Ukens middag: Taco. Det er veldig få ting som slår taco, og denne uken var den en overlegen vinner. Den eneste som kunne slått taco denne uken var salaten i går.!
Ukens cravings: Vann og is. Herregud, så mye is vi har spist denne uken – det er helt sykt, men godt. Haha!
Ukens humør: Humøret denne uken har vært veldig bra. Har hatt et godt humør store deler av uken og er veldig fornøyd med det.
Ukens høydepunkt: Det har vært mye denne uken, men høydepunktet må ha vært kvelden vi spilte bowling. Tre runder og alle var sykt god, til og med jeg og Benedicte var på nivået til Daniel og lillebror – det har sykt artig.
Ukens nedtur: Selge bilen. I går dro bilen til Daniel avgårde. Selv om det var godt å bli kvitt en stor utgift var det utrolig trist å se god bilen dra avgårde. Det var en av de beste bilene jeg har vært borti, og så elegant den så ut! Den kunne du godt kjøre langt med, og det var ingen problem å sitte hele Norge i den bilen.
Akkurat nå befinner jeg faktisk meg i Bø Sommerland. Det er herlige temperaturer og jeg nyter solen langs bassengkanten. Guttene er overalt og prøver de forskjellige attraksjonene. Før elsket jeg basseng og vann, men nå foretrekker jeg å ligge i solen helt i ro. Så lenge det ikke er så varmt at man svetter bort, da foretrekker jeg faktisk å bli i vannet enn på land. Om jeg på et senere tidspunkt finner ut at jeg skal bade litt, vet jeg ingenting om – det får tiden vise, men inntil da holder jeg meg med bassengkanten i den nydelige solen.
For noen år tilbake var vi her sammen med tante, og da tok vi mange av de attraksjonene rundt her. Kan heller ikke se i første øyekast at noe er forandret siden sist vi var her, men jeg husker bare deler av hele opplegget. Gøy var det hvertfall. Men nå skal jeg kose meg videre og håper dere gjør det samme!
Det er ikke så veldig lenge siden vi kom nordfra og har bare vært i Sandefjord noen dager. Jeg tar hele oppholdet som en ferie, og ikke noe permanent. Det har ikke helt gått opp for meg at vi kanskje blir værende her nede i et par år. Det er heller ikke lenge til jeg får vite hva fremtiden bringer, og hvordan jeg skal leve livet fra nå av. Alt bærer på den ene svaret jeg venter på – har jeg fått skoleplass eller ikke?
Disse dagene har vært veldig gøy, vi har både bowlet, shoppet litt, matet fugler og kjørt litt rundt omkring. Det har vært og er som en ferie. Dagene framover skal vi ta som de kommer, har ikke så veldig mange planer – men vi har noen ideer som skal iverksettes senere denne sommeren eller når vi føler for det. Vi lever veldig spontant og fastsetter nesten ingen datoer.
Jeg har dårlige ideer for tiden til kule innlegg, så kom gjerne med ideer og forslag som kan settes ut i liv. Jeg har for tiden ikke kamera ettersom jeg glemte den med flyttelasset, så det vil dessverre bare bli mobilbilder en stund fremover. Nå skal jeg slappe av videre i solen, så får dere ha en fin dag videre!
Ukens middag: Kyllingsalat! Den var seriøst himmelsk.
Ukens cravings: Frukt, spesielt eple – rødt eple.
Ukens humør: Humøret denne uken har vært litt varierende, men jeg vet veldig godt grunnen til det og det er selvfølgelig tante Rød sin skyld. Humøret mitt blir alltid slik i denne uken – eksplosiv og lett påvirkelig.
Ukens høydepunkt: Daniel kom hjem. Det er det beste som skjer hver gang han har vært borte, at han kommer hjem igjen. Bortsett fra det var det et stort høydepunkt å komme seg ned til Sandefjord denne uken.
Ukens nedtur: Uken i seg selv har ikke hatt noen nedturer, men noe trist; det å reise fra Finnmark og at det er mulighet at vi ikke kommer tilbake dit på en stund. Men selv om det er trist, så er det utrolig spennende.
