Endelig var dagen kommet. Dagen jeg har gruet meg til i én uke. Dagen jeg har gledet meg til. Dagen jeg har vært nysgjerrig på. Skolestart!
Jeg er kommet til en helt ny plass. Jeg har begynt på en helt ny skole, med helt nye studier. Jeg har virkelig gledet og gruet meg til denne dagen der skoleåret skulle starte. Jeg får endelig studere noe jeg interesserer meg for. Jeg får endelig studere noe jeg får bruk for videre i livet. Jeg håper virkelig at denne er min vei, og at det er dette jeg ender opp med.
Når jeg møtte opp i dag, var jeg så sykt nervøs at når jeg sto i kø og ventet på registrering skjelvet jeg så mye at jeg trudde et øyeblikk at beina mine skulle knekke. Hele dagen har jeg gått med hjertet i halsen, og aldri følt meg så sårbar før. Det har vært litt av en dag. Men til tross for en tøff, helt grei dag – gleder jeg meg til dette studiet. Etter å vært å sett på tv-studioet og radio-studioet følte jeg meg klar til å starte, og jeg vet det kommer til å bli tøft å lære alt dette, men jeg gleder meg faktisk litt. Jeg har sett gjennom det første faget vi skal ha dette semesteret, og jeg kan ikke få nervene under kontroll – det er så mye å holde kontroll på og følge med på. Dette skal bli spennende. Wish me luck!
Denne uken har jeg prøvd ut noe nytt – nemlig å gå sminkefri i flere dager, rettelse tre dager. Jeg kan vel kanskje ikke kalle det noe nytt, men å gå flere dager (og ikke bare én) uten sminke er litt nytt. Jeg har merket at det er ikke pudderet, for å se freshere ut, som jeg savner mest – det er faktisk maskaraen. Jeg føler meg rett og slett naken uten. Selv om jeg er den eneste som faktisk merker forskjell – for jeg vet jo at Daniel merker ikke om jeg har på eller ikke 😉
Når jeg først begynte med sminke, passet jeg veldig på at jeg ikke gjorde det til en vane. Jeg måtte kunne gå uten sminke også, og jeg kunne for all del ikke bli avhengig. Men månedene gikk, og årene kom – jeg ble avhengig. Jeg følte meg så fresh og fikk litt mer selvtillit, og da var det gjort. Enkelte ganger har jeg måtte tvinge meg selv til å gå uten, fordi jeg vet er bra for meg å gå uten og det er faktisk utrolig deilig også – til tross at jeg følte meg naken.
Hver uke har jeg én fast sminkefri dag, og det er søndag. Selv om vi går ut, eller gjør noe annet – den dagen skal være sminkefri. Det er utrolig viktig for meg og litt deilig også. Da trenger man ikke tenke på å måtte stå foran speilet.
Nå er det HELG, og jeg er bare noen dager unna skolestart. Herregud som jeg gruer meg og nervøs som jeg er! Jeg vet ikke hvordan jeg skal føle. Jeg får av og til lyst å skrike, høyt – men jeg gleder meg innerst inne, den er bare druknet i nervøsitet 😀
GJEEESP! God kveld, alle flotte mennesker der ute. For en uke og dag det har vært. Det kjennes virkelig at skolestart begynner å nærme seg, for jeg blir bare mer og mer nervøs for hver dag som går. Jeg er litt skjelven kan man si. Alt dette er så sykt skummelt, og jeg føler meg liten i den veldig store verden.
I dag kjørte jeg til Kristiansand, og jeg må jeg faktisk er veldig glad for å være her. Det føles litt tryggere nå, merkelig nok. Etter tre timer i bil var det godt å komme fram, og resten av dagen ble brukt sammen med Pernille på shopping. Hun er nettopp ankommet byen, og jeg hjalp henne litt med alt hun trengte fra Ikea. Jeg har vært noen runder i den butikken nu.. hah! Jeg er helt utslitt, men det har vært en utrolig fin dag!
