Etter at jeg for rundt 7-8 år siden begynte å ri frieser hestene, fant jeg min nye drømmehest. Som liten var min største drøm å få ri en dansk varmblods og det var drømmehesten, jeg syntes de var majestetiske og utrolig flotte, og det er de enda – men jeg endret mening ganske fort når jeg begynte å ri først Carin, Frøya og til slutt Eemil. Jeg har forelsket meg helt i rasen. De er helt utrolig vakre, og så kongelige – med lang man og hale, hovskjegg og utrolig flott hode, samt praktfull kroppsbygning.
Nå er det nesten 6 år siden jeg begynte mitt eventyr med deg. Det er nesten 6 år med erfaring fra din rygg. Jeg kjenner dine tendenser. Jeg kjenner bevegelsene dine. Jeg vet hvordan du oppfører deg, og vet hvordan jeg skal håndtere det. Gjennom nesten 6 år, har jeg lært meg å kjenne. Vi har deltatt på kurs i både sprang og dressur, og begge deler har vært utrolig artig. Du har kastet meg av et par ganger, av forskjellige grunner – men du har aldri skadet meg. Nå, nesten 6 år senere avsluttes det utrolige eventyret og jeg kommer til å savne det, så ufattelig mye. Jeg har lært utrolig mye fra din rygg, og det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. Det har vært en lærerik opplevelse.
Jeg har mast litt på mamma de siste dagene om å ta en tur til Alta, på en skikkelig jentetur – jeg ville ha litt kvalitetstid med mamma et annet sted en hjemme, gjøre noe sammen og da passet det virkelig med en shoppingtur til Alta. I dag var dagen! Det beste var faktisk at vi fikk med oss bestemor, og det var utroooolig koselig. Vi stresset ikke rundt i butikken på jakt etter noe, vi shoppet med øynene i dag (og lommeboken litt, men bare litt) og tok oss god tid på alle butikkene vi ville innom. Vi stresset hverken til eller fra Alta, og derfor er det bare en time siden vi kom hjem. Vi hadde heller ingen menn som stresset oss eller maste;)
Når vi ankom Alta måtte vi finne noe å spise, alle begynte å bli ganske sultne. UNO var stedet, der delte jeg og bestemor toast m/ost og skinke, mens mamma spiste noe annet (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Dagen fylte videre med trasking i butikker og hadde det nu litt artig gjennom alt. Det begynte å bli tiden for å spise igjen – mat er veldig viktig på slike turer! Vi fikk med oss onkel som bor i Alta og gjengen på Du Verden matbar – jeg bare elsker det stedet, og maten! Vi har fått sett på det nye verkstedet hvor han har startet firma, før vi (alle utenom meg) dro hjem til dem for å drikke kaffe og skravle litt.
Stakkars bestemor var ganske så sliten når vi kom hjem. Hun er langt ifra vant til å være så lenge borte fra hjemmet, samt hun fikk jo ingen middagshvil heller. Men jeg er utrolig takknemlig for at hun ble med oss, litt kvalitetstid sammen med bestemor og mamma. Som en venn sa; tre generasjoner på shopping sammen♥ Denne dagen kunne virkelig ikke blitt noe bedre!
Nå er det ca. 10 dager til vi vender nesen sørover, og for å si det enkelt – rommet er et lite kaos. Og vet dere hva det verste er? Det er bare mine saker igjen.. Det er kanskje ikke så stort kaos som det høres ut som, for jeg har egentlig ikke så mye saker – men eskene som står rundt her får det til å se ut som et evig kaos. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av dem når de ikke er ferdig pakket. Ettersom jeg jobber litt her og der, samt drar i stallen nå og da – så pakker jeg mellom alt; litt nu og litt da. Den fullstendige tømmingen starter når Daniel kommer hjem, for da er det ikke mange dagene før det hele skjer. Jeg stresser ikke, det er enda 10 dager igjen og det begynner å bli ganske tomt allerede.
I dag har jeg vært en tur hos gullhesten min, og vi hadde en fantastisk økt pluss en koselig tur etterpå. Jeg kommer virkelig til å savne å ri han i hverdagen, og det skal bli tungt å reise fra han – men kanskje jeg er heldig å få lov til å ri han når jeg kommer på besøk. Ellers i dag har jeg ikke gjort så veldig mye, kun ryddet litt. Bortsett fra turen i stallen, har jeg faktisk ikke vært ute av eiendommen. Den eneste gangen jeg gikk ut døra var når jeg og mamma skulle spille en match i krokket, og da var det sykt godt å komme ut litt. Det har faktisk vært utrolig godt å være ute disse dagene, selv om det har regnet – ja, jeg har vært ute selv når det har høljet ned. Det er faktisk veldig forfriskende.