Reisen har vært lang og tung. Vi har nesten kjørt i ett strek fra Lakselv til Sandefjord, med sjåførbytte selvfølgelig. Jeg tror egentlig alle er helt utslitte av hele turen som startet halv åtte fredags morgen fra Lakselv, og vi ankom Sandefjord klokken syv i kveld. Det er utrolig tungt å kjøre så langt, hele 2260 km. Vi valgte å kjøre Norge ettersom det ville blitt så mye papirarbeid med å fortolle hele flyttelasset, samt Neo. Stakkars lille Neo, han syntes nok reisen var lang i et lite reisebur – men overraskende nok var han veldig rolig under hele reisen og jeg er imponert over den lille skapningen. Vårt langstrakte land er utrolig nydelig, og det var et minne for livet å kunne oppleve det.
Det var ufattelig deilig å komme fram i kveld, og det var himmelsk å ta en dusj og få i seg litt mat. Jeg og Daniel har også fått rørt oss litt – vi tok oss en kveldstur sammen med hunden Vilja og det var godt å få beveget seg litt etter flere timer i ro. Nå er det på tide å sove skikkelig ut, så får vi se hva morgendagen bringer.
Ja.. da var vi faktisk på tur sørover. Jeg sitter igjen med en veldig ekkel klump i halsen, fordi det er enda veldig trist. Følelsen av å si hade til pappa i går kveld var helt jævlig, for han får jeg faktisk ikke se før til jul. Det å kjøre ut gjennom porten i morges mens mamma og Hjalmar sto på trappen, med bilen og hengeren fullstappet av sakene våre – det var grusomt. Jeg måtte bruke litt tid på å samle meg før vi gikk inn på bensinstasjonen. Det er en av de tyngste tingene jeg har gjort. Men det må gjøres, det er livets gang og skal jeg komme videre må jeg ut av pikerommet – uansett hvor tungt det er.
Det er i slike situasjoner man innser hvor glad man er i foreldrene sine, innerst inne. Jeg har aldri lagt skjul på hvor mye foreldrene mine betyr for meg, selv i mine vanskelige tenåringsdager der man skal "mislike" foreldrene for å løsrive seg. Jeg vil kalle det trasalderen på nytt med et høyere nivå. Jeg vet ikke helt om jeg ikke husker det, eller om jeg faktisk ikke har vært så aktiv å løsrive meg på den måten – det kan kanskje være grunnen til at denne avskjeden var så tung. Heldigvis er de bare en telefon unna, selv om det er flere mils avstand i luften.
Samtidig som jeg kjenner på denne triste følelsen, så kjenner jeg en stolthet og spenning. Spenning for et "nytt" liv. Ettersom jeg ikke er kommet inn på skolen enda, så kan jeg ikke juble riktig enda – men det er et skritt i riktig retning.
Nå er det kun to dager til vi drar avgårde, og jeg kjenner mest på engstelsen nå. Det å sette ut på egenhånd er litt skummelt. Jeg har heldigvis Daniel, så det er ikke det at jeg ikke føler meg trygg nok, men det er bare litt skummelt og litt morsomt på samme tid.
I dag (i går) har vi hatt en liten feiring her hjemme. I forrige uke, på vei hjem fra Alta kom mamma med en strålende idé om å feire bursdagen min før vi drar. Jeg er ikke her på bursdagen min, og siden store deler av familien min bor her oppe, var det like greit å feire mens vi enda er hjemme. Jeg har ikke bursdag før om tre uker, men det gjør vel egentlig ingenting?
Det var utrolig koselig å ha alle her, og ønske meg lykke til videre. Det er nok en stund til jeg får råd å reise oppover, det er ganske dyrt å bare sette ut på reise som student. Tusen takk mamma for en minnerik bursdagsfeiring tre uker før tiden! Det var super stas.
I morgen (i dag) er den store pakkedagen. Jeg har pakket helt siden Daniel reiste for to uker siden, men det jo enkelte ting jeg ikke har kunne pakket ned – som i morgen blir pakket ned og inn i bilen/hengeren med alt sammen. Nå har noe av det lugget på rommet mitt i to/tre uker, og rommet har rett og slett ikke sett ut når esker har stått i hytt og pine. Det var som rene labyrinten å komme seg til døren enkelte ganger. Nå begynner rommet å bli ganske så tomt, og det er en litt rar følelse – en veldig rar følelse faktisk. Men nå skal jeg prøve å få i meg litt søvn her!
