Når jeg var liten sa/tenkte jeg mye jeg ikke skulle gjøre når jeg ble eldre. For jeg skulle jo ikke bli som alle andre tenåringer og voksne. Det virket i mitt hode helt uaktuelt på den tiden, men som de senere årene viste seg at selv ikke jeg kunne holde meg unna.
◊Jeg skal aldri begynne å sminke meg. Jeg syntes det så rart ut med sminke, samtidig så føltes det så “fjortis” ut. Som liten ville jeg være så naturligst mulig, og tror jeg var en av de siste i klassen til å begynne med sminke – i en alder av 16 år begynte jeg av og til ha på meg sminke. Fra jeg var 17 år begynte jeg å bruke det hver dag. Men jeg bruker kun to produkter – pudder og maskara.
◊Jeg skal aldri begynne å bruke stringtruse. I jentegarderoben når jeg gikk på barneskolen, og elevene fra ungdomsskolen kom for å ha gym diskuterte jeg og venninnene mine heftig om at vi aldri skulle begynne med stringtruse. Et av argumentene var at det så helt grusomt vondt ut; ekkelt å ha en liten trå helt opp i rumpa liksom. Men jo høyere vi kom opp i klasse, jo flere begynte å bruke det. Til slutt begynte jeg også, men det var faktisk ikke før første året på VGS at jeg byttet helt.
◊Jeg skal aldri gå i høye hæler. Jeg klarte faktisk å holde dette ganske lenge. Jeg kjøpte mine første høye hæler for rundt 1-2 år siden, og jeg er ikke den beste å gå i slike sko enda. Holder meg mye heller til lavere sko, enn sånne sko du ikke kan gå i gresset med eller passe deg for små stein 😉
// Etter at v70’en ble solgt for noen uker siden var vi nødt å skaffe oss en ny “perle” som passer den nye tilværelsen!
I går satte vi kursen tilbake til Sandefjord, og her blir vi helt til skolestart. Det er alltid like koselig her i Sandefjord med familien til Daniel, og gleder meg til å bruke den resterende sommerferien her. Nå er det jo heller ikke så veldig lenge til skolestart, og jeg små gruer meg allerede. Det som skremmer meg mest er jo at jeg ikke kjenner noen, eller vet hvor jeg skal gå. Jeg syntes det er vanvittig skremmende og skulle gjøre slike ting helt alene – uten en eneste som støtte. Men jeg får bare ta det som det kommer.
I går hentet vi faktisk bursdagsgaven min også, på den nye elektrokjeden Power. Mamma og gjengen har sammen med Daniel fikset meg et helt splitter nytt speilreflekskamera – Canon EOS 750D. Det er fantastisk, og jeg elsker de bildene jeg får med den. Jeg og Daniel har testet det ut både i går og i dag – jeg er veldig fornøyd!
Vi tok også en utrolig gøy match i Bowling og bittelitt Biljard på kvelden. Jeg tror vi spilte fire runder i Bowling før vi ga oss – og selv om jeg ikke er den beste i bowling var det utrolig gøy! Det er i dag den siste dagen med lillebror her, for i morgen reiser han hjem til Finnmark igjen. Han gleder seg selvfølgelig litt, for da kan han endelig kjøre lettsykkelen sin. Han tok Lett-MC lappen dagen før vi kjørte sørover, så jeg skjønner at han har kjøresugen!
Etter noen dager i Kristiansand måtte vi ut på eventyr igjen – så i går fant vi ut at vi starter til Stavanger en tur! Vi fant jo ut at det bare er rundt 20 mil dit, så hvorfor ikke bare kjøre en tur dit? Nå kan jeg si jeg har vært der også. Jeg sov så og si hele bilturen til Stavanger, litt for tidlig for meg å stå opp.
Når vi ankom Stavanger måtte vi aller først finne mat, jeg var utrolig sulten og Subway var perfekt. Hovedmålet for dagens eventyr var oljemuseet – så både jeg og lillebror kunne forstå litt mer av jobben til Daniel. Det var faktisk litt spennende, ikke så “kjedelig” som jeg trodde det skulle bli. Etter noen timer å trø der, dro vi mot sola for å se litt på helikopter som tar av, før vi vende nesen hjemover (etter en tur innom kvadraten-kjøpesenter c; ).
