Studiedag betyr en veldig chill dag for meg, eller hvert fall i dag. Jeg har klart å ta igjen det skolearbeidet jeg hang etter med, så da er jeg egentlig fornøyd. Dette er også siste uke før påskeferien, og vi har egentlig bare to skoledager denne uken. Jeg har gjennomført en av disse dagene og har bare én igjen. Jeg gleder meg virkelig til å bare få ferie!
Jeg er ikke blitt hundre prosent frisk, jeg snufser og hoster ennå, men jeg er frisk nok til å gå ut døren, og faktisk gjøre litt ting. Jeg håper bare å bli helt frisk til påske, for det ville vært utrolig kjipt å være syk i påsken..
I dag har jeg og Daniel en veldig rolig dag. Klokken er tolv, og han sitter enda i morgenkåpen. Jeg har fått på meg litt klær da, hah. Været er helt greit, det er litt overskyet og temperaturen er veldig fin – helt oppe i seks grader faktisk. De siste dagene har vi hatt ekstremt fint vær, sol og skyfri himmel.
Vi har egentlig ingen plan for dagen, bortsett fra å spille litt spill og bare ha det koselig.♥
Det er blitt veldig vanlig i dagens samfunn med skilte foreldre, og jeg har ikke helt svaret på hvorfor. Mine foreldre skilte seg vel i 2009, så det begynner å nærme seg ti år siden. Jeg og lillebror har dermed flydd mellom to hjem i en del år, og det var ikke før i 2014 at jeg bestemte meg for å bo fast på en plass. Lillebror har ikke før nylig bestemt seg for å bo fast på en plass.
Med skilte foreldre, er det veldig naturlig å få steforeldre. Opp igjennom tiden har foreldrene mine hatt forskjellige partnere, og noen av dem har på forskjellige måter fått en liten plass i hjertet mitt. Jeg har aldri hatt problemer med at foreldrene mine har funnet nye partnere etter at de ble skilt, for jeg visste at de bare var “bonusmødre” og “bonusfedre”, men det var ingen som kunne erstatte moren eller faren min.
Når du har personer som kommer inn i livet ditt, på mange måter uventet, men som du blir veldig fort glad i, og så bare plutselig forsvinner de er det ikke bare å gi slipp. Jeg har enda jevnlig kontakt med en av de tidligere partnerne til mamma, og slik er det bare. Jeg er veldig glad for at vi ikke mistet den kontakten, selv om det ble slutt mellom dem, for jeg ble veldig glad i han under den perioden han bodde med oss.
Nå er begge foreldrene mine i veldig stabile forhold. Pappa er gift, og selv om måten dette skjedde på var vanskelig for meg å håndtere, så er jeg fornøyd så lenge han er lykkelig og det er alt som betyr noe for meg. Mamma er forlovet, og vi venter egentlig bare på bryllupet. Jeg er veldig glad i forloveren til mamma, og vi har sammen en intern og dårlig spøk på gang, det har vel holdt på ett år med den nå.
Foreldrene mine er også veldig gode venner, selv om de valgte å gå hver sin vei for nesten ti år siden. De kommuniserer godt, og jeg vet at de prøver for min og lillebror sin del. Ingenting kan forandre på at de er foreldrene mine, og jeg vil alltid være glad i dem.♥
Ukens sang: Kris Kross Amsterdam feat. Ty Dolla $ign – Are You Sure? (Acoustic version)
Ukens middag: Skal jeg være ærlig med dere, så vet jeg faktisk ikke. Jeg har ikke hatt smaksløker denne uken, så jeg vet egentlig ikke hvordan ting har smakt. Jeg bare vet hva jeg har spist og konsistensen på det.
Ukens cravings: Appelsinjuice og Coca Cola..! Alt man trenger når man er syk.
Ukens humør: Til tross omstendighetene har humøret mitt faktisk vært ganske så bra. Jeg er overasket over at jeg kunne ha et så godt humør, selv om jeg har vært drittlei av å være syk og bare ligge i sengen fem dager på rad. Det er kjempebra iforhold til forrige ukes humør, så jeg er storfornøyd med det!
Ukens nedtur: Det må absolutt være at jeg har vært syk denne uken, og opp på det hele hatt mensen. MEN til tross av det har jeg gjennomført alle ukens «oppdrag». Jeg fikk handlet på tirsdag og jeg gjennomførte framføringen på torsdag.
Ukens høydepunkt: Det er definitivt at min kjære endelig kom hjem i går! Etter 2,5 uke var det herlig å få han hjem igjen❤ Jeg har virkelig savnet han, så ingenting er bedre enn å få han hjem da.
Jeg har vært veldig emosjonell den siste tiden, og jeg har begynt å gråte for ingenting. Når jeg så på Sophie Elises Verden for noen dager siden, så begynte jeg nesten å gråte av det Kasper og Fetisha sa til henne på grunn av den røde løperen og angsten som fulgte med den. Altså, hvem begynner å gråte av noe slikt? Jo, jeg. I mine veldig emosjonelle perioder, som nå.