Jeg kom til å tenke på; for ett år siden var jeg nervøsere enn jeg var de gangene jeg fikk sprøyte på barneskolen – men jeg var også i ekstase denne dagen. For nøyaktig ett år siden, klarte jeg førerkortet til bil. Jeg kan enda huske hvordan det var første gangen jeg satt meg inn i bilen min og faktisk kjørte på egen hånd, helt alene og det var sykt rart. Dette året har jeg lært utrolig mye når det kommer til bilkjøring og jeg har fått mye erfaring som sjåfør. Det er sykt digg med lappen altså!
Nå har jeg nettopp fått alt på plass her i leiligheten, og det begynner å komme seg. Jeg har kun noen få ting som må på plass nå før alt er slik det skal være. Videre i kveld skal jeg se litt på serie, og kose meg her med stearinlysene mine. Om ikke lenge finner jeg vel sengen også, det skal bli deilig.
God morgen alle sammen! I dag skinner solen og vinden løfter friskt i håret – skyene farer forbi og temperaturen er faktisk ganske grei. Det har vært stabilt rundt 17-19 grader denne uken, så det har bare vært avhengig av om det har vært sol eller ikke for å bli shorts/kjole vær – eller om det faktisk hadde passet med bukse. Solen er veldig avgjørende for hvordan jeg kler meg, er det overskyet kan jeg faktisk ha muligheter til å bruke genser eller noe tynt med lange armer.
I går regnet det fryktelig, fra klokken to og utover kvelden. Det ble skikkelig innevær etter hvert. Vi her hjemme brukte dagen til litt bilkjøring og innendørsaktiviteter. Jeg fant hvertfall ut at jeg skulle leke litt barn igjen, og sammen med lille Julie begynte vi med lego. Jeg fikk bygd et veldig høyt tårn, med borg rundt. Jeg er sikker på at tårnet er langt over 1 meter, kanskje til og med rundt 1.20, for det når meg faktisk over brystene og jeg fikk brukt nesten alle klossene som var å oppdrive i dette huset, men bare nesten. Ikke at jeg er så veldig høy selv akkurat.. Etter at vi hadde lagt Julie satt vi alle oss ned i sofaen for å se en film. En veldig veldig merkelig film. Jeg skjønte absolutt ingenting under filmen, og heller ikke når filmen var ferdig skjønte jeg den. Jeg tror kanskje at hvis jeg hadde sett den om igjen hadde jeg skjønt den, men jeg tror faktisk ikke at jeg gidder det.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke dagen på i dag, og tar det som det kommer. Som jeg egentlig gjør alle dagene mine her nede. Jeg finner alltids på noe.
Åh herre for et vær det var i natt. Jeg våknet i halv fire tiden av himmelen som brølte over hodet mitt, og regnet som pisket i taket. Det er bra lenge siden jeg har vært borti så kraftig regn som det var i natt – trodde nesten det skulle ta knekken på taket. Heller ikke rullegardinen kunne sperre for det lyset som lynet ga fra seg i natt, hele rommet lyste opp. Jeg hadde lyst å sove, men det var faktisk ganske spennende å høre på været som herjet der ute. Jeg sovnet ikke før klokken var kvart over fire og da falt jeg i veldig dyp søvn.
