I dag har vi fått en innføring i prosjektet som nå skal foregå hele oktober. Dette blir litt av en oppgave! Under dette prosjektet er vi grupper, og hver gruppe har fått et land som vi skal undersøke. Der vi blant annet skal se på hvordan media er i dette landet, hvilke saker skriver Norge om dette landet, intervjue en journalist fra det landet osv osv. Innleveringsfristen er ikke før 1. november, men likevel har vi en del arbeid foran oss nå! Jeg er litt spent på dette, skal jeg ærlig innrømme. For under forelesningen kjente jeg bare at panikken begynte å stige og hjernen jobbet for fullt på hvordan vi skal gjøre dette. Jeg er heldigvis ikke alene om dette, vi er tre stykker og tre hoder tenker bedre enn ett. Nå gjelder det bare å stå på!
Min gruppe har valgt Russland, så hvis noen av dere som leser har kunnskap, kjenner/vet om noen som jobber som journalist i Russland, eventuelt noen norske journalister som har lagd saker fra Russland, tar jeg veldig gjerne imot masse tips og alt dere kan/vil bidra med!♥
I går var jeg på tur med Therese, Roman og Julie, og vi skulle da gå i skog og mark til Tønsberg Tønne på Østerøya i Sandefjord. Dette var litt av en opplevelse skal jeg fortelle dere, for i den skogen, så var det faktisk ikke en normal tursti – det var platting, store deler av veien. Jeg ble litt overrasket egentlig, for hvem har platting i skogen? Dette ser du ikke i Finnmark, der vil du kun finne planker i skogen om det er en myr eller det er en bro. Jeg kan skjønne det hvis det er ujevnt med tanke på funksjonhemmede, men det var for det første veldig fint å gå der de hadde platting og de plassene som hadde trengt platting hadde ikke det. Spesielt for en som ikke er vandt til dette. Det var også rart å se hvordan folk her nede kler på seg når de skal ut i skogen en tur. Jeg så både folk i de nyeste joggeskoene, dongeribukser, fine jakker osv osv. mens her kommer jeg i joggebukse, usminket og håret til alle kanter. Hah! Samtidig, så når man går i skogen her – er man langt ifra alene, mens går man ut i skogen i Finnmark, er du som regel alene og møter sjeldent på folk. Nok en ting jeg ikke er vandt til. Vel, man må jo prøve noe nytt hele tiden 😉
Som jeg har fortalt tidligere, så var jeg et nervevrak på mandag på grunn av eksamen. Så nå lurer dere kanskje på, hvordan gikk det? Jeg følte selv at det ikke gikk så veldig bra. Det gikk virkelig ikke bra på oppgave én, mens oppgave to føltes mye bedre – og jeg reddet meg kanskje på oppgave to i forhold til oppgave én. Så jeg er ganske spent på hvordan dette går, men jeg får ikke sensuren før i midten av oktober, og til da har jeg sikkert glemt det.
Nå er vi akkurat begynt på et nytt emne, global journalistikk, og det er jo litt spennende å se hvordan media er i et annet land og hvordan norske medier dekker det som skjer et annet sted enn Norge. Å det er veldig mye som sjokkerer meg, og får meg til å sette litt mer pris på hvordan media i Norge blir behandlet og den “friheten” vi har her. Visste dere blant annet at et sted i Afrika, husker ikke helt hvor men tror det var i nærheten av Kenya, blir journalister truet, til og med slått med stokk av militære folk? Det er ganske vilt. Dette fortalte masterstudentene om på skolen i en forelesning, og de er fra disse stedene.
Uansett, vi har ikke så mye undervisning som gjenstår før vi begynner på et prosjekt. Dette prosjektet skal vi holde på med i hele oktober. Kjenner jeg gruer meg litt til det, for det er jo litt arbeid, men vi har jo faktisk én måned på oss på å ferdigstille dette. Jaja, bare å brette opp armene!
Ps, som bildene viser; jeg har installert en app på telefonen som gjør det mulig for meg å styre kameraet mitt fra telefonen og det måtte selvfølgelig testes – syntes bildene ble ganske stilige!
