Det er mandag! Ingen skole, ingen jobb. Kun fri! Det er fantastisk deilig og jeg gleder meg til å ta fatt på denne uken. Kun én arbeidsdag, resten skal nytes til fjells.
I dag blir det nok ingen tur til fjells, i dag har jeg planer å gå gjennom skuffer og skap for å se om det er noe jeg ikke trenger lengre. Dessuten tenkte jeg å gå gjennom klesskapet og se om jeg finner noe jeg hadde glemt jeg hadde, eller føler jeg ikke har bruk for lengre. Skal bli godt å få orden igjen, på tide med en ny runde. Fjellturen får jeg kanskje ta i morgen, vi får se.
Håper ellers alle har en fantastisk morgen og nyt dagen!♥
Ukens middag: Den kyllingwrapen jeg lagde i går, den var herlig. Sunt og enkelt!
Ukens cravings: Egg og bacon baguette har gnagd magen min og jeg har lyst på det hele tiden, det er så ufattelig godt!
Ukens humør: Det har vært en litt forvirrende uke når det kommer til humøret mitt, for jeg vet ikke helt hvordan det har vært denne uken, faktisk. Kanskje litt både og, litt frem og tilbake.
Ukens høydepunkt: At vi endelig fikk påskeferie og jeg ble ferdig med alle innleveringene/framleggene før ferien!
Ukens nedtur: At Daniel reiste denne uken.
Ukens sitat: Alt går bra til slutt. Er det ikke bra, er det ikke slutt. (Så den på en snapstory)
Det som er veldig fint med å ha jobbhelg denne helgen er at jeg har noe å gjøre. Jeg blir ikke liggende i sengen hele dagen og være rastløs fordi jeg ikke har noen planer. Men med jobb, så holder jeg meg i gang og holder rastløsheten på avstand. Det er faktisk veldig deilig. Til tross at dagen i dag var veldig tung fordi jeg sov så lite i natt.
Det beste jeg vet er når det er mye å gjøre på jobb, for da får jeg ikke tid til å tenke eller se på klokken. Da går tiden i seg selv veldig fort, og det er det beste jeg vet med å jobbe på en bensinstasjon; selv om det kan være slitsomt en gang i blant. Det beste med å komme hjem da, er å legge seg ned i sengen, kjenne at føttene svir og bare ligge der langflat uten å gjøre noe. Så får vi se hva de neste dagene bringer.
Det er når Daniel er borte at jeg merker ensomheten, og hvor avhengig jeg er blitt av han. Det er skummelt å se hvor avhengig man kan bli av en person. Det er skummelt for du vet aldri hva som skjer videre. Hva gjør man da?
Den første uken er alltid verst. Det er den jeg føler og overanalyserer det mest, før jeg blir “vandt” til det i uke nummer to. Å det blir en liten rund-dans, for jeg får heller ikke sove noe særlig når han er borte, som forsterker alle følelsene mine litt mer.
Like før han drar pleier jeg alltid å trøste meg selv med at det skal bli litt deilig med alenetid, men vet dere hva? Det er bare løgn. Løgn for å klare dette bedre. Men sannheten er at jeg ikke klarer det like bra som jeg forestiller meg. Med engang jeg har sendt han på flyet, og kommer hjem, fylles jeg med ensomhet og tomhet. Det er prisen jeg betaler for å ha det så bra som jeg har det med han. Det er sterkt å elske noen så mye.
Til syvende og sist så klarer jeg det jo, selv om det kan være tungt og utfordrende.
Nå er det nesten offisielt påskeferie, bare nesten fordi jeg har jobbhelg. Men jeg har offisielt påskeferie fra skolen, og det er sykt deilig å tenke på! Det var også utrolig herlig å bli ferdig med alt som skulle være ferdig denne uken. Jeg kan faktisk ikke tro at det er påskeferie, det har ikke gått opp for meg helt enda.