Derfor er det utrolig viktig for meg i disse periodene, å ikke finne en skikkelig grinefilm. Da ender jeg opp med å grine hele filmen og egentlig ikke få med meg noen ting som skjer.
I går skulle jeg se film, og da var jeg selvfølgelig på jakt etter en romantisk film som kunne gjøre meg godt og føle litt lykke. Tittelen på denne filmen passet jo bra og jeg har sett den på reklamene til Tv2 Livsstil. Å jeg må si, jeg begynte ikke å grine, eller nesten da. Den kom nok en liten tåre. Men jeg følte meg faktisk utrolig bra etterpå! Dette er en film man kan begynne å grine av, men den er ikke i det “verste” laget.
Filmen i seg selv var helt grei egentlig. Den slår nok dessverre ikke Letters To Juliet, men er på god vei på favorittlisten min. Mamma Mia har jeg også elsket siden jeg var liten, så den havner nok under den også. Men den er absolutt verdt å se! Hvis du liker romantikk, vel å merke.
Åh, favoritt ordet mitt. Jeg elsker romantikk, og kjærlighet, i alle former. Jeg vet ikke hvorfor, men det er bare meg. Jeg elsker å se ting som har med romantikk å gjøre, alt fra såpeserier, til bøker, til filmer. Når jeg ser filmer alene, så går jeg all in på sjangeren romantikk, omså at jeg ser filmer om igjen. Jeg ser så og si aldri noe annet når jeg er alene. Jeg føler jeg er den eneste i verden som vil se romantiske filmer, for jeg finner ingen som vil se det med meg og derfor ser jeg det bestandig når jeg er alene. Jeg kan da umulig være den eneste “håpløse romantikeren”?
Når man ser på favorittfilmene mine, så skjønner man med engang at jeg bare elsker romantikk. Jeg kan se Dear John, Letters To Juliet, Fifty Shades, Mamma Mia opptil flere ganger. Jeg kan drømme hele dagen om kjærligheten, og alt som hører med. Jeg kan høre på kjærlighetssanger dagen lang og går aldri lei. Kanskje det var derfor jeg falt pladask for sangene til Justin Bieber eller One Direction?
Jeg kan gå rundt på et nydelig sted, og alt jeg føler er kjærlighet. Jeg fylles med kjærlighet fra topp til tå, og jeg føler meg bare lykkelig.
Samtidig som alt høres ut som en drøm, alt dette med romantikk og kjærlighet, så kan selv kjærligheten føles helt jævlig. Det kan såre deg til det dypeste. Føre deg til det mørkeste. Skremme livet ut av deg. Man kan få vanskeligheter med å åpne hjertet sitt igjen, for redselen for å bli såret så hardt og brutalt er så sterk. Alt er ikke bestandig en dans på roser, men det er så verdt det til slutt.
Det skal de rette personene til for å åpne et såret hjerte.
Jeg er endelig på bedringens vei! Jeg har faktisk ikke lugget i sengen i dag, og det er et STORT skritt for en som har vært sengeliggende fire dager på rad. Jeg har selvsagt fått gjort mine to “hovedmål” for denne uken, handle på tirsdag og gjennomføre framføringen på torsdag, så jeg er stolt over meg selv til tross den tilstanden jeg har vært i. Jeg har faktisk ikke klart å se på serie heller, bortsett fra mine faste daglige serier som Home And Away og Paradise Hotel, jeg har stort sett bare sovet. Etter mandag og tirsdag, der jeg nesten ikke fikk til å sove og gikk store deler av dagene uten søvn, tok jeg det igjen på onsdag og torsdag. Jeg har vært i våken tilstand kanskje åtte timer i løpet av døgnet, og det for å få i meg litt mat slik at kroppen kunne fortsette kampen, samt gått på do.
Leiligheten og alt utenfor ser derfor ikke ut. Det eneste jeg har gjort er å ta oppvasken etter matlaging, og that’s it. Trappen utenfor leiligheten er full av snø, som nå har begynt å tine og bli til is. Stakkars Neo har ikke vært ute av buret på fire/fem dager, og jeg slapp han for første gang ut i dag. Det så ut som om en klesbombe hadde truffet soveromsgulvet. Nattbordet var stappet med glass og søppel. Så ja, man ser at jeg har vært syk og er alene hjemme, for å si det sånn.
Men slik er det ikke lengre! Siden jeg er på bedringens vei, har jeg faktisk tatt meg av litt småting i dag. Jeg har vasket en maskin med klær, selv om maskinen sto for meste av jobben der. Badet har fått en liten omgang med kluten. Klærne fra gulvet er borte. Jeg har også gått en runde over gulvet i dag. Utendørs har jeg ikke tenkt å bevege meg ut på, så det får faktisk bare være. Så frisk er jeg ikke enda. Når jeg føler meg enda litt bedre skal jeg skifte på sengen, selv om jeg gjorde det i forrige uke, så tror jeg ikke at jeg skal fortsette å sove i det sengetrekket. Det har vært gjennom mye og det trenger en vask.
