Denne vinteren har vært lang og hard. Jeg selv har aldri opplevd at vi har hatt full vinter på fjellet i slutten av mai. Likevel har snøen smeltet bort på bare noen få dager, og trærne har begynt å bli grønne. Det skulle liksom bare noen dager med tosifrede temperaturer, så kom våren i rekordfart. Eller egentlig, det gikk fra vinter til sommer, for når temperaturen er tosifret her oppe, da er det jo sommer.
Her i huset har Daniel begynt med “sommersysler” utendørs. Vi har et par trær som skal fjernes, og han har begynt å rydde ute. Vi nådde nesten ikke gjøre noe utendørs i fjor før snøen dukket opp, og den forsvant ikke når den første la seg. Deretter har det bare kommet mer og mer snø, lag på lag, og har aldri stoppet. Det har vært litt gøy, og jeg likte mengdene med snø vi hadde i år, men nå er det godt det går mot litt varmere dager.
Fysøren, for et vær det var i går! Ikke et vindpust, og sola sto høyt på himmelen. Jeg pakket med mat, kakao, brus, godis og scooterklærne mine, før vi hentet Benedicte, og kjørte til Skoganvarre. Der pakket vi med oss reinskinn, bålpanne og ved før vi dro på scootertur. Været var så bra at både jeg og Daniel satt uten jakke, og det er slett ikke ofte jeg kan gjøre.
Jeg har egentlig en bachelor å skrive, men når jeg så været i går kastet jeg alle planer så vi kunne dra ut å nyte det gode været. Det er ikke hverdagskost at man kan legge alt til side midt i uken for å dra på tur, og da må man bare gripe sjansen når den byr seg med godt vær. Så snart jeg begynner i arbeidslivet, er jo denne muligheten borte. Det er bare å nyte studentlivet og dens goder, mens man enda kan!
Skjærtorsdag. Tur med mamma og Hjalmar til Voullajok, i skiftende vær og snøbyger innimellom hadde vi det likevel koselig!
Sola høyt på himmelen. Brunskille på huden mellom luekanten, solbriller og halsen. Røyken som svir i øynene. Kakao som brenner tunga. Pølsen som freser til deg fra bålet. Gyldne marsmellows. Utsikten over flere grupper med snøscootere på den snølagte isen.
For en herlig påske det har vært i år! Det har kanskje vært en av de bedre. Det har ikke vært det beste været store deler av påsken, men vi har dratt på tur forde. De dagene været ikke bra nok til å sitte stille med et bål, tok vi en spinntur istedet. Jeg tror det bare var to dager hele påska vi ikke satt oss på snøscooteren.
De dagene det ikke har vært bra nok vær til å sitte stille med et bål, har vi tatt kilometerne fatt og tatt en spinntur istedet.
Lørdag, påskeaften, var en av de bedre dagene i været. Det var nesten helt vindstille, og en god dose sol. Palmehelgen var nok den beste på været, da det var full sol og skyfritt. Resten av dagene har det vært vekslende med snøbyger og overskyet. Temperaturen har stort sett vært mellom pluss én og minus tre.
Påskeaften var den absolutt beste dagen!Sol og blikkstille på påskeaften gjorde at vi virkelig ikke ville ned fra fjellet.
De timene vi ikke har vært på tur, har vi stort sett vært på middagsbesøk, sett serie eller sovet. Påsken vår har jo nesten bestått av å være på tur. Det har ikke vært rom til så veldig mye annet. Nå gjør jeg meg klar for en god dose innsats på bacheloroppgaven, og går mot en “normal” hverdag.
For en fantastisk start på påsken! Det har vært helt nyyyydelig vær i dag, og den har vi selvfølgelig tatt i bruk. Vi lasta bilen full med turutstyr, kjørte til Skoganvarre, pakket snøscooterne og kjørte ut på tur. Vi fikk både grillet og kost oss masse i et skikkelig påskevær. Dette er Leo sin første scootertur, og det gikk over all forventning! Dette er virkelig Finnmark på sitt beste. Gud, som jeg elsker å bo her oppe.
På onsdag var jeg og Daniel litt spontan. Planen var egentlig å dra på Byggern, kjøpe inn plater til kjøkkenet og begynne på det, mens jeg skrev litt på bacheloren. Vi kjøpte inn alt vi trengte, men endte opp med å kjøre til Alta å hente et nytt familiemedlem. Vi har vært å hentet en ny nymfeparakitt, en liten kompis til Neo. Å siden vi allerede har to dyr på *eo, så måtte vi kalle han her også noe med *eo. Han fikk derfor navnet Teo.