Det som også er utrolig uvant er at jeg har ingenting å gjøre. Når det er hverdag, har jeg alltid noe som skal gjøres av skolearbeid, men nå har jeg ingenting, jeg er fri! Men det er når det er ferie jeg skjønner hvor mye av livet mitt som faktisk er skole. Det er litt trist å tenke på egentlig.
Innledningen til ferien var med fantastisk påskevær! Solen skinte og temperaturen var ikke så verst. Nå sitter jeg i sengen og vet ikke helt hva jeg skal bruke resten av dagen min på; å dra noen plasser hjelper ikke ettersom jeg har tidligvakt på jobb hele helgen. Så nå lurer jeg på om jeg bare skal ligge i sengen å endelig få fullføre sesong 6 av The Vampire Diaries, hah.
Har du noen gang følt deg ensom? Selv om du har personer rundt deg som bryr seg. Som er der for deg. Som du kan prate med. Men likevel føler du deg alene? Alene om alt. Alene om tankene dine. Du føler ingen forstår, selv om de sier de gjør. Du føler du ikke passer inn.
Jeg kan ha personer rundt meg, men jeg føler meg ensom store deler av hverdagen. Ikke fordi noen gjør noe feil, gir meg feil inntrykk eller sier noe feil. Det bare er slik. Det å ikke vite hva man skal gjøre for å endre det eller vite hva som er grunnen til at man føler det slik, gjør situasjonen litt ekstra vanskelig. For hva skal man egentlig gjøre?
Den eneste som får meg til å føle meg “hel”, er min kjære. Om det har noe med at vi bor sammen, og gir hverandre oppmerksomhet stort sett hele tiden, vet jeg ikke. Men det er noe ved han, som får meg til å føle at jeg ikke er alene.
Etter at jeg kjøpte min aller første personlige almanakk i 2015 ble jeg hekta. Det å kunne designe sin egen almanakk med mye kult inni er utrolig gøy, syntes hvertfall jeg! Jeg har allerede designet neste års almanakk, så får vi se om den faller i smak når den skal bestilles. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde hatt penger nok, og bruk for det, så hadde jeg sikkert hatt hundrevis av slike bøker.
Jeg er avhengig av disse bøkene, fordi jeg liker å ha alle planene mine på én plass, samt å skrive ned alt jeg gjør. For det er så mange ganger jeg har hatt bruk for å gå tilbake i “arkivet”. I almanakken er det også veldig mye plass til å skrive, så jeg får jo plass til alt og er veldig fornøyd med min personlige almanakk. Vil du også ha en? Da kan du designe din helt egen på deres nettside → personligalmanakk.no
Jeg ser svært sjeldent på klær, for jeg får så sykt lyst på alt fint jeg finner. Derfor går jeg ikke bevisst på nettsider der jeg vet jeg kommer til å finne noe jeg liker, på denne måten sparer jeg penger. Meeen! denne gangen ville jeg bare se, og jeg har klart å holde meg hittil. Så jeg tenkte å vise dere noen av mine favoritter på Nelly!
Favoritter på salg:
150 kr kun small igjen! HER. // 100 kr HER. // 100 kr kun large igjen! HER.
To dager i uken starter jeg litt seinere enn vanlig, på mandager starter jeg kvart på tolv og på onsdager starter jeg kvart på ti. Det er disse dagene humøret mitt er best på morgenen. Det som er godt med å starte litt seinere på dagen er at jeg får mye bedre tid på morgenen. Jeg sover ikke så veldig mye lengre, men jeg får utrolig god tid til å spise frokost, stelle meg og forberede meg på dagen.
Med god tid på morgenen får jeg også en utrolig god start på dagen, og jeg får et mye lettere sinn. For min del kunne skolen bare startet en halv time senere så hadde det hjulpet masse på min hverdag! I dag var en slik dag, det var ufattelig deilig å kunne sto opp, ikke stresse seg ut av sengen og gjøre alt i et rolig tempo. Herlig! Selvfølgelig kan man stå opp tidligere, men jeg syntes selv jeg står opp tidlig nok, haha!