Men vet dere? Opp på det hele har jeg faktisk fått mensen, og har både vært syk og hatt mensen på samme tid. Er det ikke så sykt bare min flaks? Lysten på sjokolade har vært helt enorm, og jeg vet faktisk ikke hvorfor jeg blir så sinnssykt sjokoladesugen når jeg får mensen. Jeg har selvsagt ikke hatt tilgjengelig sjokolade her, men hadde jeg hatt det, skal jeg love dere at det ikke hadde vart så lenge.
Men herregud, for et nydelig vær det er utendørs da! Solen skinner, blå himmel, temperaturen er mild og snø så langt øyet kan se. Det blåser kanskje litt, men i vinduet ser det idyllisk ut. Jeg har ikke vært ute av døren i dag, så jeg vet ikke hvordan det er å være ute – jeg bare nyter synet innenfra. Det får meg til å minne meg om påske, skikkelig påskevær. Det absolutt ikke lenge igjen til påskeferie! Jeg har kun to skoledager i neste uke, så tar jeg faktisk påskeferie.
Men hvis noen har litt sjokolade å gi meg, så sier jeg absolutt ikke nei takk!!♥
Jeg hadde et håp om at formen min skulle bli bedre til i dag, noe den absolutt ikke gjorde. Jeg har sovet utrolig dårlig i natt, og er helt utkjørt, men jeg sov faktisk helt til halv elleve. Jeg hater virkelig å være syk, og spesielt når jeg egentlig har ting jeg skulle fått gjort. Jeg har blant annet en presentasjon på torsdag sammen med en gruppe fra klassen min, og den har vi ikke begynt på. Jeg har sagt ifra at jeg er syk og hvilket punkt jeg kan presentere om under framføringen, men så langt har jeg ikke kommet i gang med den. Jeg henger litt veldig etter på skolefronten, da jeg ikke får gjort noe i denne tilstanden, blææh.
Vel, å gå på butikken for å handle i denne tilstanden er virkelig noe jeg ikke anbefaler. Jeg måtte på butikken for å handle da jeg var tom for mat. Jeg har ikke vært å handlet på to uker, og engang måtte det jo bli tomt. Så nå etter å vært å handlet, fylt diesel og hentet posten kan jeg endelig legge meg i sengen igjen for resten av denne dagen. Det er vanvittig kjedelig, men skal man bli frisk så må det til. Da får man bare sette på litt serie, og i dag skal jeg se den nye episoden av Paradise Hotel! Jeg orket ikke sitte våken til langt på natt for å få med meg det, så da ser jeg det heller i dag. God tirsdag alle!♥
//Bildet er tatt i en frisk tilstand, for jeg ser absolutt ikke sånn ut i dag, hah!
Jeg ligger i sengen. Får ikke sove. Kaldsvetten er ekkel mot føttene og hendene. Inni meg herjer bakterier, og imunforsvaret mitt som kjemper imot. Jeg kan kjenne hjerte mitt dunke hardere enn vanlig, magen vrenger seg og maten jeg har spist truer med å komme opp igjen. Jeg kjemper for å holde den nede, slik at kroppen min for den lille energien den trenger for å kjempe mot demponene. Det er vanskelig å puste, det svir på den ene siden. Tom for halspastiller er jeg å.
Utenfor pisker regnet mot vinduet og veggene rundt meg. Det er beroliggende, men det hjelper meg ikke med å sovne. Jeg begynner å telle sauer, men jeg klarer ikke konsentrere meg. Det føles som jeg har satt fast mat i halsen når jeg svelger, og ingenting får tankene mine bort fra det. Én time ligger jeg slik, og endelig.. søvnen glir sakte inn, smertene forsvinner litt etter litt og plutselig er jeg borte.
Brått våkner jeg av ilene smerte i halsen. Jeg strekker meg etter vannflasken og hiver inn på, den kalde vesken glir nedover den tørre halsen og lindrer smerten litt etter litt. Jeg kikker på klokken, litt over fem. Typisk, jeg våkner alltid i denne tiden. Jeg stirrer i taket.
Jeg gnir øynene og alarmen min ringer 1 meter unna meg. Klokken er kvart på syv, på tide å stå opp. Det velter seg i magen min når jeg reiser meg opp. Skal jeg dra på skolen, eller ikke? Jeg setter føttene på gulvet, selvfølgelig skal jeg på skolen.