Men nå skal jeg sove, så jeg kommer meg opp i morgen!
For en utrolig flott kveld det har vært! Mamma har disket opp med utrolig god grillmat, grillspyd med både kylling, svin og biffstrimler; med potetsalat, salat, maiskolber og saus som tilbehør. Vi grillet i vår lille koselige krok nederst i hagen, omringet av flotte trær og hjemmesnekret benk. Vi har vært heldig med været i kveld, de tidligere dagene har det bare regnet, mens i kveld har temperaturen vært grei og ingen vind. I kveld har det bare vært meg, mamma og Hjalmar. Det er litt deilig det også, for nå som jeg snart drar vil jeg få så mye tid med dem som mulig. Det mangler selvfølgelig noen vesentlige personer, som jeg skulle ønske var rundt her sammen med oss – men jeg har kost meg masse med disse to turtelduene i kveld, og maten.
Vi har også spilt litt god gammeldags krokket. Det bringer tilbake mange gode minner, der familien var samlet og hadde det gøy med litt konkurranse i form av spill. Nå som sosiale medier har tatt over store deler av livene våre, er det ufattelig deilig å gå tilbake til da man faktisk måtte bruke fantasien for å gjøre det litt ekstra gøy. I kveld er det kun jeg som har hatt telefonen på meg, ettersom jeg er litt avhengig av den nå som kjæresten er til sjøs. Det er jeg veldig imponert over mamma og Hjalmar, de er veldig flink å legge bort telefonen i slike sammenhenger. Begge hadde telefonen sin inne i huset, og jeg syntes det er veldig bra, for man trenger faktisk ikke å være tilgjengelig til enhver tid eller dokumentere alt – selv om jeg av og til skulle ønske de var bitte litt flinkere å ha den med seg når de drar noen plasser! De har også innført en regel om å ikke være på facebook etter klokken 10 om kvelden, og dette har de holdt på med en stund, som i seg selv er imponerende i forhold til det samfunnet vi lever i. Uansett, Hjalmar vant så og si alle rundene vi spilte, med mamma og meg hakk i hæl. Enkelte runder var det ganske så jevnt. Gøy var det hvertfall, og jeg håper virkelig det blir flere slike kvelder!♥
Når det kommer til å ødelegge teknologiske ting, så er jeg en ekspert. Julen 2015 klarte jeg bokstaveligtalt å bøye iPhonen min, samt ødelegge lyden på den. Vel, det endte med at jeg solgte den til en som kunne bruke den som dele telefon da det enda var ting i den som kunne brukes – for den var jo like hel, det var bare litt bøyd og ikke ville skru seg på igjen etter det.
For to uker siden leverte jeg skolepcen min til avtanking, så jeg kunne være admin på min egen pc nå som jeg ikke lengre ville være i skolesystemet. Jeg fikk den tilbake dagen etter. Jeg skrudde den ikke på før ca en uke siden. Jeg klarte å gjøre noe feil, og endte med at jeg ville restarte hele greia. Det jeg ikke visste, var at den knappen jeg hadde valgt å trykke – den slettet hele windows systemet. Pc-skjermen var svart med noen fine bokstaver og litt tall på – videre enn det kom jeg ikke. Ikke er jeg en dataekspert heller og hvertfall kan jeg ikke med windows ettersom jeg selv har mac.
Det jeg gjorde var å levere den med pappa som skulle på skolen på mandag, jeg hadde selv tidligvakt på jobb og kunne ikke få levert den til skolen. Jeg har ikke fått pcen tilbake enda, for den er sendt til noen eksperter som skal prøve å få den i orden. Jeg er veldig spent å se på når jeg får den tilbake, for skolen selv kunne visst ikke fikse dette på egenhånd.
Jeg har hvertfall lært meg en veldig viktig lærepenge – ikke trykk på nullstill-knappen på windows pc’er!
Nå har jeg endelig fått vite dommen på eksamenene mine, og var jeg skjelven når jeg skulle klikke meg inn på skolearena? Så absolutt.