Jeg har kanskje ikke selv kjørt så veldig lenge, men jeg har sittet mye på i bil og fulgt med i trafikken. Jeg og Daniel har kjørt flere tusen kilometer sammen, helt siden han fikk lappen for rundt 1 1/2 år siden. Vi har hatt mange samtaler om hva som er viktig, irriterende og hva mange sjåfører gjør feil på norske veier. Vi ser ganske mye rart langs veiene.
Blant en av dem er hvordan mange sjåfører reagerer når de blir forbikjørt. Det som har gått spesielt godt igjen, er at sjåfører i bilen som blir forbikjørt bremser før forbikjøreren har kommet opp på siden av bilen. Mange mener det kanskje godt og vil gjøre det enklere for den som tar forbikjøring, men det kan skape veldig mange farlige situasjoner. Ved å bremse før forbikjøreren har kommet opp på siden av deg gjør at de ikke får muligheten til å avbryte forbikjøringen hvis de blir nødt til det. Om det oppstår noe slik at forbikjøreren er nødt å avbryte, f.eks noe i veibanen eller møtende trafikk, og du har bremset ned allerede før h*n er kommet opp ved siden av deg, så vil ikke h*n ha muligheten til å avbryte. Dere kan jo kanskje tenke dere til selv hvordan utfallet kan bli.
Kjørelæreren min sa også klart ifra når vi hadde forbikjøring på kjøretimene, det kan være livsfarlig å bremse før vi ser at bilen er på siden av deg og den IKKE har mulighet til å avbryte forbikjøringen og legge seg bak deg igjen: det er da du skal bremse og lette forbikjøringen slik at det ikke oppstår noen farlige situasjoner.
I dag reiste kjæresten ut på jobb igjen. Selv om han denne gangen bare skal være én uke borte, så blir jeg like trist hver gang. For de eneste gangene vi faktisk er borte fra hverandre, er når han er på jobb; og slik har det vært siden vi ble ilag. Det har aldri vært et alternativ å sove hver for oss. Så da blir det litt ekstra tøft de ukene vi faktisk må sove hver for oss. Det er heldigvis ikke så veldig lenge til han er tilbake og da er det påskeferie!♥
Sånn helt egentlig er det på en måte “bra” at han drar akkurat denne uken, for jeg har så mye på skolen at jeg virkelig trenger all konsentrasjonen jeg kan få. Jeg hadde selvfølgelig hatt back-up planer om han faktisk hadde vært hjemme denne uken, men nå får jeg virkelig konsentrert meg og gjort alt jeg skal før ferien og da kommer han hjem! Er vel egentlig bare å se det positive i alt, eller? Jeg prøver ut noe nytt.
For de som ikke vet; Daniel jobber offshore ute i Nordsjøen som roughneck (boredekksarbeider). Han har en turnus som tilsier at han er ute på jobb to uker, og hjemme/fri fire uker.
For rundt ett år siden kjøpte jeg min aller første scooter, på egen hånd, med egne penger. Selvfølgelig med litt hjelp fra foreldrene mine i prosessen. Nå er situasjonen en annen, jeg har solgt en scooter for første gang! Scooteren jeg fikk av pappa i konfirmasjonsgave har nå fått et nytt hjem.
Det er liksom et skritt i riktig retning, nå har jeg gjort dette også. Det er virkelig livet med å bli voksen, og det gir en følelse at man faktisk er blitt eldre. Det er litt rart, egentlig. Nå er også det ute av verden, en tanke mindre å tenke på. Kjøperen virkelig hvertfall veldig fornøyd, så da er jeg fornøyd.
Ellers har denne dagen vært helt grei, gleder meg virkelig til denne uken er over; for jeg begynner å bli veldig skolelei. Påskeferie, bare kom!
Ukens sang: Jeg har gått helt dilla på Trifo – Away from me. Teksten er til å ta og føle på, og jeg bare elsker melodien.
Ukens middag: Det må virkelig vært den middagen vi spiste på Åstedet; kremet pasta med kylling og bacon. Det er seriøst min favoritt.
Ukens craving: Denne uken har jeg egentlig hatt sykt lyst på is! Herregud, det er så godt.