Dagen i dag har jeg faktisk hatt litt kløe i fingrene etter rydding; derfor ryddet jeg litt på kjøkkenet og ryddet ut av oppvaskmaskinen etter å fått i meg litt frokost. Senere tok jeg meg av kofferten min som ikke så ut, samt støvsugd hele garasjeloftet. Jeg flytter ut av det i dag, og inn i huset – alle gjestene til denne familien er reist og det er ledig rom inne! Skal bli litt deilig♥ Ellers har jeg faktisk brukt dagen min på senteret, og en tur i Bugårdsparken sammen med Therese, lille Julie og Roman.♥
Forresten, så setter jeg frist på spørsmålsrunden til i morgen kl. 17:00. Vil du stille meg noen spørsmål som skal være med i denne runden, så still dem innen i morgen kl. 17 i kommentarfeltet. Denne spørsmålsrunden vil bli publisert i morgen, eller eventuelt fredag. 🙂
I dag reiste Daniel fra meg, og jeg tror aldri noen gang at det har vært så tungt før. Mye av problemet ligger kanskje i at jeg er ikke hjemme, som er tungt nok fra før. Men det hjelper faktisk ekstremt mye at jeg har Therese og gjengen her nå. Det er som å ha en del av Daniel her, og det gjør ting hvert fall litt lettere. Det blir selvfølgelig mye tommere her nå som han er reist, og spesielt når jeg blir alene i sengen om natten. Heldigvis har jeg knappet til meg en av t-skjortene hans før han dro.♥
Disse to ukene skal brukes på å mentalt forberede meg på skolestart. Jeg fikk mail fra skole i dag, om registrering, semesteravgift og diverse opplysninger jeg trenger nå mot skolestart. Denne mailen åpnet øynene på meg, og jeg innså hva jeg faktisk er på tur å gjøre. Jeg skal faktisk begynne på en helt ny skole, jeg vet ikke hvor noen av oppmøte-stedene er, jeg kjenner ingen og plutselig fikk jeg litt panikk. Skolepanikk. Det skremmer vettet av meg å ikke ha kontroll på hvor jeg skal gå, eller ha en plan. Det er slik at når jeg blir nervøs for noe, spesielt kjøre bil på steder jeg ikke kjenner, så må jeg ha en plan for alt. Når jeg skal ut å kjøre bil må jeg være helt sikker på ruten jeg skal kjøre, hvordan jeg skal parkere og back-up planer om noe ikke går som planlagt. Her kan jeg ikke det, for jeg kjenner ikke skolen – hvor noe som helst ligger og jeg må ta alt på sparket – det gir meg litt panikk. Haha!
Ellers skal jeg for harde livet prøve å nyte den siste delen av sommerferien! Håper dere gjør det samme 🙂
Husk spørsmålsrunden folkens! Det er bare å stille masse spørsmål i kommentarfeltet.
Nå som vi er kommet hit sørpå, så er det mange tanker som surrer i hodet mitt. For mitt hjerte ligger nærmest Finnmark, snøen og livet ute i villmarken på snøscooter. Jeg er spent å se på hva framtiden bringer, og om jeg kommer til å trives her sørpå i varmen. Jeg er ingen person som elsker alt for varme dager for lenge, men i små perioder er det litt deilig – som en ferie.
Jeg tror nok ikke jeg er ferdig med livet i Finnmark, jeg har bare satt det på vent. For livet mitt er der oppe, langt oppe i nord. Der naboen din er en skog, og man har privatliv. Der kjøpesenteret ikke er større enn matbutikken og det eneste du kan bruke penger på er mat og drivstoff. Der det ikke spiller rolle hvilke klær du velger å bevege deg rundt i – uansett om det er pysjbuksa, morgenkåpa eller ullundertøyet.
Jeg prøver noe nytt, og for alt jeg vet trives jeg bedre her enn jeg forventer. Hvem vet? Kanskje jeg ender opp her likevel, man skal ikke se bort i fra det, men per dags dato; så er det til Finnmark jeg hører hjemme. Det er Finnmark som er mitt hjem, og som står meg nærmest. Planen er å flytte nordover igjen så snart vi er ferdig her, om det er det jeg enda vil når den tid kommer. Mye kan forandre seg på tre skoleår.
// Etter at v70’en ble solgt for noen uker siden var vi nødt å skaffe oss en ny “perle” som passer den nye tilværelsen!
I går satte vi kursen tilbake til Sandefjord, og her blir vi helt til skolestart. Det er alltid like koselig her i Sandefjord med familien til Daniel, og gleder meg til å bruke den resterende sommerferien her. Nå er det jo heller ikke så veldig lenge til skolestart, og jeg små gruer meg allerede. Det som skremmer meg mest er jo at jeg ikke kjenner noen, eller vet hvor jeg skal gå. Jeg syntes det er vanvittig skremmende og skulle gjøre slike ting helt alene – uten en eneste som støtte. Men jeg får bare ta det som det kommer.
I går hentet vi faktisk bursdagsgaven min også, på den nye elektrokjeden Power. Mamma og gjengen har sammen med Daniel fikset meg et helt splitter nytt speilreflekskamera – Canon EOS 750D. Det er fantastisk, og jeg elsker de bildene jeg får med den. Jeg og Daniel har testet det ut både i går og i dag – jeg er veldig fornøyd!