Det nærmer seg eksamensdag med stormskritt. Den er bare noen timer unna. Og her ligger jeg som et nervevrak. Hjernen min er jo ikke helt på bølgelengde med eksamen, da jeg har litt andre tanker å stri med akkurat for øyeblikket, og da blir det litt ekstra vanskelig å øve. Jeg leser for harde livet, men med ildprøven i morgen får vi se hvor mye jeg har fått med meg da.
Høsten har slått til for fullt her på Sørlandet, med nydelig sol og en frisk bris har naturen fått en gylden farge. Selv om hekken utenfor vinduet vårt er grønn, sommer som vinter, ser man det litt tydelig på trærne et stykke unna og langs veien. Temperaturen har vært nede i åtte grader disse dagene, og minner om at det snart er på tide å finne fram jakken igjen.
Endeeelig er det over. Endelig er alt levert og ingen stress. Det er en befrielse. I går tok vi derfor turen til Sandefjord, og en liten tur til Sverige. Etter at jeg hadde fått levert alt og gjorde meg ferdig med høstens første del av eksamen. Det er bare to uker til jeg har skoleeksamen i emnet, og offisielt er ferdig med Journalistikk og livssyn.
Nå skal jeg nyte noen dager i harmoni og ingen tanke på skole, ut denne uken hvert fall. Daniel er også på plass her i Sør for de neste to ukene. Det var utrolig godt å få han hjem, selv om vi bare var noen dager fra hverandre (føltes som uker).
Akkurat nå ligger jeg i Sandefjord og prøver å få kontroll på tankene. Hvordan i all verden havnet jeg her med panikken over prosjektet?
Jo, etter å lett meg gal på internett etter noe, så fant jeg det plutselig. Jeg fikk faktisk avtalt et intervju i Porsgrunn. Det var veldig «spontant», for jeg avtalte dette i går og allerede i dag har jeg utført intervjuet. Nå må jeg egentlig bare sortere tankene mine og finne ut hvordan i huleste dette skal framstilles. Jeg har fortsatt panikk, men den er betydelig mye mindre nå enn for to dager siden. Når jeg får kontroll over dette, først da kommer jeg til å roe meg hakket mer. Inntil da, fullt kaos og litt panikk står igjen.
Det er helt krise tilstand i hjernen min nå. Jeg har så panikk som det er overhodet mulig. Jeg har akkurat vært på et rollespill, og jeg gruet meg sykt til det, hadde vondt i magen og følte meg psykisk uvel, men jeg kom meg gjennom det! Jeg fikk det godkjent! Puuuh. Panikken stopper ikke der av den grunn, for fra og med nå begynner jeg med enda et journalistisk prosjekt som skal være ferdig i neste uke. Jeg har derimot ingen aning eller plan for hva jeg skal gjøre eller skrive om. Hele magen min velter seg for at jeg ikke har noen plan. Det må være noe innenfor livssyn, og jeg sliter med å finne på noe som er aktuelt, pluss at det skal være sånn “to i én”-sak. Det skal være to saker i en sak, hvis det gir mening. Så jeg må ha et tema, som jeg kan lage to saker ut av. Én liten sak, vedsiden av hovedsaken.
Framover nå har jeg ingen undervisning, det er jeg ferdig med for dette emnet. Til neste uke har jeg det journalistiske prosjektet, så har jeg langhelg før det er klart for en kriseøvelse. Jeg vet ikke helt nøyaktig hva det går ut på, men informasjon om det kommer vel etter hvert. Etter kriseøvelsen har jeg noen lesedager før det er tid for eksamen! Det er litt sykt å tenke på at dette emnet snart er ferdig. Jeg klarer ikke helt å fatte det. Å det er september allerede! Wow, tiden flyr.
Ja, da var man faktisk kommet fram til Sørlandet igjen. Det er veldig merkelig, spesielt siden jeg ikke har noen her – ingen. Ikke engang lille Neo er her nede sammen med meg. Jeg har valgt å la Neo bli igjen i Nord-Norge sammen med mamma, da jeg ikke vet hvor mye jeg blir å reise fram og tilbake. Det er veldig vanskelig å finne noen som kan passe den lille krabaten min her nede, hvis jeg skal reise bort. Da vil jeg helst at han er hos mamma, og Daniel – som store deler av året er der oppe uansett. Det kan være jeg tar han ned igjen etter hvert, men inntil videre forblir han der oppe med gjengen♥ Selv om jeg savner han fryktelig allerede..