Teo har fått sitt eget bur, så de to kan bli vandt til hverandre før de skal puttes sammen. De ser ut til å like hverandre hittil, av den lille kontakten de har hatt, og det er spennende å se hvordan dette blir. Det har ligget i kortene lenge å skaffe Neo en kompis, men det var ikke før nu det ble en realitet. Det var på tide, heh!
Porsanger kommune innførte på søndag at alle som hadde oppholdt seg i Sør-Norge mer enn 24 timer etter 10. mars, skal i karantene i 14 dager så snart de kommer til kommunen. Det gjelder da både meg og Daniel.
Vi kom oss heldigvis hjem til nord igjen før hele Norge stengte, og det er jeg fryktelig glad for. Jeg vil så mye heller være her hjemme i karantene, enn i Kristiansand, og det er det flere grunner til:
Vi har INGENTING i leiligheta der nede, og da mener jeg INGENTING. Hvis vi skulle vært i karantene der, så måtte vi brukt masse penger på mat og diverse ting, og faktisk stor handlet. Her hjemme har vi stort sett alt vi trenger, så vi trengte faktisk bare kjøpe inn det lille vi manglet.
Her kan vi faktisk gå ut av huset, uten å være i kontakt med andre mennesker. Vi kan faktisk gå turer med Leo, eller kjøre scooter, uten å treffe på folk. Det er dessuten langt flere utendørs aktiviteter her oppe, kontra der nede, hvor vi ikke er i kontakt med andre mennesker.
Det er så mye mer vi kan finne på her oppe, kontra der nede, i karantene. Vi har et helt hus vi kan boltre oss på, og det er så mye ting vi kan fikse nå som vi har så mye tid. Deriblant male kjøkkenet, for vi har faktisk alt vi trenger fra tidligere male prosjekt.
Vi har ikke tv i Kristiansand, så det er mye bedre å se serie her hjemme med både tv og et bra anlegg.
Jeg tror dette skal gå veldig fint, for oss hvert fall. Nå får jeg virkelig tid til å ta det helt med ro, og ikke stresse med noe. Jeg har også en bacheloroppgave som skal jobbes med, men den skal jeg faktisk legge litt bort de dagene det er fint vær. Da er det litt for trasig å ikke være ute. I dag var det litt sol på starten av dagen, men vi venter en liten storm som skal treffe fylket i løpet av kvelden.
Jeg har gjort noe utrolig gøy denne uken! På mandag fikk jeg oppfylt en liten drøm. I forbindelse med en sak jeg skriver på iFinnmark, så har jeg nemlig fått bli med å brøyte med brøytebilen i Lakselv! Jeg har fått sitte langt over bakken, med en plog foran som kaster snøen høyt. Det var faktisk skikkelig gøy, og jeg storkoste meg de tre timene jeg fikk være med. Det er jo ikke hver dag man får bli med i en brøytebil, og det er en veldig viktig jobb for at vi vanlige folk skal kunne komme oss rundt med bil.
Nå går dette oppholdet hos iFinnmark mot slutten, og dette var faktisk min siste dag. Jeg kjenner jeg kommer til å savne gjengen på kontoret her, for det er en meget spesiell og trivelig gjeng, som virkelig har fått meg til å føle meg velkommen og en liten del av gjengen. Samtidig kjenner jeg at det skal virkelig bli godt å senke skuldrene litt.
Denne helgen har virkelig bydd på mye gøy, og ikke minst mye snø. Det har snødd hele helgen, i vekslende forhold, men det har ikke stoppet oss fra å dra på snøscootertur.
Lørdag dro vi bare på en liten tur i området rundt Skoganvarre, mens på søndag tok vi en skikkelig tulltur. Været på lørdag var betraktelig dårligere enn det var på søndag, men vi fikk oss en tur likevel. På lørdag kjørte vi litt over fem mil, men jeg glemte å sjekke hvor langt vi kjørte på søndag. Bra helg vil jeg virkelig si det har vært, som dere ser i videoen øverst.
I går kveld ble Daniel kalt inn på jobb til sjøs. Seks timer etter, altså i morges litt før klokken seks, kjørte vi til flyplassen for å sende han avgårde. Det ble på knapt varsel, men nå er han altså på vei sørover.
Nå er det en ny arbeidsuke for min del, så får vi se hva den bringer med seg. Jeg har en følelse, og veldig sterk mistanke, om at det ikke bare blir gode ting.. God mandag da!
I går var den siste kvelden vi skal tilbringe i Kristiansand på en god stund, kanskje til og med siste gangen vi er her sammen. Jeg må nedover i løpet av våren, men det må jo ikke Daniel. Jeg bestemte derfor at vi skulle ta en skikkelig date. Da vi har spart opp litt penger gjennom husleia, så feiret vi skikkelig denne gangen.