Alt i alt har dagens lille eventyr vært koselig og litt utenom det vanlige. Har vel egentlig funnet ut for lenge siden at vi ikke vet hva det å sitte i ro betyr. Tru hva de neste dagene bringer?
Ukens middag: Tandori. Denne uken var det virkelig godt med tandori, mm!
Ukens cravings: Chai Tea Latte. Har virkelig savnet kaffemaskinen min, så det var virkelig godt å komme på plass i leiligheten og få kaffemaskinen min slik at jeg kunne lage Chai Tea Latte!
Ukens humør: Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om ukens humør, for det er litt blandet – litt mer av det dårlige enn gode. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg har vært slik heller, men at jeg har vært litt sliten og sovet dårlig.
Ukens høydepunkt: Det ligge i sengen, egentlig helt slapp og lei, og hører at det plinger masse i telefonen – det er klassen og skjermen var full av meldinger. Jeg bladde litt opp for å se hva det var snakk om, og de hadde fått vite om skoleplass på samordnaopptak. Jeg spratt opp av sengen og fant frem macen, jeg var jo så spent! Å det å åpne brevet som lå i innboksen, for å vite dommen, var mer enn nok til å gjøre meg nervøs. Jeg kom inn! Hjertet hoppet lykkelig i brystet mitt, jeg kom jo inn!! Det var ukens høydepunkt.
Ukens nedtur: Det har ikke vært noen nedturer denne uken, men skal man si noe så var det litt nedtur å bruke alle pengene våre som vi har spart så lenge – selv om det var det de pengene var beregnet for.
Halloen fra Kristiansand! For en dag det har vært i dag. Vi startet fra Sandefjord i 12 tiden, og var fremme i Kristiansand rundt klokken var 15. Hele dagen har gått i bil, løpe rundt på Ikea, samt ut av bilen og inn i leiligheten. Vi kjøpte inn det meste vi kom på at vi trengte, som vi så med engang manglet, før vi begynte å rydde alt på plass. La meg si det enkelt – hele leiligheten var en stor bombe og alt var bare kaos når vi begynte. For noen uker tilbake var vi her bare for å lempe av flyttelasset, så det var jo litt kaos fra da. Men etter hvert utover kvelden nå, så er det meste begynt å falle på plass. Jeg er veldig sliten, og gleder meg som en liten unge til å legge meg i den deilige sengen som står å venter på meg. Altså, den ser helt himmelsk ut der den står på rommet og skriker etter meg.
Det er helt fantastisk å få noe eget, der bare vi bestemmer hva vi liker best og slik blir det. Jeg har valgt et utrolig fint nattbord på Ikea, som er rett og slett nydelig. Jeg elsker det! Daniel har stått på som en helt her for å få opp de møblene vi har kjøpt inn – og han vil jo ikke gi seg heller nå! Han er jo den typen som ikke gir seg før alt er gjort, så av og til må jeg faktisk stoppe han så han får spist eller sovet. Jeg ga han lov til å begynne på tv-bordet nå, men så snart jeg er ferdig med bloggingen lar vi resten være til i morgen.
Det var deilig å se når det faktisk gikk fremover her, for det var veldig tydelig når gulvet kom til synet igjen. Men nå gjesper jeg faktisk så mye at det er på tide å ta kveld. Håper alle får en super helg! Jeg skal bruke helgen til å få på plass ting i leiligheten og bli litt bedre kjent med byen vi nå bor i.♥
Når jeg pakket ned rommet mitt i slutten av juni/begynnelsen av juli visste jeg ikke om det var verdt det. Jeg visste ikke om alt jeg gjorde da var til noen nytte. Vi visste heller ikke om det å kjøre 2260 km med henger på slep og fullstappet bil langs vårt langstrakte land var verdt det. Vi hadde ingen aning om vi var nødt å pakke alt tilbake i bilen og henger for å starte nordover igjen når sommeren var over. Vi visste ingenting om det vi gjorde var bortkastet.
Men når jeg fikk vite dommen, at jeg hadde fått skoleplass – var ingenting av det vi hadde gjort bortkastet. Det var en lettelse langt inne i sjelen min. Alt arbeidet hadde blitt belønnet. Alt det harde arbeidet med å finne leilighet, pakke ned hele rommet og inn i bilen, kjøre hele Norge på langs for å komme oss til vårt nye hjem – ingenting hadde vært nytteløst. Nå gleder jeg meg litt over dette nye eventyret i mitt nye kapittel.