Ukens bok: Jeg ble nettopp ferdig med boken Et helt halvt år og jeg elsker historien! Men for meg var boken faktisk litt kjedelig, enkelte ganger, det var mye jeg hoppet over, men hovedhistorien var fantastisk nydelig og ufattelig trist. Måtte faktisk gråte litt på slutten. Nå gruer jeg meg faktisk litt til å se filmen, men jeg skal gjennomføre det.
Ukens film: Ettersom forrige uken ikke har bestått av så sykt mye, og jeg som regel har hatt veldig sene kvelder har jeg sett en del filmer. Men den jeg elsket mest var faktisk “A cinderella story. If the shoe fit”, noe som kan minne om en barnefilm – men jeg digget den, på en søt måte. Den finnes på netflix for de som vil sjekke den ut.
Ukens artist: Ettersom jeg har kjørt litt bil, og min egen bil ikke har aux – har jeg gått for CD og jeg har virkelig fått minnene tilbake med å høre på Justin Bieber. Jeg rett og slett elsker sangene hans.
Ukens skuespiller: Amanda Seyfried. Jeg vet ikke helt hva det er med henne, men jeg digger hun og jeg syntes hun er ufattelig nydelig.
Ukens spill: Hay Day. Jeg spiller nesten ikke annet enn det, bortsett fra candy crush engang i blant. Jeg har spilt det siden det kom ut, og jeg bare digger det.
Ukens sang: Jax Jonas, Demi Lovato, Stefflon Don – Instruction.
Ukens middag: Vi har spist så god middager denne uken at det blir vanskelig å velge, men må jeg velge blir det nok cæsarsalaten – ingen stor overraskelse.
Ukens cravings: Hmm, ettersom det har vært ganske varmt enkelte dager har jeg virkelig hatt sugen på isen sandwish, eller frukt – spesielt eple og kiwi.
Ukens humør: Denne uken har humøret mitt hvert vekslende mellom godt og dårlig. Det har vært en fin dag, og jeg har vært strålende fornøyd med dagene – men kveldene er som regel preget av frustrasjon og tårer. Jeg håper på et bedre humør til neste uke.
Ukens høydepunkt: Det må være jenteturen til Alta sammen med mamma og bestemor. Det er den koseligste turen jeg har vært på, og det var fint å få en slik tur før jeg reiser. Det var definitivt uken høydepunkt.
Ukens nedtur: Selv om det har vært utrolig varmt og deilig på dagen med sol, så har regnet kommet nesten hver kveld. Det har lagt en liten demper på humøret. Bortsett fra at humøret har vært litt dalende, har uken vært utrolig fin.
I dag har det vært en helt utrolig bra dag! I morges våknet jeg i halv ti tiden, så jeg ble liggende i 1,5 time å lese boken Et helt halvt år, og jeg elsker den. Jeg har filmen også, som jeg skal se når jeg har lest boken ferdig. Jeg leser alltid boken (hvis jeg rekker) før jeg ser filmen, for boken er som regel litt dypere enn hva filmen er. Dermed kan jeg huske når og hvor i filmen de og de tankene er, tanker som blir beskrevet i boken. Jeg elsker dessuten å vite om mine bilder jeg får når jeg leser, blir det samme på lerrete – det er det gøyeste med hele opplevelsen av å skape en bok til film. Er det en bok jeg virkelig ønsker skal komme på film er perfekt kjemi av Simone Elkeles, om den ikke allerede finnes da.
Etter å lest, var det på tide å komme seg i stallen. Solen skinte på den blå himmelen, som ikke eide en eneste sky. Gradestokken viste 18 grader, og jeg hadde planlagt med meg mindre klær – sånn i tilfelle jeg svettet bort i varmen. Jeg gjorde alt stallarbeidet før jeg hentet inn Eemil, og brukte goooood tid på å stelle han. Jeg hadde det ikke travelt, og vi skulle bare kose-ri uansett. Jeg kommer virkelig til å savne denne hesten utrolig mye. Han har et hjerte av gull♥ Dette var nok siste dagen jeg fikk ri gullhesten på en veldig god stund, men har bestemt meg for å dra innom hver gang jeg er i bygda og mulighetene tilsier det – så det var forhåpentligvis ikke farvel for alltid.