Jeg trasker opp trappen som er full av snø. Jeg har verken tid eller krefter til å dra frem noe spade, så jeg lar det være. Men, selv om spaden ikke ble dratt frem, så måtte isskrapen fram. Idet jeg så istappen som liksom skulle være bilen min, hadde jeg mest lyst å snu og gå inn igjen. Hele bilen var dekket med stålis, og jeg kom aldri til å rekke skolen i tide. Det tok meg 15 minutter å få av isen fra de to fremste siderutene og frontruten.
Nå ligger jeg her på sofaen. Jeg valgte å dra hjem fra skolen etter lunsj da hodet dunket og øynene gled igjen. Været ute er grått og kjedelig, men det er behagelig å ligge under pleddet iført en deilig genser med både appelsinjuice og te å bare se ut. Jeg er storfornøyd med den nye sofaen vår, for den gir meg mulighet til å nyte usikten litt. Selv om jeg egentlig bare ser hekken, et par hus og himmelen, men det er bedre enn en vegg.
Det er veldig kjipt å være senge/sofaliggende når du er alene. Jeg får ingenting gjort, og stakkars lille Neo må tåle en dag i bur. Å løpe etter han og rampestrekene hans er noe jeg virkelig ikke orker i denne tilstanden. Trappen er full av snø, men jeg har ikke krefter til jobbe med den harde snøen i dag. Handletur for vente til jeg både får peng og når jeg føler meg frisk nok til å løpe rundt å lete etter varer.
Ukens humør: Denne uken har humøret virkelig vært helt jævlig, skal jeg være ærlig. Jeg har hatt mange følelser i sving, og grått meg i søvn store deler av uken. Jeg har hatt noen søvnløse netter også faktisk. Jeg har en følelse på at neste uke blir noe av det samme, men det er lov å håpe at det ikke stemmer.
Ukens nedtur: Humøret selvfølgelig, men det at jeg har klart å bli syk er en stor nedtur. Jeg hater å være syk, uansett om det bare er litt eller veldig syk. Neste uke har jeg et framlegg jeg ikke kan gå glipp av, så da må man bare ta seg sammen.
Ukens høydepunkt: Turen i byen i går, på café og bare gå rundt i byen. Det var skikkelig koselig, og jeg fikk litt frisk luft som jeg virkelig trengte. Neo har også gjort uken min mye bedre med alle sine veldig sprø påfunn. Jeg holder på å lage en video om han, som jeg har tenkt å vise dere – men den er ikke helt ferdig enda og vet ikke når den kommer til å bli det.
God helg!♥Dette er min første alene helg på en veldig god stund. Det føles veldig rart, og jeg savner helt klart å ha noen rundt meg. Sist helg var jeg hos onkel, og den helgen kunne virkelig ikke vært noe bedre. Beste helgen på en liten stund♥
Denne helgen har jeg valgt å bruke hjemme i Kristiansand sammen med lille Neo. Han kan være en pest og en plage med alle den rampingen han foretar seg, men jeg elsker virkelig den lille skapningen! Hadde jeg ikke hatt han i hus, hadde det føltes ekstremt ensomt.
I dag har jeg brukt dagen på å vandre litt rundt i byen. Jeg er veldig sjeldent i byen, og spesielt når jeg er alene, men i dag gjorde jeg det. Jeg gikk faktisk på café alene, og det var faktisk utrolig koselig. Jeg spiste ingenting, men bestilte en varm kakao som jeg nøt i stillhet. Det er typisk at det er et press når man er med andre på café å ha noe å prate om, bable i vei om alt og ingenting. I dag kunne jeg sitte i stillhet, og bare vandre inn i tankeverden mens jeg så på folk som stresset utenfor vinduet. Det var en vidunderlig deilig følelse.
Resten av kvelden skal jeg egentlig bare ha en liten film maraton for meg selv, og lese litt. Det høres ut som en veldig deilig plan, og bare tilbringe resten av kvelden hjemme med telys, noe godt og film/bok. Når jeg først er alene hjemme, så tar jeg det fullt ut. Det er sjeldent jeg sitter i ro når Daniel er hjemme, for jeg blir automatisk så rastløs, fordi han er det stort sett hele tiden. Det smitter veldig over på meg, og da klarer ikke jeg heller sitte i ro. Det er litt motsatt når jeg er alene, da orker jeg faktisk ikke bevege meg så mye, og likevel går jeg ned i vekt. Hmm.. henger ikke på grep, men det får så være.
I morgen er det søndag, så da er ikke planene store. Det eneste jeg har planlagt for morgendagen er å få vasket buret til Neo, som er vanlig søndagsrutine. Resten av dagen har jeg til egen disposisjon, så vi får se hva den brukes til (sikkert ikke noe stort).