Nå som det er sommer og ferie, virker det nesten som en konkurranse om hvem som tar de vakreste og mest spennende feriebildene på sosiale medier. Det virker også som en konkurranse om hvem som har vært den kuleste plassen, og kommer med masse oppdateringen på hvor årets ferie går + oppdateringer underveis. Jeg mener ikke at det er feil å oppdatere vennene sine på hvor man er i verden og hvor fint man har det – for alle vil jo vise frem det gode og dyre, vise frem penger man ikke har. Visste dere at det faktisk finnes folk der ute som egentlig ikke har råd til å reise, men tar seg forbrukslån for å få råd til det? Verden vi lever i er helt syk!
Min familie har aldri vært den rikeste, og bare det å reise en tur til Sverige hver sommer har vært nok. Jeg har vært én gang i syden, gjennom hele mitt liv – og det var til Tenerife som nesten var en jobbreise for den daværende stefaren min – jeg og lillebror var bare heldige som fikk være med, til prisen av at mamma måtte betale for oss to. Jeg har kun vært i Finland og Sverige som utenlands ferie, mens Polen som en skoletur. Jeg har heller aldri vært i Danmark. Når man tenker på det, så er det faktisk veldig få plasser jeg har vært, inntil jeg ble sammen med Daniel og han fikk bil-lappen. Jeg har aldri sittet så mye i bil som jeg har gjort nå.
Men helt ærlig, så vil jeg gjerne huske opplevelsene fra utlandet og er faktisk ganske takknemlig for at det bare ble små reisemål når jeg var mindre – og når vi gjorde det hvert år i så mange år, så glemmer man ikke like fort. Det å bare reise til Sverige var ganske stort, og vi gledet oss hvert år for å reise. Både jeg og lillebror syntes reisetiden var lang nok; 12 timer i bil holdt i massevis. Jeg sier ikke at man ikke skal ta med ungene på dyre reiser til syden eller spennende opplevelser, for det er faktisk opp til hver enkelt forelder, men jeg er takknemlig for at mine foreldre ikke gjorde det – på en måte. Vi hadde dessuten ikke råd, og jeg er glad for at de ikke ble presset til å måtte gjøre det samme som alle andre.
Denne sommerferien har blitt brukt her nede på Sør-Norge, og det er mer enn nok syden for meg! Jeg begynner faktisk (tro det eller ei) å bli litt lei av 20 varmegrader, kunne tenkt meg 15 varmegrader maks – kanskje til og med ned i 10 grader. Jeg klager ikke, men begynner bare å bli litt lei – ekte finnmarking♥ For min del er jeg veldig fornøyd med norsk sommer, og trenger ikke reise til syden for å få den sommeren jeg vil ha; bade kan jeg også. Skjønner ikke hva enkelte nordmenn klager sånn over norsk sommer – syntes det er mer enn nok! :’)
(Beklager meget for så dårlige bilder for tiden – men kameraet mitt ligger i Kristiansand og jeg er i Sandefjord.. Talentløst)
Helt siden vi kom ned har vi levd i et lite kaos, både av ting som er overalt og usikkerhet. Alt kan skje, og siden svaret på skoleplassen ikke var klart da vi kjørte sørover, var vi uviten. Nå er vi helt sikker, jeg har i dag fått vite at jeg har fått plassen, takket ja til skoleplassen og meldt flytting til vår nye boplass – Kristiansand. Leilighet var allerede klar før jeg sluttet på vgs, jeg var raskt ute med å leite etter leilighet selv om det var en risiko at jeg ikke kom inn på skole. Vi fant noen veldig hyggelige leiere som var villig til å finne løsninger sammen med oss og leiligheten var jo helt nydelig – og fra 1.juli overtok vi nettopp den.
Bare noen dager etter at vi var kommet ned hit kjørte vi til Kristiansand for å se leiligheten og byen. Vi fikk en varm velkomst med regn som bøttet ned som verst. Selvfølgelig gjorde ikke det så veldig mye, men det var litt kjipt å bære alle sakene våre inn i regn. Heldigvis dempet det seg litt til akkurat da, så tingene våre ble ikke så veldig våt. Leiligheten var utrolig fin, og jeg gleder meg til å få noe eget sammen med min kjære.