Den solrike dagen fortsatte, og jeg er glad jeg fikk vært ute noen timer – for når jeg kom hjem og hadde vært i dusjen fikk jeg maks 10 minutter med den deilig solen og boken. Mørke skyer kom snikende over fjellet og slukte solen. Da gikk jeg heller inn, og begynte på plikten – pakke mer. Nå ligger alt på gulvet (bortsett fra klærne mine, de skal jeg prøve å få vasket nå før jeg setter de i kofferten – om jeg ikke gjør det før til uken, må se litt på det).
Jeg har også fått spilt krokket med mamma og Hjalmar – og denne gangen vant jeg begge rundene! Det har vært umulig helt siden fredag i forrige uke å slå Hjalmar, men endelig klarte jeg det – det var virkelig på tide! Det er på en måte blitt en liten rutine å spille krokket etter middag, og det er utrolig koselig.
Etter at jeg for rundt 7-8 år siden begynte å ri frieser hestene, fant jeg min nye drømmehest. Som liten var min største drøm å få ri en dansk varmblods og det var drømmehesten, jeg syntes de var majestetiske og utrolig flotte, og det er de enda – men jeg endret mening ganske fort når jeg begynte å ri først Carin, Frøya og til slutt Eemil. Jeg har forelsket meg helt i rasen. De er helt utrolig vakre, og så kongelige – med lang man og hale, hovskjegg og utrolig flott hode, samt praktfull kroppsbygning.
Nå er det nesten 6 år siden jeg begynte mitt eventyr med deg. Det er nesten 6 år med erfaring fra din rygg. Jeg kjenner dine tendenser. Jeg kjenner bevegelsene dine. Jeg vet hvordan du oppfører deg, og vet hvordan jeg skal håndtere det. Gjennom nesten 6 år, har jeg lært meg å kjenne. Vi har deltatt på kurs i både sprang og dressur, og begge deler har vært utrolig artig. Du har kastet meg av et par ganger, av forskjellige grunner – men du har aldri skadet meg. Nå, nesten 6 år senere avsluttes det utrolige eventyret og jeg kommer til å savne det, så ufattelig mye. Jeg har lært utrolig mye fra din rygg, og det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. Det har vært en lærerik opplevelse.
Jeg har mast litt på mamma de siste dagene om å ta en tur til Alta, på en skikkelig jentetur – jeg ville ha litt kvalitetstid med mamma et annet sted en hjemme, gjøre noe sammen og da passet det virkelig med en shoppingtur til Alta. I dag var dagen! Det beste var faktisk at vi fikk med oss bestemor, og det var utroooolig koselig. Vi stresset ikke rundt i butikken på jakt etter noe, vi shoppet med øynene i dag (og lommeboken litt, men bare litt) og tok oss god tid på alle butikkene vi ville innom. Vi stresset hverken til eller fra Alta, og derfor er det bare en time siden vi kom hjem. Vi hadde heller ingen menn som stresset oss eller maste;)
Når vi ankom Alta måtte vi finne noe å spise, alle begynte å bli ganske sultne. UNO var stedet, der delte jeg og bestemor toast m/ost og skinke, mens mamma spiste noe annet (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Dagen fylte videre med trasking i butikker og hadde det nu litt artig gjennom alt. Det begynte å bli tiden for å spise igjen – mat er veldig viktig på slike turer! Vi fikk med oss onkel som bor i Alta og gjengen på Du Verden matbar – jeg bare elsker det stedet, og maten! Vi har fått sett på det nye verkstedet hvor han har startet firma, før vi (alle utenom meg) dro hjem til dem for å drikke kaffe og skravle litt.
Stakkars bestemor var ganske så sliten når vi kom hjem. Hun er langt ifra vant til å være så lenge borte fra hjemmet, samt hun fikk jo ingen middagshvil heller. Men jeg er utrolig takknemlig for at hun ble med oss, litt kvalitetstid sammen med bestemor og mamma. Som en venn sa; tre generasjoner på shopping sammen♥ Denne dagen kunne virkelig ikke blitt noe bedre!