Når jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi en uke kalt “teateruka” som ble arrangert i februar-mars- april området, og det var den gøyeste uka på hele året. Teateruken var en uke der hele ungdomsskolen skapte et teaterstykke. Alt fra idé, til elektronikk, dans og roller ble skapt av elevene, med hjelp fra både lærere og de som arrangerte dette. De som arrangerte dette gjorde grovarbeidet, lagde dansekoregrafier, hvilket stykke vi skulle gjøre om på og skrive manuset, men elevene fikk selvsagt komme med egne ideer osv. Vi ble delt i grupper som blant annet skuespillere, dansere, teknikkere som styrte lys og lyd, statister som sprang med rekvisittene ut på scenen, kostymelager som lagde kostymene og rekvisittene fra bunnen, PR-gruppen som gjorde at salen ble fullstappet med mennesker og kokker som lagde mat til hele skolen. Dette var de jeg klarte å komme på, siden det er flere år siden jeg var med på dette.
Den ble ikke arrangert hvert år, men jeg fikk være med to år før de gjorde om på programmet. Jeg vet ikke om teateruka enda er noe de holder på med, men jeg vet at lillebror var med et år når han gikk på ungdomsskolen. I forhold til meg, fikk han bare oppleve dette det ene året.
Begge årene var jeg med i dansegruppen, for jeg har alltid elsket dans. Å jeg angrer ikke ett sekund på at jeg var danser begge årene. Det var hardt arbeid, og vi øvde hver dag fram til forestillingen. Vi hadde tre dager på oss. Vi begynte med teateruken mandag, og forestillingen var klokken seks på torsdag samme uken. På tre dager skulle vi lære tre eller fire danser, skuespillerne skulle lære seg hele forestillingen, kostymegruppen skulle lage alle kostymene og rekvisittene og teknikkerne skulle lære seg med hele panelet + programmet. Men vi klarte det, og det ble sykt bra. Syntes jeg, kanskje ikke profesjonelt – men det er begrenset hva en hel skole som ikke har erfaringer med teater kunne gjøre på tre dager. Forestillingene tok utgangspunkt i veldig kjente eventyr, men med egne vrier fra dagens samfunn. Jeg husker at en forestilling som vi holdt i 2014 var blandet med mange fortellinger og fikk tittelen Rødhette og ulven i Billefjordemommeby og var innvandret av prinser og prinsesser. Alt fra Peter Pan som endte med å like en av samme kjønn, rødhette og ulven til havfruen Ariel, Rapunsel, Aladin og Jasmine osv. Den andre husker jeg faktisk ikke i farten for den ble lagd i 2012, men jeg tror den var noe sånt som Snehvit og de syv RBK’erne.
I 2012 danset jeg blant annet til Jennifer Lopez – On The Floor, Katy Perry – Firework og Kat Deluna – Drop It Low. I dag kan jeg ingen av dansene, men jeg husker noen trinn fra enkelte av sangene. Jeg husker at under denne forestillingen så gikk det ikke like bra som forventet med dansingen, jeg husker det var noen av de andre som ikke klarte å følge helt med (siden personen nesten aldri var på øvingene) så jeg snublet nesten i personen. Piiiinlig, men ingen sa noe på det.
I 2014 danset jeg til Pitbull feat. Ke$ha – Timber, Ylvis – The Fox og Jason Derulo – Merry Me. The Fox sangen var kanskje den morsomste å danse til, for det var en skikkelig tulledans egentlig, vi løp jo rundt som dyr på scenen, haha! Det tror jeg faktisk var den vanskeligste å lære seg også, og jeg husker dermed nesten ingen trinn fra den i dag. Vi lagde faktisk egen koreografi til Merry Me, da vi hadde to som hadde gått på dansing tidligere, og jeg må si den ble temmelig bra. Husker bittelitt fra refrenget på den.
Av og til vil jeg bare tilbake å gjenoppleve hele opplegget, for det var så gøy! I 2014 endte jeg opp på legestasjonen etter den etterfesten, jeg tror det blitt for mye adrenalin den kvelden. Det var ikke så ille da, men jeg sprakk et blodkar i nesa, så jeg stoppet ikke å blø fra nesen før etter ca. 9 timer. Det endte med en legetime på Hammerfest Sykehus noen måneder senere, men nesa ble bra igjen da!
Etter noen overskyede dager her i Kristiansand, er snøen og vinden tilbake. Kos, hæ? Joda, for da har jeg en unnskyldning til å bli sittende inne med masse telys, serie og lesing. Som jeg har drevet med de siste dagene, jeg har ikke orket å bevege meg utenfor døren utenom skole og skuffing av snø. Det er utrolig hvor lat man blir når man er alene, for jeg orker ikke gjøre noe. Jeg kan ligge hele dagen i leiligheten, om ikke flere dager på rad, som nå (bortsett fra skole).
Nå er jeg i en liten knipe, jeg har null idé om hva jeg skal lage til middag de neste dagene. Det må være noe veldig billig å lage, for jeg knapt penger igjen da stipendet først kommer om én uke. Så om du har noen tips til hva en fattig student kan lage til middag, tas det imot med stor takk!♥
Nå sitter jeg i sofaen å ser litt på serie, vet sånn cirka hva jeg skal lage til middag i dag, men vi får se hva det egentlig ender med. Neo flyr rundt i leiligheta som en tulling og er helt overlykkelig over endelig å få slippe ut av buret. Dessverre er han nødt til å være i buret når jeg er borte, for han er en skikkelig ramp. Hvem vet hva han kan finne på alene, når han er sprø nok når jeg er tilstedet? Er nok tryggest at han er i bur når jeg ikke er tilstedet, hah!