Vi tok også en utrolig gøy match i Bowling og bittelitt Biljard på kvelden. Jeg tror vi spilte fire runder i Bowling før vi ga oss – og selv om jeg ikke er den beste i bowling var det utrolig gøy! Det er i dag den siste dagen med lillebror her, for i morgen reiser han hjem til Finnmark igjen. Han gleder seg selvfølgelig litt, for da kan han endelig kjøre lettsykkelen sin. Han tok Lett-MC lappen dagen før vi kjørte sørover, så jeg skjønner at han har kjøresugen!
Halloen fra Kristiansand! For en dag det har vært i dag. Vi startet fra Sandefjord i 12 tiden, og var fremme i Kristiansand rundt klokken var 15. Hele dagen har gått i bil, løpe rundt på Ikea, samt ut av bilen og inn i leiligheten. Vi kjøpte inn det meste vi kom på at vi trengte, som vi så med engang manglet, før vi begynte å rydde alt på plass. La meg si det enkelt – hele leiligheten var en stor bombe og alt var bare kaos når vi begynte. For noen uker tilbake var vi her bare for å lempe av flyttelasset, så det var jo litt kaos fra da. Men etter hvert utover kvelden nå, så er det meste begynt å falle på plass. Jeg er veldig sliten, og gleder meg som en liten unge til å legge meg i den deilige sengen som står å venter på meg. Altså, den ser helt himmelsk ut der den står på rommet og skriker etter meg.
Det er helt fantastisk å få noe eget, der bare vi bestemmer hva vi liker best og slik blir det. Jeg har valgt et utrolig fint nattbord på Ikea, som er rett og slett nydelig. Jeg elsker det! Daniel har stått på som en helt her for å få opp de møblene vi har kjøpt inn – og han vil jo ikke gi seg heller nå! Han er jo den typen som ikke gir seg før alt er gjort, så av og til må jeg faktisk stoppe han så han får spist eller sovet. Jeg ga han lov til å begynne på tv-bordet nå, men så snart jeg er ferdig med bloggingen lar vi resten være til i morgen.
Det var deilig å se når det faktisk gikk fremover her, for det var veldig tydelig når gulvet kom til synet igjen. Men nå gjesper jeg faktisk så mye at det er på tide å ta kveld. Håper alle får en super helg! Jeg skal bruke helgen til å få på plass ting i leiligheten og bli litt bedre kjent med byen vi nå bor i.♥
Når jeg pakket ned rommet mitt i slutten av juni/begynnelsen av juli visste jeg ikke om det var verdt det. Jeg visste ikke om alt jeg gjorde da var til noen nytte. Vi visste heller ikke om det å kjøre 2260 km med henger på slep og fullstappet bil langs vårt langstrakte land var verdt det. Vi hadde ingen aning om vi var nødt å pakke alt tilbake i bilen og henger for å starte nordover igjen når sommeren var over. Vi visste ingenting om det vi gjorde var bortkastet.
Men når jeg fikk vite dommen, at jeg hadde fått skoleplass – var ingenting av det vi hadde gjort bortkastet. Det var en lettelse langt inne i sjelen min. Alt arbeidet hadde blitt belønnet. Alt det harde arbeidet med å finne leilighet, pakke ned hele rommet og inn i bilen, kjøre hele Norge på langs for å komme oss til vårt nye hjem – ingenting hadde vært nytteløst. Nå gleder jeg meg litt over dette nye eventyret i mitt nye kapittel.
Helt siden vi kom ned har vi levd i et lite kaos, både av ting som er overalt og usikkerhet. Alt kan skje, og siden svaret på skoleplassen ikke var klart da vi kjørte sørover, var vi uviten. Nå er vi helt sikker, jeg har i dag fått vite at jeg har fått plassen, takket ja til skoleplassen og meldt flytting til vår nye boplass – Kristiansand. Leilighet var allerede klar før jeg sluttet på vgs, jeg var raskt ute med å leite etter leilighet selv om det var en risiko at jeg ikke kom inn på skole. Vi fant noen veldig hyggelige leiere som var villig til å finne løsninger sammen med oss og leiligheten var jo helt nydelig – og fra 1.juli overtok vi nettopp den.