Jeg har valgt å studere journalistikk, og er veldig spent på studiet. Jeg fant først ut for ett år siden hva jeg ville studere, og har ikke så veldig mye kunnskap om studiet, men når jeg tenker mer og mer på det – så føles det veldig riktig. Jeg elsker å høre sladderet, høre om andres liv, forske litt i historier og ta opp tematikk som er viktig i samfunnet. Jeg syntes det er spennende – så kanskje dette virkelig er min drømmejobb og det jeg vil drive med resten av livet? Det blir spennende å se hva jeg begir meg ut på.
Men inntil skolen begynner, skal jeg bare nyte sommeren og friheten litt til. I morgen setter vi kursen mot Sverige for litt shopping og eventyr! God kveld videre♥
Til deg som sykler over gangfeltet og tror du er udødelig. Jeg har vært borti så mange tilfeller der sånne som deg bare sykler over gangfeltet, eller eventuelt veien, og mange av disse ser ikke til sidene engang – det er enkelte ganger det ikke har vært langt unna en ulykke. Det er veldig skremmende at så mange tror de er udødelige og at vi bilister har vikeplikt for de som sykler over gangfeltet.
La meg fortelle deg en ting, som du kanskje visste fra før. Når du som dødelig sitter på sykkelen din, lat som du er, og ikke går av sykkelen din; regnes du altså som et kjøretøy. Som et kjøretøy følger du trafikkreglene på lik linje med bilister og andre kjøretøy. Det vil da altså bety at bilister ikke har vikeplikt for deg når du krysser gangfeltet på sykkel, men du har vikeplikt for bilister – blir du da påkjørt, er det faktisk din skyld. Så jeg foreslår at du løfter den søte stumpen din av sykkelsetet og bruker beina over gangfeltet – da regnes du som gående, og bilister har vikeplikt for gående. En bilist ville stoppet for deg når du plutselig krysset veien, for ingen vil forårsake en ulykke bevisst – men husk at de ikke er pliktig til å stoppe for deg.
Visste du forresten at ifølge loven kan du kun sykle på fortau når du ikke medfører fare eller er til hinder for gående (§18 3)? Passering av gående må dessuten skje med god avstand og gangfart.
Ukens middag: Taco. Det er veldig få ting som slår taco, og denne uken var den en overlegen vinner. Den eneste som kunne slått taco denne uken var salaten i går.!
Ukens cravings: Vann og is. Herregud, så mye is vi har spist denne uken – det er helt sykt, men godt. Haha!
Ukens humør: Humøret denne uken har vært veldig bra. Har hatt et godt humør store deler av uken og er veldig fornøyd med det.
Ukens høydepunkt: Det har vært mye denne uken, men høydepunktet må ha vært kvelden vi spilte bowling. Tre runder og alle var sykt god, til og med jeg og Benedicte var på nivået til Daniel og lillebror – det har sykt artig.
Ukens nedtur: Selge bilen. I går dro bilen til Daniel avgårde. Selv om det var godt å bli kvitt en stor utgift var det utrolig trist å se god bilen dra avgårde. Det var en av de beste bilene jeg har vært borti, og så elegant den så ut! Den kunne du godt kjøre langt med, og det var ingen problem å sitte hele Norge i den bilen.
Akkurat nå befinner jeg faktisk meg i Bø Sommerland. Det er herlige temperaturer og jeg nyter solen langs bassengkanten. Guttene er overalt og prøver de forskjellige attraksjonene. Før elsket jeg basseng og vann, men nå foretrekker jeg å ligge i solen helt i ro. Så lenge det ikke er så varmt at man svetter bort, da foretrekker jeg faktisk å bli i vannet enn på land. Om jeg på et senere tidspunkt finner ut at jeg skal bade litt, vet jeg ingenting om – det får tiden vise, men inntil da holder jeg meg med bassengkanten i den nydelige solen.
For noen år tilbake var vi her sammen med tante, og da tok vi mange av de attraksjonene rundt her. Kan heller ikke se i første øyekast at noe er forandret siden sist vi var her, men jeg husker bare deler av hele opplegget. Gøy var det hvertfall. Men nå skal jeg kose meg videre og håper dere gjør det samme!
Det er ikke så veldig lenge siden vi kom nordfra og har bare vært i Sandefjord noen dager. Jeg tar hele oppholdet som en ferie, og ikke noe permanent. Det har ikke helt gått opp for meg at vi kanskje blir værende her nede i et par år. Det er heller ikke lenge til jeg får vite hva fremtiden bringer, og hvordan jeg skal leve livet fra nå av. Alt bærer på den ene svaret jeg venter på – har jeg fått skoleplass eller ikke?