Vi dro derfor først på Egon, der vi bestilte akkurat det vi hadde lyst på. Daniel bestilte en skikkelig digg biff med fløtepoteter, mens jeg bestilte biffsnadder med bakt potet. Mmmm, det var sinnssykt godt! Vi ble så mette at vi surret litt på senteret før vi kjørte til byen. Peppes Pizza på Sørlandssenteret hadde ikke desserter, så da måtte vi til byen for å få den utrolig gode Oreokaka sammen med vaniljeis. Hinsides godt!
Nå har jeg bare denne siste dagen på skolen, før vi stikker herfra. Da kjører vi til Sandefjord, før vi starter nordover med hele flyttelasset. Det skal bli godt å komme hjem igjen, selv om vi har hatt noen fine dager her nede.
Nå går året mot slutten, og jeg ønsker derfor å mimre litt tilbake på året som har gått. Dette året har det skjedd utrolig mye. Så mye at det er helt vilt. Det har vært oppturer, og det har vært nedturer. Det er har vært gode nyheter, og det har vært dårlige nyheter. 2019 blir et år som absolutt ikke går i glemmeboka!
Det som kanskje har satt mest preg på året, er at mamma og Hjalmar bestemte seg for å selge huset. Det ble utpakking, og det ble spørsmål; hvor skal vi gjøre av oss? Da ble det fart på sakene for Daniel, for 1. juli vant han budrunden på det som skulle bli vårt nye hjem. Og allerede i begynnelsen av august flyttet vi inn, og begynte våre små prosjekter på huset som har pågått hele høsten – deriblant parkeringsplassen. Mamma og Hjalmar fikk solgt huset, og kjøpte seg et nytt i løpet av november.
Man kan vel egentlig også si det sånn at jeg nesten har flyttet hjem igjen denne høsten, for jeg har tilbringt minimalt med tid nede på Sørlandet. De gangene jeg har vært der, er fordi jeg har vært nødt.
Påsken 2019 vil bli husket som en påske med utrolig mye godt vær, og fine turer.2019 har gitt oss mulighet å ta den turen vi alltid har snakket om i flere år. Turen på 22 mil, fra Skoganvarre gjennom Jotka til Finland og tilbake over Karasjokfjellet.Til og med Kristiansand har hatt noen fine vinterdager!
Jeg og Daniel har reist litt dette året, vi har vært litt over alt. København to ganger, en gang bare oss, og en gang med søsknene våre i sommer der vi oppdaget litt mer av byen. Jeg har vært på Ullared to ganger, og digget begge gangene! Vi har vært i Göteborg to ganger. Vi har ikke minst vært litt rundt i Norge. Vi har også vært på scootermessa i Rovaniemi, og en liten handletur i Haparanda denne høsten.
Dette året er også det året jeg tror vi har brukt mest peng, ikke bare Daniel, men jeg også. Jeg har kjøpt så mye klær at jeg skjønner hvorfor jeg har vært blakk, og ikke minst har jeg kjøpt oss en liten hund, kjære Leo. Vårt nye tilskudd til vår lille familie! Daniel har kjøpt ny bil, og ikke minst hus! Vi har jo også brukt en del av pengene på reise og ting til huset. Men det har virkelig vært verdt pengene, for det er blitt så fint her!
2019 ga oss et nytt tilskudd til familien, lille Leo har smeltet alles hjerter og fått det fint sammen med oss.København var helt nydelig, både på våren og sommeren.Volvomuseum for en gjeng bilinteresserte mennesker.København ble utforsket på el-sparkesykler!
På skolen har vi gjort litt av hvert. Begynnelsen av året startet vi med å lage vårt eget magasin, og jeg syns selv vi gjorde en utrolig bra jobb! Fram mot sommeren har vært full av gøye ting, vi har laget podkast og et undersøkende prosjekt om fillers og botox. Etter sommeren hadde vi et valgfritt semester, der vi kunne gjøre noe helt annet så lenge vi fikk 30 studiepoeng og det ble godkjent av administrasjonen. Jeg valgte å ta Interkulturelle emner på skolen jeg allerede går på. Her har jeg fått lære litt av hvert, mye om de mange folkeslagene og kulturene vi har fått til Norge gjennom tiden. Emnene har gitt meg mange nye ideer og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Jeg har likevel klart å tilbringt mye av tiden min hjemme i Lakselv gjennom høsten.