Ukens humør: Humøret denne uken har faktisk vært utrolig bra, godt humør så og si hele tiden; ingenting galt i å være i godt humør!♥
Ukens høydepunkt: Det at Therese, moren til Daniel, og Benedicte kom en tur oppover; kanskje ikke i den hyggeligste grunnen, men det var godt å se dem begge to igjen, det er en stund siden nå. Heldigvis er det ikke så lenge til vi får se de neste gang♥
Ukens nedtur: Denne uken var jeg i begravelse til et familiemedlem av Daniel, og for å si det enkelt; er det en ting jeg liker minst her i verden så er det nettopp begravelser. Jeg tror det er det mest triste jeg vet om.
Ukens sitat: Greit nok at jeg er liten, men vet du ikke at ugresset vokser fortere enn blomstene?
For en travel helg, men så ufattelig artig og koselig! På fredag var det begravelse hele dagen, og det var veldig tungt, men vi kom oss gjennom det også. På kvelden var det å fikse alt klart til neste dag. Fikse papirer, vaske scooteren og ordne alle hengere hit og dit.
Lørdag våknet vi av vår egen lille alarm; Neo (nymfeparakitten vår). Vi lot vel egentlig bare rullegardinen være åpen med vilje, så han kunne vekke oss. Kl 08 var vi ute av senga og klar for å ta fatt på dagen. Daniel gikk ut å lastet på scooterne i hengeren, mens jeg lagde frokost til oss. Dagen startet med scootertur, og gud som jeg elsker å suse til fjells. Bare den følelsen er helt magisk. Det var litt skiftende byger, men temperaturen var fin.
Når vi kom ned fra fjellet var det bare å få den ene hengeren på plass og hekte på den andre. Klar for å kjøre i møte med kjøperen av scooteren min. Skal fortelle mer om det i et annet innlegg. Slik at når vi kom hjem igjen, var det bare å hekte av hengeren, fylle diesel og starte til Kistrand. Det ble ganske sent før vi var framme i Kistrand og var ikke i der før i 11-tiden; da fikk vi endelig middagen!
Kvart over syv søndag morgen kom moren til Daniel å vekte oss. Vi skulle kjøre hun og lillesøster til Alta, så dem kom seg hjemover til Sandefjord igjen. Tidlige morgener gjør at man får tid til masse i løpet av en dag, og nå er vi allerede på tur hjem. Så får vi se hva resten av dagen bringer; det er jo nydelig vær ute!
I dag har det egentlig vært en utrolig tung dag, for ganske mange egentlig. Det rører veldig å se at så mange mennesker kan sørge sammen. Begravelser er alltid utrolig trist, og jeg begynner alltid å gråte. Uansett hvor lite kjennskap jeg har til personen som ligger i kisten. For bare å se andre gråte, får meg til å gråte på en måte. Jeg er veldig lett påvirkelig av tårer.
Det gikk bra helt til vi kom inn i kirken, da kjente meg tårene presse på med engang. Det var liksom som å gå inn i en vegg av.. jeg vet ikke.. tårer. Å det var veldig tungt å gå opp mot alteret og se alle hilsenene som var lagt helt opp mot kisten. Det var flere ganger jeg var nødt til å se i taket for å ikke begynne å gråte så tidlig, men jeg klarte ikke holde tårene tilbake veldig lenge. Begravelsen i seg selv var utrolig fin, og trist.
Men vi har alle kommet gjennom dagen, selv om det var tungt og trist, så kom vi gjennom den. Det er viktig å ta dag for dag, og settes pris på alle fine øyeblikk man får oppleve. For plutselig er det over, alt kan skje så fort og uventet. Å viktigst av alt; ta vare på hverandre.