Disse dagene har vært veldig gøy, vi har både bowlet, shoppet litt, matet fugler og kjørt litt rundt omkring. Det har vært og er som en ferie. Dagene framover skal vi ta som de kommer, har ikke så veldig mange planer – men vi har noen ideer som skal iverksettes senere denne sommeren eller når vi føler for det. Vi lever veldig spontant og fastsetter nesten ingen datoer.
Jeg har dårlige ideer for tiden til kule innlegg, så kom gjerne med ideer og forslag som kan settes ut i liv. Jeg har for tiden ikke kamera ettersom jeg glemte den med flyttelasset, så det vil dessverre bare bli mobilbilder en stund fremover. Nå skal jeg slappe av videre i solen, så får dere ha en fin dag videre!
Ukens middag: Kyllingsalat! Den var seriøst himmelsk.
Ukens cravings: Frukt, spesielt eple – rødt eple.
Ukens humør: Humøret denne uken har vært litt varierende, men jeg vet veldig godt grunnen til det og det er selvfølgelig tante Rød sin skyld. Humøret mitt blir alltid slik i denne uken – eksplosiv og lett påvirkelig.
Ukens høydepunkt: Daniel kom hjem. Det er det beste som skjer hver gang han har vært borte, at han kommer hjem igjen. Bortsett fra det var det et stort høydepunkt å komme seg ned til Sandefjord denne uken.
Ukens nedtur: Uken i seg selv har ikke hatt noen nedturer, men noe trist; det å reise fra Finnmark og at det er mulighet at vi ikke kommer tilbake dit på en stund. Men selv om det er trist, så er det utrolig spennende.
Reisen har vært lang og tung. Vi har nesten kjørt i ett strek fra Lakselv til Sandefjord, med sjåførbytte selvfølgelig. Jeg tror egentlig alle er helt utslitte av hele turen som startet halv åtte fredags morgen fra Lakselv, og vi ankom Sandefjord klokken syv i kveld. Det er utrolig tungt å kjøre så langt, hele 2260 km. Vi valgte å kjøre Norge ettersom det ville blitt så mye papirarbeid med å fortolle hele flyttelasset, samt Neo. Stakkars lille Neo, han syntes nok reisen var lang i et lite reisebur – men overraskende nok var han veldig rolig under hele reisen og jeg er imponert over den lille skapningen. Vårt langstrakte land er utrolig nydelig, og det var et minne for livet å kunne oppleve det.
Det var ufattelig deilig å komme fram i kveld, og det var himmelsk å ta en dusj og få i seg litt mat. Jeg og Daniel har også fått rørt oss litt – vi tok oss en kveldstur sammen med hunden Vilja og det var godt å få beveget seg litt etter flere timer i ro. Nå er det på tide å sove skikkelig ut, så får vi se hva morgendagen bringer.
Ja.. da var vi faktisk på tur sørover. Jeg sitter igjen med en veldig ekkel klump i halsen, fordi det er enda veldig trist. Følelsen av å si hade til pappa i går kveld var helt jævlig, for han får jeg faktisk ikke se før til jul. Det å kjøre ut gjennom porten i morges mens mamma og Hjalmar sto på trappen, med bilen og hengeren fullstappet av sakene våre – det var grusomt. Jeg måtte bruke litt tid på å samle meg før vi gikk inn på bensinstasjonen. Det er en av de tyngste tingene jeg har gjort. Men det må gjøres, det er livets gang og skal jeg komme videre må jeg ut av pikerommet – uansett hvor tungt det er.
Det er i slike situasjoner man innser hvor glad man er i foreldrene sine, innerst inne. Jeg har aldri lagt skjul på hvor mye foreldrene mine betyr for meg, selv i mine vanskelige tenåringsdager der man skal "mislike" foreldrene for å løsrive seg. Jeg vil kalle det trasalderen på nytt med et høyere nivå. Jeg vet ikke helt om jeg ikke husker det, eller om jeg faktisk ikke har vært så aktiv å løsrive meg på den måten – det kan kanskje være grunnen til at denne avskjeden var så tung. Heldigvis er de bare en telefon unna, selv om det er flere mils avstand i luften.
Samtidig som jeg kjenner på denne triste følelsen, så kjenner jeg en stolthet og spenning. Spenning for et "nytt" liv. Ettersom jeg ikke er kommet inn på skolen enda, så kan jeg ikke juble riktig enda – men det er et skritt i riktig retning.