På både forberedelsesdagene og eksamensdagene gikk alt supert i begynnelsen. Inntil jeg fikk panikk om at jeg kanskje ikke hadde svart på oppgaven, tok med ting som ikke var relevant osv osv. Det var flere av eksamenene jeg kom hjem fra og begynte å gråte fordi jeg følte alt gikk rett vest. Når jeg kom hjem fra disse hadde jeg én tanke i hodet og det var; så lenge jeg består er jeg fornøyd.
Så der sto jeg skjelven på jobb og trykket meg inn på skolearena for å få svarene jeg hadde ventet så lenge på å få. Jeg hadde så vondt i magen, og hadde egentlig bare lyst å legge meg ned før jeg trykte på “karakterer”-knappen. Nettsiden lastet inn, og det lille sekundet følte som en evighet. Når det endelig kom opp så jeg at karakterene hadde kommet, men det var for smått for meg å se tallene. Jeg zoomet inn – og hjertet mitt stoppet et lite sekund.
Følelsen var herlig, og jeg følte meg velfortjent til en god lunsj med min kjære. Å bruke 45 kroner på mat nå var for å feire. Jeg hadde ikke bare bestått, jeg hadde bestått med mye bedre karakterer enn jeg hadde trodd selv. Jeg visste ikke at jeg var i stand til å gjøre det mye bedre på eksamen, enn jeg hadde vært på tentamener tidligere denne våren – til tross for at eksamensoppgavene var helt på trynet. Nå kan virkelig videregående-kapittelet lukkes med et smil om munnen og se på det hele som et stort minne.♥
Etter 179 skoledager, har jeg endelig fått sommerferie. En velfortjent sommerferie. Dette året har virkelig vært tøft, men jeg kom meg gjennom det og det føles fantastisk. Jeg er ferdig med 13 års skolegang! Nå er både grunnskolen og videregående gjennomført. Nå lukker jeg dette kapittelet, og gjør meg klar til å åpne et nytt. Det skal både bli litt skummelt, og veldig deilig.
Min fantastiske klasse har stått sammen gjennom tykt og tynt disse tre årene, og mange av de har jeg allerede gått med siden jeg begynte på skolen som seks åring. Vi har gått gjennom hele barndommen sammen, og nå skal vi for første gang skilles. Det er utrolig trist, og det ble en del tårer på enkelte. Det er en veldig merkelig følelse å sitte med at når/hvis jeg begynner på skole til høsten, kommer jeg ikke til å se de samme ansiktene som har møtt meg hver høst første skoledag, og hver skoledag gjennom tre år. Denne høsten skal jeg (forhåpentligvis) møte helt nye ansikter og bli kjent med helt nye folk, så får vi se hva framtiden bringer.
Hvorfor valgte jeg egentlig breddeidrett? Hva skal jeg bruke med den kunnskapen jeg har fått? Skal jeg bli noe innenfor idrett?
I 2.klasse på vgs skulle vi velge programfag. Jeg visste ikke på dette tidspunktet hvor jeg ville med livet mitt og hva jeg skulle studere etter videregående, så valgene mine ble tatt på hva jeg syntes var interessant og hva som kunne komme godt med videre i livet – sånn generelt sett. Derfor valgte jeg Psykologi og Sosiologi, samt Breddeidrett. Breddeidrett fordi jeg ville ha noe variert. Jeg ville ikke bare sitte i ro hele skoledagen, og det var et godt avbrekk. Samtidig som vi lærte utrolig mye om helse, kosthold og trening – det ble satt lys på ting som var viktig, som hvorfor det var viktig å spise sunt og trene. Det ga meg også motivasjon til å faktisk trene på egenhånd og tenke på hva jeg faktisk putter i munnen. Så til alle som vurderer å ta breddeidrett på vgs – go for it!
På Lakselv videregående er det under vurdering å legge ned breddeidrett, så det blir kanskje ikke et tilbud neste skoleår, og det er veldig synd. Det er et veldig bra fag, og man lærer utrolig mye nyttig – som man faktisk får bruk for i livet. Dette faget er veldig nyttig for livet, uansett hvilken retning du selv velger å gå. Så, det er veldig synd at det er blitt slik ved Lakselv Videregående.