Ikke minst har jeg tatt opp ridning dette året, etter nesten to år borte fra sporten. Jeg fant meg først en hest i Kristiansand jeg tok hånd om et par måneder, en araber. Jeg sluttet fordi jeg så at pengene ikke strakk til akkurat denne perioden, og fordi jeg begynte å reise hjem inni mellom, det var dessuten snart sommerferie da jeg kom til å være hjemme i Nord. Gjennom sommeren red jeg den nye hesten til eieren av den tidligere fórhesten min Eemil. Nok en frieser vallak, og jeg hadde falt pladask for skapningen. Da hun spurte meg denne høsten om jeg kunne tenke meg å ri han fast to ganger i uken, sa jeg så klart ja og var tilbake i salen på yndlingsrasen min. Jeg fikk deltatt på ett kurs i løpet av høsten, og var i gang igjen.
Sebastiaan har tatt meg med storm, og en mektig skapning som har sin egen sjarm.
Vi har også mistet noen dette året. Den første var vår kjære lille Lucky som har vært en del av livet vårt i 17,5 år. Den lille hunden både jeg og lillebror har vokst opp med. Hjalmar mistet faren sin på vårparten, og denne høsten gikk også min kjære farmor gikk bort. Sammen med familien fulgte vi henne til det siste hvilestedet.
Jeg vil si at hele dette året totaltsett har vært veldig fint. Jeg har opplevd mye nytt og hatt det veldig gøy! Vi har funnet på mye sprell og fått mange minner for livet. Ja, selvfølgelig har det vært vanskelige stunder og tøffe nyheter, men hvilket år går helt knirkefritt..?
Nå er jeg spent til hva det nye året, 2020, kan bringe med seg. Alt kan skje!
Vi fikk nøklene til vårt nye hjem i begynnelsen av august, og var i full gang med de små prosjektene våre.Snøen kom tidlig i år, og mye av den la seg fort.Vi tok farvel med de siste solstrålene i begynnelsen av november, og mørket senket seg over Finnmark.
I går skulle jeg og Daniel hente en leveranse i Alta som kom med det siste flyet. Til Alta er det to timer kjøring under normale forhold, og vi regnet med å være hjemme igjen rundt klokken ett-to i natt. Det ble langt ifra virkelighet.
På vei til Alta var det litt snøbyger, men det gikk ganske greit. Vi brukte bare de to timene. Vel framme i Alta fikk vi spist litt og lastet den leveransen vi skulle ha med oss. Vi brukte kanskje rundt én time i Alta før vi satte kursen tilbake til Lakselv. Klokken var bikket tolv.
Den lille tiden vi hadde vært i Alta, hadde været totalforandret seg. Den første fjellovergangen vi skulle over, Sennalandet, ble kolonnekjørt. Det var greit nok det, vi brukte utrolig lang tid over, men det var ikke så fryktelig dårlig vær.. før etter bommen på andre siden. Du søte lille! De hadde jo ikke brøytet, så det var jo store snømengder og skavler på veien. Opp til flere ganger trodde vi lastebilen foran skulle kjøre seg fast, noe den heldigvis ikke gjorde.
Klokken bikket tre når vi endelig kom fram til Skaidi, der vi sjekket om fjellovergangen til Olderfjord var åpen på nett. Vi fikk kostet baklyktene litt før vi satte kursen mot fjellet, der bommen sto åpen. Været var svært dårlig, og jeg satt spørsmålstegn på at bommen kunne stå åpen i dette været. Vi nådde ikke kjøre så fryktelig langt før vi traff på brøytebilen, og vi ble bedt om å stoppe bak ambulansen som sto litt lengre fremme. Vi måtte vente på han mens han stengte bommen, vi ble gjort om til kolonne. Det var så dårlig sikt med snø og vind at brøytebilen selv hadde problemer med å se. Det gikk i knapt 20 km/t.
Foto: Skjermdump fra Google Maps.
Vel over fjellet, og bare den lille biten til Lakselv igjen. Været var ikke så fryktelig dårlig på dette strekket, og det gikk egentlig ganske greit fra Olderfjord. Vel fremme i Lakselv fikk vi byttet bil, da det ikke var jeg selv som skulle kjøre leveransen videre, og vi parkerte utenfor huset klokken 05 i morges. En tur som skulle ta 2 timer, endte opp i 5 timer.
Noe av det jeg digger med Finnmark, er de utfordringene vi får her oppe. Jeg liker det dårlige været. Både jeg og Daniel drar ut med engang det er snø i lufta. Det gjør det litt mer spennende. Det er noe av sjarmen med å bo i Finnmark. Finnmarksjente tvers igjennom❤️
I dag kjenner jeg at det har vært en heftig lang natt, for jeg er både sliten i hodet og trøtt. Vi la oss når vi kom hjem, og sto opp i tolv tiden igjen. Dagen i dag har vi gjort litt småting, og nå bare jeg nyte den lille tiden jeg har igjen med Daniel. God tirsdag alle!