Nå er det ca. 10 dager til vi vender nesen sørover, og for å si det enkelt – rommet er et lite kaos. Og vet dere hva det verste er? Det er bare mine saker igjen.. Det er kanskje ikke så stort kaos som det høres ut som, for jeg har egentlig ikke så mye saker – men eskene som står rundt her får det til å se ut som et evig kaos. Jeg vet jo ikke hvor jeg skal gjøre av dem når de ikke er ferdig pakket. Ettersom jeg jobber litt her og der, samt drar i stallen nå og da – så pakker jeg mellom alt; litt nu og litt da. Den fullstendige tømmingen starter når Daniel kommer hjem, for da er det ikke mange dagene før det hele skjer. Jeg stresser ikke, det er enda 10 dager igjen og det begynner å bli ganske tomt allerede.
I dag har jeg vært en tur hos gullhesten min, og vi hadde en fantastisk økt pluss en koselig tur etterpå. Jeg kommer virkelig til å savne å ri han i hverdagen, og det skal bli tungt å reise fra han – men kanskje jeg er heldig å få lov til å ri han når jeg kommer på besøk. Ellers i dag har jeg ikke gjort så veldig mye, kun ryddet litt. Bortsett fra turen i stallen, har jeg faktisk ikke vært ute av eiendommen. Den eneste gangen jeg gikk ut døra var når jeg og mamma skulle spille en match i krokket, og da var det sykt godt å komme ut litt. Det har faktisk vært utrolig godt å være ute disse dagene, selv om det har regnet – ja, jeg har vært ute selv når det har høljet ned. Det er faktisk veldig forfriskende.
Men nå skal jeg sove, så jeg kommer meg opp i morgen!
Ukens middag: Grillmaten vi spiste på fredag (sankthansaften). Når mamma sto å lagde den fikk jeg vann i munnen og det var himmelsk!
Ukens cravings: Egg og bacon baguette! Har selvfølgelig ikke fått spist en enda, men har fått vann i munnen når jeg har stått på jobb..
Ukens humør: Humøret denne uken har vært litt følelsesladd. Jeg har tenkt på gode gamle minner, personer som betyr mye for meg og hvordan livet skal forandre seg så kraftig denne sommeren. Jeg har tenkt på hva som at jeg er så glad i de personene jeg er glad i, og hvor mye jeg egentlig kommer til å savne hjemplassen min. Så humøret denne uken har vært takknemlig, litt sippete og en blanding.
Ukens høydepunkt: At jeg endelig har fått sittet litt på hesteryggen denne uken og trent litt med min gode gamle kompis♥ + at skattepengene kom denne uken x)
Ukens nedtur: Daniel reiste denne uken, og jeg føler seriøst at dagene har gått i sneglefart helt siden han dro – til tross at jeg har gjort ganske mye denne uken.
I natt lå jeg våken en stund, for jeg klarte ikke å sove. Jeg tenkte for mye. Jeg savnet for mye. Å det eneste som hjelper når jeg har et slikt savn, er å se på bilder – som regel blir jeg bare enda tristere og gråter litt ekstra, men det går over. Jeg har slike øyeblikk, der jeg rett og slett bare må slippe tårene løs og lar meg selv få lov å savne litt. For det er jo ikke sagt at det er verdens enkleste ting, og bare la kjæresten reise bort i to uker, der kontakten er liten. Selv om det nå snart er to år siden det hele startet slik, og hele forholdet vårt har vært basert på det, så er det tøft. Enkelte ganger er tøffere enn andre.
Det hjelper å bla gjennom bilder, det henter tilbake de gode minnene og hjelper meg med å sove når jeg har det slik. Fra dagen Daniel flyttet hjem fra Harstad, juni 2015, har vi aldri vært fra hverandre – bortsett fra de jobb ukene. Det har aldri vært et tema å sove borte fra hverandre på eget initiativ, og det er skremmende hvor avhengig man kan bli av noen. Det er skremmende hvordan kun en person kan bety så mye, og hvordan kroppen reagerer når man er borte fra hverandre.