Nå har jeg nettopp hatt breddeidrett eksamen, og det gikk faktisk ganske bra, bedre enn jeg forventet faktisk. Selve eksamen var faktisk ganske grei, vi spilte først volleyball, før vi hadde basistrening med øktplanen vi hadde lagd dagen før og til slutt muntlig høring. Nå kan jeg virkelig ta sommerferie med god samvittighet.
Det er sykt at skolen snart er ferdig. Jeg vet ikke helt om jeg syntes dette året har gått fort eller sakte, men disse tre skoleårene har gått sykt fort. Det er merkelig å tenke på at jeg snart er ferdig med videregående, og skal videre til høyere utdanning. Jeg er kommet så langt i livet at det er nesten litt skummelt. Jeg skal ut av det trygge redet og ut på egne vinger.
Dette året har vært det mest krevende gjennom hele videregående, de tidligere årene har vi kunne plukket ut noen fag som ikke er avgangsfag, men dette året er de også avgangsfag! Det har vært jevn trutt hele veien, fra dag én i høst. Jeg kan bla gjennom almanakken min å tenke “hvordan i søren klarte jeg meg gjennom det her?” For enkelte av ukene var helt syk.
Dette er også første gangen jeg har avsluttet et skoleår så tidlig som vi gjør nå, og er ikke helt sikker på hva jeg skal fylle ukene med fram til vi kjører sørover. Daniel reiser snart på jobb og kommer ikke hjem før to uker etterpå – dette gjør at jeg har veldig veldig lite å gjøre, sett bort ifra at jeg er nødt å pakke alt jeg skal ha med meg og rydde bort det jeg ikke skal ha med meg. Jeg ser ikke helt for meg at jeg trenger to uker på det da, haha!
Men nå gjelder det bare å fokusere på den siste eksamen, muntlig eksamen. Etter denne er skoleåret over for i år – for meg. Vi har avslutning på fredag, og da er vi offisielt ferdig med videregående. Muntlig eksamen ble som forventet, jeg kom opp i breddeidrett. Dette kan virkelig bli spennende. Ønsk meg lykke til!
Etter flere uker med bare regn, vind og snø er det godt å få et glimt av solen. Det er nå 13 grader ute og solen skinner på himmelen mellom de få skyene. Vinden er vi ikke kvitt, men det gjør absolutt ingenting – for det holder nemlig myggen unna. Den kommende uken er det meldt utrolig fint vær, og selv om jeg aldri helt har stolt på værmeldingene, ser det faktisk ganske lovende ut. Men vi vet aldri, plutselig dukker det opp en usynlig snøbyge igjen.. Vi bor tross alt i nord.
I dag var det muntlig eksamenstrekk, og gjett hva? Flaksen min for årets eksamener fortsetter. Jeg har vært heldig de to tidligere årene, 1.året kom jeg ikke opp i eksamen og 2. året kom jeg opp i skriftlig matte (mitt høyeste ønske), så engang måtte lykken snu. Jeg ble med andre ord ikke trekt opp i dag, noe som gjør at jeg blir trekt opp i morgen – og mest sannsynlig det faget jeg på høyest nivå ikke ønsker å komme opp i. Grunnen til at jeg ville bli trekt opp i dag er for å få det unnagjort, slik at fredagen kun går til avslutningen – men sånn ble det altså ikke.. Nå blir fredagen å gå til både eksamen og avslutning, noe som kan gjøre at jeg ikke får tid i det hele tatt til å fikse meg, avhengig av hva den resterende gjengen (meg inkludert) kommer opp i.
Nå skal jeg prøve å lese litt videre på de fagene jeg har høyest sannsynlighet for å komme opp i. Det positive med å ikke komme opp idag, er jo at jeg får en ekstra lese dag – men om det er verdt det eller ikke, gjenstår å se i morgen. Har jeg jobbet forgjeves, eller kommer det til nytte?
Nå er jeg snart ferdig med min siste skriftlige eksamen, og det er den verste av de alle er til sist; samisk. Jeg har litt nerver for i morgen ja, men jeg skal gjøre alt jeg kan. Temaet for denne eksamenen er spor. Alle typer spor – historiske spor, digitale spor, spor i naturen, menneskelige spor i naturen osv. Det kan bli litt spennende å se hva oppgavene går ut på – det er nesten som en norsk eksamen, bare litt lettere og på samisk. Så dette skal bli spennende.