Det har egentlig vært en veldig fin helg må jeg si. Jeg og Daniel satt kuren mot Finland på fredag, og Rovaniemi var målet. Her skulle vi bruke helgen sammen, og dra innom den store snøscootermessa der. Det var skikkelig deilig å slappe av på hotellrommet når vi kom fram den ettermiddagen. Vi har hatt det så fint sammen, ledd utrolig mye og bare kosa oss max! Vel viten om hva som ventet når vi kom hjem igjen.
På lørdag dro vi innom messa. Vi ble ikke der så lenge, men lenge nok til å gå noen runder og kikke. Det er så sinnssykt mye folk på denne messa, så for å klare å se noe må man enten dra veldig tidlig (som vi gjorde) eller dra på søndagen. Lørdag er det jo helt stappfullt!
Etter å slappet litt av på hotellet, kom Daniel til å tenke på at svenskegrensa ikke er så langt unna Rovaniemi. Han sjekket det opp, og det var jo bare 1,5 time til svenskegrensa. Derfor bestemte vi oss rett og slett for å ta turen bortover for å handle inn masse godteri! Vi fikk til og med tatt en liten tur innom Ikea.
Søndag måtte vi starte ganske tidlig hjemover. Daniel kom jo hjem på mandag, men én uke senere må han altså ut på sjøen igjen. Vi måtte med andre ord rekke flyet hans. Det var en av de tyngste avskjedene jeg har hatt med han gjennom disse årene, det tror jeg helt klart. Vi har bare hatt én uke sammen før han reiste igjen, og det er ganske lenge til vi ser hverandre igjen. Hvis ikke noe endrer seg underveis, så er det cirka fem uker til vi ser hverandre. Det gjorde det ti ganger tyngre enn når han reiste sist.
Her går det fort i svingene! Denne uken har jeg kjørt en del på Varetaxien, og virkelig hatt det litt travelt. Bursdagen min på mandag var fin, etter å kjørt litt bagasje inviterte pappa oss på kake. Det ble veldig sent, men det var koselig og jeg fikk i det minste litt kake på dagen min!❤️
I går skjedde også det vi har ventet lenge på, én dag før tiden. Vi har fått nøklene og offisielt blitt huseiere! Endelig kan vi flytte inn, og la dette bare skje. Det er en så merkelig følelse, og egentlig veldig uvirkelig for meg enda. Jeg klarer ikke helt å fatte at vi har vårt eget hus, vår egen plass som ingen kan komme å fortelle hvor den spikeren eller sofaen skal stå. Jeg så ikke for meg at vi i en alder av 21 og 22 år skulle stå med hus og hund + leie en leilighet i Kristiansand.
I tillegg til alt denne uken; i dag har jeg og Daniel vært sammen i 4 år og 2 måneder! ❤️
Det vil da si, “vi” som i Daniel har kjøpt hus. Da jeg bare er en fattig student, som lever på lånekassen inntil videre, så har altså Daniel kjøpt hus. Vi blir begge to å bo der, og skape det til vårt, men det er jo Daniel som faktisk eier det. Vi har faktisk kjøpt i begges hjembygd, her i Lakselv, og er egentlig veldig fornøyd med det.
Det ble en heftig budrunde 1. juli, men vi vant til slutt. Jeg var et nervevrak hele den dagen, for det varte jo nesten hele dagen. Jeg klarte ikke fatte at “vi” faktisk ble eiere av et hus når alt var over, før en god stund etterpå. Da kunne vi virkelig begynne å planlegge alt som skal gjøres!
Vi har siden den dagen gleda oss til overtagelsesdatoen. Det har vært den store snakkisen denne måneden for å si det mildt. Vi har fått handlet litt av det vi trenger, for dette er jo første hus vi kjøper og da mangler vi jo nesten ALT, men det er jo en del som gjenstår. Oppslagstavler på Facebook blir heftig gjennomgått.
Nå skal jeg fortelle dere noe skikkelig flaut, og som jeg må le av i ettertid. I går reiste jeg hjem til Finnmark, for det er mye som skjer hjemme denne uken. Jeg satt på Kristiansand lufthavn, og flyet til Trondheim var litt forsinket. Jeg begynte å lese bloggen til Sophie Elise mens jeg ventet. Plutselig sier de over høytaleranlegget at flyet er klar for boarding. Jeg reiser meg derfor opp, ser ut av vinduet og forventer å se et fly stå utenfor gaten. Det gjør det ikke, så jeg blir forvirret – har jeg hørt riktig?
Joda, jeg hadde hørt riktig. Flyet sto parkert en helt annen plass, et lite stykke unna gaten. Så alle passasjerene går bortover, inkludert meg. Jeg snapper med Daniel mens jeg går bortover. Når jeg er kommet bort til flyet, er på tur opp trappen kommer jeg på noe veldig viktig. JEG HAR GLEMT MACBOOKEN MIN PÅ FLYPLASSEN!