Jeg begynte å fly allerede i formiddag, med to timer ventetid i Tromsø, før jeg kom meg hit ned i 17 tiden. Siden jeg ikke hadde bil på flyplassen, og bussen er både tungvint og den ikke hadde avgang da, ble det taxi hjem. Så jeg gikk ut for å se om jeg fant en, og selvfølgelig gjorde jeg det.. bare at den var på størrelse med minibuss. Jeg spurte selvfølgelig om det var bare jeg som skulle ta, og selvfølgelig var det bare jeg. Så jeg ankom leiligheten i en “minibuss”. Det var gaaanske spesielt, hah!
Men nå må jeg runde av, for jeg skal nemlig se premieren på Skal Vi Danse! Jeg har seriøst gledet meg helt siden dem slapp ut hvem som skulle være med i år. Denne høsten blir bare helt magisk♥
Jeg nyter mine dager her hjemme i Nord, med mye kos. Selv om jeg får veldig mange kommentarer og spørsmål; “åjaaa, du er her! Jeg trodde du var sørpå?” Hah. Det jeg har styrt med i det siste har vært litt forskjellig egentlig. Fredag tok vi oss en tur til Finland, hele gjengen ++, for å spise og handle. Ikke nok med én Finlandstur, for dagen etter kjørte jeg og Daniel igjen til Finland for å spise – denne gangen hadde vi med oss lillebror og en kompis. På søndag reiste Daniel altså på jobb, og jeg ble igjen i Lakselv.
Jeg brukte mandagen min, først sammen med pappa til lunsj♥ Far og datter tid på kafé! Før jeg ble borte absolutt hele dagen som modell. Det var ganske deilig å komme hjem å sette seg ned etter en lang dag på farta. I går gjorde jeg derimot litt arbeid, for varetaxien! Først var jeg en tur i Kunes. Jeg fikk en liten pause, fikk gjort litt skolearbeid og diverse, før jeg kjørte en tur til Karasjok. Det var utrolig digg å være tilbake i varetaxien og få unna litt mil, komme seg litt ut og se “verden” igjen.
Har også lagt merke til at høsten virkelig kommer for fullt her oppe nå. Trærne er blitt helt oransje og gule, høstfarger preger skogen rundt her. I dag har også vinden slått til, så her får jeg skikkelig høst følelse. Jeg tror ikke akkurat at høsten har ankommet sørpå riktig enda, men det får jeg se når jeg kommer meg dit. Det er ikke så lenge til jeg er nødt å vende tilbake. #GruerMegLitt
Alle bilder i dette innlegget: Svein-Erik Aas Johansen
Som jeg har fortalt, så er jeg hjemme igjen en tur. Jeg fikk bare sovet en natt i min egen seng, før mamma ga en lysende idé om å dra en tur til campingvogna som står i Børselv. Så hvorfor ikke? Det ble en skikkelig jentetur❤
Når vi ankom vogna gjorde vi alt klart, før vi ble sittende å bare roe litt ned. En liten kveldstur gjorde seg virkelig på både kropp og sinn. Spesielt når man har med en liten lykkelig hund! Jeg må virkelig si jeg er imponert over min lille gamle hund, Lucky. 17 år er han blitt, men du kan nesten ikke se det på han. Han løper rundt som om han var en valp, og sånn har han alltid vært. Det er klart, du merker på han at han er blitt 17 år gammel, men i mye mindre grad enn hva man skulle trodd. Han spratt rundt meg og mamma som om han aldri gikk tom for energi, trippet lett på tå bortover og var overlykkelig for å være med på tur. Den hunden der overrasker meg hver gang!❤
Når vi kom tilbake til vogna mekket mamma sammen sin gode kakao med krem og mini marshmallows!☕ Havregrøt ble det også til kvelds. Vi ble sittende å løse kryssord og prate med tante og onkel når de kom innom. Skal sies at det var veldig deilig å legge seg til slutt da.
Vi brukte også god tid på morgenen i dag, for vi hadde ingen stress med å komme oss innover heller. Det var jo ingen hjemme på dagen, guttene har jo vært på både skole og jobb. Jeg fikk også masse tid til å lese litt på emnet vi har om i stillhet, uten noen forstyrrelser rundt meg. Det var egentlig ganske herlig.