Dagen i dag er litt spesiell dag, for i dag har jeg og Daniel vært sammen i 2 år. Vi tok feiringen litt på forskudd forrige helg med hotellopphold i Tromsø, men vi skal på kino i morgen – så en type feiring blir det jo, på en måte. Det er veldig rart å tenke på at årene er gått så fort, og det er når man begynner å se tilbake på ting at man merker hvor fort tiden går. Jeg husker alt, som om det var i går. Hele historien vår er egentlig ganske romantisk, og jeg blir glad hver gang jeg tenker på den.
Oppdatering på været – det ser ut til at Finnmarkingene begynner å bli veldig værsyk, og man ville jo trudd at juni skulle være uten snø, men vet dere, dette er ikke unormalt, det er bare vi som har vært sykt heldig de siste årene med tidlig sommer. Men det er jo litt artig med værsyke finnmarkinger, du finner så mye rart på facebook her oppe fra, haha! Spesielt på iFinnmark.no
Akkurat i dag er livet mer enn greit. I dag er jeg fornøyd og gleder meg over alt det er å glede seg over. Akkurat i dag er temaet vi fikk for sosialkunnskaps eksamen mer enn bra – sosiale problemer og rusmisbruk i Norge. Det er et tema som ikke er så vanskelig, det er et tema som kan knyttes til veldig mye. Så kanskje eksamen i morgen ikke blir så ille som jeg hadde fryktet – men det får vi se i morgen. I dag er skoledagen fin.
Været er litt grått, og vinden er sur – men det snør hvert fall ikke, enda. I går var alt hvitt en liten halv time, og det gjorde at jeg faktisk begynte å lure på om jeg skulle pakke fram scooteren igjen, for sommer er visst allerede over. Det er rart det der – på vinteren begynner det å regne så snart gradestokken nærmer seg plussgrader, men når det skulle vært sommer kan det snø ved seks plussgrader (det skjedde faktisk). Nord norsk sommer alle sammen – den er helt nydelig.
Aah, fridag! Det er helt herlig å ha så mange fridager i mai. På denne dag har jeg og Daniel tatt turen til Tromsø, for bilen min må på verksted i morgen. Heldigvis ikke noe alvorlig, bare tilbakekalling på airbagene på førersiden som må skiftes ut – det er jo greit det blir i orden.
Dessuten har jeg en så fantastisk kjærest som har booket hotellrom til oss til i morgen. Altså, har jeg ikke bare verdens beste kjærest? Vi ankom Tromsø i fire tiden, og vi har for første gang på veldig lenge kjørt Norge nedover. Det var utrolig koselig, turister på tur i eget land. Vi har utrolig fin utsikt fra hotellet, rett ut mot havnen, og vi bor i øverste etasje – sykt fint. Vi har også spist utrolig fin mat på hotellet, det var utrolig godt, skikkelig date.
Jeg trengte virkelig å komme meg bort fra den lille bygden vår nå og skolen, det er fullstendig rot i hodet mitt om hva som egentlig skjer. Det har vært så mye kaos på skolen om når man har timer, og hvilke fag det er når. Samtidig som jeg virkelig trenger virkelig å slappe av for at hodet mitt skal klare å fungere til den kommende uken – eksamensuken. Jeg trenger å være uthvilt for å klare å tenke alt som skal tenkes på eksamen, jeg har to vanskelige eksamener kommende og da må jeg være klar i hodet – ikke sliten. Men skal vel klare det som alt annet.
Vel, etter flere uker uten tegn til snø tenkte jeg endelig at jeg kunne skifte til sommerdekk – for jeg kom sikkert til å ende med å få en bot for å kjøre for lenge på vinterdekk. Vet dere hva? Én dag etter at jeg har fått på sommerdekk, da begynner det å snø! Liksom, er det mulig? Det er bare jeg som har den flaksen altså..
Det er ikke uvanlig at det plutselig begynner å snø på denne tiden av året her oppe i Finnmark. For noen år tilbake, nærmere nøyaktig 2014 begynte det å snø midt i juni – og ikke bare litt. Jeg husker jeg våknet til at bakken og tærne var dekket av et hvitt teppe. Det var noe for seg det.