Macen min lå i en pc veske som jeg hadde i hånda, og den rød sekken min på ryggen. Nå hadde jeg plutselig ikke den i hånda lengre. Panikken sprer seg i kroppen, og jeg løper alt jeg kan bort tilbake til terminalbygget. Gud må vite hva de som sitter i flyet til Bergen tenker når jeg løper forbi dem i panikk.
Når jeg kommer frem er alle dørene lukket. Jeg ser meg rundt etter folk, og HELDIGVIS har ikke de som boardet oss forlatt stedet enda. Vi var det siste flyet som skulle gå på én time, og det var ellers tomt i terminalen. Han åpnet opp til meg og spurte hva som var galt. Jeg sa forskrekket at jeg hadde glemt macen, og løp bort til der jeg visste den lå.
Å der lå den enda! Jeg pustet lettet ut, og takket for at dem slapp meg inn før jeg gikk tilbake til flyet. Alle passasjerene var ikke kommet på plass i setene sine enda, så der hadde jeg flaks nok en gang. Hele veien til Trondheim tenkte jeg på: “hva om jeg hadde kommet på det når vi var i lufta?” At jeg hadde så flaks som jeg hadde, takker jeg alle de høyere makter om. Surrehue sjøl på tur, hah!
Disse dagene har egentlig gått veldig fort. Jeg og Daniel suste til Sandefjord etter skolen på onsdag for å nyte noen solfylte dager i Vestfold sammen med familien. 16. mai (i går) var vi å fartet litt rundt i Vestfold og Østfold området, før dro på båttur sammen med Roman, Julie, Benedicte og en venninne. Med 21 varmegrader, sol og nesten helt vindstille, var det ganske herlig å være på sjøen og hele turen endte med at alle (bortsett fra meg og Julie) hoppet fra båten for å bade før vi kjørte tilbake til båtplassen. Vi fikk en liten is på vei hjem enda.
I dag er det vår store nasjonaldag, som begynte med frokost sammen før vi dro til byen for å se på tog og spise is. Jeg måtte komme med et litt “alternativt” antrekk siden koften min er hjemme i Lakselv. Jeg fikk låne sjalet til Benedicte, men søljen hadde jeg selv. Været er fint – 18 grader og sol, eneste er litt kald vind. Nå er vi tilbake i huset og slapper litt av. Plutselig finner vi på noe mer senere, men ingenting er selvfølgelig planlagt med oss og vi tar dagen som den kommer.😂
2018.. Hvor skal jeg begynne? For et år det har vært! Så mange oppturer, og så mange nedturer – helt klart flere oppturer enn nedturer. Det har også helt klart vært et turbulent år, med mye gøy! Dette året har vært fullt av opplevelser, som jeg virkelig kommer til å ta med meg videre! Kan 2019 virkelig toppe seg med 2018?
Året begynte med et brak. Hele året begynte med at jeg kjørte min aller første lange tur. Jeg kjørte for første gang Lakselv – Kristiansand, der jeg selv kjørte hele veien. Jeg var ikke alene, for jeg hadde Neo i bilen sammen med meg, og Daniel kjørte bilen foran meg. Slik var det, vi måtte kjøre to biler hele veien ned. Jeg husker det var utrolig tungt, men at vi kom oss ned til slutt!
Hele vinteren på Sørlandet var utrolig rar. Det har snødd mye, og jeg har virkelig fått testet spaden. Jeg som trodde jeg skulle bli uten snø den vinteren, men der tok jeg feil. Men jeg skjønner hvorfor folk i Sør-Norge hater vinteren så mye, for den er ikke like fin som den er i Nord-Norge..
Våren var hard. Det skjedde mange endringer i livet mitt, og noen tok litt mer tak enn andre. Angsten kom litt tilbake, og jeg måtte lære meg å håndtere den på best mulig måte igjen. Det føltes som å være tilbake til start. Jeg kom meg gjennom det også.
Våren sørpå var vanvittig varm, det var egentlig ikke vår, det gikk rett fra vinter til sommer. Med 23 grader hver eneste dag i tre uker, og den varmeste dagen opp i 30 grader, var jeg virkelig klar for å reise hjem til kalde nord. Jeg fikk fullført det andre semesteret, og startet hjem sammen med mamma, hvor jeg skulle tilbringe hele sommeren.
Sommeren hjemme i nord var fantastisk. Jeg elsker å være hjemme! Jeg jobbet på Esso (som nå er YX) i slutten av juni, før jeg begynte i min nye sommerjobb – Lakselv varetaxi og bilbergning. Jeg kjørte varetaxi hele juli, og nøt sommeren til det fulle. Gradestokken var oppe i 30 grader også der denne sommeren, så jeg slapp altså ikke unna varmen. Det ble mye bading, til og med på meg, og vi koste oss mye ute i solen denne sommeren. Jeg ble jo til og med brun, bare i Nord-Norge!