Bare noen dager etter at vi var kommet ned hit kjørte vi til Kristiansand for å se leiligheten og byen. Vi fikk en varm velkomst med regn som bøttet ned som verst. Selvfølgelig gjorde ikke det så veldig mye, men det var litt kjipt å bære alle sakene våre inn i regn. Heldigvis dempet det seg litt til akkurat da, så tingene våre ble ikke så veldig våt. Leiligheten var utrolig fin, og jeg gleder meg til å få noe eget sammen med min kjære.
Jeg har valgt å studere journalistikk, og er veldig spent på studiet. Jeg fant først ut for ett år siden hva jeg ville studere, og har ikke så veldig mye kunnskap om studiet, men når jeg tenker mer og mer på det – så føles det veldig riktig. Jeg elsker å høre sladderet, høre om andres liv, forske litt i historier og ta opp tematikk som er viktig i samfunnet. Jeg syntes det er spennende – så kanskje dette virkelig er min drømmejobb og det jeg vil drive med resten av livet? Det blir spennende å se hva jeg begir meg ut på.
Men inntil skolen begynner, skal jeg bare nyte sommeren og friheten litt til. I morgen setter vi kursen mot Sverige for litt shopping og eventyr! God kveld videre♥
Det er ikke så veldig lenge siden vi kom nordfra og har bare vært i Sandefjord noen dager. Jeg tar hele oppholdet som en ferie, og ikke noe permanent. Det har ikke helt gått opp for meg at vi kanskje blir værende her nede i et par år. Det er heller ikke lenge til jeg får vite hva fremtiden bringer, og hvordan jeg skal leve livet fra nå av. Alt bærer på den ene svaret jeg venter på – har jeg fått skoleplass eller ikke?
Disse dagene har vært veldig gøy, vi har både bowlet, shoppet litt, matet fugler og kjørt litt rundt omkring. Det har vært og er som en ferie. Dagene framover skal vi ta som de kommer, har ikke så veldig mange planer – men vi har noen ideer som skal iverksettes senere denne sommeren eller når vi føler for det. Vi lever veldig spontant og fastsetter nesten ingen datoer.
Jeg har dårlige ideer for tiden til kule innlegg, så kom gjerne med ideer og forslag som kan settes ut i liv. Jeg har for tiden ikke kamera ettersom jeg glemte den med flyttelasset, så det vil dessverre bare bli mobilbilder en stund fremover. Nå skal jeg slappe av videre i solen, så får dere ha en fin dag videre!
Nå er det kun to dager til vi drar avgårde, og jeg kjenner mest på engstelsen nå. Det å sette ut på egenhånd er litt skummelt. Jeg har heldigvis Daniel, så det er ikke det at jeg ikke føler meg trygg nok, men det er bare litt skummelt og litt morsomt på samme tid.
I dag (i går) har vi hatt en liten feiring her hjemme. I forrige uke, på vei hjem fra Alta kom mamma med en strålende idé om å feire bursdagen min før vi drar. Jeg er ikke her på bursdagen min, og siden store deler av familien min bor her oppe, var det like greit å feire mens vi enda er hjemme. Jeg har ikke bursdag før om tre uker, men det gjør vel egentlig ingenting?
Det var utrolig koselig å ha alle her, og ønske meg lykke til videre. Det er nok en stund til jeg får råd å reise oppover, det er ganske dyrt å bare sette ut på reise som student. Tusen takk mamma for en minnerik bursdagsfeiring tre uker før tiden! Det var super stas.
I morgen (i dag) er den store pakkedagen. Jeg har pakket helt siden Daniel reiste for to uker siden, men det jo enkelte ting jeg ikke har kunne pakket ned – som i morgen blir pakket ned og inn i bilen/hengeren med alt sammen. Nå har noe av det lugget på rommet mitt i to/tre uker, og rommet har rett og slett ikke sett ut når esker har stått i hytt og pine. Det var som rene labyrinten å komme seg til døren enkelte ganger. Nå begynner rommet å bli ganske så tomt, og det er en litt rar følelse – en veldig rar følelse faktisk. Men nå skal jeg prøve å få i meg litt søvn her!