Nå er det kun to dager til vi drar avgårde, og jeg kjenner mest på engstelsen nå. Det å sette ut på egenhånd er litt skummelt. Jeg har heldigvis Daniel, så det er ikke det at jeg ikke føler meg trygg nok, men det er bare litt skummelt og litt morsomt på samme tid.
I dag (i går) har vi hatt en liten feiring her hjemme. I forrige uke, på vei hjem fra Alta kom mamma med en strålende idé om å feire bursdagen min før vi drar. Jeg er ikke her på bursdagen min, og siden store deler av familien min bor her oppe, var det like greit å feire mens vi enda er hjemme. Jeg har ikke bursdag før om tre uker, men det gjør vel egentlig ingenting?
Det var utrolig koselig å ha alle her, og ønske meg lykke til videre. Det er nok en stund til jeg får råd å reise oppover, det er ganske dyrt å bare sette ut på reise som student. Tusen takk mamma for en minnerik bursdagsfeiring tre uker før tiden! Det var super stas.
I morgen (i dag) er den store pakkedagen. Jeg har pakket helt siden Daniel reiste for to uker siden, men det jo enkelte ting jeg ikke har kunne pakket ned – som i morgen blir pakket ned og inn i bilen/hengeren med alt sammen. Nå har noe av det lugget på rommet mitt i to/tre uker, og rommet har rett og slett ikke sett ut når esker har stått i hytt og pine. Det var som rene labyrinten å komme seg til døren enkelte ganger. Nå begynner rommet å bli ganske så tomt, og det er en litt rar følelse – en veldig rar følelse faktisk. Men nå skal jeg prøve å få i meg litt søvn her!
Ukens bok: Jeg ble nettopp ferdig med boken Et helt halvt år og jeg elsker historien! Men for meg var boken faktisk litt kjedelig, enkelte ganger, det var mye jeg hoppet over, men hovedhistorien var fantastisk nydelig og ufattelig trist. Måtte faktisk gråte litt på slutten. Nå gruer jeg meg faktisk litt til å se filmen, men jeg skal gjennomføre det.
Ukens film: Ettersom forrige uken ikke har bestått av så sykt mye, og jeg som regel har hatt veldig sene kvelder har jeg sett en del filmer. Men den jeg elsket mest var faktisk “A cinderella story. If the shoe fit”, noe som kan minne om en barnefilm – men jeg digget den, på en søt måte. Den finnes på netflix for de som vil sjekke den ut.
Ukens artist: Ettersom jeg har kjørt litt bil, og min egen bil ikke har aux – har jeg gått for CD og jeg har virkelig fått minnene tilbake med å høre på Justin Bieber. Jeg rett og slett elsker sangene hans.
Ukens skuespiller: Amanda Seyfried. Jeg vet ikke helt hva det er med henne, men jeg digger hun og jeg syntes hun er ufattelig nydelig.
Ukens spill: Hay Day. Jeg spiller nesten ikke annet enn det, bortsett fra candy crush engang i blant. Jeg har spilt det siden det kom ut, og jeg bare digger det.
Ukens sang: Jax Jonas, Demi Lovato, Stefflon Don – Instruction.
Ukens middag: Vi har spist så god middager denne uken at det blir vanskelig å velge, men må jeg velge blir det nok cæsarsalaten – ingen stor overraskelse.
Ukens cravings: Hmm, ettersom det har vært ganske varmt enkelte dager har jeg virkelig hatt sugen på isen sandwish, eller frukt – spesielt eple og kiwi.
Ukens humør: Denne uken har humøret mitt hvert vekslende mellom godt og dårlig. Det har vært en fin dag, og jeg har vært strålende fornøyd med dagene – men kveldene er som regel preget av frustrasjon og tårer. Jeg håper på et bedre humør til neste uke.
Ukens høydepunkt: Det må være jenteturen til Alta sammen med mamma og bestemor. Det er den koseligste turen jeg har vært på, og det var fint å få en slik tur før jeg reiser. Det var definitivt uken høydepunkt.
Ukens nedtur: Selv om det har vært utrolig varmt og deilig på dagen med sol, så har regnet kommet nesten hver kveld. Det har lagt en liten demper på humøret. Bortsett fra at humøret har vært litt dalende, har uken vært utrolig fin.