Jeg elsker å lese bøker, og jeg har min favorittsjanger innenfor romantikk. Så og si alle bøkene jeg har i hylla er om romantikk og kjærlighet, jeg har også begynt å utvikle litt interesse for seksuelle faktabøker, om man kan kalle de det. Når jeg kommer meg på en bokhandler og har råd skal jeg kjøpe en bok som heter “gleden med skjeden”. Jeg så den i Tromsø, når vi var der; men jeg endte opp med en annen bok istedet og jeg angrer skikkelig på det valget der. Men mine topp 3 favoritt bøker er:
Sophie Elise – Forbilde
Hva er skipet ditt lastet med? Appelsiner? Bananer? Familie? Venner? Gode karakterer? Hunder og katter? Kjæreste og sex? Drømmer om å bli lege? Hvor mye skal til før skipet ditt synker? Mitt skip er en rosaboble. Min rosaboble er lastet med Hello Kitty, Barbie-dukker, selfies, selvskading, selvbruning, angst, blogginnlegg, overfladisk glede og dyp sorg. En rosaboble synker ikke.
Jeg virkelig elsker boka til Sophie, den er så utrolig bra og den overrasket meg virkelig når jeg leste den. Jeg fikk et helt annet syn på hva hun egentlig har opplevd og gått igjennom. Boken var lett å lese med korte kapitler, men forskjellige temaer i hvert kapittel. Dette gjorde også lese opplevelsen mye bedre, enn hva jeg tidligere er vandt til.
Liane Moriarty – Ektemannens hemmelighet
Min elskede Cecilia, hvis du leser dette betyr det at jeg er død…
Cecilia Fitzpatrick er lykkelig gift med John-Paul, inntil hun finner et brev som ektemannen skrev for mange år siden. I brevet står det noe som vil forandre alt i livet hennes.
Når jeg kjøpte denne boken, måtte jeg egentlig bare ha en bok å lese på flyet og denne fant jeg i en kiosk på flyplassen. Den så faktisk litt spennende ut, så jeg valgte dermed å kjøpe den. Den var ikke så dårlig, den var faktisk ganske bra. Nå husker jeg ikke så veldig mye av det som skjedde i den boken, fordi det er ganske lenge siden jeg har lest den. Det skjer på en måte ting og mysterier hele tiden, noe som boken sjeldent blir kjedelig. Dette er ikke en lett lest bok, så om man ikke liker å lese, så er definitivt ikke dette boken for deg.
Simone Elkeles – Sjansespill
Da han blir kastet ut av internatskolen, har ikke pøbelen Derek Fitzpatrick annet valg enn å flytte sammen med den vimsete stemoren sin mens faren mønstrer på i marinen. Det går raskt fra ille til verre da Derek finner ut at de skal flytte hjem til barndomshjemmet hennes i Illinois. Derek teller ned dagene til han er på frifot igjen, og det siste han vil, er å bli blandet inn i familiedramaet til noen andre.
Èn ting vet Ashtyn Parker ganske visst – folk man bryr seg om, drar sin vei uten å se seg tilbake. Et fotballstipend kan endelig gi henne sjansen til å dra. Så hun satser alt på å vinne delstatsfinalen, helt til kjæresten hennes, topp-quarterbacken, svikter alle ved å gå over til motstanderlaget. Ashtyn trenger en ny strategi, men den fordrer at hun stoler på Derek – en hun bare kjenner så vidt, en som bryter alle regler. Er hun klar for å sette følelsene sine på spill for å kunne vinne alt?
Først må jeg faktisk bare si, jeg elsker alle bøkene til Simone; dem er bare helt fantastisk. Selv om de kanskje ligner en smule på hverandre, så gjør dem ikke det likevel. Jeg får aldri nok av hennes kjærlighetshistorier. Men skulle jeg plukket ut kun èn bok fra hennes samling, må det bli denne boken. For når jeg leste denne, klarte jeg faktisk ikke å legge den fra meg. Det er humor, kjærlighet og sorg på en og samme tid. Det blir en helt fantastisk blanding. Samtidig som du ble utrolig forvirret i midten, så skjønte du absolutt alt på slutten, det ga mening til slutt!
Fant du noen bøker du kunne lest? Eller har du lest noen av dem?