Frykten i livet er min største utfordring. Jeg går ikke én dag uten å være redd, engstelig eller bekymret for noe, stort eller lite. Det kan være alt fra kjøring av bil, betaling, samtaler, møter, hvor jeg skal sitte under forelesningen og diverse ting. Det kan være så enkelt som å fylle diesel, eller kjøre en liten tur på besøk.
Alt må planlegges nøye, og gjerne med både plan B og C. Når jeg skal ut å kjøre til plasser jeg vet er vanskelig, eller som jeg aldri har kjørt før, da kommer bekymringene krypende. Jeg er fullstendig klar over at det er få ting som kan gå galt, og jeg vet jeg klarer det, men likevel må jeg planlegge, finne løsninger osv. Vet jeg at jeg skal noe dagen etter som jeg er usikker på, ligger jeg i sengen og sovner sjeldent fort da jeg tenker alt for mye på nettopp det.
Skal jeg være ærlig, så har jeg ikke snøring på hvorfor jeg er redd, bekymret eller engstelig for hver minste ting.
Det som er så rart, er at jeg aldri lærer. Jeg kan gjøre en ting hundre ganger, men likevel kan det skape bekymringer i mitt lille hodet. Jeg føler meg veldig.. rar og unormal. Hvorfor må akkurat jeg ha det slik, og hvorfor har jeg det slik?
Jeg er et følelsesmessig vrak for tiden. Det spinner så mange følelser rundt i kroppen min, og det er merkelig og kan være en grunn til. Gjennom disse to dagene har jeg lest ferdig boken jeg holdt på med, og vi har sett en film på skolen. Der begge inneholdt ting som vekket følelser i meg, følelsen av sinne. Det er vanskelig å beskrive hvorfor, men det har gjort at jeg ikke vet helt hvor mine egne følelser er opp i alt dette. På toppen av det hele føler jeg meg usikker, usikker på hva framtiden min vil bringe og bekymringer knyttet til det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg lengre, fordi jeg har et følelsesmessig rot inni meg knyttet til fantasi og virkeligheten. Merkelig, men sant. At en bok og en film kan påvirke så mye, det hadde jeg aldri tenkt over..
Alt jeg ønsker, er å bare leve uten å tenke for mye.
Dette kan høres helt feil ut, men misforstå meg rett. Jeg elsker snø og vinter, men da hjemme i Finnmark. Der folk kan kjøre bil på vinterføre, der jeg kan kjøre snøscooter og der snøen er snø, ikke sørpe. Her nede bruker de tonnevis med salt, bilen ser helt jævlig ut og den ruster i stykker, samt blir det aldri ordentlig vinterføre når det først snør. Tenk på det flotte vinterføre vi kunne hatt nå om man faktisk bare hadde brøytet og ikke saltet? I stedet har vi sørpe og det er glatt så og si overalt.
Her nede virker det som at de prioriterer å salte veiene, i stedet for å brøyte den. Konsekvensen av det er at all den snøen som daler fra himmelen, blir til sørpe, og når det da er masse av det på veien blir det utrolig lett å bli stående. Hjemme i Nord-Norge brukes det ikke salt, der prioriterer de å brøyte veien og strø med sand om det er nødvendig. Der er veiene fantastiske på vinteren, og folk kan faktisk kjøre bil selv når det er hvitt på bakken.
Jeg er lei av all den snøen som daler ned fra himmelen, og jeg blir deprimert av å se på værmeldingen at det skal snø hele uken. Ikke fordi jeg ikke elsker vinter, men fordi måten de gjør ting på her nede med tanken på vinteren er helt håpløs.! Så for min del, kan våren bare komme ned hit, eller snøen bare forsvinne. Mitt ønske er at all den snøen som daler her nede, heller daler ned i Finnmark nå som påsken nærmer seg.
Ukens humør: Denne uken har humøret vært litt blandet, på både godt og vondt. Denne uken har følelsen av bekymring grepet om hjertet mitt litt ekstra, og jeg har tenkt ganske mye. Noe som ikke er bra, for jeg går bare rundt meg sjøl og gjør meg mer usikker enn jeg var i begynnelsen. Jeg har blitt i betraktelig bedre humør nå i slutten av uken, og jeg tror det bare var godt å komme seg litt bort for å besøke familie.
Ukens nedtur: Daniel reiste fra meg, deffinitivt. Men eksamen var ikke akkurat noe høydepunkt heller, den fører alltid med seg hodepine og stress.
