eller om jeg faktisk ikke har vært så aktiv å løsrive meg på den måten – det kan kanskje være grunnen til at denne avskjeden var så tung. Heldigvis er de bare en telefon unna, selv om det er flere mils avstand i luften.

Samtidig som jeg kjenner på denne triste følelsen, så kjenner jeg en stolthet og spenning. Spenning for et "nytt" liv. Ettersom jeg ikke er kommet inn på skolen enda, så kan jeg ikke juble riktig enda – men det er et skritt i riktig retning.

Øst-Finnmark turen

Turen rundt i Øst-Finnmark var noe for seg selv. Det er utrolig vakkert her i fylket, og vi fikk se utrolig mange søte dyr langs veien. Campe fikk vi også, ettersom vi sov i bilen. Det å faktisk kunne si jeg har vært i denne delen av fylket også føles veldig deilig – selv om vi egentlig ikke hadde tid til å stoppe så mange plasser, eller kjøre inn alle de små veiene. Vi hadde tross alt en båt å rekke torsdags formiddag, det var eneste mulighet til å komme hjem i tide til jeg måtte jobb. 

Båtturen fra Kirkenes til Havøysund var ikke noe jeg hadde sett for meg. Turen var preget av panikk, sjøsyke og hygge. Panikk for de trange gangene og den lille lugaren (det gikk over etter hvert), bølgene ga sjøsyke og Daniel gjorde turen utrolig koselig. De beste minnene fra hurtigruten var når vi satt ute på øverste dekk iført pledd og spiste potetgull mens vi så på alle fjellene som passerte, eller når sørgående og nordgående Hurtigrute passerte hverandre utenfor Berlevåg, det var utrolig kult. Maten på båten var helt fantastisk; rekene jeg spiste til lunsj var helt nydelig, har aldri smakt bedre! Frokosten var ikke på noe lavere nivå – selv så dårlig og liten matlyst jeg hadde etter den bølgete turen, men jeg fikk matlysten tilbake etter noe lett som fylte magen litt. Men jeg skal si det var sykt godt å komme i land etter en dag på sjøen! Enda bedre var det å sove i ordentlig seng igjen, men er man på tur så er man på tur, hehe!♥

Jeg fikk panikk

For noen fantastisk flotte dager det har vært. Vi har vært over alle hauger, sett utrolig mye; både rart og kult. Finnmark er fantastisk flott, men både jeg og Daniel har konkludert med at vi kunne ikke bodd på østsiden – men fint var det. 
Tror dere vi sov på hotell eller hytter disse dagene? Nei, det har vi ikke orket. Vi har kjørt så langt vi (han) har klart, stoppet en plass der vi har fått være i fred og lagt oss bak i bilen. Vi har pakket med oss overmadrassen fra sengen hjemme, så det ble litt mykere, men det var minimalt. Denne siste natten har vi sovet ved siden av en bekk/liten elv, og dette gjorde at vi faktisk kunne både vaske oss og pusse tenner uten å måtte okkupere en do på bensinstasjon – luksus. 

I dag gikk vi over på hurtigruten som skal ta oss til Havøysund, og derfra skal vi kjøre hjem. Når jeg var mindre hadde jeg mindre båtskrekk enn det jeg har nå, jeg tror faktisk filmen Titanic ødela meg litt. Når vi først kom ombord var det helt greit. Det var først når vi skulle gå til lugaren vår at følelsene strømmet på. Gangen var smal, og alt minnet meg om filmen. Jeg hater også små og trange plasser. Det var langt til lugaren vår, og jo lengre inn vi kom, jo mer spredde frykten seg. Lugaren var liten, uten vinduer. Jeg fikk helt panikk. Selvfølgelig det er jo trangt på båter, men akkurat der og da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Heldigvis har jeg Daniel med meg på det her, det klarte å roe meg ned. Han er vandt til å være på sjøen når han er på jobb som gjør at han kan mye om sikkerhet på sjøen, og jeg vet han klarer å forholde seg rolig – noe jeg ikke er sikker på at jeg klarer. Derfor klarte jeg å roe meg ned til slutt, og klarer å nyte denne turen litt mer. Lugaren holder vi oss unna fram til natten kommer 😉