I dag har det vært en helt utrolig bra dag! I morges våknet jeg i halv ti tiden, så jeg ble liggende i 1,5 time å lese boken Et helt halvt år, og jeg elsker den. Jeg har filmen også, som jeg skal se når jeg har lest boken ferdig. Jeg leser alltid boken (hvis jeg rekker) før jeg ser filmen, for boken er som regel litt dypere enn hva filmen er. Dermed kan jeg huske når og hvor i filmen de og de tankene er, tanker som blir beskrevet i boken. Jeg elsker dessuten å vite om mine bilder jeg får når jeg leser, blir det samme på lerrete – det er det gøyeste med hele opplevelsen av å skape en bok til film. Er det en bok jeg virkelig ønsker skal komme på film er perfekt kjemi av Simone Elkeles, om den ikke allerede finnes da.
Etter å lest, var det på tide å komme seg i stallen. Solen skinte på den blå himmelen, som ikke eide en eneste sky. Gradestokken viste 18 grader, og jeg hadde planlagt med meg mindre klær – sånn i tilfelle jeg svettet bort i varmen. Jeg gjorde alt stallarbeidet før jeg hentet inn Eemil, og brukte goooood tid på å stelle han. Jeg hadde det ikke travelt, og vi skulle bare kose-ri uansett. Jeg kommer virkelig til å savne denne hesten utrolig mye. Han har et hjerte av gull♥ Dette var nok siste dagen jeg fikk ri gullhesten på en veldig god stund, men har bestemt meg for å dra innom hver gang jeg er i bygda og mulighetene tilsier det – så det var forhåpentligvis ikke farvel for alltid.
Den solrike dagen fortsatte, og jeg er glad jeg fikk vært ute noen timer – for når jeg kom hjem og hadde vært i dusjen fikk jeg maks 10 minutter med den deilig solen og boken. Mørke skyer kom snikende over fjellet og slukte solen. Da gikk jeg heller inn, og begynte på plikten – pakke mer. Nå ligger alt på gulvet (bortsett fra klærne mine, de skal jeg prøve å få vasket nå før jeg setter de i kofferten – om jeg ikke gjør det før til uken, må se litt på det).
Jeg har også fått spilt krokket med mamma og Hjalmar – og denne gangen vant jeg begge rundene! Det har vært umulig helt siden fredag i forrige uke å slå Hjalmar, men endelig klarte jeg det – det var virkelig på tide! Det er på en måte blitt en liten rutine å spille krokket etter middag, og det er utrolig koselig.
Etter at jeg for rundt 7-8 år siden begynte å ri frieser hestene, fant jeg min nye drømmehest. Som liten var min største drøm å få ri en dansk varmblods og det var drømmehesten, jeg syntes de var majestetiske og utrolig flotte, og det er de enda – men jeg endret mening ganske fort når jeg begynte å ri først Carin, Frøya og til slutt Eemil. Jeg har forelsket meg helt i rasen. De er helt utrolig vakre, og så kongelige – med lang man og hale, hovskjegg og utrolig flott hode, samt praktfull kroppsbygning.
Nå er det nesten 6 år siden jeg begynte mitt eventyr med deg. Det er nesten 6 år med erfaring fra din rygg. Jeg kjenner dine tendenser. Jeg kjenner bevegelsene dine. Jeg vet hvordan du oppfører deg, og vet hvordan jeg skal håndtere det. Gjennom nesten 6 år, har jeg lært meg å kjenne. Vi har deltatt på kurs i både sprang og dressur, og begge deler har vært utrolig artig. Du har kastet meg av et par ganger, av forskjellige grunner – men du har aldri skadet meg. Nå, nesten 6 år senere avsluttes det utrolige eventyret og jeg kommer til å savne det, så ufattelig mye. Jeg har lært utrolig mye fra din rygg, og det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. Det har vært en lærerik opplevelse.