Ukens høydepunkt: Det er definitivt turen til Fredrikstad/Sarpsborg. Jeg har stor kost meg her med onkel Sigmund. Jeg har fått kjørt litt Volkswagen, bilen min har fått ny nøkkel, vi har spist god mat, sett mange rare filmer, vasket bil og jeg fått litt onkeltid.❤ Nå skal jeg snart innom Hansi og ungene en liten tur også❤
Lørdag! Du søte lørdag! Det er helg. Som jeg elsker helg. Selv om jeg ikke har hatt skole denne uken, så har jeg fremdeles levert en type eksamen og det vil jeg si er nesten det samme, så da fortjener jeg helg.♥
Denne helgen har jeg tatt turen over til Fredrikstad. Her holder litt av familien min til, og jeg kjente det var på tide å besøke de. Jeg trengte litt familietid. Samtidig så trengte jeg min onkels ekspertise på bilelektronikk. Nøkkelen min har ikke fungert ordentlig på en stund, og førerdøren har vært et sant mareritt enkelte ganger. Så da slo jeg like greit to fluer i ett smekk 😉
I går ankom jeg Fredrikstad i tre tiden, og jeg kom til jobben hans, men der var han ikke. Jeg ventet vel en time, samtidig som jeg snakket med de som var der. De klarte å holde meg med selskap. Når han til slutt dukket opp, dro vi en liten tur til Sverige på en mini handletur. Den var ganske kjapp, for vi brukte max ti minutter inne i butikken, før vi startet tilbake. Det er nok den raskeste Sverige turen jeg har vært med på så langt. Når vi da kom tilbake, ble det bestilt Domino`s pizza, på hjemmelevering. Mmm!
Onkel satte i gang med arbeidet på bilen min etter å fått i seg litt mat. Jeg ble sittende å oppdatere meg på sosiale medier og skrive halvferdige blogginnlegg. Det ble jo selvsagt kjedelig til slutt da jeg hadde gått gjennom alt, så da “stjal” jeg nøklene til bilen hans for å ta meg en liten prøvetur. Jeg har aldri kjørt noen nyere Volkswagen biler tidligere, så nå har jeg gjort det! Denne bilen var manuell, og det er jo jeg overhodet ikke vant til, men det gikk seg til. Men jeg må si at jeg faktisk liker å kjøre min nærmere 2001 modell BMW bedre, faktisk.
Når jeg da kom tilbake hadde onkel fikset førerdøra, men hadde litt problemer med nøkkelen min. Den var visst litt vrien da den bare ville låse igjen bilen, men ikke opp. Så når vi kom dit i dag, ble jeg sittende litt før jeg tok meg en tur på kjøpesenteret, slik at han kunne få litt arbeidsro. Å tror dere ikke han hadde fikset det i løpet av den timen jeg var borte? Ja visst!
Tusen takk til onkel Sigmund, og Nordic Motortuning!♥
Nå skal vi kose oss, og se hva kvelden bringer videre. Det er hvert fall helt greit for meg å få litt annet enn snømåking og late dager alene i leiligheten sammen med Neo. Hva skal du gjøre i kveld?
Hey og ho! Jeg er endelig ferdig med eksamen for denne gang og kan endelig slappe av igjen. Må si det ikke gikk som forventet, men håper det holder. Jeg ble i det minste ferdig, så det er hvertfall bedre enn ingenting. Det gikk helt greit, altså. Men, vi får se.
Disse to dagene er jeg imponert over snømengden som har dalt ned fra himmelen her på Sørlandet. Jeg er helt øm i skuldrene etter all snømåkkingen. Skulle bare ønske dette var hjemme, for da kunne jeg faktisk kjørt litt snøscooter og kost meg på fjellet. Istedet sitter jeg her inne og nyter den varme leiligheten, for ute er det litt småkjølig. Kanskje ikke så kaldt som sørlendingene klager over, for jeg har opplevd verre enn dette. Per nå er det bare -8°c ute, så fin temperatur også har vært sol til og med. I dag var det faktisk ganske herlig å måkke snø, hadde mest lyst å kaste jakka til slutt. I går derimot var det ikke så koselig å måkke.. for da både blåste det, snødde og var rundt -12°c ute. Det føltes ikke som -12, men kanskje rundt -18. Hver gang jeg kastet snøen, så kom den tilbake – bare i ansiktet mitt. Hahha! Jaja, men jeg fikk jobben gjort.
I natt var det dårlig søvn på meg. Jeg lå i to timer å vridde meg og fikk ikke sove. Rundt halv ett klarte jeg ikke ligge mer, så da sto jeg like gjerne bare opp og fant på noe fornuftig å gjøre. Jeg fikk faktisk skrevet 100 ord på eksamensinnleveringen! Klokken var tross alt midt på natten, så bare det i seg selv er imponerende. Ikke nok med at jeg var oppe til halv to i natt, så våknet jeg jo selvfølglig klokken halv åtte i morges..! Jeg begynner å kjenne at jeg er litt sliten, samtidig så er det kanskje litt tidlig å legge seg. Vi får se hva jeg skal bedrive tiden min med videre for kvelden.