Selvfølgelig er det drit, for denne vinteren har vært merkelig, og våren er blitt utrolig lang, hvordan skal sommeren bli? For alt vi vet blir det en helt fantastisk sommer, men det kan man jo ikke vite på denne tiden av året. I morgen skal vi ut å kjøre, så jeg er rimelig spent. Klarer dere å gjette hvor vi tar turen denne gangen? Et tips, det er ikke Alta 😉
De siste dagene har det gått i ett, nesten uten stopp. Det har gått i skole/jobb, middag hjemme og rett i stallen – jeg er nemlig hestepasser fram til i dag. Det har vært tungt å kombinere alt, men det har gått utrolig fint. Det å kunne ta et lite avbrekk fra alt med bare å dra i stallen og gjøre masse stallarbeid, få litt fysisk aktivitet.
Jeg har også fått ridd noen av dagene, de dagene jeg har hatt lysten og motivasjonen til det. I går var en av de dagene, jeg og min flotte frieser Eemil hadde en utrolig bra økt på banen i går. Det er en god stund siden vi har hatt det, våren har hatt sin gang med smelting og endelig var banen helt snø og vann fri. Det var utrolig deilig.
I dag er timeplanen min egentlig ganske så fullstappet. Jeg har vært på skolen fra klokken ni i dag og hatt breddeidrett fram til nå, så er har jeg bare sosialkunnskapstimen igjen før jeg kan dra hjem og rydde opp i det kaoset som ligger rundt sengen, haha! Det ser ut som om klesbomben har slått ned. Like før jeg er nødt å dra til frisøren, ikke noe spesielt som skal skje med håret mitt altså. Like etter at jeg er ferdig hos frisøren er jeg nødt å kjøre å hente Daniel på flyplassen, endelig er han på vei hjem! Det føles faktisk som om han har vært borte en hel evighet. Vi må få i oss til mat på et vis, før jeg er nødt å fyke avgårde i stallen for siste stallbesøk. Alt må være klart før kvelden og morgendagen. Når jeg da kommer hjem igjen, spørs når det blir, så er det bare å dusje og hive seg i seng – for i morgen har jeg norsk eksamen!
Norsk eksamen gruer jeg meg ikke så veldig til, men jeg har noen små nerver som bobler litt nå og da. Det er jo eksamen, så hva kan man egentlig forvente? Jeg føler meg egentlig helt utmattet for eksamen i morgen, hodet er virkelig ikke på rett plass – men det skal nok gå på et vis.
Det er sykt deilig med fri i morgen – jeg kunne virkelig trengt noen timer på øyet. Heldigvis er det ikke så store greiene som skjer i morgen, det er bare å møte opp i tog og være litt sosial, før man kan dukke inn i sin dype hule igjen, haha!
Nå begynner eksamenene å nærme seg med STORMSKRITT, altså det er bare én uke til jeg skal opp i norsk skriftlig hovedmål. Det som er mest skremmende med eksamen er ikke oppgaven i seg selv, det er oppsettet på hele opplegget – alt er så blodig alvorlig. Skal du gå noen plass i det hele tatt må du ha med deg en vakt, gjør du sånn eller sånn kan du risikere å stryke osv. Det er ingen som smiler på eksamen, alle er helt “pokerface”. Det er dette som skremmer meg mest med hele opplegget, hah.
Det er også bare én uke til Daniel kommer hjem, og jeg gleder meg så sykt. Jeg kan ikke beskrive det. Det er så rart å være uten han i to uker, og alltid når han er borte de to ukene sine – går jeg alltid gjennom bildene av han og savnet blir jo ikke akkurat noe bedre, for å si det sånn. Men det skal bli fantastisk deilig å få han hjem.
Men nå skal jeg rydde rommet litt, få unna litt ting jeg ikke trenger lengre – som gymtøyet som alltid ligger i veien; nå er jeg faktisk helt ferdig med gym og det er litt deilig egentlig, men også litt trist. Nå må jeg faktisk legge en innsats i å trene på egenhånd.
Jeg tror dette har vært den verste dagen på skolen så langt. Det skriftlige eksamens trekket var helt på trynet og prøvemuntligen gikk nu så som så. Jeg har hatt så hodepine disse to dagene at jeg kjenner det virkelig skal bli deilig å bare slappe av hele helgen. Det er storhallmesse, som jeg skal spare til søndagen, for jeg tenker meg en liten tur til Alta i morgen. Samt jeg er nødt å øve til en gym prøve vi har første time på mandag, en veldig viktig prøve som er avgjørende for standpunktkarakteren. Nå er det virkelig bare å henge i mot slutten!