Etter en rolig morgen med skikkelig mamma service, æ bare elsker å bli dulla med av mamma, så gikk vi oss en liten tur igjen før vi starter innover til Lakselv. Det er alltid så herlig å bare gå tur og trekke inn frisk luft.
Hei fra Nord-Norge! Det skulle du kanskje ikke tru? Var ikke jeg akkurat i Kristiansand? Jeg ankom på tirsdag, og skal bli her ut måneden. Mange vil lure på hvorfor i all verden jeg er her, og ikke der nede nå som skolen har begynt. Det er altså slik at jeg ikke har obligatorisk undervisning disse ukene, og da så jeg en mulighet til å reise hjem.
Denne våren hadde jeg stort savn hjem, og syntes det var utrolig vanskelig å bli værende der nede over en lang periode. Jeg fikk litt tilbakeslag på angsten og slet meg gjennom våren med anfall, redsel og tårer. Jeg vil ikke at det samme skal skje igjen, så derfor var det viktig for meg dette skoleåret og dette semesteret at jeg kunne reise hjem flere ganger enn jeg gjorde forrige år. Jeg har snakket om dette med en rådgiver på skolen, som forsto meg veldig godt. Det er også blitt sånn at Daniel har begynt å jobbe oppe i Nord, og er store deler av året her og mindre der nede. Når jeg først flyttet sørover hadde jeg han der med meg nesten hele tiden og kunne lene meg på han når jeg fikk hjemlengsel. Nå har jeg ikke den muligheten lengre og står dermed helt alene i Kristiansand. Da blir det fort litt vanskeligere å holde ut.
Jeg reiser derfor hjem når jeg får sjansen, så lenge jeg har penger til det. Jeg er flink på å jobbe hjemmefra, og så lenge foreleserne legger ut powerpointene de har brukt – så får jeg det som regel veldig bra til også. Det gjør det litt lettere for meg å komme meg gjennom skolen, hvis jeg får reist hjem litt oftere♥
Må si det er ganske så rart å være tilbake på skolebenken. I går hadde jeg min første skikkelige skoledag, med full undervisning og hele pakken. Det var litt som å få en smekk i trynet som sa “VIRKELIGHETEN KALLER”. Jeg lever enda i den sommerferie-boblen min. Jeg er ikke så veldig klar for å sette nesa ned i en bok, men har visst ikke så veldig mye valg nå som virkeligheten har slått meg.
Jeg trodde oppriktig at jeg var ferdig å ha om religion, meeen der tok jeg virkelig feil. Journalistikk og livssyn er det emnet vi har om nå, men det er jo ikke slik at jeg skal lære om forskjellige religioner under dette emnet – for det har jeg hatt siden jeg begynte på skolen. Dette emnet går mer inn på det å kunne finne saker som omhandler livssyn. Wish me luck!
På søndag, etter en veldig lang kjøretur, kom vi endelig fram til Sørlandet. Kjøreturen i seg selv føltes veldig rask, selv om den var ganske lang. I går var også første skoledag etter ferien, og må si det var veldig rart. Jeg var ikke mentalt klar for å dra tilbake. Det er heldigvis bare Fadderuke denne uken, så derfor har jeg valgt selv å ikke være der – rett og slett fordi jeg ikke ser vitsen, hah! Jeg og Daniel har derfor tatt med oss de to største av de minste småsøskene våre hit. Både i går og i dag har vi gått rundt i byen, på Sørlandssenteret og vært på Kanon museet. Bare kost oss rett og slett. Sommeren 2018 er derimot ikke over riktig enda!
07:35 Den andre alarmen min ringer. Jeg går gjennom snaps og blar litt på Facebook.
07:47 Gidder endelig å stå opp, kler på meg, går på badet og steller meg litt.
07:56 Setter meg i arbeidsbilen og kjører til flyplassen.
08:06 Henter de to pakkene som ligger der, og kjører én av de til mottakeren.
08:34 Kommer hjem igjen, røsker av meg klærne og legger meg i sengen igjen. Sovner.
10:30 Den tredje alarmen min ringer. Jeg blir liggende litt å bla gjennom Instagram.
10:38 Står opp, går på badet og tar et skikkelig morgenstell. Setter opp håret og sminker meg, før jeg går for å spise frokost.