Sommeren 2018 vil bli husket som vanvittig varm, og utrolig bra sommer.
Skolestart nærmet seg, og det var på tide å vende nesen sørover igjen. Lillebror ble med oss på kjøreturen nedover. Jeg var bare én dag på skolen før vi tok båten over til Danmark, og kjørte videre derfra til Tyskland. Hva skulle jeg gjøre i fadderuken, når jeg ikke var med på opplegget, og fadderuken er mest for første års studentene? Ingenting! Så hvorfor ikke bare bruke den uken på å gjøre noe jeg aldri har gjort før? Nemlig å reise til land jeg aldri har vært i! Vi dro med oss de to eldste av de minste søsknene på turen, så fikk de også en opplevelse for livet – og det ble jo så klart mer koselig med flere. I Tyskland var vi på ett av verdens største innendørs badeland, Tropical Islands! Jeg ble faktisk helt forelsket i det stedet altså, det var så utrolig nydelig der og temperaturen var perfekt (kanskje litt kaldt i enkelte tilfeller, har jo vært bortskjemt med over 30 grader så og si hele sommeren).
Når vi kom hjem igjen var det på tide å begynne studiet. Daniel reiste nordover sammen med lillebror, og begynte å jobbe. Jeg reiste to dager senere etter dem. Jeg hadde ingen obligatorisk skole, så jeg kunne like gjerne studere hjemmefra – så fikk jeg litt ekstra tid hjemme i nord.
Men før eller siden måtte jeg nedover for å fullføre både arbeidskrav, journalistisk prosjekt, kriseøvelse og eksamen – samtidig nådde jeg faktisk å reise både en tur til London og være noen dager i Stavanger sammen med min kjære Daniel når han var der.
September var en hektisk måned, som endte med en trist nyhet om at min kjære bestefar var gått bort. Det betydde at jeg da måtte få tak i flybilletter, for begravelsen hans – den skulle jeg ikke gå glipp av. Selv om flyet og Widerøe var motvillig til det, med å skaffe meg kansellerte fly og busstur, men jeg rakk heldigvis begravelsen likevel. Det var en nydelig og trist begravelse.
Den samme turen, klarte jeg å overraske Daniel, da han ikke visste jeg kom. Etter tre og et halvt år, klarte jeg endelig å overraske han med å plutselig komme inn soveromsdøren. Det var en opplevelse i seg selv, bare det.
Tilbake i Kristiansand var det på tide å begynne på et stort prosjekt, et prosjekt som tok én måned, et prosjekt jeg har brukt mye tid på. Prosjektet vi hadde i global journalistikk, om Russland. Det var spennende, slitsomt og faktisk veldig lærerikt. Å når vi endelig hadde ferdigstilt det, kunne jeg ta meg en rask tur hjem til Nord-Norge igjen, heh!
Hjemme i Nord-Norge brukte jeg tiden godt, men jeg slappet mest av sammen med mamma. Det trengte jeg virkelig. Å like før jeg måtte reise sørover igjen, skjedde det vi har ventet en stund på. Mamma og Hjalmar giftet seg – som ble det første bryllupet jeg noen sinne hadde vært i. Det var rørende og spesielt. Et minne for livet.
Jeg startet på mitt siste emnet for dette semesteret og for 2018, når jeg kom sørover igjen. Økonomi- og næringslivsjournalistikk var et hardt emnet, og det er veldig lenge siden jeg har vært så sliten i hodet etter hver forelesning. Samtidig var det veldig deilig å bruke hjernen igjen, på tall og regneark. Det er jo over to år siden sist jeg brukte tall på denne måten og har ikke brukt regneark siden ungdomsskolen. Jeg fikk tidlig juleferie, og kunne virkelig ta meg en velfortjent ferie når det hele var over.
Dette året har jeg reist så utrolig mye som dere har skjønt. Jeg opprettet Eurobonus i begynnelsen av året, og allerede i september ble jeg sølv-medlem. Jeg har flydd opp og ned til Finnmark hele denne høsten. Hver måned har jeg vært en liten, eller lengre, tur i Finnmark og det var slik jeg tenkte og håpet høsten skulle bli. Dette året har jeg også vært mange plasser jeg aldri har vært tidligere, og noen plasser jeg har vært tidligere. Danmark, Tyskland og England var land som ble krysset av for dette året.
Dette året har det også gått bort mange personer jeg har hatt kjennskap til, og noen veldig nære og kjære. To av fórhestene jeg har tatt meg av har gått bort i løpet av året – Frøya og min beste Eemil. Bestefar var én av de nærmeste som har gått bort.