#Bøker #Lesehest
I neste uke er det siste uke før påskeferie, og jeg forbinder den siste uken før en ferie med stress. Dette av den enkle grunnen at ALLTID, uansett hvilken ferie, så får vi masse innleveringer, eller framlegg, eller prøver, som skal skje akkurat den siste uken før ferie. Lærerne har vel lært at man glemmer ofte ting over ferien. Alt skal på en måte skje før ferien, og det skaper den siste innspurten før ferien. På en annen side blir det ti ganger bedre å ta ferie, for da vet man at man er ferdig med alt og bare kan nyte ferien.
Denne påskeferien blir min første der jeg har jobb, jeg har bare jobb palmehelgen og skjærtorsdag da, men det er bedre enn ingenting. Samtidig så får jeg litt ferie også. Det som også er så fint med at påskeferien er i mars/april hvert år, er at man får et siste ordentlig avbrekk før siste innspurten på skolen kommer, gir litt ekstra motivasjon og energi til å gjennomføre siste delen av året. Jeg gleder meg bare ekstremt mye til å bli ferdig med hele skoleåret og åpne et nytt kapittel i livet mitt. Men aller først er det russetid og eksamenstider!
Mitt navn er Stine, og jeg kommer fra en liten plass midt i Finnmark kalt Lakselv, for tiden bor jeg i Kristiansand og jeg studerer journalistikk.
Jeg er elsker dyr og eier en liten nymfeparakitt kalt Neo. Jeg har hatt undulat siden 2010, men 30. januar 2017 hentet jeg min første nymfeparakitt. En liten sjarmør med mye personlighet.
Jeg har mine interesser for foto og lage videoer. Jeg har ingen kurs innenfor dette, men prøver meg fram på egen hånd, dette gjelder også redigering.
Nå har jeg snart blogget i rundt 7-8 år. På denne tiden har jeg lært utrolig mye, og min tid i bloggverden har vært lærerik. Derfor gleder jeg meg bare til å fortsette og se hva framtiden vil bringe. Det er jo litt gøy også å se tilbake på gamle innlegg og mimre til hva man gjorde tilbake i tid, kanskje ny inspirasjon dukker opp?
Jeg har tidligere slitt mye med depresjon og sliter fremdeles med angst, men har jobbet mye med meg selv. Jeg har kommet på god vei, og hverdagen min er mye bedre enn den har vært. Livet går fremover, men det vil alltid være en utfordring i mitt liv.
Jeg er også verdens heldigste jente som har funnet en gutt som heter Daniel. Han hjelper meg gjennom hverdagen og er der alltid for meg, han hjelper meg gjennom de periodene som er som verst og han står alltid ved min side. Han påvirker meg på en positiv måte og gir meg motivasjon til livet. Hans beste side er at han kan være super seriøs og ansvarlig på den ene siden og barnslig med full av humor på den andre.
På bloggen vil man kunne lese om min hverdag, mitt liv og mine tanker. For meg hjelper det å skrive og få tankene ut av hodet og ned som ord. Jeg blogger i hovedsak for min egen del, men er alltid super gøy med lesere som engasjerer seg. Du er her av fri vilje!♥
Etter 6 år på min forrige blogg; snaam, bestemte jeg meg for å lage en helt ny. En helt ny blogg, med helt nye muligheter. Det har vært så mye å gå igjennom på min forrige blogg, at jeg bestemte meg for å starte helt på nytt og begynne et helt nytt prosjekt.
Det er egentlig litt tungt å starte med helt blanke ark, for du må liksom starte helt på nytt med nye følgere og det er ikke sikkert de gamle bloggleserne vil lese de nye bloggen fordi de kanskje syntes det er tungt å lære seg et helt nytt navn. Samt du fortelle hvem du er og begynne med alt det nye. Men jeg ville ha noe eget, for den forrige bloggen var skapt som en felles blogg helt i begynnelsen. Dessuten syntes jeg det er litt gøy å begynne på nye prosjekter. Så vi får egentlig se hvordan denne opplevelsen blir, lykkes jeg eller lykkes jeg ikke?