11:04 Setter meg i bilen å kjører ut med pakke nummer to til mottakeren, før jeg kjører ned på flyplassen for å ta imot dagens aviser.
11:37 Kjører rundt i butikkene med dagens aviser.
12:24 Drar ned på flyplassen igjen for å hente en koffert. Turen går ut til Landersfjord til kunden som skal ha denne.
15:17 Kommet meg hjem igjen. Legger meg i sengen, får blogget og skrevet i almanakken min.
16:13 Daniel kommer hjem, og vi drar en tur på Midt-Finnmark Motor der lillebror skal hente noen deler.
16:43 Vi drar å bader. Det er fryktelig varmt og ufattelig deilig å plaske litt.
17:14 Vi kommer tilbake fra den lille badeturen vår.
17:53 Middagstid!♥
18:26 Daniel går i garasjen for å lakke ferdig bilen min. Den har stått der inne over én uke nu, i vente på mer klarlakk, så skal gledes til den er ferdig!
19:04 Slipper ut lille Neo fra buret så han får fly litt.
19:36 Jobbe på litt blogginnlegg.
20:47 Dra på Bistorien å kjøpe is, før vi kjørte en liten tur i Teslaen.
21:57 Lillebror og kjæresten dro for å bade litt mer, mens jeg ble liggende i senga med telefonen i hånden å jobbe meg gjennom sosiale medier.
22:26 Dem hadde kommet tilbake med en fisk, og jeg syntes så synd i den fisken så jeg gikk med den tilbake til elva. Før jeg og Daniel kjørte dukkemaskene tilbake til Benedicte.
22:46 Jeg har ikke fått levert Caddyen enda, så når Widerøe ringer får jeg faktisk et oppdrag.. Til Karasjok.
23:13 Starter avgårde til Karasjok med en koffert.
00:06 Ankommer Karasjok og får levert bagasjen til kunden.
01:21 Kommer tilbake til Lakselv, levner Caddyen på YX til neste mann og blir hentet av Daniel. Endelig kan jeg sove og har ferie!
Det er fredag og det er helg! For en merkelig uke det har vært, og jeg husker nesten ikke at det har gått en uke. Hva har jeg egentlig drevet med?
Denne uken har det skjedd litt av hvert. Onsdag var altså min “lykkedag”. Flyet som kom klokken halv 12 pleier egentlig å ha med seg avisene jeg skal kjøre til butikkene i Lakselv, men denne dagen skjedde ikke det. På den tiden jeg har jobbet, hver eneste ukedag på én måned, så har det aldri skjedd meg at avisene ikke har kommet. Onsdag. Det var dagen det skjedde. Men avisene kom, bare ikke til normal tid – de kom med ettermiddagsflyet klokken 5. Det var noe mer med denne dagen altså. For det var meldt kraftig med regn denne ettermiddagen, og det kraftige regnet kom selvfølgelig akkurat i det jeg skulle dra for å hente avisene – i det jeg gikk ut dørene her hjemme. Når jeg kom ned til flyplassen var avisene og ukebladene som også skulle komme denne dagen, allerede begynt å bli litt småvåte. Jeg skal fortelle dere at det å løpe med aviser og ukeblader i pissregn ikke er så veldig gøy – for du vil jo helst ha de tørr. Det stopper ikke der altså. For når jeg var kommet halvveis i ruten min, går strømmen i hele Lakselv. Dette fordi lyn og torden buldret over hodet på meg mens jeg løp inn og ut av butikkene. I tillegg til regnet måtte jeg nå løpe rundt i de mørklagte butikkene med både aviser og ukeblader. Heller ikke der stopper det. Denne dagen hadde jeg bare fått i meg en liten sjokoladebolle, og med strømmen borte var det ikke mulig å få lagd middag. Den skulle egentlig vært ferdig til jeg kom for å hente Daniel, ettersom jeg måtte starte til Karasjok med en fiskestang. Det var ikke bare å stikke innom en bensinstasjon eller butikk for å få litt hurtigmat når ikke de heller hadde strøm – ingen matlaging eller betaling uten strøm.