Julen gikk mye fortere enn jeg hadde lyst til, men desember er favorittmåneden likevel. Desember begynte med å overraske både mamma, lillebror, stefaren og faren min med å plutselig dukke opp i Lakselv, en skikkelig spontantur faktisk. Det var herlig å være litt hjemme, før jeg reiste ned, tok eksamen, skrev ferdig et refleksjonsnotat og fikk en velfortjent juleferie! Jeg kjørte til Sandefjord og koste meg noen dager før Daniel kom nedover. I år skulle vi ferie julen sammen med gjengen her nede.
På lørdag, bare noen dager siden, fikk jeg oppleve noe jeg aldri har opplevd før. Jeg fikk vært i mitt første bryllup, ever. Mamma og Hjalmar tok skrittet videre og giftet seg denne lørdagen. Det var en fantastisk opplevelse som ikke kommer til å gå i glemmeboken. Bare det å se reaksjonen deres, bare det å se hvor nervøs begge var, bare det å se hvor mye dagen betydde for dem, var helt fantastisk og jeg blir rørt til hjerterota♥
Det var en magisk kveld, med masse fine mennesker og mye god prat i lokalet. Jeg forsto det slik at både mamma og Hjalmar var veldig fornøyd med kvelden, og det betyr masse for meg. Det betyr mest for meg at mamma har funnet en mann som kun vil henne det beste og passer på henne når jeg er så langt unna som jeg er. Nå kan jeg faktisk også offisielt kalle han stepappa, hah!
Jeg elsker å mimre, og se tilbake på ting som har gjort tidligere i livet. Da mener jeg selvfølgelig gode minner. Så i dag tenkte jeg å mimre litt på denne dag i fjor!
For i fjor var det en veldig fin og spesiell dag. 19. oktober i fjor reiste jeg og Daniel opp til Finnmark på overraskelsestur. På vei oppover møtte vi også på Hjalmar i Tromsø, selv om han ikke visste at vi var der og vi kunne ikke la han se oss heller – det ville jo ødelagt overraskelsen. Det var veldig få som visste at vi kom oppover, så det kom som et sjokk på enkelte at vi plutselig var i bygda og jeg fikk ofte spørsmålet “Åjaaa, ka du gjør heer? Er ikke du sørpå?”.
Mamma ble skikkelig overrasket, og jeg digget ansiktsuttrykket hun fikk når jeg plutselig ga henne en klem hos bestemor. Det er nok et uttrykk jeg aldri kommer til å glemme, for det var så gøøøy!
Videoen er fra hele turen i Finnmark, så det gjelder ikke bare dagen i dag. Men jeg måtte bare putte den med i innlegget. Vi var jo ikke der så veldig mange dager, så det var mye som skulle presses inn på de dagene vi var der.
I dag er dagen en annen, for jeg ligger her i Kristiansand og jobber for harde livet med reportasjen vår. Vi fikk endelig tak i en russisk journalist som kunne svare på spørsmålene våre, og det ga meg en sinnssykt lettelse over hele meg – for det er faktisk det eneste vi mangler for å kunne ferdigstille hele reportasjen. Det er så herlig! Også er det FREDAG i dag! Det er endelig HEELG.♥ Nå kan jeg også ta helg med god samvittighet!
Månedens sang: NOTD, Tove Styrke – Been There Done That.
Månedens nedtur: Bestefar gikk bort i slutten av September etter en lang tid med sykdom.
Månedens høydepunkt: Tjaa, vanskelig valg egentlig. Den lille turen vår til Stavanger var et lite høydepunkt i en vanlig hverdag, og siste helgen i september jeg var sammen med Therese, Roman og Julie var et helgehøydepunkt.
Månedens opplevelse: Det må definitivt bli turen til London! Skikkelig spontant, men en opplevelse for livet – veldig bra kjærestetur.♥ Det beste med London-turen må faktisk være St. James´s park og akvariet.
Månedens serie: Skal Vi Danse begynte å rulle på tv-skjermen 1. september og det er definitivt månedens serie, etterfulgt av Love Island!
Månedens tanke: Livet er for kort til å la ting ligge og kverne i hodet.
Månedens høyeste og laveste temperatur: Høyeste temperatur er 21 grader i begynnelsen av måneden, og laveste temperatur trur jeg er 3 grader – som jeg har klart å få med meg.
Skolefronten: har det skjedd mye. Først var det et arbeidskrav som skulle gjennomføres, like etterfulgt av et journalistisk prosjekt som skulle produseres. Noen dager senere en kriseøvelse skulle finne sted, og uken etter var det duket for skriftlig skoleeksamen.