Jeg har mast litt på mamma de siste dagene om å ta en tur til Alta, på en skikkelig jentetur – jeg ville ha litt kvalitetstid med mamma et annet sted en hjemme, gjøre noe sammen og da passet det virkelig med en shoppingtur til Alta. I dag var dagen! Det beste var faktisk at vi fikk med oss bestemor, og det var utroooolig koselig. Vi stresset ikke rundt i butikken på jakt etter noe, vi shoppet med øynene i dag (og lommeboken litt, men bare litt) og tok oss god tid på alle butikkene vi ville innom. Vi stresset hverken til eller fra Alta, og derfor er det bare en time siden vi kom hjem. Vi hadde heller ingen menn som stresset oss eller maste;)
Når vi ankom Alta måtte vi finne noe å spise, alle begynte å bli ganske sultne. UNO var stedet, der delte jeg og bestemor toast m/ost og skinke, mens mamma spiste noe annet (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Dagen fylte videre med trasking i butikker og hadde det nu litt artig gjennom alt. Det begynte å bli tiden for å spise igjen – mat er veldig viktig på slike turer! Vi fikk med oss onkel som bor i Alta og gjengen på Du Verden matbar – jeg bare elsker det stedet, og maten! Vi har fått sett på det nye verkstedet hvor han har startet firma, før vi (alle utenom meg) dro hjem til dem for å drikke kaffe og skravle litt.
Stakkars bestemor var ganske så sliten når vi kom hjem. Hun er langt ifra vant til å være så lenge borte fra hjemmet, samt hun fikk jo ingen middagshvil heller. Men jeg er utrolig takknemlig for at hun ble med oss, litt kvalitetstid sammen med bestemor og mamma. Som en venn sa; tre generasjoner på shopping sammen♥ Denne dagen kunne virkelig ikke blitt noe bedre!
Nå er det ca. 10 dager til vi vender nesen sørover, og for å si det enkelt – rommet er et lite kaos. Og vet dere hva det verste er? Det er bare mine saker igjen.. Det er kanskje ikke så stort kaos som det høres ut som, for jeg har egentlig ikke så mye saker – men eskene som står rundt her får det til å se ut som et evig kaos. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av dem når de ikke er ferdig pakket. Ettersom jeg jobber litt her og der, samt drar i stallen nå og da – så pakker jeg mellom alt; litt nu og litt da. Den fullstendige tømmingen starter når Daniel kommer hjem, for da er det ikke mange dagene før det hele skjer. Jeg stresser ikke, det er enda 10 dager igjen og det begynner å bli ganske tomt allerede.
I dag har jeg vært en tur hos gullhesten min, og vi hadde en fantastisk økt pluss en koselig tur etterpå. Jeg kommer virkelig til å savne å ri han i hverdagen, og det skal bli tungt å reise fra han – men kanskje jeg er heldig å få lov til å ri han når jeg kommer på besøk. Ellers i dag har jeg ikke gjort så veldig mye, kun ryddet litt. Bortsett fra turen i stallen, har jeg faktisk ikke vært ute av eiendommen. Den eneste gangen jeg gikk ut døra var når jeg og mamma skulle spille en match i krokket, og da var det sykt godt å komme ut litt. Det har faktisk vært utrolig godt å være ute disse dagene, selv om det har regnet – ja, jeg har vært ute selv når det har høljet ned. Det er faktisk veldig forfriskende.
Men nå skal jeg sove, så jeg kommer meg opp i morgen!
For en utrolig flott kveld det har vært! Mamma har disket opp med utrolig god grillmat, grillspyd med både kylling, svin og biffstrimler; med potetsalat, salat, maiskolber og saus som tilbehør. Vi grillet i vår lille koselige krok nederst i hagen, omringet av flotte trær og hjemmesnekret benk. Vi har vært heldig med været i kveld, de tidligere dagene har det bare regnet, mens i kveld har temperaturen vært grei og ingen vind.
I kveld har det bare vært meg, mamma og Hjalmar. Det er litt deilig det også, for nå som jeg snart drar vil jeg få så mye tid med dem som mulig. Det mangler selvfølgelig noen vesentlige personer, som jeg skulle ønske var rundt her sammen med oss – men jeg har kost meg masse med disse to turtelduene i kveld, og maten.