Men der stopper det heldigvis. Resten av uken har jeg egentlig bare brukt masse penger, for jeg har bestilt et par flybilletter i august, betalt semesteravgiften, handlet mat for denne uken og spist ute med lillebror og kjæresten. Vi har også vært på en liten minitur denne uken, etter å spist oss god og rund dro hele gjengen en tur til Trollholmsund. Der merket jeg også at jeg har veldig dårlig kondis, hah!
Nå skal jeg faktisk ikke klage på varmen, som jeg gjorde i går. For i dag er det faktisk rundt 15 grader og overskyet, eller det var.. For nå kom solen fram fra skyene, og da blir det varmt. Men det var ikke poenget, for selv om det var vanvittig varmt i går, så hadde vi det faktisk ganske koselig etter jobb hele gjengen – og med gjengen mener jeg Daniel, lillebror og Benedicte. Det første vi gjorde når dem kom hjem klokken 16 var å dra å bade i elva, til og med jeg badet, det er ikke hverdagskost. Jeg liker jo egentlig å bade, men jeg hater når det er kaldt etter å badet – som er hovedgrunnen til at jeg stort sett nesten aldri bader.
Etter å bada i elva, gjorde vi klar grillen for å få i oss litt mat. Det var utrolig koselig å bare sitte ute å nyte solen på verandaen mens grillen gjorde jobben sin. Badingen hadde dessuten kjølt meg såpass ned at jeg nesten syntes det var litt kaldt å sitte uten klær. Temperaturen sank jo også fra 32 varme til 26 varme mens vi satt der.
Beklager til alle dere som elsker varme. Beklager til dere kalde finnmarkinger som ønsker mer varme. Beklager, for nu skal jeg klage. Jeg skal klage på den vanvittige varmen som er utenfor husets vegger. Jeg er en person som misliker når det blir for varmt. Jeg elsker middels temperatur. Jeg elsker når jeg kan kle meg i det jeg vil, uten å måtte tenke på om jeg kommer til å svette eller ikke. 15 røde på gradestokken er perfekt, helst med litt skyer på himmelen.
Nå er det 33 grader her, og jeg smelter vekk. Det som er verst med denne varmen, er når du er nødt å jobbe. Det å gjøre ting er tungt og varmt. Selv det å bære avisene inn i butikken, gå ut i bilen igjen og kjøre til neste butikk skaper svette. Når jeg kommer hjem er jeg gjennomsvett og vil egentlig bare hoppe i elva. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har tyngre jobb enn det jeg har nå, for jeg syns synd i de som har det, når jeg blir svett av bare å bære avisene. Jeg har så og si sittet inne hele dagen, bortsett fra jobben jeg har gjort, fordi det går ikke an å være ute. Pfft..!
Nå er det endelig heeeelg! Jeg har gjennomført min første uke i min lille sommerjobb, og jeg er overrasket hvordan det har gått. Selvfølgelig har de andre fått kjenne at dette er første uken min, men jeg tror de overlevde det. Kanskje det blir noen mindre spørsmål neste uke 😉
Denne helgen er det den store helgen i juli. Midnattsrocken har tatt sin plass i den lille bygda vår, og det merkes. Mange flere biler, politiet på hver en kant og selv midt på dagen kan du møte på litt småfulle folk. Rocken startet for fullt i går, men det er nok i dag det tar av. Det er fredag og folk er ferdig på jobb for uken. Jeg og Daniel var en liten tur innom rocken i går, for å kikke litt. Så får vi se hva resten av helgen bringer!
Wow! For et vær. Gradestokken har bikket 26 grader her oppe i nord, med skyfri himmel og minimalt med vind. For min smak er det alt for varmt, så jeg har prøvd å unngå solsteken så godt det har latt seg gjøre denne dagen. Det er hvert fall bra disse finnmarkingene også får kjent på varmen, mens jeg er ganske lei etter hele mai der nede i «syden». For min del kan det godt være sol og fint vær, så lenge ikke temperaturen ikke stiger høyere enn 15 varme. Heldigvis for disse frosne finnmarkingene skal det være opp i over 20 grader store deler av uken. Bare for å påpeke; jeg klager ikke 😉
I dag begynte jeg også i ny jobb! Veldig spennende, og en del å huske på. Jeg har blant annet glemt å «sjekke inn» slik at jeg får skrevet ned timene jeg kjører, alle gangene jeg har kjørt ut i dag. Så får vi se da, hvordan dette går.