Nå trur jeg at jeg skal sette på en film og bare halv sove litt. Jeg trenger virkelig noen timer der hodet mitt bare slapper av, og ikke brukes for mye – hvertfall tenker på en annen måte, enn skole relaterte ting. Kanskje jeg til og med finner på noe russeaktig faenskap i løpet av helgen; siste helgen som russ må jo nytes!
Da er dommeuken kommet, det er så mye som skjer nå og nerver som har inntatt hele kroppen. Jeg tror dette blir den verste uken på veldig veldig lenge. I dag drar Daniel på jobb, og jeg har gruet meg hele dagen på det – for jeg vil ikke at han skal dra, ikke slik jeg føler meg nå, jeg trenger han virkelig. Jeg er et følelsesmessig vrak, og den eneste jeg føler jeg trenger akkurat nå, er han. Men sånn er kan det ikke bli, han er nødt å dra, og det må jeg bare akseptere.
Når jeg kommer på skolen i morgen er det på tide med prøve muntlig – og jeg hater muntlig.. Jeg klarer nesten ikke snakke eller tenke når jeg blir så nervøs. Men, jeg er bedre rustet enn alle de tidligere årene, så kanskje det for engangs skyld går bra. Samtidig så har jeg historieprøve like før trekket til hvilket fag jeg skal ha prøvemuntlig i. På torsdag får vi temaet/problemstillingen vi skal framføre, og da er det bare å henge i arbeidet. På fredag, kl. 09, er det eksamenstrekk i skriftlig.. jeg vet jeg kommer opp i norsk hovedmål, så da er jeg bare sykt spent og nervøs for de andre fagene jeg må opp i. Etter trekket er det tid for prøve muntlig, og framføre det vi har jobbet med, samt utspørring – som er den verste delen av hele opplegget.
Jeg kjenner bare magen knyte seg, det blir litt av en uke.. Her gjelder det å bare bite tennene sammen og tenke at alt er snart over – og den følelsen som står igjen når vi er ferdig med alt. Den følelsen gleder jeg meg til.
Jeg og Eemil har vært et team siden 2012, og siden den gangen har han gitt meg litt mer spenning i hverdagen. Jeg kan ærlig innrømme at det som gjør hest så utrolig artig å holde på med, er når de er litt vanskelig – spesielt med litt tøys og tull, litt hopp og sprett. Jeg har blitt kastet av en del ganger, men det har aldri gjort meg redd på noen måter, enda. De gangene jeg pleide å ri en hest som het Match ute på tur alene ble det litt spenning, og jeg elsket det. Jeg syntes det var gøy når han løftet på frambeina, hoppet og bukket, det gjorde at jeg måtte bruke de erfaringene jeg hadde for å få han til å gjøre det jeg ville. Eemil er på samme måte, i mindre grad, men han kan fort bli vrien.
I dag var en slik dag. Etter som banen nesten er umulig å ri på, brukte vi gårdsplassen. Eemil hater å gå alene utenfor banen, og alt blir plutselig veldig skummelt. Dermed ble det denne gangen litt hopp og bukk, men ikke noe større enn det. Selv om det ikke var noe mer, så gir det litt mer spenning og det er vel det som gjør ukene med hest litt artig, hehe.
De siste dagene har jeg rett og slett bare droppet sminken, rett og slett for jeg har vært så lat. Det har vært ufattelig deilig å sove litt lengre når du ikke trenger å stresse med sminken. Jeg elsker å føle meg fresh å slikt, men disse dagene har det bare vært ufattelig deilig å droppe det. Både det å være sminkefri og det å ha sminke syntes jeg er veldig behagelig – jeg plages ikke at noen av delene, bortsett fra at det tar litt lengre tid med sminke.
Når vi kom hjem på mandag var jeg ganske trøtt, og det var ganske trist å komme hjem – for her regnet det.. Nede i Sandefjord var det nydelig vær, mens her var det helt trasig. Men herregud det var godt å legge seg i sengen og lukke øynene, hadde nesten ikke lyst å våkne dagen etter og det fristet veldig lite å dra på skolen. Må man så må man.
I dag har jeg hatt tentamen i psykologi, og jeg er veldig glad for at jeg er ferdig med det også – bare én som gjenstår, men da begynner eksamenen å løpe. Det er nå det virkelige presset begynner. Men nå skal jeg bare slappe helt av, se film og gå tur – hodet mitt er helt grøt etter dagens tentamen.