Sånne netter som jeg har hatt, får meg til å tenke gjennom alt. Både gode og dårlige minner. Det får meg til å sette pris for hva jeg har fått, og sette pris for alt han har gjort for meg. Det får meg til å sette pris på alle stundene han har stått ved siden av meg. Jeg vet ikke hvor jeg ville vært, om jeg ikke hadde hatt han.
For når vi møtte hverandre første gang for to år siden var jeg et følelsesmessig vrak; full av sinne, sorg og selvtilliten til min egen personlighet og mitt eget selvbilde var svært dårlig. På den tiden var det dagligdags med humørsyke utbrudd, full av tårer og hat. Gjennom de to årene her, har Daniel stått gjennom stormen sammen med meg og lært meg å sette pris på livet, andre og meg selv. Han har lært meg å smile. Han har lært meg at det er greit å ha det vondt. Han har lært meg å aldri gi opp og kjempe for det som betyr noe. Han har lært meg å ikke bry meg om hva andre sier eller tenker. Takket være han, har jeg skjeldnere og skjeldnere perioder med humørsyke utbrudd og dårlig humør. Med han er jeg lykkelig.
Det er når jeg tenker på alt dette, at tårene kommer. Det er i slike øyeblikk jeg gråter mye, men likevel ikke føler skyldfølelse, kun takknemlighet.
For en utrolig flott kveld det har vært! Mamma har disket opp med utrolig god grillmat, grillspyd med både kylling, svin og biffstrimler; med potetsalat, salat, maiskolber og saus som tilbehør. Vi grillet i vår lille koselige krok nederst i hagen, omringet av flotte trær og hjemmesnekret benk. Vi har vært heldig med været i kveld, de tidligere dagene har det bare regnet, mens i kveld har temperaturen vært grei og ingen vind.
I kveld har det bare vært meg, mamma og Hjalmar. Det er litt deilig det også, for nå som jeg snart drar vil jeg få så mye tid med dem som mulig. Det mangler selvfølgelig noen vesentlige personer, som jeg skulle ønske var rundt her sammen med oss – men jeg har kost meg masse med disse to turtelduene i kveld, og maten.
Vi har også spilt litt god gammeldags krokket. Det bringer tilbake mange gode minner, der familien var samlet og hadde det gøy med litt konkurranse i form av spill. Nå som sosiale medier har tatt over store deler av livene våre, er det ufattelig deilig å gå tilbake til da man faktisk måtte bruke fantasien for å gjøre det litt ekstra gøy. I kveld er det kun jeg som har hatt telefonen på meg, ettersom jeg er litt avhengig av den nå som kjæresten er til sjøs. Det er jeg veldig imponert over mamma og Hjalmar, de er veldig flink å legge bort telefonen i slike sammenhenger. Begge hadde telefonen sin inne i huset, og jeg syntes det er veldig bra, for man trenger faktisk ikke å være tilgjengelig til enhver tid eller dokumentere alt – selv om jeg av og til skulle ønske de var bitte litt flinkere å ha den med seg når de drar noen plasser! De har også innført en regel om å ikke være på facebook etter klokken 10 om kvelden, og dette har de holdt på med en stund, som i seg selv er imponerende i forhold til det samfunnet vi lever i.
Uansett, Hjalmar vant så og si alle rundene vi spilte, med mamma og meg hakk i hæl. Enkelte runder var det ganske så jevnt. Gøy var det hvertfall, og jeg håper virkelig det blir flere slike kvelder!♥
Når det kommer til å ødelegge teknologiske ting, så er jeg en ekspert. Julen 2015 klarte jeg bokstaveligtalt å bøye iPhonen min, samt ødelegge lyden på den. Vel, det endte med at jeg solgte den til en som kunne bruke den som dele telefon da det enda var ting i den som kunne brukes – for den var jo like hel, det var bare litt bøyd og ikke ville skru seg på igjen etter det.