Min far er en kul type. En type mange liker. Min far er en kunnskapsrik og god person, som lærer meg de merkeligste og mest nyttige tingene du trenger i livet. Han hjelper meg i en hver situasjon, samtidig som han lærer meg viktige ting. Min far var den som alltid ble med klasseturene mine når de trengte foresatte, og jeg kunne stolt fortelle at han var min far. Han lagde bål, han tørket klærne mine og han lagde maten min. Ingenting var som å ha han med på tur.
Gjennom hele oppveksten er det turene våre jeg husker best. Turene til fjells på snøscooter. Fisketurene. Overnattingsturene. Turene i vedskogen. Bestandig lagde min far fantastisk mat til fjells, ikke bare pølser og burgere, men røykakjøtt, biffstrimler osv. For meg var det hele høydepunktet med alle turene våre. Ingen turer er det samme uten min far, hans smil og hans humor. Eller hans drahjelp til akebrettet 😉
Min far oppdater facebooken sin daglig, med humor, matbilder, frustrasjoner over saker, vaffelbilder og diverse. Dette kan for noen være plagsomt og ses på som «spam», men jeg digger det. Jeg kan følge med på hans liv, selv om jeg ikke er der. Jeg kan få med de hverdagslige tingene som ingen forteller til hverandre i en chat eller over telefonen. Det er disse statusene i facebook feeden min jeg setter pris på, ikke alle de «morsomme» tagg din venn postene som man ser 40 ganger i løpet av en uke og som er i feeden hver eneste dag.
Jeg er stolt av at jeg kan kalle han min far. For han er en fantastisk mann, og ingen kan fortelle meg noe annet.
Takk pappa, for all den gode maten du lager. Takk for at du lærer meg viktige ting. Takk for at du gjør facebook feeden min bedre. Og takk for alt det du gjør for meg.❤
Min mor er et fantastisk menneske. Et menneske som forstår, som lytter, som har sterke meninger om noe som er feil, som tar vare på de hun er glad i. Min mor, er den eneste som alltid har vært ved min side fra den dagen jeg ble født. Min mor vil alltid støtte meg, hjelpe meg å bygge opp klossene som akkurat falt. Uansett hva jeg har på hjertet, lytter hun uten å dømme meg. Hun forteller aldri noe videre, med mindre jeg vil. Hun vet at jeg vil ta sakene i mine egne hender og fikse det selv, men hun vil alltid stå på sidelinjen – klar til å hjelpe når jeg skulle trenge det.
Min mor bryr seg ikke om jeg er «som alle andre» når det kommer til karakterer eller skole. Hun bryr seg ikke om hva jeg tjener, eller hvilke yrke jeg velger – så lenge jeg trives med det jeg gjør. Jeg trenger ikke bevise for henne at jeg er noe, jeg kan være meg selv og fortelle om de dårlige karakterene jeg fikk på den prøven eller de dårlig tingene. Hun vet jeg prøver mitt beste, og at jeg ikke kan være flink i absolutt alt. Hun vet at noen ganger går det dårlig, kanskje fordi noe plager meg eller konsentrasjonen ikke var på topp. Hun vil ikke at jeg skal presse meg max 24/7 for å være best i absolutt alt jeg gjør, for hun vet av erfaring hva det gjør med deg.
Det eneste hun vil, er at jeg skal være lykkelig i det livet jeg lever.
Vi har sammen hatt våre magrere tider, men vi har klart oss gjennom det – fordi vi hadde hverandre og kjærligheten oss imellom. Vi var kanskje fattig der og da, men vi var rik på kjærlighet. Kjærligheten ingen kunne ta fra oss. Min mor har bevist for meg at penger er ikke alt. I den magre perioden, var vi aldri ulykkelig – for vi hadde tak over hodet, nok mat og hverandre. Det var det som betydde noe der og da.
Takk mamma. For alt du har lært meg. For at du alltid lytter og stiller opp for meg. Takk for dine råd og din forståelse.❤
I morges når vi sto opp var det sol, kaldt og litt vind. Slik er ikke været nå, for å si det slik. Nå snør det, blåser litt kuling og er kaldt. Det er som å være hjemme igjen. Jeg har til og med fått en skavl utenfor døren, det er helt sykt. Den var kanskje ikke så stor, men den er der og her nede er jeg ikke vandt til det – trodde ikke man kunne få sånt her nede engang. Nå har jeg faktisk opplevd typisk “Lakselv vær” i Kristiansand, og det imponerer meg.
Nå skal jeg snart gå å lage litt middag, for jeg begynner å bli ganske så sulten. Så skal jeg prøve å skrive litt til på oppgaven min, før jeg gir meg for i dag. Ha en flott kveld videre!♥