Vi har også spilt litt god gammeldags krokket. Det bringer tilbake mange gode minner, der familien var samlet og hadde det gøy med litt konkurranse i form av spill. Nå som sosiale medier har tatt over store deler av livene våre, er det ufattelig deilig å gå tilbake til da man faktisk måtte bruke fantasien for å gjøre det litt ekstra gøy. I kveld er det kun jeg som har hatt telefonen på meg, ettersom jeg er litt avhengig av den nå som kjæresten er til sjøs. Det er jeg veldig imponert over mamma og Hjalmar, de er veldig flink å legge bort telefonen i slike sammenhenger. Begge hadde telefonen sin inne i huset, og jeg syntes det er veldig bra, for man trenger faktisk ikke å være tilgjengelig til enhver tid eller dokumentere alt – selv om jeg av og til skulle ønske de var bitte litt flinkere å ha den med seg når de drar noen plasser! De har også innført en regel om å ikke være på facebook etter klokken 10 om kvelden, og dette har de holdt på med en stund, som i seg selv er imponerende i forhold til det samfunnet vi lever i.
Uansett, Hjalmar vant så og si alle rundene vi spilte, med mamma og meg hakk i hæl. Enkelte runder var det ganske så jevnt. Gøy var det hvertfall, og jeg håper virkelig det blir flere slike kvelder!♥
Når det kommer til å ødelegge teknologiske ting, så er jeg en ekspert. Julen 2015 klarte jeg bokstaveligtalt å bøye iPhonen min, samt ødelegge lyden på den. Vel, det endte med at jeg solgte den til en som kunne bruke den som dele telefon da det enda var ting i den som kunne brukes – for den var jo like hel, det var bare litt bøyd og ikke ville skru seg på igjen etter det.
For to uker siden leverte jeg skolepcen min til avtanking, så jeg kunne være admin på min egen pc nå som jeg ikke lengre ville være i skolesystemet. Jeg fikk den tilbake dagen etter. Jeg skrudde den ikke på før ca en uke siden. Jeg klarte å gjøre noe feil, og endte med at jeg ville restarte hele greia. Det jeg ikke visste, var at den knappen jeg hadde valgt å trykke – den slettet hele windows systemet. Pc-skjermen var svart med noen fine bokstaver og litt tall på – videre enn det kom jeg ikke. Ikke er jeg en dataekspert heller og hvertfall kan jeg ikke med windows ettersom jeg selv har mac.
Det jeg gjorde var å levere den med pappa som skulle på skolen på mandag, jeg hadde selv tidligvakt på jobb og kunne ikke få levert den til skolen. Jeg har ikke fått pcen tilbake enda, for den er sendt til noen eksperter som skal prøve å få den i orden. Jeg er veldig spent å se på når jeg får den tilbake, for skolen selv kunne visst ikke fikse dette på egenhånd.
Nå har jeg endelig fått vite dommen på eksamenene mine, og var jeg skjelven når jeg skulle klikke meg inn på skolearena? Så absolutt.
På både forberedelsesdagene og eksamensdagene gikk alt supert i begynnelsen. Inntil jeg fikk panikk om at jeg kanskje ikke hadde svart på oppgaven, tok med ting som ikke var relevant osv osv. Det var flere av eksamenene jeg kom hjem fra og begynte å gråte fordi jeg følte alt gikk rett vest. Når jeg kom hjem fra disse hadde jeg én tanke i hodet og det var; så lenge jeg består er jeg fornøyd.
Så der sto jeg skjelven på jobb og trykket meg inn på skolearena for å få svarene jeg hadde ventet så lenge på å få. Jeg hadde så vondt i magen, og hadde egentlig bare lyst å legge meg ned før jeg trykte på “karakterer”-knappen. Nettsiden lastet inn, og det lille sekundet følte som en evighet. Når det endelig kom opp så jeg at karakterene hadde kommet, men det var for smått for meg å se tallene. Jeg zoomet inn – og hjertet mitt stoppet et lite sekund.
Følelsen var herlig, og jeg følte meg velfortjent til en god lunsj med min kjære. Å bruke 45 kroner på mat nå var for å feire. Jeg hadde ikke bare bestått, jeg hadde bestått med mye bedre karakterer enn jeg hadde trodd selv. Jeg visste ikke at jeg var i stand til å gjøre det mye bedre på eksamen, enn jeg hadde vært på tentamener tidligere denne våren – til tross for at eksamensoppgavene var helt på trynet. Nå kan virkelig videregående-kapittelet lukkes med et smil om munnen og se på det hele som et stort minne.♥