For to uker siden leverte jeg skolepcen min til avtanking, så jeg kunne være admin på min egen pc nå som jeg ikke lengre ville være i skolesystemet. Jeg fikk den tilbake dagen etter. Jeg skrudde den ikke på før ca en uke siden. Jeg klarte å gjøre noe feil, og endte med at jeg ville restarte hele greia. Det jeg ikke visste, var at den knappen jeg hadde valgt å trykke – den slettet hele windows systemet. Pc-skjermen var svart med noen fine bokstaver og litt tall på – videre enn det kom jeg ikke. Ikke er jeg en dataekspert heller og hvertfall kan jeg ikke med windows ettersom jeg selv har mac.
Det jeg gjorde var å levere den med pappa som skulle på skolen på mandag, jeg hadde selv tidligvakt på jobb og kunne ikke få levert den til skolen. Jeg har ikke fått pcen tilbake enda, for den er sendt til noen eksperter som skal prøve å få den i orden. Jeg er veldig spent å se på når jeg får den tilbake, for skolen selv kunne visst ikke fikse dette på egenhånd.
Jeg har hvertfall lært meg en veldig viktig lærepenge – ikke trykk på nullstill-knappen på windows pc’er!
Skjeldnere og skjeldnere tviler jeg på mitt liv, og min posisjon. Skjeldnere og skjeldnere føler jeg at jeg ikke passer inn. Skjeldnere og skjeldnere føler jeg meg nedenfor. Mer og mer smiler jeg. Tårene er der fortsatt, men jeg føler meg heldig, og jeg er heldig.
Jeg har to fantastiske foreldre, som jeg betyr ufattelig mye for meg og som veileder meg på riktige veier. Jeg går alltid til mamma for å spørre om råd når jeg er bekymret og usikker, for hun har vært gjennom ufattelig mye og hun vet hva hun snakker om. Jeg går alltid til pappa for å få hjelp med alt teknisk og som har med kjøretøy å gjøre, for jeg vet han kan sine saker. Det er ingen jeg stoler mer på enn pappa, for vet ikke han – vet han hvem som kan hjelpe på riktig vis. Begge vil alltid være der for meg og det gir meg en trygghet – jeg er ikke alene.
Jeg har en utrolig flott lillebror, som er rundt meg bare mer og mer. En lillebror som forstår hva jeg har gått gjennom, som har stått gjennom den samme stormen som meg. En lillebror jeg deler utrolig mange minner med. Deler barndommen med. En lillebror jeg er utrolig glad i.
Jeg har en utrolig flott kjæreste, som hjelper meg gjennom alt og ingenting. En som alltid står ved min side. En som alltid opplever nye ting sammen med meg. En som alltid passer på at jeg har det godt. En som elsker meg for den jeg er, og ikke for hva jeg eier eller har. Jeg kan snakke med han om ting jeg ikke ville snakket med noen andre om, og for meg er det vanskelig å snakke.
Jeg føler meg heldig som har verdens fineste ekstra/sviger familie, som alltid har en åpen dør og tar meg inn som en av sine egne. Som alltid kommer med kloke ord. Som alltid tar oss med på noe gøy når muligheten åpner seg.
Det er ikke alle som har så flotte mennesker i livet sitt som jeg har, og det er dette som gjør at jeg føler meg som verdens heldigste.♥
Basic
Stjernetegn: Løven Kallenavn: Lillegull og LilleMy Sivilstatus: I et forhold Instagram: stineaikio
3 ord som beskriver meg: Følsom, rastløs og dårlig humor Ønsker å jobbe som: Journalist Dyr: Ja, nymfeparakitt
Favoritter – berømmelse
Artist gutt: Justin Bieber Artist jente: Ariana Grande og Selena Gomez Kjendis jente: Sophie Elise og Martine Lunde
Kjendis gutt: Morten Botten og Ørjan Børre Skuespiller: Amanda Seyfried
Mine favoritter
Godteri: Bestemors doble sjokoladeflarn Drikke: IsTe og vann Middag: Taco og kyllingsalat
Film: Letters to Juliet Serie: Skam og Home And Away Bok: Perfekt kjemi av Simone Elkeles og Forbilde av Sophie Elise
Nettside: blogg.no App: Snapchat og Instagram Spill: Hay Day
Mest irriterende
Sang: Magnus Eliassen – Stor Serie: Modern Family Farge: Oransje Uvane: Sparke i ting Kallenavn: Stinemor
Vil du være med på “leken”? Svar på kategoriene i kommentarfeltet♦
